Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det går ikke så bra med mezzi.

Han er fryktelig fryktelig redd, og fungerer ikke i hverdagen.

Han blir redd om en pinne blåser på bakken, en hjort knekker en kvist, om vinden tar tak i veggene, om vi tilfeldigvis kommer borti bordet og det kommer en lyd.

Han har det ikke godt med seg selv. Vi gjør så godt vi kan å trygge han på at ingenting er farlig, viser han at det ikke er noe skummelt, jobber med han daglig for å få det bedre for han. Men vi ser ingen tegn til bedring, snarere tvert imot. det eskalerer og eskalerer. Nå er vi kommet til et punkt der han ligger å knurrer mens han "slapper av". Ikke lett knurring, men dyp knurring fra nederst i magen. Dette er noe vi ikke har sett på han tidligere. Som vi pleide å si, tror ikke han vet hvordan han knurrer.

Han er blitt bra på så utrolig mange måter. Han er blitt en kosehund uten like, han elsker å jobbe for oss, vise oss hva han kan, gå på tur, ja, u name it. Men så er det den usikkerheten, den redselen hans. vi har 5-10% med gode stunder. Der han ikke er påvirket, og lever i nuet. resten er det stress, eller redsel, eller eller eller.

Så nå er vi kommet til et punkt der noe må gjøre, men vi vet ikke hva. Er det håp? Vil han kunne lære seg å fungere? eller er starten hans på livet så godt innarbeidet i ryggraden at han ikke kan reddes?

Hjelp?

  • Svar 552
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da ser det ut som jeg igjen endelig skal bli hundeeier! Denne gang er valget bak rasen mer gjennomtenkt og planlagt, i tillegg til at det er en "voksen" hund. Mezzi er en finsk lapphund, hann

DA er Mezzi kommet! Love at first sight! Nydeligere i virkeligheten enn på bilder er han også! Turen gikk fint, men han er noe stresset. Ikke rart når han ikke er vant til å være med andre enn

Et av de gode øyeblikkene:

Skrevet

Kan det være chipen som har utløst dette? Er det ikke sånn at litt "svake" hunder (mentalt) ofte kan bli reddere osv. Når de mister testosteronet sitt?

Skrevet

Kan det være chipen som har utløst dette? Er det ikke sånn at litt "svake" hunder (mentalt) ofte kan bli reddere osv. Når de mister testosteronet sitt?

Vi hadde problemene før han fikk chip, men de er definitivt mye mer fremtredende nå. Så chipen kan være årsaken til den voldsomme forverringen. Så er jo evt en mulighet å vente ut virkningen av den og se hvordan det påvirker. Men han har jo chip'en for en grunn..

Skrevet

Hvorfor har han chipen?

Vet om en krypto som "burde" vært katrert pga. intens iverovenfor tisper og litt annet, men han er svak menalt så de velger å heller jobbe med han sånn han er enn å kutte testosteronet hans.

Vil tro at chipen nok har litt innvirkning ja, ener å ha hørt at slikt også an forværre slik atferd. Men jeg kan ikke mye om dette.

Skrevet

før han fikk chip spiste han ikke, drakk ikke, umulig å få kontakt med, intens jakt etter andre hunder til enhver tid, når han kom nær en annen hund, samme om det var tispe eller hannhund var han oppå ryggen på 2 sekunder for å jukke.

Det var ingenting annet i hodet hans enn denne evige jakten, og det gikk utover helsen hans.

Skrevet

Jeg ville nok sett hvordan han blir når chipen går ut. Blir han som før med det som har kommet værre nå ville jeg vurdert om dette var en hund jeg klarte å jobbe med uten chip, eller om det blir for mye jobb for dere. Høres veldig likt ut på mange måter det med jukking og spising osv, som denne andre. Men med mye mye mye jobb har de kommet veldig langt, det kan gå, men krever veldig mye, og at dere er konsekvente og samkjørte på hvordan ting skal gjøres.

Er han frisk nå forresten?

Edit: nå har ikke Leo bagasjen Mezzi har, men han var helt blokkert for kontakt, spiste nesten ikke og var helt idiot når det kom til andre hunder i fjor. Men mye trening har fått snudd på det hos oss. Men det også krevde virkelig mye jobb fra oss.

Skrevet

Nei de finner jo ikke ut hva som feiler han heller. går på antibiotika igjen, bæsjeprøver er sendt til tyskland så vi venter på svar på de.

Skrevet

Hvor gammel er han? Hva gjør dere for og vise at ting ikke er skummelt? Varga er jo ikke verdens tøffeste, hun hadde blant annet store problemer med at jeg eller andre hever stemmen til andre (mennesker eller hunder), brå bevegelser etc, jeg har ikke gjort noen verdens ting annet enn og ignorere henne, om jeg kjefter på noen andre så gjør jeg det og tar ikke hensyn, hun får rett og slett bare erfare at verden ikke går under og ingen kommer og tar henne selv om stemmen heves. Hun har blitt mye bedre. Så når hunden opplever ting som den reagerer på så overse den totalt og la den takle det på egen hånd.

Ang det og ligge og knurre/bjeffe, varga kan gjøre det når hun hører lyder etc i oppgangen, da går hun beskjed om og holde kjeft.

Ang alder så spør jeg fordi at om han er ung (noe jeg innbiller meg at han er) så kan jo den ekstreme oppførselen ha vært påvirket av litt ekstra hormoner, og den kan være bedre når chippen går ut. Klare rammer og et tilfreds sinn vil jo også hjelpe til en viss grad

  • Like 1
Skrevet

Hvor gammel er han? Hva gjør dere for og vise at ting ikke er skummelt? Varga er jo ikke verdens tøffeste, hun hadde blant annet store problemer med at jeg eller andre hever stemmen til andre (mennesker eller hunder), brå bevegelser etc, jeg har ikke gjort noen verdens ting annet enn og ignorere henne, om jeg kjefter på noen andre så gjør jeg det og tar ikke hensyn, hun får rett og slett bare erfare at verden ikke går under og ingen kommer og tar henne selv om stemmen heves. Hun har blitt mye bedre. Så når hunden opplever ting som den reagerer på så overse den totalt og la den takle det på egen hånd.

Ang det og ligge og knurre/bjeffe, varga kan gjøre det når hun hører lyder etc i oppgangen, da går hun beskjed om og holde kjeft.

Ang alder så spør jeg fordi at om han er ung (noe jeg innbiller meg at han er) så kan jo den ekstreme oppførselen ha vært påvirket av litt ekstra hormoner, og den kan være bedre når chippen går ut. Klare rammer og et tilfreds sinn vil jo også hjelpe til en viss grad

han er 2 år. Og alder har nok mye å si, sammen med livserfaringsgrunnlaget han har.

Vi har prøvd litt forskjellig. Alt fra timeout i bur, til ignorering, til å snakke til han, sitte med han. Egentlig alt vi har kommet på. Uten at noe viser tegn til å ha noe som helst effekt. Å ignorere er rett og slett umulig for han gir seg ikke. det blir bare mer og mer og mer og mer og mer.

Han får også oppleve at ting ikke skjer, at han ikke dør selv om noen går forbi for eksempel, men det har ingen påvirkning på han annet enn at han blir verre og ikke bedre.

Vi har forsøkt å ha han i forskjellige rom blant annet, uten at det har vist noen effekt.

Ting kan mirakuløst bli bedre når chip'en går ut, men det er flere mnd frem i tid da det bare er gått 2 mnd. Er det noen mulighet for å fjerne chip'en igjen? Men om han går tilbake til sånn han var er ikke det heller et akseptabelt liv for han.

Skrevet

Helt seriøst, hundehold skal være en berikelse og glede i hverdagen. Ikke en belastning for dere og hunden. Hvis hunden ligger og knurrer når han skal slappe av inne i en trygg og rolig setting, så har han det ikke godt med seg selv altså. Chip kan fjernes, men jeg har ingen tro på at det forandrer situasjonen deres.

Skrevet

Aner ikke hvordan det er med chippen, men hormoner i puberteten bør man gi en sjanse. Kodak til meg var et h**** og ikke noe hverken jeg eller han kunne levd med på sikt, herre Jesus den hunden var stresset og det var han i kanskje 4 mnd, men så landet han og etter det var han så behagelig. Så forandringer kan absolutt skje, men kanskje dere må tåle at det er litt stress en stund.

  • Like 1
Skrevet

Aner ikke hvordan det er med chippen, men hormoner i puberteten bør man gi en sjanse. Kodak til meg var et h**** og ikke noe hverken jeg eller han kunne levd med på sikt, herre Jesus den hunden var stresset og det var han i kanskje 4 mnd, men så landet han og etter det var han så behagelig. Så forandringer kan absolutt skje, men kanskje dere må tåle at det er litt stress en stund.

Litt stress hadde ikke vært noe problem. Men dette er mer enn litt stress. uten chip er han syk. med chip er han et nervevrak. vi er virkelig veldig rådvill!

Skrevet

Helt seriøst, hundehold skal være en berikelse og glede i hverdagen. Ikke en belastning for dere og hunden. Hvis hunden ligger og knurrer når han skal slappe av inne i en trygg og rolig setting, så har han det ikke godt med seg selv altså. Chip kan fjernes, men jeg har ingen tro på at det forandrer situasjonen deres.

Det er jeg enig i. Og har alltid vært veldig bestemt på det. Men nå når jeg brått står i det selv med alle følelsene det innebærer er det ikke så lett likevel

  • Like 1
Skrevet

Litt stress hadde ikke vært noe problem. Men dette er mer enn litt stress. uten chip er han syk. med chip er han et nervevrak. vi er virkelig veldig rådvill!

det var min også, det er en av grunnene til at jeg aldrig noen gang skal ha hannhund igjen. Det var et reint h***** både for meg og bikkja, men samtidig så var de årene vi fikk etterpå absolutt verdt de 4 mnd med stress. Jeg sier ikke hva du skal gjøre, jeg sier bare at akkurat hormonbiten kan forandre seg mye. Om du velger og avlive så skal ikke jeg klandre deg. Jeg er absolutt enig i at hundehold skal være koselig, både for hund og eier. Jeg er nok av de som prøver mye før jeg gir meg men det er jo i all hovedsak egoistisk, og først og fremst fordi jeg ikke klarer og avlive hunder før jeg føler at det er eneste utvei.
Skrevet

det var min også, det er en av grunnene til at jeg aldrig noen gang skal ha hannhund igjen. Det var et reint h***** både for meg og bikkja, men samtidig så var de årene vi fikk etterpå absolutt verdt de 4 mnd med stress. Jeg sier ikke hva du skal gjøre, jeg sier bare at akkurat hormonbiten kan forandre seg mye. Om du velger og avlive så skal ikke jeg klandre deg. Jeg er absolutt enig i at hundehold skal være koselig, både for hund og eier. Jeg er nok av de som prøver mye før jeg gir meg men det er jo i all hovedsak egoistisk, og først og fremst fordi jeg ikke klarer og avlive hunder før jeg føler at det er eneste utvei.

Er jo litt sånn vi er også. Men nå er vi kommet til et punkt hvor vi ikke vet hva mer vi kan gjøre/prøve

Han brukes både fysisk og mentalt. Går med kløv, trekker kjetting, går spor, trener lydighet og triks. Men det ser ikke ut til å ha noen påvirkning overhodet.

Skrevet

Er jo litt sånn vi er også. Men nå er vi kommet til et punkt hvor vi ikke vet hva mer vi kan gjøre/prøve

Han brukes både fysisk og mentalt. Går med kløv, trekker kjetting, går spor, trener lydighet og triks. Men det ser ikke ut til å ha noen påvirkning overhodet.

det var ikke noe som hjalp her heller annet enn alder. Det var 4 mnd med stress h****, ingenting jeg lunne gjøre med det, men plutselig en dag så satt jeg der med en annen hund, en voksen behagelig en :)
Skrevet

det var ikke noe som hjalp her heller annet enn alder. Det var 4 mnd med stress h****, ingenting jeg lunne gjøre med det, men plutselig en dag så satt jeg der med en annen hund, en voksen behagelig en :)

hvor gammel var han når det skjedde? altså når hormonene sluttet å være så teite?

Skrevet

hvor gammel var han når det skjedde? altså når hormonene sluttet å være så teite?

nesten 3 år. Han fikk siste pubertetsrunde da han var litt over 2,5 og hold på i 4 mnd før det ga seg og han ble voksen.

Jeg tenker at alt i alt så må dere finne ut hva dere vil og hva dere kan leve med både av adferd og samvittighet. Og ut fra det velge om dere vil avlive med en gang eller forsøke og ta han av chippen og sjekke hormoner og da evnt forsøke og leve noen mnd i stress for og se om det går over.

Sånn helt objektivt ville jeg nok forsøkt å ta han av chippen uansett, er dere jo heldig så er han jo bedre allerede hormonellt sett og redslene blir mindre når chippen slipper taket. Også tatt det derfra. Men uansett hva dere bestemmer dere for så er det greit. Det er helt greit og avlive slike hunder selv om det er tungt.

Skrevet

Jeg ville ventet med å ta en beslutting til jeg fant ut hva som er galt med han. Han har jo bare vært syk siden dere fikk han, og hvis dere finner ut hva det er, og han blir behandlet så kan det jo gjøre at han oppfører seg annerledes også. Syke hunder oppfører seg ofte ikke normalt.

Men klem til dere!

  • Like 1
Skrevet

Jeg ville ventet med å ta en beslutting til jeg fant ut hva som er galt med han. Han har jo bare vært syk siden dere fikk han, og hvis dere finner ut hva det er, og han blir behandlet så kan det jo gjøre at han oppfører seg annerledes også. Syke hunder oppfører seg ofte ikke normalt. 

 

Men klem til dere!

Ja det har du jo rett i. Men de vet ikke hva det kan være og prøver bare behandlinger iforhold til synsing.

Er nå snakk om å ta biopsi fra tynn og tykktarm om han ikke responderer på antibiotika for eksempel.

Spørsmålet er jo hvor mye han skal gå gjennom før vi gir oss. Å gå inn og ut av veterinæren så mye som han har gjort er jo ikke normalt det heller. 4,5 mnd uten å finne ut av det til tross for alle tester osv.

Skrevet

Ja det har du jo rett i. Men de vet ikke hva det kan være og prøver bare behandlinger iforhold til synsing.

Er nå snakk om å ta biopsi fra tynn og tykktarm om han ikke responderer på antibiotika for eksempel.

Spørsmålet er jo hvor mye han skal gå gjennom før vi gir oss. Å gå inn og ut av veterinæren så mye som han har gjort er jo ikke normalt det heller. 4,5 mnd uten å finne ut av det til tross for alle tester osv.

Hva er det som er i veien med ham? Har han hatt langvarig diarè?

Skrevet

Hva er det som er i veien med ham? Har han hatt langvarig diarè?

Ikke godt å si :P han har en haug med symptomer.

Diare siden han kom, har opphold på noen dager mellom hver runde. Begynner da som bløt bæsj (som tilsier problem i tynntarm) og går så over i sprutbæsj ( som tilsier problem i tykktarm) Han må da innom dusjen etter hver runde ute, som kan bli opptil 40 ganger i døgnet. (han hater vann, så å gå innom dusjen er døden for han). Men den er blitt ekstremt mye verre siste tiden. Avføringsprøver er sendt til tyskland for å se om de finner noe der.

I tillegg peser han noe helt forferdelig, som om han ikke får nok oksygen. Han tåler ikke lange turen før han flater helt ut. Han har dårlig kondis, men den har ikke vist noen tegn til bedring til tross for mye mosjon og økt trening. Han hoster og nyser mye, brekker seg og periodevis kaster han opp. Han renner også mye fra nesen, uten at jeg kan si at det er et sykdomstegn sånn sett.

I tillegg har vi den adferdsproblematiske biten, som biting blant annet.

Skrevet

Ikke godt å si :P han har en haug med symptomer.

Diare siden han kom, har opphold på noen dager mellom hver runde. Begynner da som bløt bæsj (som tilsier problem i tynntarm) og går så over i sprutbæsj ( som tilsier problem i tykktarm) Han må da innom dusjen etter hver runde ute, som kan bli opptil 40 ganger i døgnet. (han hater vann, så å gå innom dusjen er døden for han). Men den er blitt ekstremt mye verre siste tiden. Avføringsprøver er sendt til tyskland for å se om de finner noe der.

Er han sjekket for EPI?

Jeg er nok litt opphengt i slike mage-tarmproblemer for tida, siden vi har hatt noen tilfeller av det på rasen vår i det siste :aww:. Kanskje de sjekker det på prøvene som er sendt til Tyskland. Det er jo en defekt i bukspyttkjertelen som gjør at hunden ikke omsetter fettet i maten (om jeg husker riktig) og det kan medføre kraftig diarè, ofte lys avføring.

http://www.epi4dogs.com/

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...