Gå til innhold
Hundesonen.no

For ringlet hale


Bellare
 Share

Recommended Posts

Lurte litt på korleis det er med hund som har for ringlet hale. Catania, som eigentleg skal ha sabelhale, har veldig ringlet hale. Kan ikkje sei eg har sett noko forandring på halen dei fire månadane eg har hatt ho, og ho fyller 8 mnd. kommande mandag. Er det fortsatt ein sjanse for at den kan rette seg ut av seg sjølv? Eller finst det øvelsar av noko slag eg kan prøve?

Ho har halen nede (ikkje skremt/redd nede) innimelom, men den krøllar seg fort opp igjen om det skjer eit eller anna. Den ligger også nede når ho legger seg ned, og til tider når ho sitter også.

No er ikkje halen så innmari viktig akkurat, men hadde vert morro om den hadde komt seg ned litt, sidan ho er så lovande ellers :)

redalen-mini_4481.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problem på min rase også det der. Flere individer som har for mye krøllhale, sjelden jeg ser noen som er så ringlet som Catania sin, men det hender.

I min erfaring blir halen bare verre fra de er valp til de blir voksne, dessverre.

Men det går jo an å trene henne til å kanskje bære halen litt annerledes når hun løper, og la henne slippe den ned når hun står. men vet ikke om det er mer korrekt. Vet noen har klart det i min rase. Og da er det gjort ved trekk (hunden har ikke halen krølla over ryggen når den jobber) og ved å klappe hunden på halerota så den slipper den ned når den står.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problem på min rase også det der. Flere individer som har for mye krøllhale, sjelden jeg ser noen som er så ringlet som Catania sin, men det hender.

I min erfaring blir halen bare verre fra de er valp til de blir voksne, dessverre.

Men det går jo an å trene henne til å kanskje bære halen litt annerledes når hun løper, og la henne slippe den ned når hun står. men vet ikke om det er mer korrekt. Vet noen har klart det i min rase. Og da er det gjort ved trekk (hunden har ikke halen krølla over ryggen når den jobber) og ved å klappe hunden på halerota så den slipper den ned når den står.

Syns ikkje halen har blitt verre i vert fall. Det var mykje kraftigare krøll på halen første gong eg såg ho, i ein alder av ca. 2 mnd. :)

Hmm, det går, men føler det blir litt juks eg då, og så mykje bryr eg meg rett og slett ikkje om at ho har den grisehalen sin. Ho klarte jo å gå gjennom nålauge på utstilling i dag, og då såg dommaren i rasestandard og kommenterte det at det var diskvalifiserande feil, men var eit eller anna som gjorde at ho gjekk vidare uansett. Trur det var noko med at halen var ikkje sååå kraftig krølla over ryggen direkte? Han håpte i vert fall den retta seg ut sidan ho var så lovande ellers.

Synd at de ikke får ha ringlet hale, i grunnen - både fordi hun er innmari pen, og fordi hun kledde den halen godt!

Ja, du kan så sei :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På portis og papillon er ringlet hale noe de er født med og som alltid vil være der. Det dukker opp i ny og ne. Om bikkja er jæklig bra er det allikevel mulighet for å bli plassert høyt opp på utstilling. En særdeles flott portistispe en norsk oppdretter stilte mye for noen år siden, hun hadde "grisehale". Det skal ikke en portis ha. Men den bikkja er så lekker, beveger seg som en dronning og er jevnt over så flott at den fikk championatet relativt greit. Den har hatt kull også, der ingen fikk slik hale så vidt jeg vet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nitro hadde tendenser til krøllhale når han var valp, og den rettet seg faktisk ut. Men dette skjedde vel rundt tannfelling som flere nevner, etter det er det vel for sent. Det er ikke godkjent med krøllhale på gårdshunden heller, men færre og færre dommere dømmer ned hunden pga det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva er det raseklubben i Finland gjør? Genetikknerden i meg har veldig lyst til å teste alt som kan testes, men avventer en stund, til jeg vet at andre helsetester er ok før eventuell avl. 
    • Dette blir et langt innlegg, men jeg vil gjerne fortelle om et problem vi hadde med hunden vår, og løsningen vi fant, i tilfelle det er nyttig for noen andre.  Hunden vår var ca 5-6 mnd da han begynte å få urolige perioder på ettermiddagen/kvelden. Han var urolig, intens og jaget halen/baken sin. Det var ikke mulig å distrahere han. Det varte kanskje 15-45 minutter hver gang, og skjedde nesten bare på kveldstid. Jeg søkte råd fra veterinær og hundeinstruktør, og prøvde "alt": mer aktivitet, mindre aktivitet, be han gå og legge seg osv. Ingenting hjalp. Ofte spiste han pels fra bakenden og halen sin, og vi fant pels i avføringen hans. Jeg vurderte muligheten for at det var analkjertlene som plaget han, men han hadde normale analkjertler på 6-månederskontroll, aket seg ikke og avføringen hans var stort sett normal. Derfor slo jeg det fra meg. Dette pågikk i noen måneder frem til vi dro til dyrlegen etter en periode med løs avføring og hun tømte kjerlene hans. De var fulle, men ikke betent, og lot seg enkelt tømme. Da vi kom hjem fra veterinæren var han utrolig intens i halejagingen sin. Enda mer intens enn vanlig, og dette var tidlig på dagen (vanligvis hadde han bare disse periodene på kvelden). Da skjønte jeg endelig at det var analkjertlene som var problemet. For en lettelse! Etter veterinærbesøket har vi brukt litt tid på å finne riktig fôr og kosttilskudd, og halejagingen og de urolige periodene er helt borte. Hunden vår får nå ca 50/50 råfor og kaldpresset tørrfor. Han får også litt "Proflax Bottoms Up" som tilskudd.  Det var fortvilende å se at hunden vår ikke hadde det bra, for det var tydelig at det var ubehagelig for han. Jeg følte virkelig at jeg googlet meg ihjel mens det sto på. Håper derfor denne posten kan være til hjelp for andre. Hvis du har opplevd det samme med din hund, er jeg veldig interessert i å høre deres erfaringer/løsninger 😊 Og som et tilleggsspørsmål: Er det noen av deres hunder som synes det er utrolig ubehagelig å få tømt ikke-betente analkjertler? Veterinæren tømte analkjertlene igjen på 1-årskontrollen. Da var de halvfulle og ikke bentente. Han oppfører seg fint ved tømming, men begynte å jage halen/baken sin etterpå. Veterinæren ble veldig overrasket over hvordan han oppførte seg og hvor intens han ble. Hun trodde kanskje at det kom av han at han synes det var ubehagelig å ha analkjertelvæske i pelsen/rundt anus, siden hun ikke fikk vasket han godt på veterinærkontoret. Jeg tror ikke det stemmer, da vi har ekperimentert med å vaske han mer/mindre rundt anus. Jeg tror det rett og slett kommer av ubehag, kanskje han rett og slett er litt sensitiv.   
    • Drar opp denne for å se om flere har erfaringer idag. Jeg synes genetikk er spennende. Brukte nesten laboklin på Limit når vi var i herning i fjor siden de hadde stand der, men ble litt uforutsette utgifter på den turen så tok meg ikke råd der og da.  Kunne tenkt meg å teste den genetiske variasjonen på dem, men kommer til å avvente svar fra NKK på forespørselen fra NCK. Tilfelle raseklubben får til noe ala det de gjør i Finland via er det embark tro. 🤔 Kunne også tenke meg å se merle lengden på Karma bare fordi jeg er nerd. 😂 I tillegg til de typiske collie greiene på begge som MDR1, CEA, PRA osv. Har jo en god anelse via opphav, men ja spennende og nerd. 😂 
    • God idé! Kanskje vi gjør det, så er vi plutselig startklare før vi vet ordet av det 😁 Etter tur på lørdag ble han plutselig halt, uten at han hylte av noe der og da. Jeg syns det kanskje er blitt litt bedre, så regner med det er en strekk eller noe som går over. 
    • Vi får valp i sommer av rasen Bichon Havanais, har erfaring med hund fra før, men da av annen rase. Vi har dog et barn på 2 år, som er forholdsvis vandt med hunder av alle størrelser men vi har ikke eid hund selv etter vi fikk barn. Hva er dine tips i forhold til overgangen? Vi har hilst på valpen og barnet vårt snakker mye om hunden, vil se bilder og videoer. H*n er generelt rolig av seg, og de vil jo naturligvis ikke oppholde seg alene sammen (uavhengig valp eller voksen). Men er jo bekymret for at valpen skal bli redd av eksempelvis lek/gråt o.l - ting som en egentlig ikke kan unngå med et lite barn. Samboer er ikke bekymret og mener det vil gå veldig fint, men hva er deres erfaring? Og hva er det vi bør være mest obs på for at begge to skal føle seg trygge? Tenker da spesielt på valpen og at han skal føle seg trygg rundt barnet. Kan legge til at valpen vokser opp med barnefamilie, hvor barna er mellom fem og ti år gamle. Så den er vandt til barn, så det er nok en fordel vil jeg tro
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...