Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har en schæferhanne på 8 mnd.Han har vokst seg stor og sterk på kort tid. Allerede 38 kilo.Det er min mann som har hatt hovedansvaret for hunden hele veien. Jeg er utrolig glad i å tur så har selvsagt vært masse ute å gått med han da:) han er godt sosialisert men alikevel sliter han med bjeffing mot andre hunder på tur.( fordi han vil hilse)

For en mnd siden sluttet jeg å gå på tur med han. Hadde flere uheldige episoder der jeg skadet meg da han dro meg over ende, enten det var et løv som blåste, en unge på sparksykkel han ville springe etter, eller han så en hund og bykset til.

Så til poenget, mannen min ble syk og havnet på sykehuset.Og han kan heller ikke gå på tur med hunden på mange måneder.Så har måtte ta på meg hele ansvaret for hunden, merker veldig godt at han tror han er sjef over meg..sier jeg nei til han prøver han å bite meg og bjeffer og det med turer er jo selvfølgelig et kjempe problem.. gruer meg skikkelig hver gang..

Har lest opp og i mente om hva det å lære han å passere en annen hund osv, har prøvd så mye men han blir totalt døv når han ser en hund.Og så sterk som han er føler jeg det er uansvarlig å gå tur med han.

Mannen min har jobbet mye med lydighet, og inne er han veldig lydig, men så snart han kommer ut døra... gosj.Må legge til at min mann har ikke sånne problemer med tur som jeg har, men så er han mye sterkere og da..Men føler at når jeg ikke har kontroll over hunden så er det heller ikke riktig at jeg går på tur.

Tenker virkelig på omplassering, hjerterått som det er, og bare ordet gjør meg kvalm inni meg, men hva skal jeg gjøre? er det håp eller må jeg bare innse at jeg ikke takler å gå tur med en stor sterk schæfer?

Må bare legge til at jeg syns det er vanskelig å formulerere dette innlegget, for jeg er utrolig glad i hunden, virkelig, og har hatt hund før,men aldri en så utrolig sterk hund som dette.

Skrevet

Hvis man er frisk bør det ikke være noe i veien for å klare å gå tur med en stor schæfer, selv om den drar i bånd. Men du bør komme deg på kurs slik at du kan få hjelp til hvordan du skal takle han. Det virker litt som om du har fått "skrekken" etter de episodene du har hatt. Å ikke gå tur vil bare gjøre situasjonen verre, da han vil være så gira de få gangene du er ute med han at han blir vanskelig å takle.

  • Like 3
Skrevet

Jeg ville tatt med meg hunden på et gå pent i bånd/ passerings trenings kurs :) Så kan du få hjelp av en instruktør hvordan du skal håndtere problemet. Ring rundt til hundeskolene i nærheten av der du bor. Hvis det ikke er tilgjengelig kurs så kanskje du kan få privat timer av en hundtrener som kan vise deg.

Jeg har også en hannhund som bjeffer mot andre hunder fordi han så gjerne vil hilse. Men han veier bare 8 kg, så da er det litt enklere ;) Likevel så jobber jeg konstant med problemet.

Jeg tror ihvertfall helt klart at det er håp for dere, det er bare litt tungt akkurat nå :)

Skrevet

Hva med å melde deg på kurs med hunden og få litt hjelp? Aner ikke hvor du bor, men det er både hundeklubber og hundeskoler rundt om i dette landet som sikkert kan gi deg god hjelp.

I tillegg ville jeg tenkt på å bytta utstyr på han. Å skifte til noe som gjør at han ikke drar deg overende.

Skrevet

Har han noen hundevenner som han kan rase fra seg med? Hvis ikke så kan det kanskje være en idè, så han får brukt energien sin mens du er alene med ham?

Og såklart kurs :-) Kan jo være en utfordrende alder det der.

Skrevet

Takk for svar;) vil bare si at jeg har gått tur altså, fordi jeg må, men er et maritt hver gang. Og ja jeg har fått skrekken,må unngå nedoverbakker, helst gå veldig sene kvelder eller grytidlig om morgen, da vi bor i by og nesten umulig å unngå andre hunder.

Ja bytte av utstyr tenker jeg og på..

Hadde en episode for noen dager siden da han så en katt, enda så stramt jeg har halsbåndet, vrei han seg bakover med full kraft og kom seg løs, ikke artig, katten i treet og hunden under bjeffende, så ser for meg at grime kan han komme seg ut av så tenker mest på sele.

Har vært på kurs med han tidligere og det gikk bra. men ser at kanskje passeringskurs er tingen.

selv om det ikke bare er passering som er problemet, det er at han vil bestemme alt..

Og ja han har fått sprunget løs å leka seg, mest med en venninne sin hund, men nå har han begynt å bli så aggresiv mot denne hunden noe som var veldig skremmende, endte med at andre hunden fikk seg et bitt i leppa så det går ikke lenger..

  • Like 1
Skrevet

Han høres ut som en hund som ikke har lært grensesetting. Nå er han kommet i en alder der dette blir veldig tydelig og stadig vanskeligere å takle for deg. Forstår deg godt og kan til dels kjenne meg igjen.

Han trenger klare og enkle grenser for hvordan man skal oppføre seg. Jeg tror et kurs kan være det rette. Om den lokale hundeklubben har faste treninger så kan du sikkert få hjelp der også.

Og ikke glem mental stimuli. Ofte vil det roe en unghund mer enn bare fysisk mosjon. Energi har de i bøtter og spann og det kan lett bli slik at ingen tur er lang nok for at de skal være fornøyd. Tren lydighet hjemme eller i hagen i kontrollerte omgivelser. Belønn for at han tar kontakt med deg (ser på deg). Jobb med å belønne når han går pent. Lær han at kontakt med deg er noe som lønner seg for han. Ikke vær redd for å bruke deg selv. Vis han at du er den kuleste i verden.

Legg ut godis inne og i hagen, la han søke og få bruke nesen sin. Det vil han også bli sliten av.

  • Like 3
Skrevet

Kan bare signere alle gode råd her!

Skaff deg en grime til hunden så du greier å kontrollere ham, evt. trekksele og magebelte med strikkbånd, så han får brukt seg litt også (men pass på å lære deg riktig bruk av grime så du ikke skader hunden. Bruk alltid kort bånd med den, og ikke rykk i båndet).

Ta kontakt med en hundeskole eller trener i nærheten som kan hjelpe deg med treningen på alle områder. Hvis du sier hvor i landet du bor er det sikkert flere her som kan komme med anbefalinger.

Om du er i Oslo vil jeg anbefale Lundqvist hundeskole på Hellerudsletta, de har et bra opplegg med god oppfølging på individuelle problemer, uansett om det er grensesetting, biting, trekking, passering eller andre ting.

Skrevet

Hva med en sele som har "hemper" foran og på ryggen, sette enten to bånd på (en på hver hempe) eller ett bånd med to kroker på hver ende. Da er trykket på to steder og kan gjøre det bedre for både deg og hunden. :)

  • Like 1
Skrevet

Møter til tider en dame som går med en svær og bråkete blanding, hun har (u)dyret i trekksele med magebelte, samtidig som hun har grime på hunden og en lengre line festet i den, som hun holder i hånda! Dyret får trekke så mye han vil, men han "hukes" inn om de møter hund, og hun har kontroll med grima.

Jeg har sett han rive henne over ende flere ganger når han har sele eller halsbånd, men med grime og magebelte ser det ut til å fungere for de to i allefall!

:)

Skrevet

Som bitteliten eier av en stor og glad schæfergutt, så vil jeg anbefale grime og ett kurs :) Han er i verste alder og det beste er å prøve ditt beste for å få kontroll. Han er i finn.no alder, og for å ta fra deg motet helt, det går ikke over før han er ca 4 :P Underveis vil det gå opp for deg at du har kommet langt, og brått innser du at gutten faktisk er veldig grei, du har overlevd unghundperioden OG fått verdens beste venn :)

Har du noen som kan avlaste deg litt?

Har dere noen bakker i nærheten? Hva med å slenge på han en sele og la han trekke deg (med mavebelte og strikk) litt oppover for å ta ut litt energi? Han takler litt trekk nå, men ikke slit han helt ut på den bratteste bakken. Slak oppoverbakke er fint :) Er du virkelig drittlei han en dag, det er lov å bli det, så kast ut tørrfor på plenen og la han jobbe for føden.

Slik så min ut, han var omtrent på alder med din:

http://s34.photobucket.com/user/Margrete/media/Med%20Kristin%20i%20Maridalen/page.jpg.html'>page.jpg

Og du, dette fikser du! Bit tenna sammen og kom deg på kurs med han. Du må ta over styringen og sørge for at han hører på deg.

  • Like 17
Skrevet

Ikke gi opp nå, det er en schæfer og en hann og midt i 'beste' alder. Det er litt stress nå, men det blir bedre. Kjøp grime (eller sele) og for og være sikker så fester du grima i halsbandet slik at han ikke er løs om han vrir seg utav. Kjøp nytt halsbånd, halvstrup/helstrup som han ikke får til og vri seg utav og kom dere på kurs :)

Og ikke vær redd for han iallefall, den bitinga og det du nevner er neppe sånn sjefsgreie, han er stressa tenker jeg, også koker det litt i hodet også kommer det ut som en overslagshandling uten noe alvor i. Og ikke vær redd for og si fra viss han gjør noe du synes er ugreit, de tåler det :)

  • Like 1
Skrevet

Tusen takk for svar dere;) tar alle råd til meg;)

Å helledussan Margrete :wub::wub: nydelig hund, og så lik vår :wub: tar virkelig til meg alle råd og tips, grime skal jeg få låne til en venn i morgen så det skal testes ut. Er jo så glad i gutten min og. Og han er uten tvil glad i meg;) Jeg hadde hjelp en uke da mannen var på sykehus og det gikk veldig bra, nå bor jo avlaster på landet , hunden kunne springe fritt på åker uten andre hunder så der hadde han det godt;)

Ja kurs skal jeg sjekke opp, for vil jo så gjerne får det til;)

Veldig oppmuntrende å få så fine svar ;) blir helt rørt jeg

At han er unghund nå det merkes, og er ikke redd for det, han maser stresser osv, det takler jeg bra når han er inne. Har lært meg å legge han på rommet sitt når det blir for mye for han, da flater han ut med en gang. Han er jo så utrolig glad i hele familien, og elsker ungene her, får helt angst når de går ut uten han klart han vil være med :D tror han har potensiale,absolutt trenger bare å få til dette med turer men takk igjen tar til meg alle råd :)

  • Like 2
Skrevet

Om det er en aktiv hundeklubb i nerheten kan det være verdt og melde seg inn og ta turen dit på treninger. Det er fin miljøtrening og sikkert noen som kan komme med et tips eller to om dere sliter med noe :)

Skrevet

Jeg er enig i at det høres ut som om dere mangler grensesetting i hundeholdet. Jeg hadde også en stor unghund for en stund siden som var helt ute av kontroll. Men da jeg forandret hele hundeholdet mitt og begynte å bli mye mer konsekvent med hunden i alle situasjoner, så blei det sakte med sikkert bedre, men det var MYE jobb.

Skrevet
Som bitteliten eier av en stor og glad schæfergutt, så vil jeg anbefale grime og ett kurs :) Han er i verste alder og det beste er å prøve ditt beste for å få kontroll. Han er i finn.no alder, og for å ta fra deg motet helt, det går ikke over før han er ca 4 :P Underveis vil det gå opp for deg at du har kommet langt, og brått innser du at gutten faktisk er veldig grei, du har overlevd unghundperioden OG fått verdens beste venn :)

Har du noen som kan avlaste deg litt?

Har dere noen bakker i nærheten? Hva med å slenge på han en sele og la han trekke deg (med mavebelte og strikk) litt oppover for å ta ut litt energi? Han takler litt trekk nå, men ikke slit han helt ut på den bratteste bakken. Slak oppoverbakke er fint :) Er du virkelig drittlei han en dag, det er lov å bli det, så kast ut tørrfor på plenen og la han jobbe for føden.

Slik så min ut, han var omtrent på alder med din:

page.jpg

Og du, dette fikser du! Bit tenna sammen og kom deg på kurs med han. Du må ta over styringen og sørge for at han hører på deg.

Hahaha, det der fikk meg til å trekke på smilebåndet :D

Den alderen der ja...... husker den gitt. Blåmerker og blodige sår ..... det deilige med det er at nesten uansett hva man gjør, så går det over!

Håper du får hjelp. Jeg anbefaler deg ikke å slippe hunden din løs med andre hunder for å få ut energi, da risikerer du bare at han blir villere og mer stressa i møte med andre hunder.

Dra ut i skogen, tren spor, rundering, feltsøk! DET blir de slitne av :D Og de blir mer mentalt avbalanserte :) (kanskje. hehe)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...