Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp i hus - hva nå?


86*modell
 Share

Recommended Posts

Det er nok ikke så dramatisk som overskriften tilsier, jeg HAR hatt valp i hus to ganger før, men det er noen år siden nå, og jeg kjenner at det hadde vert godt med en oppfriskning, og litt ny input, tips og triks!

Så, hva gjør DU når du har fått valp i hus? Hvordan ser de første ukene ut? Hva / hvordan sosialiserer du valpen? Ja.. Less på med hva akkurat du gjør når nurket er kommet i hus! Spennende å lese :ahappy:

F.eks. er tips til å unngå bjeffing VELDIG interessant! Hun bjeffer ikke (enda!), men det gjorde heller ikke den hunden vi hadde før når hun var så liten, men endte opp som en skikkelig "bråkebøtte" som pratet og kjeftet for hver minste lyd...S L I T S O M T ! ! ! Vil gjerne unngå det denne gangen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lever livet som normalt med valp i hus, bare jeg tar hensyn til valpen, gi beskjed på en mild men bestemt måte hva ikke er greit (feks Kiri som skulle gneldre på alle blomsterpotter, det kunne hun drite i så jeg avledet henne). Tar med valpen der jeg går og er, og begynner alenetreningen etter en ukes tid :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpe sikret hjemme, Lot valpen falle til ro et par dager i hjemmet. Lærte valpen å ha på selen og følge båndet når jeg trakk forsiktig. Så dro vi ut på sosialiserings turer...

Korte positive opplevelser :) Var og så på gris, høner, hest, tog, unger, folk i rullestol, andre hunder, folk på sykkel, folk i alle farger, var med hjem på besøk til folk, på stranden, i byen, i skogen...

på veien til disse turene lærte valpen å kjøre bil.

Og samtidig trente vi alene hjemmetrening, husren trening osv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør ikke så mye utenom det vanlige jeg. Valpene jeg har hatt har vært med på forskjellige ting fra ganske tidlig alder (valpen jeg har når ble med på universitetet dag 2 hjemme :P ). Jeg følger såklart ekstra godt med i forhold til at de tygger på ting, tar de ofte ut osv., men ellers er dagene som vanlig. Skal jeg bort er valpen med, skal jeg handler må valpen ligge i bilen (sammen med min eldre hund). Alenehjemme-trening starter jeg med fra dag en i forhold til at valpen ikke trenger være med på do, være med på badet når jeg dusjer osv.

Om natten har jeg denne gangen sovet på stua med valpen (og eldre hund) i noen dager etter jeg fikk henne hjem. Nå sover hundene på stua om natta med åpen dør med grind inn til soverommet.

Sosialiseringsturer får de egentlig automtisk når jeg tar de med overalt, men jeg har jo dager der jeg tar en bytur med valpen for å kose oss og se på livet :) Valpis jeg har nå er 9 uker og fått 3 byturer og vært med på hundetrening, flere lengre skogturer med folk og hunder (i sekk), vært hjemme hos forskjellige folk, overnatta hos mine foreldre og vært med på bilturer av forskjellig lengde omtrent hver dag.

Sånn er min hverdag, og da må valpis rett og slett bli med. Nå gjelder dette veldig trygge valper som tar livet med ro og nye opplevelser med den største selvføgelighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har ikke kjøpt meg valp siden 2001, 4 av de 5 hundene mine er født her, den 5 kom som voksen hund. Så jeg fortsetter egentlig bare det jeg påbegynner med hele valpekullet. De er med på kjøreturer, de er med i skogen, vi går by turer i den stooore byen her :lol:

De er med på hundetreninger og treffer snille hunder av forskjellige raser. De er rett å slett med på det jeg vanligvis gjør. Prøver å la de oppleve så mye som mulig uten å stresse rundt :)

Vi kjører aldri buss eller tog. Jeg har ikke satt mine ben på en buss siden jeg gikk i barneskolen og tog tror jeg det er 15 år siden jeg var på, så ser ikke helt vitsen å trene på det :ahappy: Om vi noen gang skulle rote oss på ett slikt kjøretøy forventer jeg egentlig at det går helt greit.

Jeg har egentlig ingen "hjemme alene" trening da de aldri er alene. Stort sett er det alltid noen hjemme, og andre hunder er det alltid her. Latskap kanskje, men det fungerer :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør som vanlig, stort sett. Jeg er ikke så innmari glad i valper, så jeg liker å si at "det er viktig å bare la dem være valper, syns jeg", som påskudd for at jeg ikke bryr meg så mye med den før den nærmer seg halvåret og blir mer interessant :icon_redface: Kan fint kose litt og sånn, menneh...ja.

Men jeg blir gal av tissing inne, så de første ukene går jeg ut minst én gang i timen for at valpen ikke skal rekke å tisse inne, har på alarm i starten for å få inn vanen. Går i tillegg ut hver gang den ser ut som den har lyst til å tisse likevel. Og så trekker jeg sakte ut tiden, til den holder seg. Er ikke borte fra den mer enn ca 5 min før den har vært hjemme en ukes tid, da. Men da er jeg borte i, tja, en halvtime-time om gangen, og øker så raskt valpen er komfortabel med. Har da valpen på et mindre område (vi hadde den på kjøkkenet, med barnegrind i døråpninga - har ikke dør, evt i bur i bilen hvis jeg måtte dra et sted), med et utvalg leker/hjernetrimleker, tyggebein, vann, en seng og et teppe. Strør litt godbiter utover og bare går, ikkeno fuzz - så blir det ikke noe fuzz fra valpens side heller.

Trener litt kontakt og innkalling på noen av tisseturene. Lar den hilse på de hundene vi omgås ofte. Lar den stort sett bare løpe løs i skogen mens jeg går turen min, putter den i sekken og går videre hvis den blir sliten. Tar den med hvor jeg er, bryr meg ellers lite så lenge den er trygg og ikke gjør noe avsindig teit.

Hm...noe mer? Jo! Jeg går valpekurs! Og så håndterer jeg valpen hver dag, tar og pirker på den, sjekker ører, øyne, munn og labber, så den blir vant med det. Holder den fast litt, lærer den at når jeg holder den fast slipper den ikke løs før den er heeelt rolig. Og klipper etpar klør hver dag, de første ukene.

Oi, jeg gjør visst masse ekstra når jeg har valp likevel :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er sånn som har skikkelig program klart, med tett oppfølging av tisseopplæring og sosialisering. Jeg bor nå på bygda hvor lite skjer, så desto viktigere føler jeg det er at jeg drar litt omkring. Jeg stresser ikke, men jeg gjør mer enn jeg vanligvis gjør da. Drar flere steder, kjører mer, treffer mer folk, trener mer (kontakt, sitt, dekk,innkalling og småtterier)

Så de første ukene/månedene skjer det mer i livet enn det vanligvis gjør og så dabber det rolig av. Litt årstidsavhenging er det også. På vinterstid som jeg alltid har fått valp på, har det vært litt mer vanskelig med tanke på kulde og det å oppholde seg ute. Men er det sommer feks vil det jo da naturlig bli mer farting omkring.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe, beundrer dere som tar det easy og lever livet som normalt. Selv har jeg laget en stor kalender med viktige valpe-hendelser og har en liste med ting som skal gjøres. Har tatt 5 uker ferie (som går mot slutten nå) og har vært i valpe-modus hele tiden. :wacko:

Slett ikke noen kontrollfreak eller ordensmenneske til vanlig, det bare blir sånn med valp! Gjelder å gi valpen en best mulig tid i starten og få endel ting på plass før man begynner på jobb, tenker jeg, og da blir det sånn jeg gjør det...

Helt konkret så blir det en lang liste, men generelt så introduserer jeg ting super langsomt. Poenget er at valpen synes det er positivt, og at den har suksess hele tiden. F.eks så har jeg svingt klo-saksa i flere dager uten å faktisk klippe på ordentlig. Liksom klipp og go'bit.

Eller bilburet, herregud, tror jeg har sittet bak der noen timer :rofl:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det eneste jeg syns er litt styr med valper er at de må ut så ofte, at de ikke kan være lenge alene hjemme og at de ikke kan gå så lange turer. Ellers er de med på mitt vanlige liv.

Jeg har en på 4,5 mnd nå. Han måtte naturlig nok luftes oftere enn den voksne hunden i starten, da fikk den småturer alene og jeg lufta den voksne alene noen ganger som start på alene hjemme treninga. Jeg begynte å la den være alene hjemme ganke lenge veldig tidlig, men siden jeg har en voksen hund også er den selvfølgelig ikke helt alene. Helt alene starta jeg med noen minutter mens jeg lufta den voksne, så fikk valpen ganske kjapt være alene mens vi gikk halvtimesturer og timesturer. Når jeg skulle gå lengre turer med den voksne var valpen enten med (i sekk når han ble sliten) eller ble putta i bilen med dekken (vintervalp). Jeg hadde fri to dager pluss helg da jeg henta han, etter det var valpen med og lå i bilen hele arbeidsdagen med en superkjapp lufting i lunsjen. Ikke noe problem. Nå som det begynner å bli for varmt til å ligge i bilen og valpen er 4,5 mnd gammel er han alene hjemme sammen med den voksne hunden. Jeg går litt lengre morgentur enn ellers når valpen skal være alene da.

Ellers er egentlig bare valpen med rundt der jeg skal. Sosialisering med hunder skjer med de jeg kjenner og trener med, ellers er jeg mer opptatt av at han skal kunne oppføre seg rundt andre hunder uten å herje enn å skulle sosialisere med alle vi møter.

Håndtering skjer naturlig daglig, klørne klipper jeg når det trengs og med den fleecepelsen tervvalper har blir børsten naturlig nok brukt ganske tidlig :P Denne gangen bar jeg valpen i trapper første mnd+. Jeg pleier ikke gjøre det, men nå bor jeg i tredje etg med betongtrapp, og opp og ned der så mange ganger i døgnet som en valp må tisse syns jeg ble litt vel voldsomt. Jeg har faktisk aldri valpesikra hus eller leilighet heller jeg, og det går stort sett fint om jeg følger med. Valper er egentlig ikke noe stort hokus pokus :P De blir fort naturlig integrert i hverdagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var sånn som hadde lest alt jeg kom over av bøker, hadde planer og lister og timeplan på kjøleskapet da jeg fikk valp for snart et år siden - det var første gangen og jeg var livredd. Alt ble selvsagt helt annerledes enn jeg hadde trodd og timeplanen ble kasta fort :P

Den første tiden brukte vi egentlig bare på å kose, leke, bli kjent med og glad i hverandre. Passe på at hun fant seg til rette, ble kjent med katten og resten av familien. Tilbrakte også MYE tid på tisseturer ute i hagen, helst midt på natten i truse og nattkjole... :|

Jeg startet tidlig med sosialiseringen (kanskje etter 5-6 dager), og fikk beskjed av noen at vi var for tidlig ute, men hun har nå blitt en SVÆRT sosial hund som elsker alt og alle. Etter min mening kan sosialiseringen starte tidlig, så lenge man ikke tar unødvendige sjanser og passer godt på at valpen ikke blir skremt eller overveldet. Jeg er hadde henne i en liten ryggsekk på magen og gikk turer i turløyper hvor det er mye folk og hunder, hvor jeg visste at båndtvangen ble respektert så hilsingen skjedde kontrollert, og jeg var streng med hvordan folk hilset, spesielt barn. Etter hvert fikk hun dilte etter meg løs på steder uten folk lenger og lenger, før vi startet med sele og bånd. Fikk henne midt i sommerferien og tilbragte mye tid på strender og plener, hvor vi satt å kikket på verden med alt den innebar av sykler, paraplyer og andre skumle ting, eller jeg slappet av mens hun snuste rundt i langline og hilste på folk og dyr. Og sånn gikk vell den første tida. Og så ble det plutselig høst og valpekurs, trening, lengre turer og hverdagsliv. Savner den første valpetiden, men skulle ønske jeg slappet mer av. Prøv å nyte tiden, før den lille klumpen blir tenåringstroll :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...