Gå til innhold
Hundesonen.no

Forbudt å ha hund i bur i Sverige


Ine
 Share

Recommended Posts

Vi kjøpte bilbur tilp

Sent from my iPad using Tapatalk HDasset hundestørrelsen. Hun kan sitte, snu seg og ligge godt, sel om hun ikke kan strekke seg i full lengde.

Buret står stroppet fast i varebil og i stasjonsvognen er hun løs bak. Hun kommer seg ikke over baksetene.

Dersom jeg skulle komme ut for en kollisjon, da går det som det går. Det er vanskelig å forutse omfanget av eventuelle skader på mennesker, dyr og bil, men hunden er nå sikret.

Hvor hysteriske skal man bli? Man får gjøre som man selv mener er best og tryggest for seg og sine.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...
  • Svar 234
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

DETTE skulle NKK ha brukt for alt det er verdt, synes jeg. Gå ut med en oppfordring/info om at dette IKKE er forenlig med et godt liv for en valp, henvise til SKK og den svenske lovgivningen, osv. "N

En slik lov burde det vært i norge også.... det hadde kanskje hatt en viktig signaleffekt om at det ikke er greit å oppbevare hunden i bur 16 timer i døgnet og skylde på at det er "hundens hule"

Jeg tror jeg er glad for at det ikke finnes noe bur i mitt hjem, jeg. Så slipper jeg hele greia. Kan ikke fatte og begripe at noen ved sine fulle fem kan mene at et lite bur er et riktig sted for hund

Ta et kjapt googlesøk på dog crate, så dukker det opp bilder som dette:

dog-crate-table.jpg

cat_1_reg_1.jpg

dog-dresser-dpalace.jpg

improvements-end-table-dog-crate-large-d

Dog-Crates-Walmart.jpg

Amish%20Mission%20SIDE%20ENTRY%20DOOR%20

HCCAN313-Dog-Crate_al.jpg

Da er det ikke lenger snakk om å bruke bur som et treningsverktøy, da er faktisk bur blitt møbler - forholdsvis pene møbler til og med. Og når det blir sånn, så er det faktisk verdt å ta i litt, være litt ekstrem når man diskuterer burbruk, få folk til å kjenne litt på hvor nødvendig det egentlig er å ha hunden i bur, gjerne få litt dårlig samvittighet. Det er bare sunt det når bur har blitt så vanlig som det har blitt.

Ble litt sånn når jeg så disse bildene :|

Ellers er jeg medlem i en doodle gruppe på facebook og det ser virkelig ut som valpekjøperne fra Drøbak Hundehotell følger skrivet deres om burbruk - virker som mange mange bruker bur om natta og om dagen til doodlene sine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man søker - så får man svar. Om du spør meg "er det virkelig SÅ mange som ... så finner jeg garantert masse bilder om jeg googler nettopp det. Om man googler "tricolor sheltie" så finner man garantert mest bilder av tricolor sheltie! I tillegg tipper jeg mesteparten av bildene dine kommer fra USA (ikke at burbruk nødvendigvis er noe mer etisk der, men vi snakker om en mye større og delvis veldig annerledes kultur). Har aldri sett noe sånn i Norden, og tror ikke det er standardvare hos dyrebutikkene på en stund enda. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man søker - så får man svar. Om du spør meg "er det virkelig SÅ mange som ... så finner jeg garantert masse bilder om jeg googler nettopp det. Om man googler "tricolor sheltie" så finner man garantert mest bilder av tricolor sheltie! I tillegg tipper jeg mesteparten av bildene dine kommer fra USA (ikke at burbruk nødvendigvis er noe mer etisk der, men vi snakker om en mye større og delvis veldig annerledes kultur). Har aldri sett noe sånn i Norden, og tror ikke det er standardvare hos dyrebutikkene på en stund enda. ;)

Hvis du sikter til min googling, så skreiv jeg hva søkeordene var - Dog crate. Jeg antar du får opp mitt søkeresultat om du trykker på linken. Og nei, vi har ikke amerikanske tilstander, men det er vanlig å ha hunder i bur i Norge, så det er vel bare et spørsmål om tid før folk bytter ut sine stygge nettingbur med et pent møbelbur til å ha i stua, på soverommet eller i gangen. En mye større kultur for hva da, forresten? Å ha hunder i bur?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du sikter til min googling, så skreiv jeg hva søkeordene var - Dog crate. Jeg antar du får opp mitt søkeresultat om du trykker på linken. Og nei, vi har ikke amerikanske tilstander, men det er vanlig å ha hunder i bur i Norge, så det er vel bare et spørsmål om tid før folk bytter ut sine stygge nettingbur med et pent møbelbur til å ha i stua, på soverommet eller i gangen. En mye større kultur for hva da, forresten? Å ha hunder i bur?

Jeg veit om flere som har innebygde bur her i Norge, siden det ser så mye penere ut...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man søker - så får man svar. Om du spør meg "er det virkelig SÅ mange som ... så finner jeg garantert masse bilder om jeg googler nettopp det. Om man googler "tricolor sheltie" så finner man garantert mest bilder av tricolor sheltie! I tillegg tipper jeg mesteparten av bildene dine kommer fra USA (ikke at burbruk nødvendigvis er noe mer etisk der, men vi snakker om en mye større og delvis veldig annerledes kultur). Har aldri sett noe sånn i Norden, og tror ikke det er standardvare hos dyrebutikkene på en stund enda. ;)

Vet om flere som har det i Norge ;) Ikke standardvare, men "sååå greit da, også så praktisk og fint det er"..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nesten som hunden blir en del av inventaret! Aldri sett et sånt burmøbel før men kan nok sikkert blir mer og mer vanlig i Norge også vil jeg tro - hvis "burfeberen" skal fortsette.

Altså, det er ikke gøy når hundene ødelegger ting og tang i huset men det er jo en hund!!! Tåler man ikke at det blir slitasje av hunden og heller har den i bur natt og dag så skjønner jeg ikke helt hvorfor man har hund.

Er det noen som vet om regelen om å ikke ha hunder i bur overholdes i Sverige? Eller om burbruk er like utbredt der som her?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg har ENDELIG etter to år kunnet ha min hund løs uten at hun ødelegger for store summer hver gang hun er alene. Nei hun har ikke separasjonsangst, nei hun trengte ikke mer tur. Hun trengte å bli voksen. Men målet har jo alltid vært å ha hun løs, så grinden har fått stå framm til avsky :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg har ENDELIG etter to år kunnet ha min hund løs uten at hun ødelegger for store summer hver gang hun er alene. Nei hun har ikke separasjonsangst, nei hun trengte ikke mer tur. Hun trengte å bli voksen. Men målet har jo alltid vært å ha hun løs, så grinden har fått stå framm til avsky :P

Jeg skjønner at folk har hund i bur i "ødeleggelsesperioder" og hvis de har hunder med forskjellige problemer som ikke lar seg løse, men som du sier at målet har hele tiden vært å ha henne løs og da synes jeg det er greit - det kan hende jeg også plutselig må ty til den løsningen hvis det viser seg at valpis ødelegger mens han er alene :)

Men i går så jeg på facebook at en dame spurte om råd til når hun kunne la valpen sove uten å sove i bur, da var det en som svarte "er det et mål at hunden skal slutte med bur - det er jo så praktisk med fast soveplass". Da blir jeg litt sånn :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner at folk har hund i bur i "ødeleggelsesperioder" og hvis de har hunder med forskjellige problemer som ikke lar seg løse, men som du sier at målet har hele tiden vært å ha henne løs og da synes jeg det er greit - det kan hende jeg også plutselig må ty til den løsningen hvis det viser seg at valpis ødelegger mens han er alene :)

Men i går så jeg på facebook at en dame spurte om råd til når hun kunne la valpen sove uten å sove i bur, da var det en som svarte "er det et mål at hunden skal slutte med bur - det er jo så praktisk med fast soveplass". Da blir jeg litt sånn :blink:

Hahahaha, joa. Praktisk syns jeg ikke det er. Tungt å dra med seg. Lykken var da jeg var på campingtur i helga og slapp å dra med meg bur til frk 60 kg.. Hun trenger jo ikke det lenger :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...