Gå til innhold
Hundesonen.no

Ønsker meg en Greyhound!


MiraTheManchesterTerrier
 Share

Recommended Posts

Jeg syntes det er litt dumt å skjære alle løpstrenere under en kam og si at de ikke har det bra, noe jeg syntes er antydet.

Vet om flere trener som er kjempe flinke med hundene sine og gjør ALT for at de skal ha det godt og god helse.

Det er selvfølgelig noen som ødelegger for de andre, og det er trist.

De fleste av oss ser vel for seg en tynn, møkkete og redd ex racer som er glemt pga den ikke kan løpe lenger, men dette er heldigvis ikke noe som er veldig vanlig når det gjelder ex racere.

Man kan også ringe trenere i England og høre etter om de har en racer som skal pensjoneres som de kanskje vil adoptere bort til Norge, mange blir nok glad for det, for finner de ikke hjem til dem, så må de ofte avlives :(

Ei jeg kjenner gjorde dette og har ei flott tispe hjemme hos seg, eieren ble så glad for at hun adopterte at han betalte alle kostnader til Norge, det kaller man snilt.

Hun sender bilder med jevne mellomrom til ex eier og han er sååå glad for å få oppdatering fra sin ex racer, selvom han eier over 30 racehunder som er i trening til løp ;)

Men, du vet jo litt mer hva du får når du kjøper deg en valp her eller i Sverige, skal man adoptere så må man være flinke til å stille de riktige spørsmålene, få bilder og videoer, og vurdere hvor seriøs eier/trener virker :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei jeg kjenner gjorde dette og har ei flott tispe hjemme hos seg, eieren ble så glad for at hun adopterte at han betalte alle kostnader til Norge, det kaller man snilt.

Hun sender bilder med jevne mellomrom til ex eier og han er sååå glad for å få oppdatering fra sin ex racer, selvom han eier over 30 racehunder som er i trening til løp ;)

Åååå, solskinnshistorie :wub::wub::wub::wub::wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei jeg kjenner gjorde dette og har ei flott tispe hjemme hos seg, eieren ble så glad for at hun adopterte at han betalte alle kostnader til Norge, det kaller man snilt.

Hun sender bilder med jevne mellomrom til ex eier og han er sååå glad for å få oppdatering fra sin ex racer, selvom han eier over 30 racehunder som er i trening til løp ;)

Det er veldig fint altså, men jeg ville vell egentlig ikke kalt det snillt? Man kjøper en hund og har ansvaret for den når den ikke kan løpe mere så vil man kvitte seg med den, ofte avliver man fordi det ikke finnes nok interesserte. Skulle bare mangle at de tok såpass ansvar for bikkjene sine og ga de en fair sjanse til og få et godt liv etter banen, synes jeg.

Og jeg må ærlig talt si at jeg sliter med og synes at dette er gode hundefolk, selv om de fleste sikkert tar vare på hundene sine så lenge de løper så er det noe som skurrer når man bare kan kvitte seg med (på den ene eller andre måten) så mange hunder med samvittigheten i behold. Selv om jeg ikke tviler på at hundene kan ha det fint mens de er i slaget så er det ærlig talt noe jeg sliter med og støtte, og jeg hadde hvertfall ikke betalt for det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig fint altså, men jeg ville vell egentlig ikke kalt det snillt? Man kjøper en hund og har ansvaret for den når den ikke kan løpe mere så vil man kvitte seg med den, ofte avliver man fordi det ikke finnes nok interesserte. Skulle bare mangle at de tok såpass ansvar for bikkjene sine og ga de en fair sjanse til og få et godt liv etter banen, synes jeg.

Og jeg må ærlig talt si at jeg sliter med og synes at dette er gode hundefolk, selv om de fleste sikkert tar vare på hundene sine så lenge de løper så er det noe som skurrer når man bare kan kvitte seg med (på den ene eller andre måten) så mange hunder med samvittigheten i behold. Selv om jeg ikke tviler på at hundene kan ha det fint mens de er i slaget så er det ærlig talt noe jeg sliter med og støtte, og

jeg hadde hvertfall ikke betalt for det.

Nei vel, deg om det, jeg syntes det var bra gjort istedenfor å avlive.

Det er liksom sånn det er i veddeløpsporten, både for hunder og hester, eiere og trenere kan ikke sitte med hest/hund som ikke kan løpe, ergo de blir solgt/omplassert eller avlivet.

Mange som driver vanlig hundesport her hjemme driver også med dette.

Hobbyeiere av dyr har ofte vanskeligheter å skjønne det, men det er sånn livet dems er, noen mistrives faktisk hvis de ikke får trent til løp og starte løp, det er det de er avlet og trent opp til, og utrolig mange har naturlig "løpshue"

Selvfølgelig skal det bare mangle at han gjør noe vettugdt med hunden etter endt karriere, men hadde du vært i det miljøet litt så hadde du også vist om hvor mange som ikke har følelser for hundene sin, derfor syntes jeg den historien var fin.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig fint altså, men jeg ville vell egentlig ikke kalt det snillt? Man kjøper en hund og har ansvaret for den når den ikke kan løpe mere så vil man kvitte seg med den, ofte avliver man fordi det ikke finnes nok interesserte. Skulle bare mangle at de tok såpass ansvar for bikkjene sine og ga de en fair sjanse til og få et godt liv etter banen, synes jeg.

Og jeg må ærlig talt si at jeg sliter med og synes at dette er gode hundefolk, selv om de fleste sikkert tar vare på hundene sine så lenge de løper så er det noe som skurrer når man bare kan kvitte seg med (på den ene eller andre måten) så mange hunder med samvittigheten i behold. Selv om jeg ikke tviler på at hundene kan ha det fint mens de er i slaget så er det ærlig talt noe jeg sliter med og støtte, og jeg hadde hvertfall ikke betalt for det.

Det er vel det samme med mange "brukshunder" eller løpsdyr der. Det samme med travere og galopphester også. Noen eiere/trenere tar vare på dyra resten av livet deres, jeg har inntrykk av at storparten sender dem til slakt, selger de billig til naive ungdommer osv. Pensjonerte politihunder blir også omplassert, ikke alle som har kapasitet til å ta seg av den hunden hjemme lengre når den ikke duger i tjeneste, og de kanskje skal ha seg en ny hund.

Dyrene er ikke anskaffet med det formål å ha en venn og et familiemedlem, det er et bruksdyr og når bruksverdien er oppbrukt så har man ingen grunn til å beholde dem, ganske enkelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel det samme med mange "brukshunder" eller løpsdyr der. Det samme med travere og galopphester også. Noen eiere/trenere tar vare på dyra resten av livet deres, jeg har inntrykk av at storparten sender dem til slakt, selger de billig til naive ungdommer osv. Pensjonerte politihunder blir også omplassert, ikke alle som har kapasitet til å ta seg av den hunden hjemme lengre når den ikke duger i tjeneste, og de kanskje skal ha seg en ny hund.

Dyrene er ikke anskaffet med det formål å ha en venn og et familiemedlem, det er et bruksdyr og når bruksverdien er oppbrukt så har man ingen grunn til å beholde dem, ganske enkelt.

Det forstår jeg, men jeg synes ikke det blir bedre av den grunn. En ting er politi hunder og dyr som ales opp til mat(som vi jo må ha) men en sport/hobby. Det sier litt om dem som klarer og holde på slik synes jeg, om hvor mye verdt et liv er for dem, og hvor mye pengene teller.

Nei vel, deg om det, jeg syntes det var bra gjort istedenfor å avlive.

Det er liksom sånn det er i veddeløpsporten, både for hunder og hester, eiere og trenere kan ikke sitte med hest/hund som ikke kan løpe, ergo de blir solgt/omplassert eller avlivet.

Mange som driver vanlig hundesport her hjemme driver også med dette.

Hobbyeiere av dyr har ofte vanskeligheter å skjønne det, men det er sånn livet dems er, noen mistrives faktisk hvis de ikke får trent til løp og starte løp, det er det de er avlet og trent opp til, og utrolig mange har naturlig "løpshue"

Selvfølgelig skal det bare mangle at han gjør noe vettugdt med hunden etter endt karriere, men hadde du vært i det miljøet litt så hadde du også vist om hvor mange som ikke har følelser for hundene sin, derfor syntes jeg den historien var fin.

Selvfølgelig er det bra, men jeg synes det bare skulle mangle jeg da. Jeg har ingen problemer med at folk bruker hester eller hunder til veddeløp eller andre ting, men så lenge det er snakk om levende dyr så synes jeg at man skylder individene og ikke ta på seg mer enn man klarer. Det betyr ikke at jeg mener at alle må sitte med hundene sine til de dør av alderdom, men at man faktisk tar høyde for at hunden skal bort etterpå og gjør det man kan for at det blir bra. En ting er og avlive dyr til mat liksom men og ale opp dyr for noen få år med veddeløp også bare kaste de eller avlive synes jeg er forkastelig. Det er veddeløp liksom, ikke noe livsviktig. Men ja, jeg vet at det skjer uansett hva jeg synes og jeg sover om natten fordi jeg, men, det som er galt i en normal verden blir ikke en heltedåd i et annet miljø, bare fordi alle ikke gjør det. Det er faktisk et minimum av hva jeg forventer at man prøver når man først skal drive med en slik sport som innbefatter levende dyr.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er alt for mye bruk og kast mentalitet i miljøet, og de måtene mange kvitter seg med hundene på er helt barbariske og grusomme. Man kan finne så mye stoff om dette hvis man vil, men jeg advarer mot fæle bilder. Det finnes mange seriøse som tar godt vare på dyra og som omplasserer etterpå, det er slik det SKAL være, dessverre når det er penger involvert, så kommer det mange useriøse til som ikke bryr seg om dyrene. Derfor er jeg imot gambling på hunder. Hester er i litt større liga, det kreves mye mer å ha en stor hest og trene den enn en liten hund, som ikke koster like mye og man lett kan kvitte seg meg hvis det ikke går.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...