Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest Belgerpia
Skrevet
Belgerpia, du har da ingen monopol på å bestemme hva som ER en drittbikkje eller ikke. Det er jo et utrolig subjektivt begrep!

Nei, men jeg har - på lik linje med andre - lov til å ha min egen definisjon av hva en drittbikkje er. Om du mener terskelen er lav - javel så er den det, men jeg har rett til å ha min mening allikevel.

  • Svar 177
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Sorry, men jeg driter i om den "kun" er hundeaggressiv, jeg hadde faktisk bekymret meg for ungene å. Om vi ser på bildet (grusomt å sette ungene i den situasjonen) så er det veldig små barn der også.

Det er stor forskjell på å gneldre tilbake og på å gå å bite noen ihjel (eller bite for den saks skyld)...ikke mange hunder ville gjort det. Stakkars hund

Det høres ut som om rottisen har gått over i jakt. Den kom tydeligvis bakfra som "lyn fra klar himmel", altså ikke noe knurring eller aggresjon, bare rett i angrep før den ristet "byttet". Det er jo d

Skrevet

Nå har jeg hatt en sånn drittbikkje jeg, og jeg får lov til å kalle henne drittbikkje - ei bikkje som ikke tåler at andre bikkjer løper rundt uten å bli nazi og kranglete, er pr min definisjon ei drittbikkje, og jeg har monopol på hvor lista mi for hva jeg kaller drittbikkjer eller ikke.

Det fine med drittbikkjer, er at de er ikke bare det. Min drittbikkje ble også kalt Dronningen. Dronning Drittbikkje, med andre ord. Hun fikk forøvrig aldri lov til å leke politimester eller trykke andre hunder, fordi det er atal oppførsel, og det kan oppstå potensielt farlige situasjoner av det.

Skrevet

Ja, da er det vel et definisjonsissue vi har foran oss.

Når man kaller en hund drittbikkje, så hører jeg at man snakker om hele hunden, jeg. Det høres ikke så situasjonelt ut i mine ører.

  • Like 2
Skrevet

Poenget mitt var egentlig at man er glad i drittbikkjene sine også, Mari, ikke at de ikke er drittbikkjer :)

Skrevet

Min første drittbikkje var faktisk en fantastisk drittbikkje som ved sin politipatruljering var den som dempet ned og roet de som ugget og laget bråk. Om det er en uønsked adferd får nå så være, men vi har møtt mange som synes det har vært en positiv greie ved hunden. Drittbikkja har hindret mange konfrontasjoner og slagsmål mellom andre hunder.

Min andre drittbikkje, den jeg har nå, patruljerer og bryr seg på en negativ måte. Her må jeg passe på og ta henne ut av situasjonen før hun begynner å bry nesa si med andre. Dette er IKKE en positiv adferd som er ønskelig.

Det er mange drittbikkjer egentlig. De kommer i alle størrelser, farger, fasonger og varianter. Og i tillegg til alle disse drittbikkjene man kan finne, så er det alle dritthundeeierne man må forholde seg til.

Nei, det er ikke lett å være hverken hund eller hundeeier... :cry:

Skrevet
Min første drittbikkje var faktisk en fantastisk drittbikkje som ved sin politipatruljering var den som dempet ned og roet de som ugget og laget bråk. Om det er en uønsked adferd får nå så være, men vi har møtt mange som synes det har vært en positiv greie ved hunden. Drittbikkja har hindret mange konfrontasjoner og slagsmål mellom andre hunder.

Min andre drittbikkje, den jeg har nå, patruljerer og bryr seg på en negativ måte. Her må jeg passe på og ta henne ut av situasjonen før hun begynner å bry nesa si med andre. Dette er IKKE en positiv adferd som er ønskelig.

Det er mange drittbikkjer egentlig. De kommer i alle størrelser, farger, fasonger og varianter. Og i tillegg til alle disse drittbikkjene man kan finne, så er det alle dritthundeeierne man må forholde seg til.

Nei, det er ikke lett å være hverken hund eller hundeeier... :cry:

Jeg går ut fra at siden du syns det var en positiv greie med drittbikkje 1 og du tar drittbikkje 2 ut av situasjoner, at drittbikkje 1 og drittbikkje 2 ikke oppfører seg helt likt?

Skrevet
Jeg går ut fra at siden du syns det var en positiv greie med drittbikkje 1 og du tar drittbikkje 2 ut av situasjoner, at drittbikkje 1 og drittbikkje 2 ikke oppfører seg helt likt?

De oppfører seg veldig ulikt.

Drittbikkje nr 1 er noe av det mest ukompliserte jeg noen sinne har sett når det kommer til hund. Mild, snill, høflig og korrekt i sin opptreden overfor både mennesker og dyr. Med henne hadde vi ikke EN konfrontasjon mot andre hunder, hun gikk overens med absolutt alt og alle. Hun var eksepsjonell og vi har møtt mange erfarne hundemennesker som har påpekt akkurat det.

Drittbikkje nr 2 er mer direkte, dominant og konfronterende mot enkelte andre hunder og hun er aggresiv overfor tisper, og også hannhunder til tider. For oss var det nesten som et lite sjokk å oppdage at vi hadde plutselig en hund vi måtte passe på, følge med på og som vi ikke bare kunne slippe løs sammen med andre sånn uten videre. Nå må vi alltid ha hunden i bånd, bandtvang elkler ikke, vi må vurdere situasjoner vi kommer opp i og vi må trene på å "oppføre oss".

Det interessante med dette er at dette er mor og datter. De kommer fra samme oppdretter, de er vokst opp og levd under det samme taket og de samme forholdene, og alike vel så er de som natt og dag.

Edit for å legge til at vi tok til oss den første for litt over 2 år siden. Hun døde brått fra oss i januar i år av aggresiv kreft. Siden vi ønsket litt av Luna var vi så heldige å få datteren hennes som omplasseringshund rett etter.

Skrevet
De oppfører seg veldig ulikt.

Drittbikkje nr 1 er noe av det mest ukompliserte jeg noen sinne har sett når det kommer til hund. Mild, snill, høflig og korrekt i sin opptreden overfor både mennesker og dyr. Med henne hadde vi ikke EN konfrontasjon mot andre hunder, hun gikk overens med absolutt alt og alle. Hun var eksepsjonell og vi har møtt mange erfarne hundemennesker som har påpekt akkurat det.

Men da lurer jeg litt på hvorfor du kaller henne drittbikkje

  • Like 2
Guest Belgerpia
Skrevet
De oppfører seg veldig ulikt.

Drittbikkje nr 1 er noe av det mest ukompliserte jeg noen sinne har sett når det kommer til hund. Mild, snill, høflig og korrekt i sin opptreden overfor både mennesker og dyr. Med henne hadde vi ikke EN konfrontasjon mot andre hunder, hun gikk overens med absolutt alt og alle. Hun var eksepsjonell og vi har møtt mange erfarne hundemennesker som har påpekt akkurat det.

Drittbikkje nr 2 er mer direkte, dominant og konfronterende mot enkelte andre hunder og hun er aggresiv overfor tisper, og også hannhunder til tider. For oss var det nesten som et lite sjokk å oppdage at vi hadde plutselig en hund vi måtte passe på, følge med på og som vi ikke bare kunne slippe løs sammen med andre sånn uten videre. Nå må vi alltid ha hunden i bånd, bandtvang elkler ikke, vi må vurdere situasjoner vi kommer opp i og vi må trene på å "oppføre oss".

Det interessante med dette er at dette er mor og datter. De kommer fra samme oppdretter, de er vokst opp og levd under det samme taket og de samme forholdene, og alike vel så er de som natt og dag.

Edit for å legge til at vi tok til oss den første for litt over 2 år siden. Hun døde brått fra oss i januar i år av aggresiv kreft. Siden vi ønsket litt av Luna var vi så heldige å få datteren hennes som omplasseringshund rett etter.

Men da er ikke hund nummer 1 pr. definisjon "drittbikkje" - ei drittbikkje oppfører seg som nummer 2. Jeg antar at hund nummer 1 ikke blanda seg før hun følte at det ble konflikt og at hun da bare gikk og "avledet" heller enn "dulta, knuffa" på sant?

Hunder kan være vidt forskjellig selv om de vokser opp på samme sted og er i slekt. Noen er født tryggere enn andre og med mer selvtillit. At du snakker om mor og datter viser jo bare at det ikke er alltid mor avler like godt eller bedre enn seg selv. Dvs. mor er bedre enn sine avkom. Noe er arv, noe er miljø - sånn er det - og siden det på disse to ikke egentlig har vært ett tema med forskjellige miljø så er det arv som mest sannsynlig styrer at mor var kul og datteren ikke alltid er like kul

Skrevet
Men da lurer jeg litt på hvorfor du kaller henne drittbikkje

Det var kun et forsøk på ironi og humor fordi noen definerte henne som en drittbikkje tidligere i tråden her, ukritisk ut i fra at hun hadde denne trangen i seg til å være politi og vaktmester blandt andre hunder. Så nei, hun var så absolutt ingen drittbikkje.

  • Like 3
Skrevet
Men da er ikke hund nummer 1 pr. definisjon "drittbikkje" - ei drittbikkje oppfører seg som nummer 2. Jeg antar at hund nummer 1 ikke blanda seg før hun følte at det ble konflikt og at hun da bare gikk og "avledet" heller enn "dulta, knuffa" på sant?

Hunder kan være vidt forskjellig selv om de vokser opp på samme sted og er i slekt. Noen er født tryggere enn andre og med mer selvtillit. At du snakker om mor og datter viser jo bare at det ikke er alltid mor avler like godt eller bedre enn seg selv. Dvs. mor er bedre enn sine avkom. Noe er arv, noe er miljø - sånn er det - og siden det på disse to ikke egentlig har vært ett tema med forskjellige miljø så er det arv som mest sannsynlig styrer at mor var kul og datteren ikke alltid er like kul

Du har nok rett i det, at det er genetisk. Men interessant uansett å se hvor ulike de kan bli ut i fra samme forhold og vilkår:-) Det jeg ville frem til med å dra disse to inn i diskusjonen var å synliggjøre dette med politi og vaktmesterroller hos hund. Det kan også være en positiv greie når det er som du beskriver først i innlegget ditt. Hun gikk inn som en konfliktløser når det allerede var oppstått en situasjon. Hun skapte ikke situasjonene selv, hun løste de.

Den andre er med på å skape de, og da er det ikke positivt i det hele tatt, og dere skal få lov til å kalle henne en drittbikkje:-) Det synes jeg selv hun er også, når hun må stikke nesa si og blande seg i ting hun ikke har noe med.

Skrevet
Det var kun et forsøk på ironi og humor fordi noen definerte henne som en drittbikkje tidligere i tråden her, ukritisk ut i fra at hun hadde denne trangen i seg til å være politi og vaktmester blandt andre hunder. Så nei, hun var så absolutt ingen drittbikkje.

Eller så kan det være at du er litt nærtagen.. Du beskriver hunden din, og svaret du får er:

Selvutnevnt politi eller drittbikkjer?

Jeg kjenner at jeg føler at jeg ikke helt kjenner rottisen sånn, men klart - jeg kjenner ikke så mange oppdrettere, men hos de jeg omgås kan jeg gå rett inn uten at folk er hjemme og de bjeffer knapt, og dette er hunder som trener og konkurrerer - det er ikke noe patruljering eller involvering av den utidige arten der og jeg tror ikke det er fordi eierne er på dem hele tiden, jeg tror de er avlet sånn. Hyggelige hunder som liker folk - dog lever naboens kaniner noe utrygt.

Du legger merke til spørsmålstegnet? Du legger merke til "ikke noe patruljering eller involveringen av den utidige arten"?

Så svarer du:

Tja, om du vil kalle de drittbikkjer får være opp til deg. Hver rase er avlet til et formål i utgangspunktet og om du ikke liker egenskapene så er det kanskje drittbikkjer... Mine Rottweilere har vært og er meget menneskevennlige, stabile og flotte familiehunder som ønsker alt og alle velkommen inn til oss. Denne vaktmesterrollen er i samvær med andre hunder, løse og gjerne i flokk. Egenskapen er fin den, så lenge hunden oppfører seg riktig og ikke dreper noen. Når vi snakker om drittbikkjer så synes jeg ikke det er individet som demper ned og roer andre, nen heller de som skaper elektrisk og urolig atmosfære i en flokk.

Skrevet

Man skal ikke glemme at hunder er rovdyr, så det er ikke bare de "store" hundene som plutselig kan dra etter og drepe katt, kanin etc

Cavaliern til ei vennine av meg tok en fugl på jordet engang. Helt naturlig. Synes det er vanskelig å måle jaktinstikt etter de kriterier, da de aller fleste hunder, sofahunder eller ei, vil ta annet vilt om de kan. Noen selvsagt mer enn andre, men det er jo av den grunn vi har båndtvang for ALLE hunder. Fordi de er rovdyr og viltet skal få være i fred om sommeren.

Jeg trodde i mitt naive hode at hundene så/skjønte forskjell på en hund, barn og annet vilt/dyr. Men går de i lås modus så gjør de kanskje ikke det. Kan ikke noe om dette. Har fuglehunder, men det blir en annen form for jakt/drifter.

Trist for rottis som rase, for det er ikke noe hyggelig mediabilde og rykte de får.

Skrevet

Poenget mitt var egentlig at man er glad i drittbikkjene sine også, Mari, ikke at de ikke er drittbikkjer :)

Selvsagt er man det. Man er gjerne med glad i de som er gjennomførte drittbikkjer også, inkludert de som er drittbikkjer nok til at man avliver de.

Skrevet
Eller så kan det være at du er litt nærtagen.. Du beskriver hunden din, og svaret du får er:

Du legger merke til spørsmålstegnet? Du legger merke til "ikke noe patruljering eller involveringen av den utidige arten"?

Så svarer du:

Hvorpå Belgerpia svarer:

Belgerpia har aldri kalt en hund som drittbikkje1 for drittbikkje, det var det strengt tatt du som gjorde.

Ojda, dette ble komplisert, ikke rart misforståelser oppstår her i verden når noen skal tolke ihjel andre med hva de selv tror og mener:-)

Så da sier jeg bare at jeg forstår ikke hva dette har med temaet og debatten å gjøre, hva du tror jeg føler i skrivende stund. Og å bruke både tid og plass til å gjenfortelle ved å poste quoter etc. som andre igjen må pløye seg gjennom.

Kort oppsummering: nei, jeg er ikke nærtagende. Da vet du det:-)

  • Like 1
Skrevet
Ojda, dette ble komplisert, ikke rart misforståelser oppstår her i verden når noen skal tolke ihjel andre med hva de selv tror og mener:-)

Nei, det har du helt rett i.

Så da sier jeg bare at jeg forstår ikke hva dette har med temaet og debatten å gjøre, hva du tror jeg føler i skrivende stund. Og å bruke både tid og plass til å gjenfortelle ved å poste quoter etc. som andre igjen må pløye seg gjennom.

Morsomt. Når du mener at noen har kalt bikkja di drittbikkje, da har det noe med diskusjonen å gjøre, så det kan du bruke tid og plass til å skrive noe om. Når noen prøver å oppklare at bikkja di ikke ble kalt drittbikkje, så har det ikke noe med temaet og debatten å gjøre, og bruker bare opp plass og tid - og det er det åpenbart tid og plass til å si.

Det er ikke uvanlig at man requoter hva som er sagt tidligere, når hva som har blitt sagt tidligere blir tatt opp igjen.

Kort oppsummering: nei, jeg er ikke nærtagende. Da vet du det:-)

Greit å vite. Da misforsto du bare da.

Skrevet
Selvsagt hadde dine måttet dø! Det skjønner du vel selv, vi kan ikke ha sånn blodtørstige beist gående rundt - bånd eller ikke vet du.

Alle her inne mener jo det........

....eller ikke..

....forøvrig så vil ikke ditt innlegg her fyre opp til noen stor debatt, skal du trolle så må du nok forsøke å gjøre det på en litt mer skjult måte. Viktig å ikke glemme at det stort sett er oppegående mennesker her inne liksom.

Altså.. innlegget var ikke hverken for å trolle eller å fyre opp noen som helst debatt.. det er bare en bekymring jeg har, når jeg er ute å går med mine mynder ... hvem er ansvarlig dersom det skulle bli skader på den lille..

Daglig møter vi småhunder i flexi line- hvor eier ikke helt forstår/vil ikke forstå eller jeg aner ikke helt hvorfor de gjør det. lar sin lille hissige fido komme helt opp i flokken min, hissig som en lemmen.. de forstår likeom ikke helt at liten hund vs stor kan få fatale følger for den lille.. Dersom de bestemmer seg for at nok er nok..

Men takk for en super hyggelig mottagelse...

Skrevet
Selvsagt hadde dine måttet dø! Det skjønner du vel selv, vi kan ikke ha sånn blodtørstige beist gående rundt - bånd eller ikke vet du. Alle her inne mener jo det........ ....eller ikke..... ....forøvrig så vil ikke ditt innlegg her fyre opp til noen stor debatt, skal du trolle så må du nok forsøke å gjøre det på en litt mer skjult måte. Viktig å ikke glemme at det stort sett er oppegående mennesker her inne liksom. Altså.. innlegget var ikke hverken for å trolle eller å fyre opp noen som helst debatt.. det er bare en bekymring jeg har, når jeg er ute å går med mine mynder ... hvem er ansvarlig dersom det skulle bli skader på den lille.. Daglig møter vi småhunder i flexi line- hvor eier ikke helt forstår/vil ikke forstå eller jeg aner ikke helt hvorfor de gjør det. lar sin lille hissige fido komme helt opp i flokken min, hissig som en lemmen.. de forstår likeom ikke helt at liten hund vs stor kan få fatale følger for den lille.. Dersom de bestemmer seg for at nok er nok.. Men takk for en super hyggelig mottagelse...
Jeg undrer selv jeg, og forstår ikke denne trangen mange har til å buse bort til fremmede hunder.
Skrevet

Jeg tenker som så at dersom man har hunder som er truende til å drepe en annen hund dersom den er så uheldig å kommer bort, så har man kanskje tatt seg litt vann over hodet og burde ta med seg færre hunder på tur, alternativt ha munnkurv på dem.

  • Like 2
Skrevet
Jeg tenker som så at dersom man har hunder som er truende til å drepe en annen hund dersom den er så uheldig å kommer bort, så har man kanskje tatt seg litt vann over hodet og burde ta med seg færre hunder på tur, alternativt ha munnkurv på dem.

Rull inn'a, kjerringa :P

Jeg skal skrive under på at det er søren ikke lett å holde styr på fire mynder når de får en liten hissigpropp mellom alle de 16 beina sine (sikkert ikke fire hunder av andre raser heller), men man gjør sitt beste gitt. Ingen av mine var/er troendes til å ville drepe, men stor hunds kjeksing mot bitteliten hund kan få andre konsekvenser enn kjeksingen var ment som. Og det får da være grenser for hvor mye man skal tåle av andres hunder rett i fleisen.

De siste ukene har jeg ikke hatt mindre enn tre lite hyggelige møter med fremmede hunder i alle str som mener de skal hilse, snuse, klå og leke med mine i bånd, nå har jeg bare to, til tross for at både jeg og hundene har sagt klart ifra at det er uønsket. Jeg skal ærlig innrømme at jeg har lyst bare la dem ta dritten, jeg er møkk-pøkk lei av ikke å få gå i fred, men må belemres med andres uoppdragne hunder som overhodet ikke skjønner nei og gå vekk med store bokstaver hverken fra meg eller jentene.

Gjør det meg til en uansvarlig hundeeier eller jentene til drapsmaskiner so be it...

  • Like 2
Guest Kåre Lise
Skrevet
Jeg tenker som så at dersom man har hunder som er truende til å drepe en annen hund dersom den er så uheldig å kommer bort, så har man kanskje tatt seg litt vann over hodet og burde ta med seg færre hunder på tur, alternativt ha munnkurv på dem.

OK. ett lite hint siden dette tydeligvis er litt vanskelig for enkelte.

Det har noe med hvordan de kommer bort.

Jeg kom over denne, litt passende til ettertanke:

217541_528374160541722_532281505_n.jpg

Skrevet
Rull inn'a, kjerringa :P

Næsj, voffor det?

OK. ett lite hint siden dette tydeligvis er litt vanskelig for enkelte.

Synes ikke det er vanskelig overhodet, jeg, syns du?

Skrevet
Jeg tenker som så at dersom man har hunder som er truende til å drepe en annen hund dersom den er så uheldig å kommer bort, så har man kanskje tatt seg litt vann over hodet og burde ta med seg færre hunder på tur, alternativt ha munnkurv på dem.

Liten hund vs stor hund- sier seg selv at kan bli fatale skader på den lille..

Er ikke dermed sagt at den store faktisk MENTE å drepe...

På 2 dager nå- har vi blitt angrepet av 1 dachs ( den bet den ene min som har ett lite sår) og 2 andre som har vært rimelig klar for fight.. hvor vi heldigvis klarte å komme oss unna før de rakk bort.. alle 3 har hatt smilende eiere i andre enden av den lange flexi tingen...

men kanskje munnkurv vil skremme de bort?

Guest Belgerpia
Skrevet
Liten hund vs stor hund- sier seg selv at kan bli fatale skader på den lille..

Er ikke dermed sagt at den store faktisk MENTE å drepe...

På 2 dager nå- har vi blitt angrepet av 1 dachs ( den bet den ene min som har ett lite sår) og 2 andre som har vært rimelig klar for fight.. hvor vi heldigvis klarte å komme oss unna før de rakk bort.. alle 3 har hatt smilende eiere i andre enden av den lange flexi tingen...

men kanskje munnkurv vil skremme de bort?

Munnkurv og LUS funker

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...