Gå til innhold
Hundesonen.no

redd dyrlegen


vega
 Share

Recommended Posts

Vår hund er livredd dyrlegen, og da mener jeg livredd.

Helt fra vi fikk gutten har han slitt med ting.Ørebetennelser, øyebetennelser, forhudsbettenelse, tenner , kløe. Vi fikk forespeilet en frisk valp, men var visst ikke helt sånn.

Nå må vi igjen til dyrlege, han blir ikke kvitt øyebetennelsen og må opperere.

Da vi var der sist fikk gutten helt panikk , flekket tenner , glefset etter dyrlegen og de tok på han bitemaske da ble det enda værre og han fikk den av. Dyrlege turde ikke nærme seg øyene fordi han flekket tenner, var kjempe sur og sa vi hadde en aggresiv valp , hadde aldri sett lignende..

Jeg gråt da vi dro derifra, for som jeg så det var vi tre stk som hold han fast på bordet med all styrke han var så redd stakkar og dyrlege pirket i øyet. å si han var aggresiv mener jeg er feil,

Men nå er det sånn vi må igjen til dyrlegen, er det sånn at vi kan forlange å få narkose ev beroligende? for jeg tar ikke sjansen på en 38 kilos hund biter dyrlegen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville bedt om beroligende. Og snakket med dyrlegen om det problemet. Det er hverken morsomt for deg, hunden eller dyrlegen når det blir slik. Om dyrlegen ikke er samarbeidsvillig på det, så ville jeg vurdert å bytte dyrlege om det er mulighet.

Det høres ut som om hunden er blitt presset utenfor sin komfortsone gang, på gang på gang. Og når flukt ikke virker, og dere er tre stykker for å tvinge hunden i å sitte rolig, så har den til slutt bare en utvei for å fortelle at dette er noe den ikke takler, og det er å starte å bli sint.

Yngste min har allergi, og vi har dopet henne ned en gang da hun trengte en skikkelig ørerens, nettopp for å ikke skape slike minner og situasjoner om hun ble vrang. Hun MÅ like å gå til dyrlegen, siden hun skal gjøre det resten av livet. Og med tanke på at din antakelig trenger å gå en del til dyrlegen, så ville jeg jobbet for å snu det bildet...

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere kan spørre om det iallefall, og viss hunden er så redd så er det kanskje det beste. Dere kan jo også ta han med til dyrlegen utenom time, bare for og være der litt uten at det skjer noe ubehagelig og kanskje orker de ansatte og komme og gi han en godbit eller noe. Slik at dere på sikt, kanskje får et okei forhold til dyrlegen igjen :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde dratt til en annen veterinær, fortalt om hva som skjedde forrige gang og så bedt om beroliggende.
Selv hadde jeg aldri tillatt at en veterinær behandlet hunden min på den måten.

Ville også spurt veterinæren om jeg fikk komme på kontoret flere ganger med hunden, slik at den fikk tatt inn lukter og lyder, samt at de ansatte kunne pøsa på med godis til han. Gjerne noe som han synes er supergodt som dere tar med hjemmefra.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har også en hund som er livredd veterinær, og hadde han blitt behandlet slik ville jeg bytta veterinær på flekken.

Vi gjør ting så godt som vi kan, får ofte sprøyte i venterommet hvis han må sovne, JEG eller samboeren holder alltid hunden, munnkurv for veterinærens sikkerhet, og veterinærene er flinke til å ta hensyn og tilpasse. Sist vi måtte ta tannstein tok vi vaksinen og helsesjekk mens han sov, for at opplevelsen ikke skulle bli enda verre enn den allerede var.


Har slått meg til ro med at jeg aldri kommer til å få en hund som syntes det er OK å dra til veterinær. Og det er helt greit, men da finner jeg løsninger og tar hensyn til det. Og det gjør veterinæren også..

(Og han syntes veterinær var helt greit før, og kunne bli pirket og poket overalt uten at han brydde seg. Men etter en skade i beinet som førte til besøk ukentlig i 6mnd så takler han det ikke lenger. Han godtar alt fra alle, bare de ikke har grønn frakk. Men skjønner han godt)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår hund elsker dyrlegebesøk.
Veterinæren vi har gått til fra hunden var liten valp, gir alltid godbiter etter undersøkelsen. Så det er det hunden min, som er et matvrak, assosierer med bygget. Om vi går på tur forbi, vil hun helst ta en tur innom.
Vi har også trent på at alle skal kunne se på tenner, ta hunden over rygger og se i ører, kanskje det kan være lurt for deg?

Om dyrlegen er så krass som du beskriver, hadde jeg personlig byttet.

Hvis jeg hadde vært i din situasjon hadde jeg nok spurt om å få komme innom noen ganger for å bare være der og belønne hunden for å være rolig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du mulighet ville jeg byttet til en mer forståelsesfull veterinær som er villig til å spille på lag, om det ikke er et alternativ så må du ta en ordentlig prat med den nåværende veterinæren og legge noen kjøreregler for veterinærbesøk som å dope ned hunden din ved sjekk fremfor å tvinge den/holde den fast. Det kan også lønne seg å bare stikke innom veterinærkontoret bare for å henge der litt, kanskje veie hunden (de fleste veterinærkontorer har en vekt stående framme alle kan bruke) gi den masse godbiter når den slapper av og reise igjen - slik at veterinærbesøk ikke bare blir forbundet med tvang og smerte.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra.  Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av.  Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være.  Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen.  Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham.  DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden.  Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen.    Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling.  Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv     *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 
    • Haha! Ingen trening nødvendig før problematferd melder seg, for det er bra butikk for trenere?  Vær glad, Simira, du ikke er så mye på sosiale medier. Det kom en mottrend mot positiv trening. Yngre betamales med behov for et utløp for ubevisste mindreverdighetskomplekser har gjenopplivet den gamle skolen av dominansmyter og har skremmende stor suksess med struping og banking og tvang. Ikoner med store fanskarer, som DogDaddy (elller noe i den duren) med horder av unge menn som digger og forsvarer. Du hadde fått så mark og spader og fnatt og ikke klart holde deg fra å gå i dialog med dem, og du hadde bare gått i stykker innvendig etterhvert av hvordan de er fullstendig uimottakelige, ikke bare for etiske prinsipper og dyrevelferd, men beinharde vitenskapelige FÆKTS om treningsmetoder og relasjonsbygging og motivasjon. Den såkalte femininiseringen av samfunnet har trigget en stygg motkultur, og det går utover hunder.    Edit: Vi TRENGER maskuline machomenn som promoterer positive metoder med barske og bøse raser. All verdens kvinnelige trenere når ikke inn til det miljøet der, og det er stort. 
    • Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om. Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?
    • Veldig fasinerende med den instagrammen som går rundt, med de fra en hundeskole som sier at det er ikke noe vits å lære eller gå på kurs med valpen før den er 9 mnd.  Det er så trist at slikt figurerer, og folk tror jo på det... sukk Ellers så er valpen drittvalp i dag, hjelper ikke at jeg jobber full dag i tilleggg. Blir gøy å komme hjem
    • Beklager så det nå  Var dårlig bilde på mobilen. Kos deg videre
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...