Gå til innhold
Hundesonen.no

Selge valp til en feit eier?


Miavoff
 Share

Recommended Posts

Så, eneste grunnen din til å kjøpe hund er fordi det er sunt?

Du har nada interesse av hund ellers?

Nei, da hadde du ikke fått kjøpe hund av meg.

hahaha ja det må jeg si... For min første hund ble kjøpt kun til det formålet, etter ett langt sykdomsopphold i livet. Legene ba meg handle hund på blå resept ;) At han senere endte opp i kl3 (før eliten kom til verden) og ble c godkjent vinter, og b godkjent sommer var en ren tilfeldighet og ekstremt flinke instruktører på valpekurset ;) + på at jeg var fin dame, drakt og pene bluser på jobb, fake negler, masse sminke og en partyløve, hvem skulle vel trodd at jeg kom til å havne under ett kamuflasjeteppe med maur som min nærmeste venn på noen timer... Poenget mitt er at man skal være litt være litt obs på at det er slike kjøpere ute å går også.

Jeg må påpeke at jeg forstår at man graver litt dypere, om en valpekjøper kommer å sier de har en psykisk sykdom, men jeg vil gjerne ha rottis for de synes jeg er så flotte :s Da må en jo sjekke litt bakgrunn og støtteapparat, og kanskje ikke gi de den tøffeste gutten i bingen.

Stusser veldig på at så mange er så strenge, dog ser jeg ikke mange oppdrettere i tråden her ;) Så har kanskje noe med at man våkner litt mer når man faktisk møter flere kjøpere og lærer seg å se kvaliteter utenfor/innenfor psyke og overvektige. Så er man ikke så bastant lenger. Heldigvis for meg, så møtte jeg på oppdretter som så MINE kvaliteter og at jeg skulle få en sjangs. Jeg fikk kanskje ikke hundreoghelvete i kullet, men jeg fikk en fordømt grei gutt som lærte meg det meste av det jeg kan i dag! Har dog vært borti oppdrettere fra *******. Nå har jeg lært meg å holde kjeft ang psykdommen min, men ryktene går jo rundt som ild i tørt gress. Så for ett års tiden siden møtte jeg på en fyr som skulle vrenge sjela mi for å sjekke om jeg var i stand til å handle hund hos han. Jeg skulle ikke handle hund hos han, jeg mailet for jeg var interessert i noe annet ;) La oss si det kort, han fikk aldri noe svar.

Edit: La til en hel masse jeg hadde på hjertet

Endret av Margrete
  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 115
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvor mange er det som egentlig kjøper seg hund fordi de vil gå ned i vekt? Altså, som eneste grunn? Uansett er det noe jeg har drøftet med stemmene i hodet mitt i det siste. Ikke korpulente som kj

Jeg tror jeg har fått kjøpt min siste hund jeg,som både er overvektig OG røyker..

hahaha ja det må jeg si... For min første hund ble kjøpt kun til det formålet, etter ett langt sykdomsopphold i livet. Legene ba meg handle hund på blå resept At han senere endte opp i kl3 (før elit

Guest Gråtass

Ikke skal vi oppdrettere selge til feite folk, gamle folk, syke folk, nybegynnere, barnefamilier og hvertfall ikke med små barn eller røykere. I grunn så er det kun en gruppe mennesker som er bra nok til å kjøpe hund. Det er streite unge damer 25-30 år som har liten fallhøyde og lang erfaring og ikke minst en genuin hundeinteresse utover alle andre. Pussig at dette er sammenfallende med brorparten av sonens brukere..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke skal vi oppdrettere selge til feite folk, gamle folk, syke folk, nybegynnere, barnefamilier og hvertfall ikke med små barn eller røykere. I grunn så er det kun en gruppe mennesker som er bra nok til å kjøpe hund. Det er streite unge damer 25-30 år som har liten fallhøyde og lang erfaring og ikke minst en genuin hundeinteresse utover alle andre. Pussig at dette er sammenfallende med brorparten av sonens brukere..

Eller ikke *ler* Her har vi damer og menn i all aldre, psykisk syke, tynne, tjukke, røykere og ikke minst, skrekk og gru, navianere. Rart at vi alle har hund og at vi klarer oss rimelig bra her i verden og hundene våre er jaggu ikke vannstelte, ja jeg vet om flere her inne som heller bruker pengene sine på bikkjene, fremfor egen mat. Jeg tror til og med at de aller aller fleste hundene i Norge har det himla godt og det er kun noen få hunder i Norge som har vært uheldige med eieren sin.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hund er sunt. For ganske mye. Og det bekreftest stadig av studier.

Så det skjer at jeg anbefaler hund for pasienter som aboslutt ikke fyller kriteriene mange "på nett" i alle fall, setter for å kunne ha hund. Fordi jeg ser at de vil vinne på det, ift helse og livskvalitet. Og mange av de pasientene jeg har som HAR hundde allerede hadde nok blitt slaktet på "nett-fora" pga alt de ikke greier å gjøre med hund. Men hundene har det bra. Og de gjør eieren godt.


Og så ser jeg ikke at oppdrettere kan tillate seg å være så himla kritiske heller (for ung, for gammel, for tykk, for tynn, for aktiv, for lat, for mye og for lite) all den stund her yngler av hunder uten eiere og mange oppdrettere sitter igjen med flere usolgte etter kullene sine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg var slank/tynn når jeg fikk min første hund - opp gjennom la jeg på meg ekstremt mye - og så har jeg gått ned igjen. Hele tiden har mine hunder vært i utmerket kondisjon, ja - kanskje til og med i langt bedre kondisjon enn de fleste andres hunder. Og det til tross for at jeg i en periode faktisk var både lat og feit.
Greit nok at man kan si at fedme er en sammensatt greie - men det er en ting de færreste kan strides om og det er det faktum at om inntaket er størret enn uttaket så blir man tjukk. Noen må spise en del mindre enn gjennomsnittet for å gå ned i vekt eller holde seg slank, og noen kan spise mer uten å legge på seg. Men det er INGEN tvil om at det er en sammenheng mellom inntak og uttak - det er faktisk enkel matte. Er man tjukk så er det fordi man spiser for mye og mosjonerer for lite - eller spiser feil osv. - dog kan det være sykdombetingede ting som gjør at man ikke kan mosjonere så mye eller at man må mosjonere uforholdsmessig mye mer for å oppnå samme resultat som andre osv.

MEN - selv om man er overvektig eller feit så betyr ikke det at man nødvendigvis er i skikkelig dårlig form - det behøver ikke å ha noen sammenheng. Selvsagt vil man kunne løpe mye fortere uten 50 kilo for mye (det vet jeg av egen erfaring), men det hindrer ikke alltid aktiviet uansett.

Ville jeg solgt valp til en person som ville ha hund som motivasjonsfaktor for å komme seg ut for mosjonens skyld - javisst ville jeg det, jeg ville til og med fulgt opp med god oppfølging, oppmuntring osv.

I dag er jeg litt over normalvektig, turene vi går som minimum er ikke noe lengre nå enn de var før - de går bare litt fortere, vi kan til og med jogge de korteste turene uten å dø, få vondt i knær, hofter og rygg - er det lettere å ha hund? Tja....... vil ikke si det, de måtte ut når jeg var feit også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er fullstendig klar over at det er mange gode valpekjøpere der ute, som ved første øyekast ikke ser sånn ut. Jeg har sogt valper til førstegangs hundeeiere jeg, folk som fikk nei av andre oppdrettere. Og som nevnt, har jeg også solgt til feite, tynne, tilsynelatende normale, småbarnsforeldre, folk som planlegger barn i fremtiden, folk som ikke ønsker barn, folk som kjører blå volvo, har kort hår, langt hår, røykere, unge mennesker, ugifte, skilte, homofile osv osv osv. Men greia er at de alle har hatt det til felles at de har ønsket noe mer enn kun å medisinere seg selv. At de faktisk har en viss interesse for hund. Og nei, jeg skriver ikke genuin hundeinteresse, men at de faktisk har noe interesse av hund.

Selv forstår jeg ikke folk som kjøper hund kun for å medisinere seg selv, uten å ha den minste interesse av hund. Men dem om det.

Amenity: Jeg synes det er flott at oppdrettere er kritiske når det kommer til å selge valpene sine jeg. Ved neste kull kommer jeg til å være enda kritisk til hvem som får kjøpe valp. Andre oppdrettere tar sine valg.

Som nevnt: Jeg svarte på denne tråden om jeg ville solgt valp til en feit person som skulle bruke den for å gå ned i vekt, og tok da utganspunkt i at eneste grunnen til innkjøp av valp var for å slanke seg. Men, det er visst feil av meg, for da evner jeg visst ikke til å se kvaliteter hos feite folk eller folk med psykiske problemer i forhold til enkelte. Og jeg kjenner at det i grunnen er greit, for jeg bryr meg ikke nevneverdig. Jeg gjorde det da jeg startet svare i forholdt til hva Margrete har skrevet om at hun fikk første hund som medisin, men nå trykker jeg bare post fordi jeg har lyst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig vi ikke skjønner hverandre Justisia... For jeg skjønner ikke at du ikke vil selge til noen uten å ha noe særlig interesse for hund, annet enn å rusle tur. Nå må du heller ikke lese mer enn jeg skrev, for jeg har ikke evne til å skjulte budskap i det jeg skriver :) Så når jeg skriver :

Så har kanskje noe med at man våkner litt mer når man faktisk møter flere kjøpere og lærer seg å se kvaliteter utenfor/innenfor psyke og overvektige. Så er man ikke så bastant lenger.

så mente jeg ikke nødvendigvis deg og bare deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenk deg at du er oppdretter.. for eksempel dalmatiner eller irsk setter. En feit mann ønsker å kjøpe en valp hos deg, og formålet med valpen er å gå ned i vekt.

Ville du ha solgt valpen til ham? Hvorfor/hvorfor ikke?

Vel, om dette hadde vært det ENESTE formålet så hadde jeg nok sagt nei. Som andre har skrevet før meg, så er det en sjanse for at denne mannen har forsøkt Grete Roede, Fedon, suppediett og fasting uten at det har fungert, og går nå over på neste metode - hund.

Hadde denne mannen derimot sagt at han liker hunder og det selskapet en hund gir, og i tillegg ønsker å gå ned i vekt så hadde det vært noe annet.

Jeg mener at man som oppdretter til en viss grad har rett til å spørre krevende spørsmål til valpekjøperne, men at man bør vite hvor grensen går. Hvis spørsmålene man stiller har bakgrunn i å finne det beste hjemmet for valpen så mener jeg at man bør kunne stille spørsmål om både fysisk og psykisk sykdom, i tillegg til vekt, arbeidsmengde osv. Stiller man derimot spørsmålene for å "spørre og grave" så er det noe annet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det viser jo bare at man dømmes pga utseende, nok engang det her!

Jeg er overvektig,psykisk syk, OG går på NAV!

Og jeg har Border Collie!

Ikke EN gang,har jeg fått høre, av NOEN, at det ser ut som hunden lider!

Hadde jeg blitt nektet å kjøpe hund hos en oppdretter når jeg forteller dette om meg selv,så sier d mer om oppdretter enn om meg!

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er overvektig sliter tidvis psykisk. Har 2 hunder som er i perfekt hol. Di går ca 1 mil om dagen. I sommer åre er jeg i marka neste vær dag. Men ja jeg kjøpte min første hund for å komme meg ut. Vis jeg hade blit nektet å kjøpe hund pg den jeg er sier det mer om oppdretter en meg. Jeg vet jeg kan gi hunden det den forkjener, mange tror at hunden blir overvektig av å ha feit eier, men jeg har fåt besked fra en vetrinær om å ro litt på aktiviten til den elste etter som den ikke klare å legge på seg nokk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Er det bare jeg som reagerer på at folk her synes å tro at hjernen slutter å virke selv om man er feit eller?

Det er jo ikke sånn at feite folk ikke tenker og vurderer før de setter planer ut i livet.

Nææææ - la meg se, jeg er dritfeil og klarer nesten ikke å gå - derfor må jeg ha mmmm.... la meg se ...... rottweiler tror jeg, eller en border collie...........

Alvorlig talt, vær greie å gi tjukke mennesker LITT kredit i det minste.

OM jeg blir kontaktet av ett overvektig menneske som er på jakt etter hund så antar jeg at vedkommede FØRST vil spørre litt om MIN rase fordi vedkommede har SETT, MØTT, VURDERT og KONKLUDERT med at det er en rase han kan tenke seg.
Jeg antar at grunnen til at vedkommede vil ha hund vil komme frem når JEG spør og at jeg da vil få svar. Og ja - jeg ville overhode ikke hatt problemer med å selge valp til en person som ønsket hund for å komme i form og for å ha selskap. Og det til tross for at jeg har belger som min rase. Men som sagt, jeg ville fulgt opp.

Greit at dere mener at mennesker er feite pga. mangel på impulskontroll - men det får da være visse grenser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Feite mennesker er vel som folk flest? Noen klarer å vurdere hva slags hund som vil passe til de, andre klarer ikke. Det finnes nok av eksempler på tynne, friske folk som ikke klarer å holde hunder i sunt hold, og det finnes nok av eksempler på fete folk som ikke klarer det samme. Fete folk er ikke noe klokere eller dummere enn folk flest, ergo det vil alltid være noen som kjøper hund over evne. Uansett lengden på beltet de har...

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det viser jo bare at man dømmes pga utseende, nok engang det her!

Jeg er overvektig,psykisk syk, OG går på NAV!

Og jeg har Border Collie!

Ikke EN gang,har jeg fått høre, av NOEN, at det ser ut som hunden lider!

Hadde jeg blitt nektet å kjøpe hund hos en oppdretter når jeg forteller dette om meg selv,så sier d mer om oppdretter enn om meg!

Jeg ser ikke mange som dømmer på utseende jeg, jeg ser at samtlige skriver at det og gå ned i vekt er ENESTE grunn til og skaffe seg hund, ikke nødvendigvis er en holdbar grunn. Og jeg mener ikke at det er en dårlig grunn, men jeg hadde dessverre vært for usikker på om det hadde vært nok, men som jeg har poengtert så gjelder ikke det for at folk er feite, fom min del, men heller den livsstilen de er vant til og ha. For valpen sin del så hadde jeg vært redd for at de ikke skulle klare og snu om på livet sitt og det er et hensyn jeg føler jeg må ta, fordi jeg skal leve med hvor jeg har sendt den valpen.. Mange klarer og snu om på livet sitt, men ikke alle.

Er det bare jeg som reagerer på at folk her synes å tro at hjernen slutter å virke selv om man er feit eller?
Hvem sier det? Jeg kan ikke se noen som mener det, ikke utover hva som er normalt, og faktum er at det er ganske normalt for mange og bare ønske seg hund, uten og vite forskjell på tibbe og bc, eller at det er forskjell på blandingshunder, rent bortsett fra utseende.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis en kjøper hadde kommet til meg og sagt dette: "Jeg trenger en hund fordi jeg må gå ned i vekt.." Og ikke har tenkt på noe som helst utover det, så hadde jeg sagt nei. Enkelt og greit. Hadde en annen overvektig person sagt det samme, men i tillegg hatt andre grunner til å kjøpe valp av meg, da hadde jeg sagt ja (kommer an på de andre grunnene såklart).. Men en oppegående, overvektig person som vet hva det innebærer å faktisk ha HUND hadde såklart få kjøpe av meg.

Det finnes forskjellige folk og her fikk jeg inntrykk av at man skildret en overvektig person som kjøper hund KUN med grunnlaget om å gå ned i vekt. Ikke overvektige+hund generelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det viser jo bare at man dømmes pga utseende, nok engang det her!

Hele poenget er hvorfor kunde vil ha hund. Han vil ha hunden kun som et forsøk på å slanke seg(slik jeg forstår det). En hund er MYE mer enn bare aktivitet og det er bare endel av det å ha hund.

Om man er feit, syltynn, normal, eller hva det er, så har det egentlig lite med saken å gjøre. Det er HVORFOR denne skaffer hund som er saken - at hunden kun skal prøves ut som slankemiddel.

At en person er feit sier absolutt ingenting om hvor godt hunden får det hos denne - den kan ha det x bedre hos en fet, enn en slank, mer trim også. Tykkelse på kunde trenger ikke si noe som helst. En tynn(også normal og tykk) kan like greit bare sette hunden i hundegård og la den være der 24/7. Man prøver å danne seg et bilde av hvordan kunden er utifra hvordan denne ser ut, ter seg, innhold i hva denne sier osv ...- altså helhetsbilde. (tror jeg - selger ikke valper selv og vil nok aldri gjøre det pga er livredd for å ha feillest kunde® og oppdaget i etterkant at hunden har hatt det vondt/dårlig takket være mitt valg av kunde)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal bli moro å se ulike svar på denne tråden!

Jeg ser mange overvektige personer med hunder, som ikke har noen problemer med å følge de aktive hundene sine. Overvektig betyr jo ikke lat eller lite aktiv, slik jeg oppfatter det innebærer det en heller dårlig impulskontroll når kakefatet kommer på bordet :lol:

MEN, om personen er sykelig overvektig, til den grad at han/hun har problemer med å bevege seg, så hadde jeg nok sagt nei.

Det jeg likte ved det du skrev var at overvektig IKKE er ensbetydende med lat eller lite aktiv. Det du derimot sier om impulskontroll likte jeg ikke fult så godt. Det blir en overforenkling og en slags beskrivelse av egenskaper jeg syns har lite for seg. Selv er jeg av den slanke (noen vil si magre) typen, joda jeg beveger meg en del men jeg har også rimelig dårlig impulskontroll når godsakene er innen rekkevidde. Men jeg blir "tilgitt" grunnet min enorme forbrenning :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hele poenget er hvorfor kunde vil ha hund. Han vil ha hunden kun som et forsøk på å slanke seg(slik jeg forstår det). En hund er MYE mer enn bare aktivitet og det er bare endel av det å ha hund. (Klipp)
HVORFOR en kunde vil ha hund ja. Men hvorfor da sette overvektige mennesker i "bås" ? For det er jo det som blir gjort i denne tråden. Å bruke ordene "Feit hundeeier"? Det blir LITT for barneskolementalitet for min smak,og man skulle da virkelig tro at voksne mennesker visste å ordlegge seg bedre! Hva med stoffmisbrukere som har hund da? Og gjerne både slår og banker sine hunder,i den evinnelige rusen de bor i? Nei, for meg er det faktisk ubegripelig å se hvordan folk faktisk tenker! Og at en oppdretter har noe med den psykiske helsen til folk å gjøre,og VEKTA til valpekjøper.. Nei, et sted går grensa! Jeg hadde iallefall snudd, selv før det hadde gått så langt!
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det må da gå an å forestille seg et scenario uten at man trenger å tro slikt om en del av befolkningen vel? I dette tilfelle en overvektig person som KUN er ute etter hund for å gå ned i vekt, og ikke annet. Hvorfor skal man alltid i legge folk meninger/inntrykk og fordommer en ikke har bare fordi man stiller et spørsmål? Jeg ser virkelig ikke problemet. Er folk SÅ hårsåre at man ikke kan diskutere noe som helst lenger fordi alt er så sårt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå handler jo nettopp tråden om hvorvidt man vil selge hund til overvektige personer. Det handler ikke om å sette folk i bås. Man må få kunne diskutere ting uten å bli beskyldt for å sette mennesker i bås.

De aller fleste i tråden her har sakt at vekta i seg selv ikke spiller noen rolle...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HVORFOR en kunde vil ha hund ja. Men hvorfor da sette overvektige mennesker i "bås" ? For det er jo det som blir gjort i denne tråden. Å bruke ordene "Feit hundeeier"? Det blir LITT for barneskolementalitet for min smak,og man skulle da virkelig tro at voksne mennesker visste å ordlegge seg bedre! Hva med stoffmisbrukere som har hund da? Og gjerne både slår og banker sine hunder,i den evinnelige rusen de bor i? Nei, for meg er det faktisk ubegripelig å se hvordan folk faktisk tenker! Og at en oppdretter har noe med den psykiske helsen til folk å gjøre,og VEKTA til valpekjøper.. Nei, et sted går grensa! Jeg hadde iallefall snudd, selv før det hadde gått så langt!

Spørsmålet ble denne gangen stilt om en som er feit (da bør man svare utifra det) - kunne like greit vært en som har sett ut som har vært på kjøret og kanskje skaffer seg 'tøff vokte hund'/mulig bruk til kamphund typen - eller andre ting.

Alle blir satt i bås i mer eller mindre grad btw. Jeg har flere ganger blitt satt i bås her på forumet, andre også. Klikketrenere blir satt i bås, de som bruker aversiver blir satt i bås osv osv -

Å nei, det er ikke VEKTA i seg selv, men en med VEKT som skal bruke hund som slankemiddel. (det er vel få som slanker seg hvis de ikke har overvekt?)

Oppdretter har med å sørge for å skaffe gode hjem til sine kull. Da bør man som sagt prøve å danne seg en formening om kunden, basert på det som nevnt før. Både psykisk helse og vekt kan være elementer som kan slå negativt for å ha hund (men ikke nødvendigvis - det er helheten som er det viktige - for samme elementer kan være positive også)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

For min del var også en hund en motivasjon til å bli mer aktiv. Angus har fått meg og min samboer til å gå ut på turer, og det var jo faktisk også en del av planen. Vi begge liker å gå turer, men følte at det ikke var noen vits for turene hadde ikke noe formål annet enn å gå fremover liksom. Og med en hund fikk vi plutselig et formål med turene våre, han må jo gå tur liksom! :P På den måten kan man jo på en måte si at Angus var et "middel" for oss til å bli mer aktive.

Men selvfølgelig, det var ikke eneste grunnen til at vi kjøpte han. Da jeg oppdaget at hundesport og diverse treningsstiler (lp, bruks osv) eksisterte, var det ikke tvil om at dette var noe jeg ville drive med. Sånn ble Angus til :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørsmålet ble denne gangen stilt om en som er feit (da bør man svare utifra det) - kunne like greit vært en som har sett ut som har vært på kjøret og kanskje skaffer seg 'tøff vokte hund'/mulig bruk til kamphund typen - eller andre ting.

Alle blir satt i bås i mer eller mindre grad btw. Jeg har flere ganger blitt satt i bås her på forumet, andre også. Klikketrenere blir satt i bås, de som bruker aversiver blir satt i bås osv osv -

Å nei, det er ikke VEKTA i seg selv, men en med VEKT som skal bruke hund som slankemiddel. (det er vel få som slanker seg hvis de ikke har overvekt?)

Oppdretter har med å sørge for å skaffe gode hjem til sine kull. Da bør man som sagt prøve å danne seg en formening om kunden, basert på det som nevnt før. Både psykisk helse og vekt kan være elementer som kan slå negativt for å ha hund (men ikke nødvendigvis - det er helheten som er det viktige - for samme elementer kan være positive også)

Amen.

Det virker som om folk føler seg personlig angrepet her - men som KarpeSkrotum også sier så har de aller, aller fleste sagt at dette ikke handler om vekten i seg selv. Det er vel ingen i denne tråden som har sagt "jeg ville aldri solgt valp til en overvektig kjøper", det de fleste sier er at de ikke hadde solgt valpen til en overvektig valpekjøper som KUN skal bruke hunden som en slankekur.

At vekttapet er en del av pakka når man er på utkikk etter hund er helt ok, men det bør ikke være den eneste grunnen.

Så til dere som blir helt i fyr og flamme fordi dere tror at alle som har svart her ser ned på overvektige: ta på dere noe annet enn "offer"-brillene er dere snille, og les innleggene igjen. Dere henger dere opp i detaljer og leser det dere vil lese, det er problemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og at en oppdretter har noe med den psykiske helsen til folk å gjøre,og VEKTA til valpekjøper.. Nei, et sted går grensa! Jeg hadde iallefall snudd, selv før det hadde gått så langt!

Hvorfor har ikke en oppdretter noe med hvordan kjøperens evne til å ta seg av hunden er?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amen.

Det virker som om folk føler seg personlig angrepet her - men som KarpeSkrotum også sier så har de aller, aller fleste sagt at dette ikke handler om vekten i seg selv. Det er vel ingen i denne tråden som har sagt "jeg ville aldri solgt valp til en overvektig kjøper", det de fleste sier er at de ikke hadde solgt valpen til en overvektig valpekjøper som KUN skal bruke hunden som en slankekur.

At vekttapet er en del av pakka når man er på utkikk etter hund er helt ok, men det bør ikke være den eneste grunnen.

Det har kanskje noe å gjøre med at det er en veldig urealistisk problemstilling. Hvor mange skaffer seg hund, KUN for å gå tur, uten å ville ha en kompis i hverdagen?

Da spør man vel heller naboen om å få ta med Fido på en runde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...