Gå til innhold
Hundesonen.no

redd dyrlegen


vega
 Share

Recommended Posts

Vår hund er livredd dyrlegen, og da mener jeg livredd.

Helt fra vi fikk gutten har han slitt med ting.Ørebetennelser, øyebetennelser, forhudsbettenelse, tenner , kløe. Vi fikk forespeilet en frisk valp, men var visst ikke helt sånn.

Nå må vi igjen til dyrlege, han blir ikke kvitt øyebetennelsen og må opperere.

Da vi var der sist fikk gutten helt panikk , flekket tenner , glefset etter dyrlegen og de tok på han bitemaske da ble det enda værre og han fikk den av. Dyrlege turde ikke nærme seg øyene fordi han flekket tenner, var kjempe sur og sa vi hadde en aggresiv valp , hadde aldri sett lignende..

Jeg gråt da vi dro derifra, for som jeg så det var vi tre stk som hold han fast på bordet med all styrke han var så redd stakkar og dyrlege pirket i øyet. å si han var aggresiv mener jeg er feil,

Men nå er det sånn vi må igjen til dyrlegen, er det sånn at vi kan forlange å få narkose ev beroligende? for jeg tar ikke sjansen på en 38 kilos hund biter dyrlegen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville bedt om beroligende. Og snakket med dyrlegen om det problemet. Det er hverken morsomt for deg, hunden eller dyrlegen når det blir slik. Om dyrlegen ikke er samarbeidsvillig på det, så ville jeg vurdert å bytte dyrlege om det er mulighet.

Det høres ut som om hunden er blitt presset utenfor sin komfortsone gang, på gang på gang. Og når flukt ikke virker, og dere er tre stykker for å tvinge hunden i å sitte rolig, så har den til slutt bare en utvei for å fortelle at dette er noe den ikke takler, og det er å starte å bli sint.

Yngste min har allergi, og vi har dopet henne ned en gang da hun trengte en skikkelig ørerens, nettopp for å ikke skape slike minner og situasjoner om hun ble vrang. Hun MÅ like å gå til dyrlegen, siden hun skal gjøre det resten av livet. Og med tanke på at din antakelig trenger å gå en del til dyrlegen, så ville jeg jobbet for å snu det bildet...

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere kan spørre om det iallefall, og viss hunden er så redd så er det kanskje det beste. Dere kan jo også ta han med til dyrlegen utenom time, bare for og være der litt uten at det skjer noe ubehagelig og kanskje orker de ansatte og komme og gi han en godbit eller noe. Slik at dere på sikt, kanskje får et okei forhold til dyrlegen igjen :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde dratt til en annen veterinær, fortalt om hva som skjedde forrige gang og så bedt om beroliggende.
Selv hadde jeg aldri tillatt at en veterinær behandlet hunden min på den måten.

Ville også spurt veterinæren om jeg fikk komme på kontoret flere ganger med hunden, slik at den fikk tatt inn lukter og lyder, samt at de ansatte kunne pøsa på med godis til han. Gjerne noe som han synes er supergodt som dere tar med hjemmefra.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har også en hund som er livredd veterinær, og hadde han blitt behandlet slik ville jeg bytta veterinær på flekken.

Vi gjør ting så godt som vi kan, får ofte sprøyte i venterommet hvis han må sovne, JEG eller samboeren holder alltid hunden, munnkurv for veterinærens sikkerhet, og veterinærene er flinke til å ta hensyn og tilpasse. Sist vi måtte ta tannstein tok vi vaksinen og helsesjekk mens han sov, for at opplevelsen ikke skulle bli enda verre enn den allerede var.


Har slått meg til ro med at jeg aldri kommer til å få en hund som syntes det er OK å dra til veterinær. Og det er helt greit, men da finner jeg løsninger og tar hensyn til det. Og det gjør veterinæren også..

(Og han syntes veterinær var helt greit før, og kunne bli pirket og poket overalt uten at han brydde seg. Men etter en skade i beinet som førte til besøk ukentlig i 6mnd så takler han det ikke lenger. Han godtar alt fra alle, bare de ikke har grønn frakk. Men skjønner han godt)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår hund elsker dyrlegebesøk.
Veterinæren vi har gått til fra hunden var liten valp, gir alltid godbiter etter undersøkelsen. Så det er det hunden min, som er et matvrak, assosierer med bygget. Om vi går på tur forbi, vil hun helst ta en tur innom.
Vi har også trent på at alle skal kunne se på tenner, ta hunden over rygger og se i ører, kanskje det kan være lurt for deg?

Om dyrlegen er så krass som du beskriver, hadde jeg personlig byttet.

Hvis jeg hadde vært i din situasjon hadde jeg nok spurt om å få komme innom noen ganger for å bare være der og belønne hunden for å være rolig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du mulighet ville jeg byttet til en mer forståelsesfull veterinær som er villig til å spille på lag, om det ikke er et alternativ så må du ta en ordentlig prat med den nåværende veterinæren og legge noen kjøreregler for veterinærbesøk som å dope ned hunden din ved sjekk fremfor å tvinge den/holde den fast. Det kan også lønne seg å bare stikke innom veterinærkontoret bare for å henge der litt, kanskje veie hunden (de fleste veterinærkontorer har en vekt stående framme alle kan bruke) gi den masse godbiter når den slapper av og reise igjen - slik at veterinærbesøk ikke bare blir forbundet med tvang og smerte.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...