Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mange hunder er det "greit" å gå tur med samtidig?


bikkjene
 Share

Recommended Posts

Så lenge man har kontroll. Hva som passer, kommer jo an på hundene og eier. Jeg har hatt bedre kontroll på 11 hunder i bånd enn en person hadde på sin ene... Det handler om hundene, teknikk og eier rett og slett.

Signerer. :)

Det er jobben min å gå med 5 hunder i bånd og det går helt fint, både hundene og jeg har rutine på det. Men møter ofte folk med en hund som ikke klarer å passere uten å la den vimse inn i flokken. Og det går likevel bra ettersom vi bare lufter veldig greie hunder. Men man kan jo bli litt irritert iblant over at den med 5 må ta ansvaret kontra den med en. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Så mange som du klarer å ha kontroll på. Også om noe uforutsett skulle skje.

Kunne hatt 20 Citaer i bånd og det hadde vært barnemat i forhold til to Tiaer, så det kommer helt an på

Det nytter ikke å være veltrent om man ikke kan SE kampen, dvs hvem er det som er angriperen og hvem som er offeret. Det er nemlig ikke styrke det går på, men psykologi, som det meste innen hundehold.

Guest Jonna
Såpass. Lurte bare på om det var noen triks jeg kunne lære av deg på å skille hunder ved en slåsskamp.

Da kan du lure videre :)

Leser spørsmålet ditt som spydig så da bruker jeg ikke energi på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer jo helt ann på hundene ja;) Bruker passe en veldig sterk og ivrig Dunker da holder det i lange baner med han og frøkena mi. Da er det jo mest han jeg holder også da mi er løs overalt untatt ved veier. Det meste jeg har gått med er 6 middels store tisper som er veldig gode venner. Ingen problem nei ble nå litt surr i båndene så jeg var glad når kom dit de kunne løs;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

To store hunder er maks for meg. Det er det jeg klarer å kontrollere om noe uforutsett dukker opp. Om vi får gå i fred og ro og alle hundene kjenner hverandre og er lydige kunne jeg selvfølgelig hatt med en til eller to, men man skal ha kontroll om det dukker opp en løs idiotbikkje også :) Om jeg hadde vært alene i verden kunne jeg sikkert gått med 10 Ekkoer, for han går rett frem uten å trekke når han får beskjed om det og lager ikke noe båndsurr eller drar av meg armen. Flere virrevalper hadde jeg ikke orka, for blir det mye båndsurr og rykking blir jeg irritert.

Det kommer veldig an på, er de greie og rolige hunder som går ved siden av så spiller det jo nesten ingen rolle hvor mange det er, er de slik som Varga derimot så blir det nesten krøll med en hund :P Personlig så tenker jeg at 3 er max for meg, og max 2 viss det er store hunder(type 35+kg) men nå er ikke jeg vant til og ha hunder som bare lunter ved siden av og ikke bryr seg om noe som helst. Ser de en katt feks så kommer det en reaksjon og da er det greit og være i stand til og holde igjen :)

Hehe eller en Varga sammen med en hund som gjør så godt den kan med å gå rett fram. Tulledyr altså. Lurer på hvem som har lært henne å løpe i sirkler i bånd :P

Jøss ... Har vært med på slosskamper der 3 voksne og kraftige mannfolk ikke engang har klart å skille 2 hunder(labrador og husky). Der både skalling, slag og spark har hatt 0 virkning. Klarte først å skille etter at hunder og folk hadde såpass skader at alle måtte behandles for bittskader.

Hvordan skiller du hunder ved en skikkelig slosskamp? (å ta tak i bakføtter kanskje ... men der igjen har man bare 2 hender?)

Jeg har alene skilt et 6-spann med huskyer som jeg ikke kjente som sloss jeg (eller den stakkars ene løpetispa inni røkkelet sloss vel egentlig ikke) . Og jeg er hverken spesielt stor eller sterk. Det kommer an på hvordan hundene sloss og like mye din holdning og måte å skille dem på som fysisk styrke.

Edit: syns det er litt interessant at flere med mange hunder ikke vil gå tur med mer enn to av gangen. Hvordan rekker dere å gå så mange turer om dagen? Hehe det må jo ta fryktelig mange timer?

Endret av Snusmumrikk
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Edit: syns det er litt interessant at flere med mange hunder ikke vil gå tur med mer enn to av gangen. Hvordan rekker dere å gå så mange turer om dagen? Hehe det må jo ta fryktelig mange timer?

Det er grunnen til at hundene mine MÅ fungere sammen på tur :aww: jeg gidder ikke å gå ørten turer om dagen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har mine to som ikke er noe problem og gå med. Også har jeg granden til mamma som jeg passer ofte. De tre sammen er ikke noe problem, i by eller ved møte på hund går det fint :) også har jeg hatt med valpen til Lorrie på tur og det tror jeg er min maxgrense :) så fire stykker som jeg kjenner og har kustus på. Men hadde det vært ukjente hunder/krevende hunder, så hadde vel to vært maxgrense :)

Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er grunnen til at hundene mine MÅ fungere sammen på tur :aww: jeg gidder ikke å gå ørten turer om dagen.

Jeg synes det er gleden av å ha flere hunder, og kunne aldri tenkt meg og gått med en og en. Er jo en grunn til at jeg har to liksom... :P

Å ha med Nirm, Vida og Bogar på tur var ikke noe problem. Å ha med 3 x Noomi hadde blitt et *******. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Edit: syns det er litt interessant at flere med mange hunder ikke vil gå tur med mer enn to av gangen. Hvordan rekker dere å gå så mange turer om dagen? Hehe det må jo ta fryktelig mange timer?

Fordel da at hundene kan gå sammen :) Ev at der er flere om luftinga :P

Hjemme hos meg er det slik at to hunder blir i minste laget fordi hundene alltid da er "opptatt".Og med kun en hund i huset slippet jeg selv aldri til for å få trent, løpt eller gått med hunden. Selv om "hundestyret" er "mitt", så skummer gjerne resten av familien fløten med turer osv, så det med lufting og tur er det minste av alle "problemer" her i heimen. Der er som regel minst en hund ute på tur med en av familiens 6 tobente medlemmer hver gang jeg snur meg rundt for å gjøre noe med hund selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da kan du lure videre :)

Leser spørsmålet ditt som spydig så da bruker jeg ikke energi på det.

Jeg kan ikke se at jeg så noe spydighet i det første innlegget der?

For min egen del går jeg sjelden med begge hundene. Ja, det var målsetningen og tanken på at det skulle være hyggelig å gå med to hunder sammen, men når de girer opp hverandre såppas som de kan gjøre ved passeringer så er det mer slitsomt enn hyggelig å måtte gå med øyne i nakken og en km foran for å kunne kontrollere passeringssituasjoner tilstrekkelig. Heldigvis er vi to om hundene, jeg orker sjelden å gå flere turer. Når gubben er bortreist eller opptatt hender det jeg går med begge om jeg har overskudd til det, men avslappende er det sjelden. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer an på hvordan hundene sloss og like mye din holdning og måte å skille dem på som fysisk styrke.

Hvordan de slåss er selvfølgelig medvirkende, men hvis de går skikkelig inn for 'kill' (hvis man kan si det), hvilken måte skiller man de da på best og enklest? (jeg tror ikke de da merker så mye til min holdning? - det er i så fall før det oppstår?)

Nå har jeg 'bare' en whippet, så så fysisk sterk er den ikke. Men når jeg nå straks får en til, så prøver jeg å se for meg en skikkelig fight med annen/andre hunder - vil jo være føre var, så hvis noen har tips til å skille hunder som slåss, så settes det pris på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når 3 eller flere hunder sloss, er det som regel to eller flere som går på en, og den ene havner som regel underst. Er man alene så får man ikke gjort så mye annet når man skiller 3 eller flere hunder som sloss, enn å ta en hund ut av situasjonen, sikre at denne ikke kommer seg inn i slosskampen igjen ved bruk av bånd eller dører, så ta nestemann, sikre at denne osv, helt til man ikke har noen hunder som sloss lenger. Det lønner seg å være kjapp og selvsikker, panikk kan man få etterpå :)

EDIT: Er det små hunder, kan man selvsagt også ta den hunden som ligger underst og løfte den opp, men det forutsetter jo at både den angrepne hunden og de angripende hundene er små. Med store hunder kan de bite deg i armene eller velte deg i kampens hete, og jeg antar det ikke er spesielt ålreit å havne på bakken midt i en hundeslosskamp :)

Endret av 2ne
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når man oppdager at man befinner seg i slåsskamp hvor død er målet, vel da vil jeg påstå at man har vært bittelitt sløv på turen. For slikt eskalerer, det er tre stk som kaster seg over en fjerde for å drepe helt uten signaler og ett par små hint, som man kan forhindre. Nå skal det være sagt at jeg har aldri vært i nærheten av en slik stille slåsskamp, takk og lov for det! Det er jo ytterst sjeldent man står i den situasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan de slåss er selvfølgelig medvirkende, men hvis de går skikkelig inn for 'kill' (hvis man kan si det), hvilken måte skiller man de da på best og enklest? (jeg tror ikke de da merker så mye til min holdning? - det er i så fall før det oppstår?)

Nå har jeg 'bare' en whippet, så så fysisk sterk er den ikke. Men når jeg nå straks får en til, så prøver jeg å se for meg en skikkelig fight med annen/andre hunder - vil jo være føre var, så hvis noen har tips til å skille hunder som slåss, så settes det pris på.

Et tips er å se etter den som er en større pådriver enn de(n) andre i slåsskampen og håpe at du velger ut den rette. Viktig således. Får du satt den mest intense ut av spill, da er det straks mye lettere å få kontroll over situasjonen.

Jeg snublet over en hundeslåsskamp for noen år siden. Der var kun en av de tobeinte aktiv i å prøve å skille tre hunder. Dessverre hadde personen sugd fast en hund, mens to andre hunder tygde i vei på den som var holdt fast. Det var ikke særlig fint syn det. Jeg kjenner fortsatt pulsen stige bare med tanken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff ja, det er virkelig ikke noe morsomt når slikt skjer. Har bare opplevd en slik situasjon der det har vært 'kill' og da var det altså ikke mulig å skille de før etter en stund når de rett og slett ble slitne (tror jeg de ble). Når 3 veltrente menn ikke klarte det, så skjønner jeg ikke hvordan jeg alene skal klare det. Men heldigvis kan man være i forkant de fleste gangene og når det blir bråk, så er det vel ganske sjelden det blir SÅ låst som det ble i den episoden. Tenker med gru hvis det har vært flere enn 2 der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff ja, det er virkelig ikke noe morsomt når slikt skjer. Har bare opplevd en slik situasjon der det har vært 'kill' og da var det altså ikke mulig å skille de før etter en stund når de rett og slett ble slitne (tror jeg de ble). Når 3 veltrente menn ikke klarte det, så skjønner jeg ikke hvordan jeg alene skal klare det. Men heldigvis kan man være i forkant de fleste gangene og når det blir bråk, så er det vel ganske sjelden det blir SÅ låst som det ble i den episoden. Tenker med gru hvis det har vært flere enn 2 der.

Det nytter ikke å være veltrent om man ikke kan SE kampen, dvs hvem er det som er angriperen og hvem som er offeret. Det er nemlig ikke styrke det går på, men psykologi, som det meste innen hundehold. Hunder som er låst fast i et holdebitt er stort sett greie å ta i og få vippet de ut av balanse slik at de slipper, mens hunder som beveger seg rundt og kjekser skal man for guds skyld være forsiktige med å stikke hendene borti, da er det bedre å bruke kobbelet som lasso og få det rundt et ben, halsen el slik at man får dratt den unna uten å risikere stygge bitt på seg selv. Eller gå i mellom med et skjold, som feks lokket på en søppelbøtte, eller hva som enn måtte befinne seg i nærheten. Å ta seg tid til å SE hva som skjer og tenke ut en løsning før man går inn er nøkkelen til suksess.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det nytter ikke å være veltrent om man ikke kan SE kampen, dvs hvem er det som er angriperen og hvem som er offeret. Det er nemlig ikke styrke det går på, men psykologi, som det meste innen hundehold. Hunder som er låst fast i et holdebitt er stort sett greie å ta i og få vippet de ut av balanse slik at de slipper, mens hunder som beveger seg rundt og kjekser skal man for guds skyld være forsiktige med å stikke hendene borti, da er det bedre å bruke kobbelet som lasso og få det rundt et ben, halsen el slik at man får dratt den unna uten å risikere stygge bitt på seg selv. Eller gå i mellom med et skjold, som feks lokket på en søppelbøtte, eller hva som enn måtte befinne seg i nærheten. Å ta seg tid til å SE hva som skjer og tenke ut en løsning før man går inn er nøkkelen til suksess.

Jeg har skilt 3 borzoier, nettopp ved hjelp av denne tankegangen ...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg husker av kampen (jeg så bare på) var at begge føyk framover. Så begge angrep slik jeg så/ser det. Når de prøvde å skille ved å dra, så satt de dønn fast. Når de da prøvde å få de til å slippe, så benyttet de anledningen til klefse/bite om seg og med det ble endel hender også bitt. Så prøvde de å dra, men da satt de fast igjen.

Men tror kanskje det har vært lurere å gjøre slik du sier her - takk for tips! (gjelder alle som har svart på mitt spørsmål)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg husker av kampen (jeg så bare på) var at begge føyk framover. Så begge angrep slik jeg så/ser det. Når de prøvde å skille ved å dra, så satt de dønn fast. Når de da prøvde å få de til å slippe, så benyttet de anledningen til klefse/bite om seg og med det ble endel hender også bitt. Så prøvde de å dra, men da satt de fast igjen.

Men tror kanskje det har vært lurere å gjøre slik du sier her - takk for tips!

Man skal aldri fra fra hverandre hunder som holder fast, de biter seg jo bare mer fast og skadene blir ennå større. Man vipper de ut av balanse slik at de slipper for å ikke slå seg, og drar da hundene fra hverandre slik at de ikke får bitt på nytt. Og man unngår hender+hoderegion uansett type slosskamp.

Jeg skjønner godt at folka ville stoppe kampen, men seriøst, etter de første bitta skulle man tro de ga seg, bedre med skada hunder enn skada hender, eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke de merket mye til bittene når de var oppi det, men selvfølgelig har du rett i det - jeg tror ikke de tenkte så mye, det var mer panikk handlinger tror jeg.

Så ... bring ut av balanse ved holde-bitt (gjøres ved å løfte bak-føtter? Er det andre måter?)- flere hunder, så gjør det med den angripende og prøv å få den vekk hvis de slipper. (så får man bare håpe motstander da slipper slik at dette er mulig - iom settingen er hvis man er alene) Ved bevegelse/kjekser(?) benytt noe man finner for å ha en 'barrikade' mellom de, og trekk seg unna med sin(e) hunder hvis mulig - er vel noenlunde slik man bør gjøre det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke de merket mye til bittene når de var oppi det, men selvfølgelig har du rett i det - jeg tror ikke de tenkte så mye, det var mer panikk handlinger tror jeg.

Så ... bring ut av balanse ved holde-bitt (gjøres ved å løfte bak-føtter? Er det andre måter?)- flere hunder, så gjør det med den angripende og prøv å få den vekk hvis de slipper. (så får man bare håpe motstander da slipper slik at dette er mulig - iom settingen er hvis man er alene) Ved bevegelse/kjekser(?) benytt noe man finner for å ha en 'barrikade' mellom de, og trekk seg unna med sin(e) hunder hvis mulig - er vel noenlunde slik man bør gjøre det?

Man kan løfte bakben, vri rundt halen, dytte i sia osv. Poenget er å bringe hundene i ubalanse.

Kjeksing er når hundene hugger rundt seg, de har ikke et fast bitt men prøver å trekke mest mulig blod fra mange småskader/forsvarer seg ved å bite vilt slik at motstander ikke får tak. Man prøver å fjerne angriperen, uansett om det er ens egen hund eller ei. Er det tre hunder, kan "påhengeren" (starter aldri noe selv, men hiver seg med når den tror den kan seire sammen med andre), være den fornuftige å fjerne først, angriperen har ikke lenger støtte og offeret trenger ikke forsvare seg mot to stk på en gang.

Igjen, ta deg TID til å SE an hvem hva hvor og hvorfor, og tenk ut en plan før du hiver deg inn i mølja. Noen ganger kan det løses så enkelt som at alle folka går sin vei, så følger en eller flere av hundene etter eier.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...