Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp i hus - hva nå?


86*modell
 Share

Recommended Posts

Det er nok ikke så dramatisk som overskriften tilsier, jeg HAR hatt valp i hus to ganger før, men det er noen år siden nå, og jeg kjenner at det hadde vert godt med en oppfriskning, og litt ny input, tips og triks!

Så, hva gjør DU når du har fått valp i hus? Hvordan ser de første ukene ut? Hva / hvordan sosialiserer du valpen? Ja.. Less på med hva akkurat du gjør når nurket er kommet i hus! Spennende å lese :ahappy:

F.eks. er tips til å unngå bjeffing VELDIG interessant! Hun bjeffer ikke (enda!), men det gjorde heller ikke den hunden vi hadde før når hun var så liten, men endte opp som en skikkelig "bråkebøtte" som pratet og kjeftet for hver minste lyd...S L I T S O M T ! ! ! Vil gjerne unngå det denne gangen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lever livet som normalt med valp i hus, bare jeg tar hensyn til valpen, gi beskjed på en mild men bestemt måte hva ikke er greit (feks Kiri som skulle gneldre på alle blomsterpotter, det kunne hun drite i så jeg avledet henne). Tar med valpen der jeg går og er, og begynner alenetreningen etter en ukes tid :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpe sikret hjemme, Lot valpen falle til ro et par dager i hjemmet. Lærte valpen å ha på selen og følge båndet når jeg trakk forsiktig. Så dro vi ut på sosialiserings turer...

Korte positive opplevelser :) Var og så på gris, høner, hest, tog, unger, folk i rullestol, andre hunder, folk på sykkel, folk i alle farger, var med hjem på besøk til folk, på stranden, i byen, i skogen...

på veien til disse turene lærte valpen å kjøre bil.

Og samtidig trente vi alene hjemmetrening, husren trening osv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør ikke så mye utenom det vanlige jeg. Valpene jeg har hatt har vært med på forskjellige ting fra ganske tidlig alder (valpen jeg har når ble med på universitetet dag 2 hjemme :P ). Jeg følger såklart ekstra godt med i forhold til at de tygger på ting, tar de ofte ut osv., men ellers er dagene som vanlig. Skal jeg bort er valpen med, skal jeg handler må valpen ligge i bilen (sammen med min eldre hund). Alenehjemme-trening starter jeg med fra dag en i forhold til at valpen ikke trenger være med på do, være med på badet når jeg dusjer osv.

Om natten har jeg denne gangen sovet på stua med valpen (og eldre hund) i noen dager etter jeg fikk henne hjem. Nå sover hundene på stua om natta med åpen dør med grind inn til soverommet.

Sosialiseringsturer får de egentlig automtisk når jeg tar de med overalt, men jeg har jo dager der jeg tar en bytur med valpen for å kose oss og se på livet :) Valpis jeg har nå er 9 uker og fått 3 byturer og vært med på hundetrening, flere lengre skogturer med folk og hunder (i sekk), vært hjemme hos forskjellige folk, overnatta hos mine foreldre og vært med på bilturer av forskjellig lengde omtrent hver dag.

Sånn er min hverdag, og da må valpis rett og slett bli med. Nå gjelder dette veldig trygge valper som tar livet med ro og nye opplevelser med den største selvføgelighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har ikke kjøpt meg valp siden 2001, 4 av de 5 hundene mine er født her, den 5 kom som voksen hund. Så jeg fortsetter egentlig bare det jeg påbegynner med hele valpekullet. De er med på kjøreturer, de er med i skogen, vi går by turer i den stooore byen her :lol:

De er med på hundetreninger og treffer snille hunder av forskjellige raser. De er rett å slett med på det jeg vanligvis gjør. Prøver å la de oppleve så mye som mulig uten å stresse rundt :)

Vi kjører aldri buss eller tog. Jeg har ikke satt mine ben på en buss siden jeg gikk i barneskolen og tog tror jeg det er 15 år siden jeg var på, så ser ikke helt vitsen å trene på det :ahappy: Om vi noen gang skulle rote oss på ett slikt kjøretøy forventer jeg egentlig at det går helt greit.

Jeg har egentlig ingen "hjemme alene" trening da de aldri er alene. Stort sett er det alltid noen hjemme, og andre hunder er det alltid her. Latskap kanskje, men det fungerer :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør som vanlig, stort sett. Jeg er ikke så innmari glad i valper, så jeg liker å si at "det er viktig å bare la dem være valper, syns jeg", som påskudd for at jeg ikke bryr meg så mye med den før den nærmer seg halvåret og blir mer interessant :icon_redface: Kan fint kose litt og sånn, menneh...ja.

Men jeg blir gal av tissing inne, så de første ukene går jeg ut minst én gang i timen for at valpen ikke skal rekke å tisse inne, har på alarm i starten for å få inn vanen. Går i tillegg ut hver gang den ser ut som den har lyst til å tisse likevel. Og så trekker jeg sakte ut tiden, til den holder seg. Er ikke borte fra den mer enn ca 5 min før den har vært hjemme en ukes tid, da. Men da er jeg borte i, tja, en halvtime-time om gangen, og øker så raskt valpen er komfortabel med. Har da valpen på et mindre område (vi hadde den på kjøkkenet, med barnegrind i døråpninga - har ikke dør, evt i bur i bilen hvis jeg måtte dra et sted), med et utvalg leker/hjernetrimleker, tyggebein, vann, en seng og et teppe. Strør litt godbiter utover og bare går, ikkeno fuzz - så blir det ikke noe fuzz fra valpens side heller.

Trener litt kontakt og innkalling på noen av tisseturene. Lar den hilse på de hundene vi omgås ofte. Lar den stort sett bare løpe løs i skogen mens jeg går turen min, putter den i sekken og går videre hvis den blir sliten. Tar den med hvor jeg er, bryr meg ellers lite så lenge den er trygg og ikke gjør noe avsindig teit.

Hm...noe mer? Jo! Jeg går valpekurs! Og så håndterer jeg valpen hver dag, tar og pirker på den, sjekker ører, øyne, munn og labber, så den blir vant med det. Holder den fast litt, lærer den at når jeg holder den fast slipper den ikke løs før den er heeelt rolig. Og klipper etpar klør hver dag, de første ukene.

Oi, jeg gjør visst masse ekstra når jeg har valp likevel :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er sånn som har skikkelig program klart, med tett oppfølging av tisseopplæring og sosialisering. Jeg bor nå på bygda hvor lite skjer, så desto viktigere føler jeg det er at jeg drar litt omkring. Jeg stresser ikke, men jeg gjør mer enn jeg vanligvis gjør da. Drar flere steder, kjører mer, treffer mer folk, trener mer (kontakt, sitt, dekk,innkalling og småtterier)

Så de første ukene/månedene skjer det mer i livet enn det vanligvis gjør og så dabber det rolig av. Litt årstidsavhenging er det også. På vinterstid som jeg alltid har fått valp på, har det vært litt mer vanskelig med tanke på kulde og det å oppholde seg ute. Men er det sommer feks vil det jo da naturlig bli mer farting omkring.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe, beundrer dere som tar det easy og lever livet som normalt. Selv har jeg laget en stor kalender med viktige valpe-hendelser og har en liste med ting som skal gjøres. Har tatt 5 uker ferie (som går mot slutten nå) og har vært i valpe-modus hele tiden. :wacko:

Slett ikke noen kontrollfreak eller ordensmenneske til vanlig, det bare blir sånn med valp! Gjelder å gi valpen en best mulig tid i starten og få endel ting på plass før man begynner på jobb, tenker jeg, og da blir det sånn jeg gjør det...

Helt konkret så blir det en lang liste, men generelt så introduserer jeg ting super langsomt. Poenget er at valpen synes det er positivt, og at den har suksess hele tiden. F.eks så har jeg svingt klo-saksa i flere dager uten å faktisk klippe på ordentlig. Liksom klipp og go'bit.

Eller bilburet, herregud, tror jeg har sittet bak der noen timer :rofl:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det eneste jeg syns er litt styr med valper er at de må ut så ofte, at de ikke kan være lenge alene hjemme og at de ikke kan gå så lange turer. Ellers er de med på mitt vanlige liv.

Jeg har en på 4,5 mnd nå. Han måtte naturlig nok luftes oftere enn den voksne hunden i starten, da fikk den småturer alene og jeg lufta den voksne alene noen ganger som start på alene hjemme treninga. Jeg begynte å la den være alene hjemme ganke lenge veldig tidlig, men siden jeg har en voksen hund også er den selvfølgelig ikke helt alene. Helt alene starta jeg med noen minutter mens jeg lufta den voksne, så fikk valpen ganske kjapt være alene mens vi gikk halvtimesturer og timesturer. Når jeg skulle gå lengre turer med den voksne var valpen enten med (i sekk når han ble sliten) eller ble putta i bilen med dekken (vintervalp). Jeg hadde fri to dager pluss helg da jeg henta han, etter det var valpen med og lå i bilen hele arbeidsdagen med en superkjapp lufting i lunsjen. Ikke noe problem. Nå som det begynner å bli for varmt til å ligge i bilen og valpen er 4,5 mnd gammel er han alene hjemme sammen med den voksne hunden. Jeg går litt lengre morgentur enn ellers når valpen skal være alene da.

Ellers er egentlig bare valpen med rundt der jeg skal. Sosialisering med hunder skjer med de jeg kjenner og trener med, ellers er jeg mer opptatt av at han skal kunne oppføre seg rundt andre hunder uten å herje enn å skulle sosialisere med alle vi møter.

Håndtering skjer naturlig daglig, klørne klipper jeg når det trengs og med den fleecepelsen tervvalper har blir børsten naturlig nok brukt ganske tidlig :P Denne gangen bar jeg valpen i trapper første mnd+. Jeg pleier ikke gjøre det, men nå bor jeg i tredje etg med betongtrapp, og opp og ned der så mange ganger i døgnet som en valp må tisse syns jeg ble litt vel voldsomt. Jeg har faktisk aldri valpesikra hus eller leilighet heller jeg, og det går stort sett fint om jeg følger med. Valper er egentlig ikke noe stort hokus pokus :P De blir fort naturlig integrert i hverdagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var sånn som hadde lest alt jeg kom over av bøker, hadde planer og lister og timeplan på kjøleskapet da jeg fikk valp for snart et år siden - det var første gangen og jeg var livredd. Alt ble selvsagt helt annerledes enn jeg hadde trodd og timeplanen ble kasta fort :P

Den første tiden brukte vi egentlig bare på å kose, leke, bli kjent med og glad i hverandre. Passe på at hun fant seg til rette, ble kjent med katten og resten av familien. Tilbrakte også MYE tid på tisseturer ute i hagen, helst midt på natten i truse og nattkjole... :|

Jeg startet tidlig med sosialiseringen (kanskje etter 5-6 dager), og fikk beskjed av noen at vi var for tidlig ute, men hun har nå blitt en SVÆRT sosial hund som elsker alt og alle. Etter min mening kan sosialiseringen starte tidlig, så lenge man ikke tar unødvendige sjanser og passer godt på at valpen ikke blir skremt eller overveldet. Jeg er hadde henne i en liten ryggsekk på magen og gikk turer i turløyper hvor det er mye folk og hunder, hvor jeg visste at båndtvangen ble respektert så hilsingen skjedde kontrollert, og jeg var streng med hvordan folk hilset, spesielt barn. Etter hvert fikk hun dilte etter meg løs på steder uten folk lenger og lenger, før vi startet med sele og bånd. Fikk henne midt i sommerferien og tilbragte mye tid på strender og plener, hvor vi satt å kikket på verden med alt den innebar av sykler, paraplyer og andre skumle ting, eller jeg slappet av mens hun snuste rundt i langline og hilste på folk og dyr. Og sånn gikk vell den første tida. Og så ble det plutselig høst og valpekurs, trening, lengre turer og hverdagsliv. Savner den første valpetiden, men skulle ønske jeg slappet mer av. Prøv å nyte tiden, før den lille klumpen blir tenåringstroll :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...