Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Lurte litt på korleis det er med hund som har for ringlet hale. Catania, som eigentleg skal ha sabelhale, har veldig ringlet hale. Kan ikkje sei eg har sett noko forandring på halen dei fire månadane eg har hatt ho, og ho fyller 8 mnd. kommande mandag. Er det fortsatt ein sjanse for at den kan rette seg ut av seg sjølv? Eller finst det øvelsar av noko slag eg kan prøve?

Ho har halen nede (ikkje skremt/redd nede) innimelom, men den krøllar seg fort opp igjen om det skjer eit eller anna. Den ligger også nede når ho legger seg ned, og til tider når ho sitter også.

No er ikkje halen så innmari viktig akkurat, men hadde vert morro om den hadde komt seg ned litt, sidan ho er så lovande ellers :)

redalen-mini_4481.jpg

Skrevet

Problem på min rase også det der. Flere individer som har for mye krøllhale, sjelden jeg ser noen som er så ringlet som Catania sin, men det hender.

I min erfaring blir halen bare verre fra de er valp til de blir voksne, dessverre.

Men det går jo an å trene henne til å kanskje bære halen litt annerledes når hun løper, og la henne slippe den ned når hun står. men vet ikke om det er mer korrekt. Vet noen har klart det i min rase. Og da er det gjort ved trekk (hunden har ikke halen krølla over ryggen når den jobber) og ved å klappe hunden på halerota så den slipper den ned når den står.

Skrevet

Problem på min rase også det der. Flere individer som har for mye krøllhale, sjelden jeg ser noen som er så ringlet som Catania sin, men det hender.

I min erfaring blir halen bare verre fra de er valp til de blir voksne, dessverre.

Men det går jo an å trene henne til å kanskje bære halen litt annerledes når hun løper, og la henne slippe den ned når hun står. men vet ikke om det er mer korrekt. Vet noen har klart det i min rase. Og da er det gjort ved trekk (hunden har ikke halen krølla over ryggen når den jobber) og ved å klappe hunden på halerota så den slipper den ned når den står.

Syns ikkje halen har blitt verre i vert fall. Det var mykje kraftigare krøll på halen første gong eg såg ho, i ein alder av ca. 2 mnd. :)

Hmm, det går, men føler det blir litt juks eg då, og så mykje bryr eg meg rett og slett ikkje om at ho har den grisehalen sin. Ho klarte jo å gå gjennom nålauge på utstilling i dag, og då såg dommaren i rasestandard og kommenterte det at det var diskvalifiserande feil, men var eit eller anna som gjorde at ho gjekk vidare uansett. Trur det var noko med at halen var ikkje sååå kraftig krølla over ryggen direkte? Han håpte i vert fall den retta seg ut sidan ho var så lovande ellers.

Synd at de ikke får ha ringlet hale, i grunnen - både fordi hun er innmari pen, og fordi hun kledde den halen godt!

Ja, du kan så sei :)

Skrevet

På portis og papillon er ringlet hale noe de er født med og som alltid vil være der. Det dukker opp i ny og ne. Om bikkja er jæklig bra er det allikevel mulighet for å bli plassert høyt opp på utstilling. En særdeles flott portistispe en norsk oppdretter stilte mye for noen år siden, hun hadde "grisehale". Det skal ikke en portis ha. Men den bikkja er så lekker, beveger seg som en dronning og er jevnt over så flott at den fikk championatet relativt greit. Den har hatt kull også, der ingen fikk slik hale så vidt jeg vet.

Skrevet

Nitro hadde tendenser til krøllhale når han var valp, og den rettet seg faktisk ut. Men dette skjedde vel rundt tannfelling som flere nevner, etter det er det vel for sent. Det er ikke godkjent med krøllhale på gårdshunden heller, men færre og færre dommere dømmer ned hunden pga det.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, det blir nok meget lavterskel. Jeg vil jo helst ha pelsdyr, men selv kaniner eller hamster er for krevende (og jeg vil ha noe som er våken om dagen). En stor utfordring blir også dette med reising, selv om vi per i dag har en dyrepleier som leier i kjelleren vi kan spørre om hjelp. Mest aktuelt er kanskje å være fosterhjem for fugleteamet.no, da kan jeg reise bort om vinteren og ha fugler om sommeren.  Men ja, de er følsomme og intelligente dyr, som også krever sitt. Plass, og helst frivflyvning (inne), og så er det tusen ting man må være forsiktig med. Pyrolyse og teflon er frarådet i hjem med fugl, for eksempel. Selv mistenker jeg det er litt forskjell på en ettromsleilighet i en blokk og en stor enebolig med god ventilasjon, men forsiktig må man jo uansett være. Jeg har allerede lært at de vanlige frøblandingene som selges til fugl er "fast food" og at de egentlig skal ha pellets som er laget av insekter, mineraler osv. Og noen dager tenker jeg at jeg orker ikke mer ansvar for dyr. Jeg har hage, om jeg ikke orker å stelle den og noen planter dør er det ingen krise. Dyr er det verre med.  Vi får jo låne litt iblant også. Jeg skal heldigvis passe kanarifugl en måned til, så får vi se hvor lei jeg er etter det.
    • Fulger er veldig spennende dyr! Håper du finner en god vei inn i "miljøet". Også gleder jeg meg til nerdetråder om hvordan aktivisere/mosjonere/fore fugl. Du har jo hageplass nok til stort utebur (om det er innafor da, kan jo ingenting om sånt jeg), er vel viktig med variasjon for fugler også, så kan de få litt uteliv når forholdene er rett... Oi, kjente jeg ble litt engasjert nå😄  
    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...