Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Akkurat nå har jeg begge deler.

Med tispa kan man faktisk gå rett frem på tur, imens med hannen så er man mer i grøfta. Men det kan jo selvfølgelig trenes på!

Jeg liker best at småhunder er hanner og store hunder er tisper. Synes det er veldig fint med feminine hunder også kan man jo kjøpe rosa utstyr.. Haha :)

Tror man blir fornøyd uansett jeg! Med en hannhund slipper du løpetiden da, det er jo veldig greit :)

  • Svar 81
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hannhunder er gullegode (mitt bidrag )

Akkurat det der var ting jeg var redd for med å dra hannhund inn i hus også - i tillegg til at jeg hadde en dårlig erfaring med hannhund fra før... Jeg hadde faktisk et slags angstanfall, jeg, før jeg

Jeg skjønner ikke helt dette med at de griser og er ekle og alt det der jeg, det har jeg aldri tenkt på med min iallefall. Ja det har hendt seg at han har vært mannsgris ovenfor enkelte tisper, men i

Skrevet
Jeg er hannhundmenneske, uten tvil. - Om det hadde gått ann å drive oppdrett med bare hanner, så hadde jeg glatt gjort det :lol:

Da er vi to! :aww:

Jeg liker hannhundene best, de er ikke så sneaky og utspekulerte som tispeskinna. Og mine hannhunder har vært superlojale til meg, det er noe jeg liker med de.

På min rase så synes jeg nesten tispene er surere enn hannhundene når det gjelder andre hunder, men man kan ikke regne med å få en hannhund som går med alt selv om min nesten var sånn.

  • Like 1
Skrevet

jeg liker tisper best og det synes i hundegården her ;) Hanhunder har "løpetid" hele året (i motsetning til tispene, som har en (flere av mine har bare en gang i året) eller to ganger), hanhunder lukter mer hund. hadde flere hanner en periode, og det lukter værre jo flere hanner det er. Nå har jeg ingen bitchy tisper, da- tisper er jo værre enn hanner om de først blir uvenner- men det har vi sluppet unna til nå! :) og: Hannhunder kan finne på å stoppe opp for å markere under trening i spannet! Det ødelegger flyten. Nå kan sånt trenes vekk da,men! (de fleste andre hundekjørere kjører med flere hanner, og noen med hovedsaklig hanner. jeg er litt sær der)

Skrevet
jeg liker tisper best og det synes i hundegården her ;) Hanhunder har "løpetid" hele året (i motsetning til tispene, som har en (flere av mine har bare en gang i året) eller to ganger), hanhunder lukter mer hund. hadde flere hanner en periode, og det lukter værre jo flere hanner det er. Nå har jeg ingen bitchy tisper, da- tisper er jo værre enn hanner om de først blir uvenner- men det har vi sluppet unna til nå! :) og: Hannhunder kan finne på å stoppe opp for å markere under trening i spannet! Det ødelegger flyten. Nå kan sånt trenes vekk da,men! (de fleste andre hundekjørere kjører med flere hanner, og noen med hovedsaklig hanner. jeg er litt sær der)
Akkurat ift lukt er nok ikke det noe issue her. Portisen må bades ofte og har ikke underull, så de lukter stort sett sjampo uansett. Ingen forskjeller på kjønnene der.

Jeg synes flere hanner jeg ser trenger mer rotrening enn tisper. Generelt er de som unge mer "up there" liksom. Synes det er en gjenganger altså. Portishannene jeg kjenner som fortsatt er unge er utrolig wææææææh-crazy-banana-hoppekanin. Litt søtt, men litt slitsomt :P

Skrevet
Akkurat ift lukt er nok ikke det noe issue her. Portisen må bades ofte og har ikke underull, så de lukter stort sett sjampo uansett. Ingen forskjeller på kjønnene der.

Jeg synes flere hanner jeg ser trenger mer rotrening enn tisper. Generelt er de som unge mer "up there" liksom. Synes det er en gjenganger altså. Portishannene jeg kjenner som fortsatt er unge er utrolig wææææææh-crazy-banana-hoppekanin. Litt søtt, men litt slitsomt :P

Jeg er enig med deg at hanner nok er mer "up there", ikke bare som unge men også litt når de blir voksne. Men jeg syns det er en fordel, de er mer på hugget på en måte og slik etter min erfaring lettere å styre. Men tror nok dette også i stor grad er en vane om en har hatt flere hannhunder og har vent seg til / tilpasset seg dette. Og selvsagt betyr individet svært mye, uavhengig av kjønn.

Portisene har jeg ikke så stor erfaring med, men det er flere raser der spesielt unghundene er svært på hugget. Vi har en Kleiner Munsterlander unghund og han er både crazy og stappfull av energi, akkurat som han skal være. Men du verden det var min eldste hund også når han var i den alderen og han er igjen av en helt annen hundetype.

Skrevet
, pisser på sin egen brystkasse og forbein...

Jeg ser flere tidlig kastrerte hannhunder som tydeligvis står mest for den der ut fra de hannene jeg ser og omgås. De der tidlig kastrerte som står på alle fire og tisser, og tisser rett på fremlabber eller opp på seg selv. Usj! :|

Skrevet

Ingen av de jeg vet om som pisser på seg selv er kastrerte :P Men sikkert vanligere da ja.

Det skal sies at flaten som ofte tisser på seg selv er dårlig til å løfte beinet. Eller tar det ned igjen før han er ferdig å tisse :P

Skrevet

Kjønn er i stor grad smakssak og erfaring. Jeg for min del foretrekker tisper. De jeg har hatt har vært renslige og greie, enkelte så renslige at de har vasket så grundig opp etter seg under løpetider at det har vært umulig å se blodflekker på gulvet etter dem. "Adferdsmessig" har forskjellen vært bla at tisper løper kun 1 − 2 gg per år mens hannhundene løper "hele tiden". Jeg syns også tispene har vært mer knyttet til meg og hjemmet. Hannene har hatt lettere for å "ta seg en tur" ved mulighet, uten at det betyr at tispene aldri prøver seg på det samme. Her har det vært individforskjeller, men tendensen har vært at hannhundene mer en tispene stikker ut ved ferten av noe spennende (= løpetidslukt).
(Og nei - det betyr ikke at hundene mine stikker ut an mas.)

Guest Michellus
Skrevet

Angus kan tisse på seg selv om han plasserer frembeina rart, ellers treffer han som regel håra under magen :P Er ikke så ille altså, som regel går det bra :lol:

Ellers så skjønner jeg hva folk mener med at hannhundene er ekte Angus er sånn han. Aldri utspekulert, veldig lojal og veeeldig mammadalt :) Veldig koselig er det for meg, men det er også tydelig at han har knyttet seg litt mer til meg enn sambis. Han er også veldig sukkersøt og glad og er alltid veldig tydelig på hva han mener. "Ta meg som jeg er" :) Jeg er nå veldig spent på hvordan disse tispedyra er i forhold.

Skrevet
Jeg ser stadig dette med "løpetid hele året" nevnt her. Hva legger dere egentlig i det uttrykket?

Jeg tror det betyr at: når en tispe har løpetid vil en hannhund ofte bry seg mye om det, bli stresset osv. Og siden tisper stadig har løpetid (mange tisper i nabolaget f.eks.) der en hannhund ferdes betyr det at hannhunden kan stresse mye mer sånn jevnt over, fordi det er mye løpetid ute og går. Mens en tispe har sin løpetid og ferdig med det, til neste gang.

En nabo her har en hannhund som er helt tullerusk når det er løpetid i nabolaget. Og det er det jammen stadig vekk. Så en sånn tullerusk hannhund hadde ikke jeg orket å ha i hus kjenner jeg. Da måtte jeg bodd "isolert". Men at alle hanner er sånn er nok en rein og skjær myte ;)

Skrevet
Jeg tror det betyr at: når en tispe har løpetid vil en hannhund ofte bry seg mye om det, bli stresset osv. Og siden tisper stadig har løpetid (mange tisper i nabolaget f.eks.) der en hannhund ferdes betyr det at hannhunden kan stresse mye mer sånn jevnt over, fordi det er mye løpetid ute og går. Mens en tispe har sin løpetid og ferdig med det, til neste gang.

En nabo her har en hannhund som er helt tullerusk når det er løpetid i nabolaget. Og det er det jammen stadig vekk. Så en sånn tullerusk hannhund hadde ikke jeg orket å ha i hus kjenner jeg. Da måtte jeg bodd "isolert". Men at alle hanner er sånn er nok en rein og skjær myte ;)

Ja, det var det jeg trodde folk mente, men siden "alle" nevnte det mer eller mindre som et faktum om alle hannhunder, så måtte jeg nesten spørre. Jeg har enda tilgode å ha en slik hannhund. Hvis noen av tispene i nabolaget har løpetid så har ikke vi merket det i alle fall. Møter vi løpetidstisper på tur så er de glemt rundt neste sving.

  • Like 2
Skrevet
Ingen av de jeg vet om som pisser på seg selv er kastrerte :P Men sikkert vanligere da ja.

Det skal sies at flaten som ofte tisser på seg selv er dårlig til å løfte beinet. Eller tar det ned igjen før han er ferdig å tisse :P

Tror egentlig det har lite med om hunden er kastrert eller ikke ja. Noen hunder løfter ikke beinet så mye, andre igjen er mer "skjødesløse", noen hanner foretrekker faktisk ofte å tisse som en tispe, de løfter beinet bare en og annen gang. andre igjen løfter så overdrevet på beinet og er så "karslige" at de nærmest tipper over :) Ser det på mine to hanner der begge løfter på beinet, men Munsterlandreren er mer "distre" og skjødesløs så han kan innimellom finne på å tisse på sitt eget bein, tror faktisk han er så oppslukt av helt andre ting akkurat da at akkurat det enser han ikke. Eldstemann derimot har alltid vært svært fokusert når han tisser/markerer og hever beinet høyt og er nærmest som en høytrykksspyler.

Skrevet
Ja, det var det jeg trodde folk mente, men siden "alle" nevnte det mer eller mindre som et faktum om alle hannhunder, så måtte jeg nesten spørre. Jeg har enda tilgode å ha en slik hannhund. Hvis noen av tispene i nabolaget har løpetid så har ikke vi merket det i alle fall. Møter vi løpetidstisper på tur så er de glemt rundt neste sving.

Jeg tror der er rasemessige forskjeller også, hvor intense hannhundene er. Fuglehundene er ikke så ille. Slik jeg har erfart dem. Labrador derimot…… :drool:

Skrevet
Jeg tror der er rasemessige forskjeller også, hvor intense hannhundene er. Fuglehundene er ikke så ille. Slik jeg har erfart dem. Labrador derimot…… :drool:

Hehe, vet om en golden som var slik. Kunne bli borte i flere dager på damejakt, og var ram til å stikke av. Ingen hindring var for stor. :lol:

Er det et retrievertrekk mon tro? :P

Skrevet
Jeg tror der er rasemessige forskjeller også, hvor intense hannhundene er. Fuglehundene er ikke så ille. Slik jeg har erfart dem. Labrador derimot…… :drool:

Styrken på kjønnsdriften kan variere i stor grad fra individ til individ, noen er nærmest som munker holdt jeg på å si mens andre er noen skikkelig kåtinger til de går i graven :)

Skrevet
Hehe, vet om en golden som var slik. Kunne bli borte i flere dager på damejakt, og var ram til å stikke av. Ingen hindring var for stor. :lol:

Er det et retrievertrekk mon tro? :P

Ja jeg har en mistanke om det…... :)

Skrevet
Har enkelte mindre raser som ikke er helt borte vekk heller :)

Er det han "fotball-spilleren" du tenker på? :lol:

Skrevet

Jeg lar uansett ikke min hannhund hilse på tisper med løpetid. Han synes jo det er spennende med løpetisper, men noe mer utover det er det ikke. Han mister ikke matlysten, han sutrer ikke inne og ikke vandrer han hvileløst rundt heller. Ikke stikker han av heller, for å finne tispe med løpetid.

Så der er det nok forskjell på hannhund til hannhund.... :)

Skrevet
Hehe, vet om en golden som var slik. Kunne bli borte i flere dager på damejakt, og var ram til å stikke av. Ingen hindring var for stor. :lol:

Er det et retrievertrekk mon tro? :P

Naboens "grisegutt" er en setter altså. :P bare nevner det! Hehe
Skrevet
Ja, det var det jeg trodde folk mente, men siden "alle" nevnte det mer eller mindre som et faktum om alle hannhunder, så måtte jeg nesten spørre. Jeg har enda tilgode å ha en slik hannhund. Hvis noen av tispene i nabolaget har løpetid så har ikke vi merket det i alle fall. Møter vi løpetidstisper på tur så er de glemt rundt neste sving.

Ser det veldig på hanhunden til bror, og gamlingen her om det er løpetid i området. Da blir de masete og styrete. Merker ikkeno på gutta mine, tror de er for naive :lol:

Men vi vet veldig godt når nabobikkja har løpetid, Tass er veeeeeeldig flink til å fortelle oss det. :lol:

Skrevet

Jeg skjønner ikke at folk opplever hannhunder som grisete. Vi har to voksne hannhunder og en valp. Ingen av de hverken tisser på seg selv eller andre. Ikke markerer de så mye mer enn andre hunder er mitt inntrykk. Tispa mi er like ille på markering som de. De er litt mer intr i tisseflekker om det er løpetid, men det er bare å ta de med videre. Ingen stor sak.

Intimvasken til tispa er verre enn at gutta sitter noen sekunder med snoppen ute.

Største minus er at de kan være mer kranglete mot andre, slik som Bordern nevner. Tispa mi liker heller ikke andre, men hun sier i fra og går unna. Der går gutta litt mer på. Vi har to ulike hannhunder, en som går fint med alt og alle og en som er litt usikker og kan tøffe seg i enkelte situasjoner. Så lenge man vet om det så opplever ikke jeg det som veldig stort problem. På trening og jakt, så merkes ikke dette. Det er kun ved passering hjemme han kan bli veldig "høy og mørk" enkelte ganger.

Som alt annet henger det sammen med individ og kjemi. Alle hunder er ulike.

Skrevet

Jeg har og har hatt mange hanhunder, og flere tisper. For tiden har jeg 10 hanner og 6 tisper. 3 tisper og1 hanne bor inne. De andre bor ute i kennelen.

Jeg foretrekker hanner fordi de er mer stabile i væremåten, større, sterkere og ofte flottere å se på. De er ofte riktignok noed mer å hanskes med, men det går greit så lenge de vet hva som gjelder. Men det jeg synes er det aller beste med hanner er at jeg opplever de som mer "reale" bikkjer. Jeg synes de rett og slett er greiere å ha med å gjøre. Synes ofte at tispene lager mer "trøbbel" i flokken. Tispene er mer styrt av hormonene. Enten er de på vei inn i løpetid, eller så er de på vei ut for å sette det litt på spissen.

Akkurat nå har jeg hatt løpetid på to tisper i kennelen, og 1 av de inneboende tispene har løpetid nå. Selv om hun bor inne sammen med hannen, som har hatt mange parringer, er det nesten helt stille. Dette fordi hanhundene rett og slett ikke får lov til å bråke. Noe blir det så klart, men man kan ved hjelp av klare grenser begrense dette langt på vei.

Hvis jeg ikke hadde drevet litt avl så tror jeg nok at jeg kun hadde hatt bare hanner.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...