Gå til innhold
Hundesonen.no

Tør ikke bevege seg rundt i stuen


Ane
 Share

Recommended Posts

Vi flyttet i nye huset vårt i slutten av februar. Nora har tidligere vist usikkerhet/redsel for å bevege seg ut i midten av rom. Som mammas kjøkken og stue. Hun går i klistrer seg rundt vegger, langs og under møbler.

Her i nye huset har hun vært helt fin, frem til forrige uke når vi leverte tilbake to av pappas hunder som vi hadde passet en uke. Nå tør hun nesten ikke gå på stuegulvet. Hun hopper fra døren og opp i sofaen og samme ut igjen. Hun kan til nøds gå mellom sofaen og salongbordet. Ellers nekter hun å gå ut på gulvet i resten av stuen.

Hvordan kan vi trene på dette? Hun blir jo sykt klengende i stuen siden hun bare tør være der vi sitter. Har prøvd å legge sengen hennes i andre enden av stuen og lagt henne der, og da blir hun, men hun våger ikke gå utav sengen med bakbena. Hun står med frekvens utenfor og strekker seg så langt hun klarer med bakbena oppi. Jeg har prøvd å strø godbiter rundt og da tar hun de aller nærmeste og så står hun langs en vegg og griner. Istad tok jeg henne med over gulvet mot hennes vilje og der stod hun uten å røre en fot i flere minutter før hun plutselig hørte en lyd og panikk løp/ålte/sklei tilbake i sofaen for å møte samboer som kom hjem.

Det er parkett tror jeg, men ikke noe veldig glatt eller skinnende da det er noen år gammelt. Men blir veldig glatt når hun stikker ut klørne og sklir rundt på dem for å "holde seg fast".

Noen tips? Det er bare i stuen hun er slik. Gulvene til mamma er ikke parkett. Virker som om hun ikke liker "åpne" rom. Hun ser rundt seg etter "skumle" ting ser det ut til. Det eneste jeg vet hun er redd er støvsugeren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En familie jeg kjenner hadde en BC med det problemet. De la ut en del filleryer med sånn der anti-skli under og fortsatte livene uten å sette fokus eller presse hunden. Etter en god tid fjernet de gradvis til mindre og færre filleryer. De så til at hunden måtte utfordre seg litt uten å lage "scene" utav det med å presse eller lokke, men mer som en naturlig ting. Hunden ble bedre hjemme, men var likedan ved miljøskifte.

Håper du får gode råd og at hunden din responderer bra på planen/treningen du legger opp.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min er delvis redd enkelte golv, spesielt midten. Mest fordi han trur dei er glatte, det ser i alle fall slik ut. Me har to rom i huset han ikkje tør å gå inn på, eit eldre rom me fjerna eit golvbelegg i, og nylig no og i kjøkkenet som nettopp har fått nytt golv. I tillegg til nesten alle golv i huset til mamma, der klatrer han på kommoder for å komme fram om ikkje me legg ut tepper og dyner.

Men han gløymer det av og til, mest når det er andre hunder i samme rom, eller dersom det er ekstra ekstra gode utsikter til ekstra gode godbiter, då kan han trave rundt uten å merke det.

Veit ikkje kor gamal din er, men min er eldre og har blitt meir skeptisk til golv med åra. Det ser ut til at det er bakbeina han er mest redd for, og han er redd for å skli på golvet. Me kjem til å løyse kjøkkenproblemet med masse tepper/ryer med anti-skli-underlag vil eg tru, det vart lagt forrige helg så me har ikkje kome så langt enno.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er 2 år. Jeg har ikke så veldig lyst å legge tepper og slikt rundt i hele stuen :P da får hun heller bare være redd. Kanskje for en tilvenningsperiode. Hun hadde ikke gått over gulvet om det så lå en hjortebiff der. Når de andre hundene var her gikk hun rundt, men var ikke helt komfortabelt.

Håper noen har noen fungerende tips :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal gi det en sjanse, men hun bodde slik i et år hos mamma, og da gikk hun ikke på gulvet uten tepper etterpå heller. Altså, etter et år på tepper :P men der var hun bedre enn her. Der løp hun over til terrassedøren når jeg tok den opp. Det hadde hun ikke her. :) hos mamma gikk det litt i perioder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden til farmor tør ikke gå på flisene i gangen. Upraktisk, siden da må han alltid tas ut av hagedøren. Han har vært slik i 10 år, så for ham var det iallefall ikke noe som bare gikk over, han kan til nøds skynde seg langs veggen for å komme inn på soverommet liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

JEG hadde gjort stuegulvet til det eneste stedet hun fikk mat, vann, kos og "uteklær". Nix mer ligging i sofa, nix mer påkledning i gangen osv. Skal noe skje, skal det skje med utgangspunkt i stuegulvet. Da vil alt bli en belønning for at hun utfordrer og overvinner redselen sin.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 4/17/2013 at 9:27 AM, tulip skrev:
JEG hadde gjort stuegulvet til det eneste stedet hun fikk mat, vann, kos og "uteklær". Nix mer ligging i sofa, nix mer påkledning i gangen osv. Skal noe skje, skal det skje med utgangspunkt i stuegulvet. Da vil alt bli en belønning for at hun utfordrer og overvinner redselen sin.

Høres fornuftig ut !

Når jeg har hatt hunder som har vegret seg for lignende situasjoner har jeg jobbet etter prinsippet "hvis hunden ikke tør - vis at den kan !".

F eks hunder som er kjemperedde for å gå over diverse agilityhindre som møne, trapes og vippehuske. Da har jeg alltid tatt bikkjene i bånd, kommanderte de på plass ! - og med bestemte skritt, og bestemt kroppsspråk gått mot hinderet og kommanderte på nytt på plass! - samtidig som jeg støttet hunden fysisk og mentalt, og selvsagt belønnet de når de har gått over hindreret.

De første gangene har hundene alltid vært ukomfortable med dette, men det er faktisk ikke mange gangene som skal til før hunden har lært at den mestrer situasjonen. Og dette ender alltid opp med hunder som synes det er kjempemorsomt med hinderløype.

Kanskje du kan bruke noe av den samme teknikken for gulvet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 4/17/2013 at 10:48 AM, spot skrev:
Høres fornuftig ut !

Når jeg har hatt hunder som har vegret seg for lignende situasjoner har jeg jobbet etter prinsippet "hvis hunden ikke tør - vis at den kan !".

F eks hunder som er kjemperedde for å gå over diverse agilityhindre som møne, trapes og vippehuske. Da har jeg alltid tatt bikkjene i bånd, kommanderte de på plass ! - og med bestemte skritt, og bestemt kroppsspråk gått mot hinderet og kommanderte på nytt på plass! - samtidig som jeg støttet hunden fysisk og mentalt, og selvsagt belønnet de når de har gått over hindreret.

De første gangene har hundene alltid vært ukomfortable med dette, men det er faktisk ikke mange gangene som skal til før hunden har lært at den mestrer situasjonen. Og dette ender alltid opp med hunder som synes det er kjempemorsomt med hinderløype.

Kanskje du kan bruke noe av den samme teknikken for gulvet?

Ser at jeg skrev unøyaktig det jeg har uthevet. Man skal selvsagt belønne idet hunden utfører (ikke etter at de har gått over som det kan opptattes som).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en på fem, Luno, med angst for glatte gulv og her har ingenting hjulpet. Det hender han glemmer seg litt med andre hunder, og jentene gjør nok at han beveger seg mer utover gulv enn han ellers ville gjort (f.eks. tør han nå gå helt inn på kjøkkenet, men må likevel rygge ut. Han snur seg først når han er tilbake i døråpningen.)

Jeg har små tepper liggende ute med antisklimatter under rett og slett for å gjøre livet mindre vanskelig for ham. Pass på at klørne er korte (det blir glatt når de skyter dem ut i panikk), og at pelsen under potene ikke er lang.

Du kan ellers google "linoleum gene" + dog så kommer det kanskje opp litt. Det var en diskusjon rundt dette på en belgergruppe (hva det kom av, er det genetisk osv.) der det også ble nevnt at det ikke var helt uvanlig på BCer. Om det stemmer vet jeg ikke.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 4/17/2013 at 11:02 AM, spot skrev:
Ser at jeg skrev unøyaktig det jeg har uthevet. Man skal selvsagt belønne idet hunden utfører (ikke etter at de har gått over som det kan opptattes som).

Jo man belønner ETTER hunden har gjort det når den senker skuldene og viser tegn på å avreagere. Slik har jeg alltid gjort det i miljøsituasjon. Å belønne når hunden er i en situasjon hvor den er redd/har angst så forsterker man fort den atferden ved å belønne.

Endret av Jonna
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare hørt om dette problemet hos gjeterhunder, så det virker nesten som det er noe genetisk som ligger til grunn. Det gjør det nok på en måte verre å jobbe med, på den annen side gir det kanskje grunn til å senke skuldrene litt. Kanskje må man bare belage seg på å ha tepper om man har en slik hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte det selv jeg, en hund som er så redd for å være inne/gå over gulv kan ikke ha det bra med seg selv? Om mine hadde vært sånn hadde ikke de hatt det noe godt med seg selv ihvertfall. Vet ikke noe om andre issues hun har, det bare slo meg da jeg leste om den hunden og de andre som er sånn i denne tråden.

Om matter/tepper hadde hjulpet hunden min til en bedre hverdag hadde jeg lagt fram det. Det høres så vondt ut for en hund å ha det sånn, være redd for noe som er en stor del av hverdagen :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 4/17/2013 at 5:51 PM, JeanetteH skrev:
Jo man belønner ETTER hunden har gjort det når den senker skuldene og viser tegn på å avreagere. Slik har jeg alltid gjort det i miljøsituasjon. Å belønne når hunden er i en situasjon hvor den er redd/har angst så forsterker man fort den atferden ved å belønne.

Vet ikke om jeg er helt enig i den - det kommer litt an på.

F.eks vår forrige hund fikk krage på (slik trakt) og den gikk dønn ut i panikk(fråden stod rundt kjeften, glefset osv). Så da var det bare å prøve å få den tilvendt. Den gikk lange omveier om den selv om den lå flat på gulvet. Så starta med å klikke og gi forsterker når den bare så på skjermen (selv om han var anspent/redd for den) - etterhvert måtte den borti den med snuten før forsterkning. Så satte den sammen til trakt og hadde den smale åpningen ned mot gulv, og la goddis i midten (så han kunne plukke goddis lett) - deretter satte meg på gulvet med den og tok hånda gjennom den med godbit (riktig vei for han å bruke kragen). Lengre og lengre inn med hånden, til den selv omsider stakk hodet gjennom åpning. Hadde den på maks åpning, slik at han med en gang kunne trekke seg ut. Endel slike ganger og frykten avtok.

Fungerte utmerket og han mestret kragen uten problemer etter denne treningen - selv om frykten hans var til stede under treningen - så der var det i alle fall ikke frykten som ble forsterket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 4/17/2013 at 5:51 PM, JeanetteH skrev:
Jo man belønner ETTER hunden har gjort det når den senker skuldene og viser tegn på å avreagere. Slik har jeg alltid gjort det i miljøsituasjon. Å belønne når hunden er i en situasjon hvor den er redd/har angst så forsterker man fort den atferden ved å belønne.

Som sagt jeg har meget god erfaring med flere hunder i lignende situasjoner. Det er derfor jeg skriver dette. Vi har veldig lett for å belønne etterpå i all type dressur. Og dette handler også i stor grad om dressur, og tilrettelegging for læring. Det mest effektive er å belønne når hunden utfører det vi kommanderer den til å gjøre.

Men det må gjøres riktig ved at vi tar kommandoen over hunden. Og ved hjelp av vår trygge veiledning hjelper vi hunden til å mestre situasjonen. Da kan vi fint belønne i situasjonen uten at hunden opplever dette som en bekreftelse på at det er skummelt.

(Bare et eksempel på når belønning skal gis i generell dressur: F eks ved innkalling. La oss si at hunden løper i fra oss, og vi kaller på den. Når er den på sitt flinkeste for å si det slik? Jo, det er akkurat i det hunden adlyder, og snur seg mot oss. Da skal rosen komme umiddelbart, og vi skal fortsette å belønne mens den er på vei i mot oss. Det er alt for mange som venter med belønning til hunden har kommet helt inn. Dette bløir selvsagt noe annet enn å være redd for gulv, men bare et eksempel på en vanlig feil ved belønning).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Karpe: du beskriver en blokkert hund. Da er, for meg, situasjonen en HELT annen.

Og Spot, jeg har trent rimelig mange hunder i miljøsituasjoner jeg også :)

Jeg er faktisk ikke intressert i å diskutere det treningstekniske rundt en hund jeg ikke ser eller en eier eg ikke vet hvordan belønner egentlig kjenner jeg. For meg blir det absurd.

Men selvsag, anbefal metoden som også kan gjøre mest skade ved feilbelønning og feiltolknkng av atferd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 4/18/2013 at 4:58 AM, JeanetteH skrev:
Karpe: du beskriver en blokkert hund. Da er, for meg, situasjonen en HELT annen.

Og Spot, jeg har trent rimelig mange hunder i miljøsituasjoner jeg også :)

Jeg er faktisk ikke intressert i å diskutere det treningstekniske rundt en hund jeg ikke ser eller en eier eg ikke vet hvordan belønner egentlig kjenner jeg. For meg blir det absurd.

Men selvsag, anbefal metoden som også kan gjøre mest skade ved feilbelønning og feiltolknkng av atferd.

Du har selvsagt et poeng der, Jeanette. Altså at man egentlig ikke kan si noe om trening av en hund, og ikke minst en hundeeier i samhandling med hunden, som man ikke har sett. Det gjelder jo for så vidt de fleste tråder på et hundeforum. Og slik sett kan jo alle forum stenges.

Nå jeg av og til deltar i slike debatter skriver jeg det jeg har god erfaring med. Både når det gjelder egne, og andres hunder i kurssammenheng osv. Regner med at andre skriver om sine erfaringer. Så får det være opp til hver og en hvilke råd de ønsker å ta til seg.

Men hvis du ikke er interessert i diskutere dette som du sier så er det jo bare å la være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 4/18/2013 at 5:58 AM, spot skrev:

Men hvis du ikke er interessert i diskutere dette som du sier så er det jo bare å la være.

Og det kom jeg på etterhvert som jeg skrev i sted og har tenkt å gjøre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan prøve å ha all av foring kos ol. på gulvet, men er rimelig sikker på at den hunden ikke kommer til å spise på flere uker da. Hvor langt skal man trekke det? Hun har fristedet sitt i innergangen hvor hun har mat og vann, bur med seng. Der er hun helt normal. Kjøkkenet liker hun heller ikke, men det er ok. Vil ikke ha henne der heller :)

Anette som lurer på om hun har det bra: Om jeg hadde trodd hun hadde det veldig ille med seg selv så hadde jeg vel ikke hatt henne lengre. Nå vet jeg ikke hva issues du tenker på heller? At hun ikke vil overfalles av mennesker som vil kose, men vil ta det i sitt tempo og deretter er helt normal? Eller at hun ikke alltid er sikker i passeringer av andre hunder i bånd, men fortsatt aldri har køddet med en fremmed hund hun har fått hilse på? Tror mange tror det er verre enn det er. Jeg tror jeg skal klare å ta avgjørelsen den dagen jeg ser det er på tide :)

Takk for tips :) Skulle jo ønske hun hadde lært av de andre hundene at det er ok, men hun var verre etter de var her enn før de kom. Rare dyret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...