Gå til innhold
Hundesonen.no

Kritisk til godbiter i lydighetstrening


Artemis
 Share

Recommended Posts

Og da tenker jeg - hva søren er gleden med å ha hund, hvis alt skal gå på resultater i lydighetsringen eler "prestisje" og måling på "hvor lydig er hunden min". Om det hadde vært tilfellet at jeg måtte ha rykket og nappet i bikkja mi for å vinne eliteklassen, so be it. Jeg har ikke hund for å bosse over den med napp i båndet... Det er klart hunder trenger grenser, det gjør barn også. Men det er mange måter å sette grenser på. Det var det jeg hadde å komme med av innspill her kjenner jeg.

*mumle noe om at det er koselig å gå skogtur med bikkja og alt det der*

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmf. Går an å sette grenser ved å belønne ønsket adferd og trene bort uønsket. Hunden lærer jo etterhvert at om den ikke får belønning for adferden = feil adferd, og omvendt. Hunden vil jo derfor heller gjøre det den har lært at den får belønning for!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og da tenker jeg - hva søren er gleden med å ha hund, hvis alt skal gå på resultater i lydighetsringen. Om det hadde vært tilfellet at jeg måtte ha rykket og nappet i bikkja mi for å vinne eliteklassen, so be it. Jeg har ikke hund for å bosse over den med napp i båndet... Det er mlart hunder trenger grenser, det gjør barn også. Men det er mange måter å sette grenser på. Det var det jeg hadde å komme med av innspill her kjenner jeg.

*mumle noe om at det er koselig å gå skogtur med bikkja og alt det der*

Nå tviler jeg på at artikkelen sikter til lydihet som i LP trening. Der når man vel ingen vei nå til dags med "rykk og napp dressur"....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns Løberg sier det bra. Det er vanskelig for ferske hundeiere å straffe riktig. Timingen er super viktig når det kommer til straff, ellers kan den tro den ble straffet for noe annet. Timingen med belønning er liksom ikke like viktig, da hunden som oftest ikke kan bli redd av å få en godbit (jepp, det finnes hunder som blir redd belønningen, jeg har en hund som kan finne på å bli redd gobiter og leker.. )

Selv syns jeg ikke noe om fysisk avstraffelse når man lærer hunden ting den skal bruke i en konkurranse som eks lydighet. Det skal være gøy for både hund og eier, og da syns jeg man bør trene det inn positivt med belønning. Når det gjelder hverdagslydighet syns jeg det er greit i noen tilfeller med fysisk avstraffelse om man klarer å time det riktig, og vet hva man gjør.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres dumt ut, begge deler.

Man ser da på situasjonen tenker jeg da. Og på individet, noen bikkjer trenger klare kjøre regler, andre ikke. Å bruke godbit i lydighets trening er vel og bra det, det samme med oppdragelse. Men noen ganger, så må man kanskje korrigere, og jeg synes ikke man er slem mot bikkja av den grunn.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lar meg stadig irritere over alle som tror at man ikke kan sette grenser uten å straffe hunden med ubehag- også positive trenere. Nei, man kan ikke bare belønne ønsket adferd og ignorere all uønsket adferd, men man kan i de aller fleste tilfeller FOREBYGGE uønsket adferd, i tillegg til, når problemet nå oppstår, fjerne bikkja fra problemet uten å kaldkvele den (jada, ytterpunkt det også).

Klar beskjed - jatakk! Men det trenger ikke å være ubehagelig for hunden!

Edit: Jeg leste den "motsettende" artikkelen deres om belønningsbasert trening. Det ironiske er da at aktøren der er Lundqvist, som riktignok trener positivt og bruker alle mulige slags belønninger, men de har også et ganske klart og tydelig system for bruk av grenser på hverdagslydigheten. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen mennesker liker å få negativ respons på det man gjør feil i stedet for å få positiv respons på det man gjør bra, og hunder er ikke noe unntak.

(Det skal selvfølgelig også være rom for å si "nei" eller ignorere atferd/fjerne fra situasjonen!)

Hundene tilbyr mer enn gjerne den ønskede atferden for en godbit og jeg ser derfor ingen grunn til å la godbitene ligge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men ok.. For å svare litt mer seriøst. Da jeg fikk hund for første gang som 15-åring var jeg klikkerfrelst, som det så fint ble kalt på den tiden. Jeg var av den oppfatning av at alle former for avstraffelse er dyremishandling og at veien til den perfekte hund gikk gjennom utelukkende positiv forsterkning. Det jeg dog har erfart etter noen år på baken er, for meg, ubetydeligheten av å måtte definere hva det ene eller det andre er når det kommer til å trene hundene mine. Jo lenger jeg har hund desto mer blir jeg bevisst de valgene jeg tar i forhold til dem. Det jeg gjør med hundene mine er i stor grad myntet på meg som person, hvordan jeg handler ellers i livet. For meg føles det utrolig ubehagelig og unaturlig å røkke i båndet på hundene mine. Det er respektløst ovenfor dem, og jeg liker ikke å gjøre det. Min moral sier meg at det er galt. Derfor gjør jeg ikke det, stort sett. MEN innimellom blir jeg sint eller irrasjonell, og det har selvsagt hendt at jeg i svake øyeblikk HAR rykket hundene mine i båndet allikevel. Jeg handler situasjonsbetinget med mine verdier som grunnleggende prinsipper, på en måte. Det jeg da har problemer med å forstå er dette stadige behovet for å lære noen at "sånn og sånn" trening er den rette måten å gjøre det på. Det er noe grunnleggende som kommer FØR metodebruk som jeg virkelig tror mange glemmer å tenke mer nøye over, nemlig - hvor vil man?

Uansett hvordan jeg trener hundene mine har jeg et mål med det å ha hund. Jeg har noen ønsker om hvordan våre liv skal fungere sammen i hverdagen. For at hundene mine skal forstå hva jeg ønsker av dem blir det jo bare mer og mer klart for meg at de de trenger er kontinuitet og konsekvent handling fra min side, siden vi ikke snakker menneskespråk alle sammen. Hvis ikke skjønner de ikke en dritt. Men som jeg sa tidligere, det å være konsekvent betyr å stå på noen prinsipper som man ikke viker fra, for å unngå misforståelser. Og til konsekventhet finnes det mange veier. For meg innebærer ikke den veien å behandle hundene mine på en måte jeg er ukomfortabel med. Så tar jeg eventuelt de utfordringene det måtte medføre som de er.

Jeg klarer liksom ikke helt å se hvordan det er nyttig å diskutere napp vs. godbit uten å gå nøye inn på hvilke ønsker og forventninger man har til det å ha hund. Når er er tydelig kan man jo prøve seg frem med de metodene man er komfortabel med, uten at den ene eller den andre måten er mer riktig enn den andre. Å lære noen at å nappe i båndet er løsningen på problemer med draing i båndet blir like dumt som å si at en godbit i seg selv er veien til en lydig hund. Det er litt mer som ligger bak, liksom..

If it makes sense..?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å rykke i bånd for å dressere hunden vitner om dårlige evner som hundetrener og dårlig moral. Intet mindre. Det er rett og slett unødvendig!

Hvorfor er det alltid slik at det fremstilles som om det ikke er noen mellomting mellom å kjøre knallhard militærdisiplin med rykk og napp, og "ingen grenser"?

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...