Gå til innhold
Hundesonen.no

Mezzi 1.6.11


Enits
 Share

Recommended Posts

Tren kontakt kontakt kontakt, gjør deg selv spennende og gjør det klart at det er du som er artig i verden og det er kun ved å kontakte deg at det blir artig. Jeg har brukt mye time-out på Thorvald, er han ikke fokusert på meg er det unna vei for å kjede seg. Samme som dere gjør med stresset hans nå egentlig :)

Lek mye i lag og kos dere, men vær obs på stresset hans da. En ting som har vært effektivt på Thorvald er at vi leker og har det DRITGØY (Thorvald trigger på jakt og kamp, så vi bruker dette), plutselig forsvinner leken, han dekkes ned og må ligge og kjede seg en liten stund. Kun på mitt signal får han komme og leke igjen, før han dekkes ned igjen og slik fortsetter vi :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 552
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Da ser det ut som jeg igjen endelig skal bli hundeeier! Denne gang er valget bak rasen mer gjennomtenkt og planlagt, i tillegg til at det er en "voksen" hund. Mezzi er en finsk lapphund, hann

DA er Mezzi kommet! Love at first sight! Nydeligere i virkeligheten enn på bilder er han også! Turen gikk fint, men han er noe stresset. Ikke rart når han ikke er vant til å være med andre enn

Et av de gode øyeblikkene:

Tren kontakt kontakt kontakt, gjør deg selv spennende og gjør det klart at det er du som er artig i verden og det er kun ved å kontakte deg at det blir artig. Jeg har brukt mye time-out på Thorvald, er han ikke fokusert på meg er det unna vei for å kjede seg. Samme som dere gjør med stresset hans nå egentlig :)

Lek mye i lag og kos dere, men vær obs på stresset hans da. En ting som har vært effektivt på Thorvald er at vi leker og har det DRITGØY (Thorvald trigger på jakt og kamp, så vi bruker dette), plutselig forsvinner leken, han dekkes ned og må ligge og kjede seg en liten stund. Kun på mitt signal får han komme og leke igjen, før han dekkes ned igjen og slik fortsetter vi :)

Nå får vi jo ikke leke og ha det kjekt og sånt enda, men skal helt klart bruke det når han er friskmeldt!

Ellers pleier jeg å belønne med ord når han ser på meg når vi er ute å går for eksempel.

godbiter vil jo han ikke ha :/

Ellers får jeg begynne å gå rundt med bosspannet. For når jeg går med det så ser han på meg hele tiden og går sååå fint! (tydelig at han assosierer det med barnevogn) Hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Poenget med kassemetoden er jo at han skal gå på selv, det skal være en lek - ikke tvang - så her må du bare ta frem klikker, gode godbiter og en god posjon tålmodighet - klikk og belønn snuse på, en pote på, to pote på osv. til slutt så kommer han til å kaste seg på - først da kan du begynne å forvente at han skal følge med og jobbe for å komme tettere osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå får vi jo ikke leke og ha det kjekt og sånt enda, men skal helt klart bruke det når han er friskmeldt!

Ellers pleier jeg å belønne med ord når han ser på meg når vi er ute å går for eksempel.

godbiter vil jo han ikke ha :/

Ellers får jeg begynne å gå rundt med bosspannet. For når jeg går med det så ser han på meg hele tiden og går sååå fint! (tydelig at han assosierer det med barnevogn) Hehe

Nei, fjortisgutter kan være litt sære på godbiter, jeg har måttet gjort Thorvald interessert i godbiter sakte men sikkert. Han må jakte godbit, fange godbit, gjør den spennende (vanskelig å forklare, men jeg har en godbit i hånda som jeg peller på og sier med spennende og ertende stemme "ååååh seeee hva jeeeg haaaar åååå seeeee" uten at han får verken se eller lukte, jeg går bakover eller snur meg vekk fra ham og går vekk, da blir han nysgjerrig og følger etter, og når han søker kontakt DA er det jubel og hurra og godbit, og sånn kan vi fortsette noen ganger). Jeg har brukt stort sett kun klikker, da jeg syns det er enklest og det blir tydeligere for Thorvald hva som er poenget. Ellers, bruk deg selv, og gjør det selv kul og litt uoppnåelig. Han må jobbe for å få ha det kult med deg, for uten deg skjer det ikke en dritt. Og alltid, korte korte økter, og gi deg lenge før han blir lei. Noen sekunder/minutter holder lenge i begynnelsen med kontakttrening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, fjortisgutter kan være litt sære på godbiter, jeg har måttet gjort Thorvald interessert i godbiter sakte men sikkert. Han må jakte godbit, fange godbit, gjør den spennende (vanskelig å forklare, men jeg har en godbit i hånda som jeg peller på og sier med spennende og ertende stemme "ååååh seeee hva jeeeg haaaar åååå seeeee" uten at han får verken se eller lukte, jeg går bakover eller snur meg vekk fra ham og går vekk, da blir han nysgjerrig og følger etter, og når han søker kontakt DA er det jubel og hurra og godbit, og sånn kan vi fortsette noen ganger). Jeg har brukt stort sett kun klikker, da jeg syns det er enklest og det blir tydeligere for Thorvald hva som er poenget. Ellers, bruk deg selv, og gjør det selv kul og litt uoppnåelig. Han må jobbe for å få ha det kult med deg, for uten deg skjer det ikke en dritt. Og alltid, korte korte økter, og gi deg lenge før han blir lei. Noen sekunder/minutter holder lenge i begynnelsen med kontakttrening.

Ja vi har bare korte økter nå, han blir fort lei.

Ellers er han veldig glad i pølse som godbit da! Det skal han ha. Men det er ikke så praktisk å skulle ha til enhver tid. Men får gjøre som du beskriver :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husk at hovedfokus for å få en treningsvillig hund er å gjøre trening GØY, ingen tvang og relativt lave krav, dere skal kose dere i lag og gjøre det artig å samarbeide. Det skal være mer verdt for han å jobbe for deg enn å gjøre andre ting, fordi dere har det artig i lag. Seinere, når dette er stabilt, kan an stille høyere krav, men i bunn og grunn (syns jeg) at trening er noe man gjør fordi man har det artig i lag, og man skal like å samarbeide med hverandre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husk at hovedfokus for å få en treningsvillig hund er å gjøre trening GØY, ingen tvang og relativt lave krav, dere skal kose dere i lag og gjøre det artig å samarbeide. Det skal være mer verdt for han å jobbe for deg enn å gjøre andre ting, fordi dere har det artig i lag. Seinere, når dette er stabilt, kan an stille høyere krav, men i bunn og grunn (syns jeg) at trening er noe man gjør fordi man har det artig i lag, og man skal like å samarbeide med hverandre :)

Er samme innstilling jeg har. Han har frem til nå vist glede ved å trene og lære nye ting. Samtidig har vi prøvd å bygge opp litt lek i han i små økter etter at han begynte å vise noe bedring iforhold til sykdommen.

Så snart han er frisk skal vi se om kamping er noe han kan synes er gøy, så kan vi bruke det også som belønning siden.

Tok i bruk klikkeren idag også, tenker jeg skal bruke den mer! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjemme fra kontroll!

Han er nå "friskmeldt"

Vi kan begynne å gå turer igjen! Begynne med 30 minutter å se hvordan det går og så øke. Han er heller ikke smittefarlig lengre.

Skal gå ut antibiotikakurer, er 3 dager igjen. I tillegg skal han gå 2 dager til på kortison, så halverer vi dosen i 7 dager.

Skal ha telefonkontakt med henne da, med mindre symptomene forverrer seg. Da skal vi inn på kontroll!

Det de trodde var lungeorm viser seg å være astma/symptomer på astma. Hun mener det er der på bakgrunn av lungebetennelsen. Så vi får se hvordan det går videre.

Ellers hadde tidligere eier vært i kontakt med veterinæren å spurt om en skriftlig uttalelse på at Mezzi må ha blitt smittet etter at charlottes overtok han. Det ville hun ikke gitt :P:shifty:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi koste oss ute igår. Hadde vært på ikea å kjøpt hagemøbler. Så da plukket jeg med meg en av disse rottene alle liker så godt :P

Så mens samboer skrudde møbler koste jeg og min datter oss sammen med mezzi.

1005714_10152283467491677_1782621064_n.j

1011187_10152283469836677_26700479_n.jpg

1004719_10152283472236677_1411740808_n.j

1044700_10152283471526677_2133647067_n.j

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Idag har jeg og mezzi vært på vår første skikkelige "tur" etter han ble frisk!

Ikke den største og lengste turen, men han er sliten. underveis på turen kom vi over et inngjerdet område for hund også. Så nå har jeg fått sett litt hvordan han er rundt en annen hund og hvordan han fungerer løs.

Først står de å snuser på hverandre ansikt til ansikt. Høy haleføring, ørene skarpt spisset og hodet hevet. Så når de er ferdig med det så hopper mezzi rett på for å jukke... han skal jukke på A L T han!

Det "morsomme" her er jo at den andre hannhunden bød seg frem til han når jeg holdt han vekke. La rumpen sin fiint inn foran mezzi.

Etterhvert gav han seg og jeg slapp de. De gikk rundt å markerte litt og snuste på hverandre før mezzi igjen prøver seg. Denne gangen stod jeg litt for langt unna til at jeg rakk å få han ned med en gang, men, den andre hannhunden sa ifra. Med store brøl! Mezzi tok hintet og gikk.

Så hadde de en liten runde med lett lek før hormonene til de begge gikk litt over styr. For da var det om å gjøre å jukke på hverandre. Så når hun andre som eide elghunden skulle ta han begynte han å glefse etter hendene hennes, så fant ut det var på tide å gå da ja..

Men, nå vet jeg mer om mezzi og språket hans. Hva jeg må se ut for og hva jeg må passe ekstra godt på.

Brukte halti på han idag. Det er en del jobbing med det da han sloss veldig imot. Men han så ut til å slå seg til ro med den til slutt, evt var han så sliten at han ikke orket :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har vi vært hos veterinær igjen.

Mezzi har lagt på seg og er nå 20,75kg.

Og så er han en chip rikere! (kjemisk kastrering)

Satse på den har god effekt og kan hjelpe oss på vei med miljøtrening og oppførsel :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er jeg lei meg på mezzi sine vegne.

Vi er nå halvveis i nedtrappingen av kortison. Og vel, for hver dag som går hoster han mer.

Ikke på samme nivå som når han hadde lungebetennelse og halsinfeksjonen, men klart mer enn jeg anser som normalt, og mye mer enn min bekymringsgrense..

Så, da blir det ny samtale med veterinær på Mandag..

Andre med hunder som har astma? Må de gå på kortison hele livet? eller finnes det annen medisin? Kan de få et fint liv? må man ta hensyn eller kan de være aktiv osv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, det skal ikke være måte på :(

Nei dette synes jeg er fryktelig kjipt. Ikke finner jeg noe særlig informasjon med astma på hund på nett heller..

Og må vente helt til Mandag før jeg får snakket med petvett, i tillegg er veterinæren vår på ferie, så går sikkert ekstra tid før vi får vite noe mer da hun har gitt beskjed på at alt skal gå via henne. Blææ

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...