Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå har jeg gått å vært kronisk valpesjuk ei god stund, men merker at man får veldig blandede reaksjoner når man snakker med folk om at man kanskje ønsker seg en hund til :puppeh:

Merker at mange mener at man burde bare være fornøyd med den hunden man har, og hvis man skal ha en hund til så må det jo være en god grunn til at man vil det. Da må det være fordi man har funnet en hundesport man vil satse innen eller noe lignende.

Andre mener man er helt sprø som tenker på en til: tenk så dyrt, mye jobb og hvor bundet man blir. Og hva skal du nå egentlig med en til?!

Har også vært borti de som sier at vil man ha en hund til så betyr det at man ikke er fornøyd med den hunden man har. Og det var kanskje særlig dette som fikk meg til å tenke. For jeg er jo veldig veldig fornøyd med hunden jeg har - men er det galt å ønske seg en til? :) For min del som har en veldig liten hund så kjenner jeg at jeg ønsker meg en hund som er litt større, som skal i likhet med den andre hunden min være min følgesvenn og kamerat men som også kan brukes til lydighet, spor, agility, utstilling osv osv på hobbynivå hvis vi vil. Og som skal være kompis og selskap til den andre hunden min.

Og det er klart at det er dobbelt så mye arbeid, dobbelt så dyrt men også dobbelt så mye kjærlighet tenker jeg? :)

Hva er deres tanker ang å skaffe seg flere hunder? Er det noe negativt? Positivt? Andre som har fått lignende kommentarer som jeg? :snuser:

Skrevet

Jeg ser ikke hvordan det kan være noe galt i å ønske seg en til. Jeg er jo stor fornøyd med Milo, men jeg ønsker meg likevel en hund til jeg også. Tenker litt som deg jeg også, Milo er liten, jeg vil ha en som er større.

Milo bodde også sammen med en annen hund + to katter fra han var 9 måneder fram til han var 2,5 år, og jeg merker at han er mer avhengig av meg og maser mer på meg nå, enn han gjorde tidligere. Nå er det liksom ikke like mange som kan dele på "leke-/sove/turkompis-greia" :)

Skrevet

hahaha standar: Du bli jo så bundet, får ikke reist på ferie! (mamma spesielt sier sånt)
Mitt standar svar er: Jamen hund er det jeg vill ha og holde på med, så da får det bli lite ferie da! :P
Vill du ha en hund til og har til og råd til det så er det bare å handle hund da :)

  • Like 3
Skrevet

Ikke bry deg så mye om hva andre tenker og mener :) Det er ikke noe galt i ønske seg flere hunder, det betyr ikke at man er ufornøyd eller så. Som regel er det bare fra for den alene hunden også at den får selskap.

Skrevet

For og svare på det siste spm ditt. Det kan jo hende at det blir litt mer styr med to hunder, alt ettersom hvilke hunder det er og hvilket støtteaparat du har rundt deg.. Skal du bort er det dyrere og putte to hunder på kennel enn en, fordelen er at de får være sammen. Skal du bort, så kan det være vanskeligere og få pass til to hunder enn en, viss du ikke vil benytte kennel. Alle unoter på tur vil merkes bedre når man har to, kontra en, siden de kan fyre opp hverandre og mer og passe på, så det kan jo føre til litt ekstra trening,grensesetting og innsats i perioder. Du må ikke, men det kan være greit og sette av litt ekstra tid slik at du kan gi litt alene tid til begge hundene.

Skrevet

Jeg har også fått høre det, at man blir så bundet, at det er mye ansvar og mye jobb. Faktisk har jeg oftest hørt det fra personer som selv har barn eller venter barn :P Paradoksalt? ;)

Det viser i alle fall at folk er forskjellige. Det noen ser på som positivt kan for andre være mye jobb, ansvar og lite frihet.

  • Like 1
Skrevet

Å herlighet... Haha.. Kjenner meg så godt igjen! Og hund nr 3 holdt jeg hemmelig veldig lenge. Egentlig skulle jeg vente med å si det til jeg hadde han i hus, men når tispa var sånn 5-6 uker drektig, så sprakk jeg. Bestilte valpen 30. august og han ble født 22. november. Så ventet en liten stund før jeg fortalte det til folk da. :) Nå er det sånn at alle vil passe whippetene, selv valpen, bare de slipper å passe blandingsbikkja mi som har litt mer energi XD Så hund nr 2 ga meg helt klart mer ansvar og mindre ferietid, men jeg er ikke så fan av utenlandsferier uansett jeg. Livskvaliteten min er blitt så bra her hjemme, og hver dag jeg har med hundene er en sann glede. :) Men du bør også tenke på hvor gammel hunden din er og sånt. Winnie var 5 år da jeg fikk Noma og det gikk bra. Noe krangling rundt løpetid til tider nå (Winnie måtte f.eks. til vet. og sy nå forrige torsdag), nå er Winnie 7 år og bryr seg lite om valpen, men Noma og Fant leker veldig fint sammen. Det var nok best for Noma som bare er 2 år selv å få en hann i hus nå. :) Men Noma og Fant leker veldig mye, så må passe på å skille dem så de får ro. Noma er fortsatt veldig ung i hodet sitt og klarer ikke å stoppe. :)

  • Like 1
Skrevet

Nei jeg vil ha en til hund fordi jeg vil ha en til :) Jeg har ikke "bruk" for det, men det er koselig med to hunder. Da får man se samspillet mellom dem og de får selskap og trivsel med hverandre. Selvfølgelig vil noen reagere når man får seg flere hunder, mange syns sikkert det virker som mye styr og sånn, men ærlig talt er det jo ditt liv og hva slags "styr" du vil ha i hverdagen er opp til deg :)

Det vil bli en liten omstilling, men så blir man vant til det. Det blir dobbbelt opp i pris på alt og vanskelig å få pass til begge.

Men kos deg med en ny hund :)

Skrevet

Er en grunn til at jeg fremdeles bare "passer" yngste min når mamma spør. :lol: Ok, hun har vel skjønt det nå da. Men likevel. Er helt normalt å få negative kommentarer på sånt, det er sååååååååååååååå mye mer arbeid, det er sååååååååååååååå mye dyrere, du blir sååååååååååååååååååå mye mer bunden, den tar såååå mye mer plass, drar inn mer dritt, bråker mer osv. Og det er jo faktisk helt sant da. Men det fikser man om man ønsker seg en hund til. Så nei, syns ikke det er noe galt i å ønske seg en hund til.

Har to jeg, og ønsker meg, og skal ha, en hund nr tre - men pr i dag, så er det ingen planlagte kull jeg absolutt MÅ ha valp fra, og da kan jeg vente til det passer litt bedre med tanke på andre ting.

Skrevet

Jeg skal ha 4. Eller det blir jo 5 da. 14 mener jeg. *host* men det er nok langt inn i fremtiden. Akkurat nå tenker jeg 4. Selv om samboer får hjerteinnfarkt av tanken.

Men som Raksha sier, jeg har også bare en ekstra på lån når mamma spør ;)

Skrevet
Jeg skal ha 4. Eller det blir jo 5 da. 14 mener jeg. *host* men det er nok langt inn i fremtiden. Akkurat nå tenker jeg 4. Selv om samboer får hjerteinnfarkt av tanken.

Men som Raksha sier, jeg har også bare en ekstra på lån når mamma spør ;)

:lol: Det er flere av oss altså. Med tanke på at han har vært her i 2,5 år - så tipper jeg hun har skjønt at det "passet" er livslangt. :lol: Hun har hvertfall slutta å mase om at jeg må levere han tilbake snart.

Men hun prøvde seg da jeg mista tispa mi, om at det må jo være så mye enklere med bare to når jeg er dårlig. Nei, hvorfor det? Hundene er jo rolige inne uansett, og ut må jo de to andre uansett om jeg har tispa eller ikke. :aww:

Skrevet
:lol: Det er flere av oss altså. Med tanke på at han har vært her i 2,5 år - så tipper jeg hun har skjønt at det "passet" er livslangt. :lol: Hun har hvertfall slutta å mase om at jeg må levere han tilbake snart.

Men hun prøvde seg da jeg mista tispa mi, om at det må jo være så mye enklere med bare to når jeg er dårlig. Nei, hvorfor det? Hundene er jo rolige inne uansett, og ut må jo de to andre uansett om jeg har tispa eller ikke. :aww:

Ja det er nok mange av oss :lol: De har vel skjønnt greia her også, hun har vært her i 4 måneder nå. De vet jo at jeg ikke kan gi fra meg en hund når den først har kommet i hus. Egentlig er det bare feigt av meg, for det er jo opp til meg uansett. Men det er det der maaaaset om at man ikke må ta på seg gamle hunder, og flere hunder. Ferier og sånn. Men en ferie uten hund er da ikke ferie er det vel :|

My kosligere med en liten flokk da :)

  • Like 1
Skrevet

Har man tid og mulighet til flere hunder så ser jeg ikke noe galt i det.

Jeg er ikke lei min første eller misfornøyd med han selv om jeg skaffet meg en til og nå når valpen min bare er 7 mnd, så har jeg allerede begynt å planlegge nr. 3 i hodet mitt selv om det blir en stund til.

Men altså, flere hunder blir mer kos :)

Skrevet

Det var et skikkelig spetakkel da vi fortalte familien at vi ventet på vår tredje hund. Det var jo så mye arbeid, den var stor og skummel, hoppet og spratt altfor mye, vi ble så bundet osv osv.

Samtidig maser "alle" om det ikke er på tide og tenke på familie-forøkelse snart. Rart at man nesten må ha en fysisk feil med systemet for å unngå barnemas, mens folk får hetta av tanken av en to eller tre hunder. I mitt hode er det jo langt mer ansvar å få barn enn å få hund.

  • Like 3
Skrevet

Jeg vil også ha en hund til og ser ikke hva som er galt med det :) MEN, jeg vil ikke ha en hund til før han jeg har nå er akkurat der jeg vil han skal være! ;)

Det mange kritiserer for er vel kanskje de som allerede har en hund og ønsker seg en til for å kunne gjøre masse ting som man egentlig kan gjøre med den man har fra før også! Det blir ikke nødvendigvis noe bedre med neste, om man er missfornøyd med den nåværende. Da må man heller jobbe med den man har!

Skrevet
Det mange kritiserer for er vel kanskje de som allerede har en hund og ønsker seg en til for å kunne gjøre masse ting som man egentlig kan gjøre med den man har fra før også! Det blir ikke nødvendigvis noe bedre med neste, om man er missfornøyd med den nåværende. Da må man heller jobbe med den man har!

Hvorfor skal man kritiseres for det? Så lenge ikke den første blir "glemt"? Det er ikke like motiverende å trene noe som helst med mynder og basenjier, med untak av LC på mynder og kanskje spor på basenji, som det er å trene med en mer førerorientert rase, selv om man KAN trene dem. Det er ikke alle hunder som egner seg like godt til alt, så hvorfor skal man ikke kunne skaffe seg en hund som passer bedre til det man ønsker enn den forige?

  • Like 2
Skrevet

Nei, det er ikke noe galt. Venter på whippet nr 2, som er litt over 4 uker nå.

Det er nettopp for at vi ER så glad i hund 1 at vi skaffer en til. En å være sammen med når vi er borte. En å løpe og kose/leke seg med ute osv ...

Har ikke fått noen kommentarer, men så vet ikke mange at vi har en innkommende heller da. De få som vet det syns det bare er koselig og fint for hund 1.

Skrevet
Det mange kritiserer for er vel kanskje de som allerede har en hund og ønsker seg en til for å kunne gjøre masse ting som man egentlig kan gjøre med den man har fra før også! Det blir ikke nødvendigvis noe bedre med neste, om man er missfornøyd med den nåværende. Da må man heller jobbe med den man har! Hvorfor skal man kritiseres for det? Så lenge ikke den første blir "glemt"? Det er ikke like motiverende å trene noe som helst med mynder og basenjier, med untak av LC på mynder og kanskje spor på basenji, som det er å trene med en mer førerorientert rase, selv om man KAN trene dem. Det er ikke alle hunder som egner seg like godt til alt, så hvorfor skal man ikke kunne skaffe seg en hund som passer bedre til det man ønsker enn den forige?
Nei si det? Jeg har ikke sagt man skal kritiseres for det. Men det er hva jeg har sett av kritiske tilbakemeldinger når folk sier de vil ha en nr to.
Skrevet
Nei, det er ikke noe galt. Venter på whippet nr 2, som er litt over 4 uker nå.

Det er nettopp for at vi ER så glad i hund 1 at vi skaffer en til. En å være sammen med når vi er borte. En å løpe og kose/leke seg med ute osv ...

Har ikke fått noen kommentarer, men så vet ikke mange at vi har en innkommende heller da. De få som vet det syns det bare er koselig og fint for hund 1.

åh så gøy, er så og si i nøyaktig i samma situasjon! vi venter også whippet nr.2 (men den er bare et døgn gammel :D).

jeg fikk høre det av mamma og pappa, har ikke turt å fortelle svigers nyheten enda, haha. jeg har ikke så mange hundemennesker i familien eller i omgangskretsen, så jeg tror ikke de helt forstår gleden. men det får så være, dette er noe jeg virkelig ønsker meg så da kjører jeg på! :-)

Skrevet

Altså. Det vil alltid være folk som mener masse om hundeholdet ditt. Jeg fikk reaksjoner både på at jeg fikk en til hund ("Men BC'n er jo ikke ferdig-trent enda!") og rasevalget ("Hva er poenget med huskier da? De kan jo ikke trenes med/være løse/whatever") men det er jo til syvende og sist bare du som vet hva som passer deg. Jeg fortalte det stort sett bare til to-tre venninner (og samboern da, haha) før jeg henta han, og så fikk familie etc vite det når jeg kom ramlende på besøk med to hunder i stedet for en.



Det er uansett ikke alle hunder som passer til alt, desverre. Jeg ønska meg sterkt en hund som kunne trekke, og syntes det var vanskelig at min frøken ikke var så interessert i dette, spesielt når hun var så perfekt for meg på alle andre områder. At jeg da velger å få inn en hund til å dekke behovet betyr virkelig ikke at jeg setter mindre pris på henne i hverdagen.

Men det er klart - det er mindre plass i bilen nå, vi bruker mer penger på hundefor og utstyr, og mesteparten av fritida går med på hundene siden den ene krever en del mentalt i tillegg til fysisk, og den andre skal ha fysisk hver dag.

Gleden de får av hverandre, samt gir meg gjør at det eneste jeg angrer på er at jeg venta så lenge før jeg turte å få inn en til hund.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg har akkurat fått en hund til, og må innrømme at det er kommentarer fra hundemiljøet som irriterer meg mest. Alle andre syns det er mye jobb og er litt overraska, uforstående og halvimponert over at jeg klarer to så store hunder, men ikke direkte negative. De bare lurer på om det ikke er fryktelig mye jobb. Og det er jo ikke så rart at de lurer på. Vi må jo tåle litt spørsmål også :)

Men i hundemiljøet får jeg stadig spørsmål som "ja, så du har slutta å trene eldsten nå da?" Som om det er en selvfølge at jeg skal legge han på hylla bare for at jeg har fått en hund til. Så nå har jeg meldt eldstehunden på konkurranse bare for å vise at han ikke er lagt bort...

Skrevet
Jeg har akkurat fått en hund til, og må innrømme at det er kommentarer fra hundemiljøet som irriterer meg mest. Alle andre syns det er mye jobb og er litt overraska, uforstående og halvimponert over at jeg klarer to så store hunder, men ikke direkte negative. De bare lurer på om det ikke er fryktelig mye jobb. Og det er jo ikke så rart at de lurer på. Vi må jo tåle litt spørsmål også :) Men i hundemiljøet får jeg stadig spørsmål som "ja, så du har slutta å trene eldsten nå da?" Som om det er en selvfølge at jeg skal legge han på hylla bare for at jeg har fått en hund til. Så nå har jeg meldt eldstehunden på konkurranse bare for å vise at han ikke er lagt bort...
Det synes jeg var litt morsomt, skjønner liksom ikke logikken i det jeg :P Kan bare trene en hund liksom, hvor kommer det fra :P
Guest Michellus
Skrevet

Den har jeg også fått Therese.. "Du må ikke gi opp Angus" liksom. Vi har våre problemer, men gi opp han? Nei. Angus blir nok aldri sluttet å trent med! :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...