Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg husker da jeg var på seminar om farlige hunder en gang og en av foredragsholderne snakket om hvor stor forskjell det er på hvordan raser blir behandlet. Pit buller blir avlivet uten å ha vist noe tegn på aggresjon, men da en st. bernhard bet og drepte et barn i Belgia så stod folk i kø for å overta den. Hele landet ble engasjert i å redde hunden.

Fryktelig trasig, egentlig :( Vet jeg aldri ville hatt en sankt som beit, og mener at en slik hund hadde nok funnet seg bedre til rette i hundehimmelen.

  • Like 2
  • Svar 108
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes ikke du er tåpelig, og jeg forstår godt hvorfor folk føler som de gjør når det kommer til akkurat disse rasene spesifikt, man har fått det pepret inn fra alle kanter i lang, lang tid. Men si

Næmmen skjerp dere da!!! Kangu sa jo nesten det samme som meg, og den pepperen hun får nå fortjener hun virkelig ikke! Nå får dere jaggu ta dere sammen og lese med rette briller. Bare drit i å ta noe

Jeg merker godt dette med fordommer mot schäferhunder. Tidligere hadde vi vanlige svart/brune schäferhunder og selv om ingen av de var utagerende, de var hyggelige med andre hunder og oppførte seg pen

Skrevet
Jeg syns ikke det er så merkelig at folk får fordommer mot enkelte raser, særlig ikke når det finnes mange som hele tiden bekrefter dem..

Jeg kjenner ikke mange individer av rasen, men har vokst opp med to som var noe av det snilleste jeg har møtt. Derfor har jeg aldri vært redd dem heller, men jeg kan forstå at folk kan bli redde når eieren i enden av båndet til schæferen - som står å brøler som en løve, bare glaner i lufta og later som ingenting. Slik brøling virker truende uansett om hunden bare vil "leke".

I tillegg er det ikke alle som vet mer enn det de ser på tv, og annet enn i tv-serien "Rex" (kan dog virke truende han også..) blir ikke schæfere fremstilt som særlig snille hunder.

Det er også noe med hva man ser. Man husker den ene schäferen av hundre som oppfører seg truende fordi den bekrefter en fordom som ligger bak i underbevisstheten, men når idas toller går bananas så går det fortere i glemmeboken fordi man ikke har en etablert forventning i hodet.

Confirmation bias heter det. Det er bl.a derfor fordommer er så utrolig harde å bryte, de kan sitte som støpt selv om de ikke er berettiget på noe slags vis.

Fryktelig trasig, egentlig :( Vet jeg aldri ville hatt en sankt som beit, og mener at en slik hund hadde nok funnet seg bedre til rette i hundehimmelen.

Ja. En hund som har bitt og drept mennesker skal avlives. Så kategorisk tør jeg jammen å være.

  • Like 2
Skrevet

Jeg må ærlig innrømme at jeg har fordommer mot staffer. Egentlig temmelig irrasjonelt og ulogisk, og jeg har personlig ingen som helst negative erfaringer med rasen. Men jeg frykter at det er blanding med pitbull eller amstaff, og hvis eieren er en ung mann med hettegenser så kjenner jeg at jeg stivner og frykter både mannen og hunden når vi passerer.

Og, ja, dere trenger ikke fortelle meg at det er tåpelig. Jeg er helt enig. :P

Skrevet
Bare lurer på hva du mener med at de er vanskelige å lese. Har hørt en person si det til meg før, at de er usikker på Lita pga hun har ett dårlig kroppsspråk. Jeg synes ikke hun har det, hverken ovenfor folk eller hunder men jeg er jo vondt med hun og kjenner hun ut og inn :)
Jeg synes også min staff er kjempelett å lese, men det kan jo ha noe med at jeg kjenner han veldig godt da. Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2
Skrevet
Jeg må ærlig innrømme at jeg har fordommer mot staffer. Egentlig temmelig irrasjonelt og ulogisk, og jeg har personlig ingen som helst negative erfaringer med rasen. Men jeg frykter at det er blanding med pitbull eller amstaff, og hvis eieren er en ung mann med hettegenser så kjenner jeg at jeg stivner og frykter både mannen og hunden når vi passerer.

Og, ja, dere trenger ikke fortelle meg at det er tåpelig. Jeg er helt enig. :P

Men hvis du møter en jente med ok-klesstil med en staff i band, da blir du ikke like redd?

Men jeg skjønner litt hva du mener :)

Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2

Skrevet
Men jeg frykter at det er blanding med pitbull eller amstaff, og hvis eieren er en ung mann med hettegenser så kjenner jeg at jeg stivner og frykter både mannen og hunden når vi passerer.

Jeg synes ikke du er tåpelig, og jeg forstår godt hvorfor folk føler som de gjør når det kommer til akkurat disse rasene spesifikt, man har fått det pepret inn fra alle kanter i lang, lang tid. Men siden jeg digger dem så må jeg bare få si at både pit bull og amstaff er fantastiske raser. Jeg har selv eid to renrasete amstaffer og kjenner en drøss med renrasete pit buller, de er og har vært elskelige og flotte hunder alle som en. Noen har hatt litt diller med andre hunder av samme kjønn, men ikke stort verre enn jeg har sett hos andre raser. :)

Det er ikke noe farlig å være blanding av amstaff eller pit bull. Tvert imot, de kan være av de herligste hundene på kloden. :)

Og menn er like gode hundeeiere som kvinner. Om de nå går med hettejakke, har tattiser eller mangel på hår. :)

Her er min samboer sammen med vår amstaff Charlie. Han var et får i ulveklær han, og vi savner ham veldig. Selv om min samboer er skalla, har både muskler og tatoveringer, så er han en svært så ansvarlig og kjærlig hundeeier. :heart:

2521550066_b525917465_z.jpg?zz=1

  • Like 12
Skrevet

Takk, godt å høre. Jeg vet jo egentlig alt dette, fornuften min vet at staffer ikke er verre enn andre hunder og at sjansen for at jeg treffer på en kamptrent hund er svært, svært liten. Men frykten sitter litt i likevel, og det irriterer meg egentlig.

Skrevet
Men hvis du møter en jente med ok-klesstil med en staff i band, da blir du ikke like redd?

Men jeg skjønner litt hva du mener :)

Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2

Ikke like redd, nei. Men fortsatt ikke helt trygg.

Skrevet
Alle hunder over 10 kg er kannibaler, må vite :|

Hvis den var til meg så er jeg enig i poenget - at de ikke er det. Min lille hund ble godt sosialisert med de tre schäferne vi bor hos (de som eier Margrete), stallens rottweilerblanding og berner sennen, og alle store hunder vi møtte på tur der eier sa at den var grei med valper. Å være skeptisk betyr å kommunisere litt med eier først, ikke å nekte bikkja å treffe andre ;)

Jeg tror det eneste man kan gjøre mot fordommene er å jobbe med bikkja si sånn at iallefall den ikke er med å løfte "statistikken" i redde folks øyne. Samtidig er det helt klart at mindre hunder og alt som ikke er "farlige" hunder får langt mer frihet, og det er jo urettferdig...

Skrevet
Takk, godt å høre. Jeg vet jo egentlig alt dette, fornuften min vet at staffer ikke er verre enn andre hunder og at sjansen for at jeg treffer på en kamptrent hund er svært, svært liten. Men frykten sitter litt i likevel, og det irriterer meg egentlig.

Sjansen er tilnærmet ikke-eksisterende. Hundekamper er ikke et problem i Norge. Heldigvis. :)

Bullehundene du møter er selskapshunder på samme måte som din egen er. De sliter sofer, de slikker tårer, de leker med barna, de turer eierne sine, de gleder og de frustrerer. Ja, de er helt vanlige hunder. På godt og vondt. :)

  • Like 3
Skrevet
Samtidig er det helt klart at mindre hunder og alt som ikke er "farlige" hunder får langt mer frihet, og det er jo urettferdig...

Ja, det er urettferdig, og det strekker seg langt forbi hundens frihet. Det er helt andre krav til oss eiere av de fordomsbefengte rasene også.

Skrevet
6 år med groenendael har lært meg at ca 90 % av landets hunder (og deres eiere) har problemer med store, sorte hunder. Mye crappy kjøtere ute og går, med andre ord.

Det opplevde jeg faktisk ikke en eneste gang med riesendyret. :o Forventa det, møtte endel andre fordommer, men somregel mest om at "den der må du virkelig ta hardt!" eller "jøss så snill den er, den har du virkelig klart å knekke" :lol: Men faktisk ingen som ikke ville hilse fordi hundene deres var redde svarte hunder.

(og så skal jeg ærlig innrømme at dritthunden min, som virkelig var crappy mentalt (schnauzern), virkelig ikke likte svarte hunder fra sin egen størrelse og oppover :lol: Men hun var ikke riktig skrudd sammen whatsoever. Hun likte egentlig ingen, men hatet fikk en ekstra intensitet på svarte hunder - gudene veit hvorfor )

Jeg har masse fordommer mot forskjellige raser, massevis. Og eiere! Grøss. Men, da jeg gikk med hund på 3 kg selv, så var jeg faktisk skeptisk til alt over 6 kg. Tuller ikke, det var virkelig ikke noe kult når det kom løse hunder bort uansett størrelse. Min gikk alltid i bånd der vi kunne møte hunder fordi hun pga sykdom hadde mye smerter og var redd andre hunder. Og følelsen av å ikke ha kontroll over noe som helst og vite at treffer du feil hund, så har du ikke hund lenger, var virkelig ikke moro. Det er også en av grunnene til at jeg ikke har så liten hund lenger.

Skrevet
Det opplevde jeg faktisk ikke en eneste gang med riesendyret. :o Forventa det, møtte endel andre fordommer, men somregel mest om at "den der må du virkelig ta hardt!" eller "jøss så snill den er, den har du virkelig klart å knekke" :lol: Men faktisk ingen som ikke ville hilse fordi hundene deres var redde svarte hunder.

(og så skal jeg ærlig innrømme at dritthunden min, som virkelig var crappy mentalt (schnauzern), virkelig ikke likte svarte hunder fra sin egen størrelse og oppover :lol: Men hun var ikke riktig skrudd sammen whatsoever. Hun likte egentlig ingen, men hatet fikk en ekstra intensitet på svarte hunder - gudene veit hvorfor )

Okay, jeg kan justere meg litt da, 90 % av alle landets hunder med andre-hunder-issues, har hunder som reagerer på sorte hunder. Samtlige av dem fordi de har blitt skremt eller fått bank av en stor sort hund en gang.

Merkelig nok, er ingen redd sorte hunder når vi kommer med puddelen. Men hun er halvparten så stor som groenendaelen, så hun er nok ikke stor nok :)

Skrevet

Jeg tror folk flest har fordommer og/eller erfaringer med de fleste raser som innimellom ikke har noe som helst med selve rasen å gjøre, men heller går på konkrete eksemplarer/eier.

Jeg har hatt BC i alle år, og disse hundene har folk en tendens til å tro at enten er de født lydige eller så er de "halvgal" og mannevonde... Etter MIN erfaring med rasen, stemmer ingen av delene ;)

Men det er lærenemme hunder du kan få til å gjøre de utroligste ting, samtidig som de fort får problemer om de ikke er nok og riktig stimulert, og derav kommer nok også fordommene.

Nå venter jeg på å hente min lille Chinese Crested PP gutt hjem... og jeg har møtt mange rare fordommer om rasen når jeg forteller venner og bekjente hvilken hund jeg venter på. De mest vanlige er hvorfor jeg i alle dagen skal ha meg en veskehund som ikke tåler noen ting? Og flere mener bestemt at denne rasen ikke tåler snø/kulde, er ilske og bjeffer non-stop. Og av alle sære ting... at de er vegetarianere :blink:

Så det er slettes ikke bare Sch som folk har fordommer mot... eller dobber, eller rottis, eller, eller.

Folk har fordommer mot de fleste raser, det er bare forskjellig hva fordommene går på.

Whippet (generelt mindre mynder) - skjelvende, småhysteriske, vettskremte og tåler ikke et vindkast før de brekker en fot.

Puddler av alle størrelser - sære, jålete gneldrehunder.

Golden Retriever - enten er de verdens beste barne/familiehund men overvektig og sykelig, eller så er de ihelavlet med ustabilt lynne. (Dette gjelder forøvrig også for labbene)

Fuglehunder av ymse sort - vimsete og umulig å dressere, dette er typen hund eiere bare slepper ut på tur alene så de får løpe fra seg til de kommer hjem av seg selv.

Cockerspaniel - Alltid (!) snille og myke. Mange har fått seg en overraskelse når de ikke får hilse på av eier fordi hunden er usikker på fremmede... disse hundene skal jo ikke være annet enn myke og gode...

Samtlige småhunder med lang pels - Gulvmopp. Need i say more.

Irsk Ulvehund - enten er de livsfarlige eller så er de jo kåret til verdens beste familiehund. Finnes ingen mellomting må vite.

Husky (alaskan eller sibirsk, samma det) - kan ikke gå løse, stikker til Australia om man skulle finne på å slippe båndet. Ellers bør man alltid sykle med disse, og de bør helst bo ute i en hundegård langt fra folk fordi de ikke stopper å bjeffe. Åja, dessuten er dette eneste hunderasen som faktisk kan synge!

Mops - "Ja, det er de små med stort hode, flat nese og utstående øyne, det!" ... hvor forsvant resten av hunden, mon tro...?

Ymse Terrier, samme hvilken - Bjeffer, biter og er generelt vanskelige, overhypre hunder. Bortsett fra Airdale Terrieren. De er bare sære og biter.

Malamut - nesten ulv fremdeles.

Staffe - kamphund.

Bull Terrier - kamphund.

Bulldog - Kamphund.

Alle sorte hunder over knehøyde - Hundeagressive.

Chinese Crested - høyere temperatur i kroppen enn vanlig, veskehund, gneldrebikkje, verdens styggeste hunderase (Alle vet jo det?!?), og av alle ting altså vegetarianer.

Jeg begynner jo å lure på hva jeg har rotet meg bort i. :teehe:

Skrevet

Folk flest har vel en fordom eller to. Uansett om det gjelder hunder eller mennesker. Og man må bare lære seg å lukke ørene og drite i hva random mennesker på gata mener og klemmer ut av seg.

Men så er det ikke alle mennesker som syenes at en brølende schäferhund er så festlig heller, fordi mange har dårlig erfaring med brølende schäferhunder som bare vil leke. Og dersom man har en del dårlige erfaringer med en rase, så ser man nok det man "vil" se også.

Visse hunderaser vekker litt mer følelser enn andre hos enkelte mennesker, og schäferhunder er vel ikke akkurat den rasen som kun har et positivt rykte på seg.

Og så har man slike gjøkefolk som terrier-eieren her i nabolaget. Siden jeg ber han kople opp sin hund og ikke la den vimse bort til mine når de er i bånd, så er da mine morderschäfere som ikke burde bo i et nabolag med barn, fordi at de kommer til å drepe og spise barn. Dette synes han er passende å stå og skrike på gata. Både med og uten kone til stede (hun må være fryktelig stolt av å være gift med en sånn mann! :D ). Jeg kan sikkert velge å bli både dødelig fornærmet og såret av hans morderpåstander, men kjenner at dumme mennesker meninger betyr såpass lite for meg, at jeg synes han bare er latterlig og en litt morsom figur å fortelle om. :P

Skrevet

Ehm.. Flere schæfer-eiere under utstillingen i Bergen var veldig hensynsfulle og passet godt på bikkja si under passeringer. Min lille Yari elsker jo schæfere, så vi fikk et par rare blikk. :P

  • Like 1
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Men alle disse fordommene er jo ikke bare fordommer? En veldig stor overvekt av schäferne jeg møter brøler, og nei, jeg slipper ikke hunden min borttil dem og jeg ber eiern ha kontroll på dem, for jeg vet ikke om det bare er brøling på avstand eller om den faktisk er sinna. Og hundeeiere generelt er veldig flinke til å benekte sin hunds negative sider.

En husky kan jo sjelden gå løs. Selvfølgelig finnes det unntak, men de aller fleste vil før eller siden stikke på jakt fordi det instinktet ligger så latent i dem. Det er en del av rasepakka. Kinesisk nakenhund er da virkelig ikke en hund som tåler veldig mye kulde, regn og vind?

Og jeg kunne fortsatt sånn med noen av fordommene som ble lista opp ovenfor her, og mange fler. Om man ser bort i fra de helt idiotiske, så har veldig mange fordommer et utgangspunkt i virkeligheten. Kamphundene ble jo brukt til kamp en gang i tida. Og de er gjerne aggressive på andre hunder. Folk flest har problemer med å se at det er forskjell på hunder av samme kjønn og mennesker. Jeg mener for all del ikke at alle disse fordommene er sanne altså, men mange av dem bunner i erfaring. Noen i medieskapt feilinformasjon.

Hva er fordommer og hva er erfaringer?

Skrevet

Jeg har fordommer, bare når jeg går med hundene, ene og alene fordi jeg ikke kan stole på at de er greie mot mine som kan finne på å bjeffe. Når jeg er uten hund har jeg færre fordommer fordi de eneste hunden kan skade er meg, og det gjør ikke noe for jeg overlever.

Her om dagen så jeg en staff med familien sin på bensinstasjonen, og når den så meg så var det kjærlighet ved første blikk, den hadde bare sååå lyst til å hilse, men siden jeg ikke hadde noen unnskyldning til å gå bort gikk jeg videre. Det har jeg ikke glemt, for en skjønn hund! Ellers har jeg sett diverse hunder jeg gjerne kunne tenkt meg å hilse på, bare ikke når jeg har med meg pudlene.

  • Like 1
Skrevet

Fordommer blir det vel når man dømmer alle individer i en rase ;) Samme som med folkegrupper, vi har erfaring med at østeuropeere er litt naskete av seg, ergo blir vi skeptiske til alle.

Eks: Jeg møter en staff. Jeg kjenner jeg stivner, hanker inn mine hunder. Personen i andre enden er armpynten til en bolekar. Her ringer alle klokker! Så mister jeg kontrollen over Nix og hun løper bort for å hilse. Armpynten viser seg å ha masse kunnskap og dyret hennes er til å smøre på brødskiva... Der har jeg dømt ikke bare hunden, men armpynten også ;) Det er fordi jeg har erfaring med at armpynt er gjerne litt enkle, og bikkjene deres er oppdratt av bolegutter, det er sjeldent en god kombinasjon.

  • Like 1
Skrevet
Jeg mener for all del ikke at alle disse fordommene er sanne altså, men mange av dem bunner i erfaring. Noen i medieskapt feilinformasjon.

Jeg tror det er sammensatt jeg. For noen er det erfaring. For noen får de bekreftet fordommer de har av et skevt blikk fra hunden og en eier med piercinger. Andre har fått ting fortalt fra media. For andre igjen er det en blanding av alt.

Men Margrete har jo helt rett i at en fordom går man inn i et møte med, man har allerede gjort opp en mening og det er urettferdig. For du har helt rett i at mange av bullehundene har samme kjønnsaggresjon, det er jeg den første til å være åpen om. Men det gjelder jammen ikke alle, og jeg vet faktisk ikke om de er så mye verre enn mange andre raser. :)

  • Like 2
Skrevet

Fra tid til annen når jeg sier jeg har huskyer så sier folk: Å JA DET VAR EN HUSKY SOM SPISTE ET BARN PÅ SVALBARD.

Jeg er så lei det. Insidenten tror jeg var en grønnlandshund og den spiste ikke barnet - den tok livet av det. Dette har med innstinkter og folk som lar barna sine stabbre seg rundt alene med hunder på kjetting. Ingen av delene er greit. Mine hunder spiser heller ikke barn.

Så nevner jeg at jeg har sheltie - da ååååer dem seg i lange baner og barneterene mine er glemt.

Så går jeg hjem og trekker pusten og tenker på blomster i stedet. :icon_confused:

Mye fordommer bunner jo i virkeligheten, men den kan bli ganske fordreid i løpet av prosessen. I tillegg finnes det unntak som bare det...

Skrevet

Noen ganger så får man fordommene sine knust også.

Ene natta jeg var på jobb og skulle låse meg inn på et objekt, så kom det en gutt bort til meg. Han så ut som om han var tatt ut av American History X filmen, som en av de nazi guttene. Og jeg var overbevist om at han kom bort bare for å lage bråk.

Men denne stakkars gutten gråt. Han trengte hjelp. Litt lengre borte i gata, så satt det en mann og drakk bak rattet. Og denne gutten var så redd for at han skulle kjøre på noen barn. Enda lengre ned i gata så stod en uniformert politibil med noen politimenn rundt, og jeg ba han ta kontakt med de, siden det var deres felt og ikke mitt. "Men jeg har jo prøvd å snakke med de, og de vil ikke snakke med meg!!" hikstet han videre. Og fortsatte å snakke om alle barna som kunne blitt påkjørt. Så jeg lovte å gå bort og prate med politiet for han. Enden på visa var at vedkommende ble hanket inn da han kjørte videre, og ferden stoppet bare noen få meter lengre ned i gata.

Her hadde både politiet og jeg fordommer mot han, pga utseende og klesstilen han hadde. Og politiet ville ikke snakke med han engang. Hadde de villet det, så hadde de fått informasjon om vedkommende som drakk bak rattet med en gang. Heldigvis kjørte jo ikke vedkommende før jeg hadde fått snakket med de, slik at han ble huka inn. Og ikke fikk kjørt på disse barna han var så redd for.

Skrevet

Jeg kom på når Aska var mindre, så kunne vilt fremmede mennesker jeg møtte på tur finne på å si ting som: -Ja den må du ta hardt, ellers får du snart problemer med den, -Du vet vel at schæfere kan bli farlige som voksne?!, osv og jeg opplever at folk gir meg stygge blikk om jeg har henne løs på tur. Fikk en følelse av at det kanskje er fordi jeg er en ung jente også. Ung som i 23 riktignok. Jeg kaller henne alltid på plass om vi møter folk og hun bjeffer aldri på andre hunder, generelt er hun jo kjempesnill, så nå har folk begynt å si ting som -Det var en usedvanlig snill schæfer, eller "Er det en blanding, den gikk så bra sammen med de andre hundene.... Så folk har jo fordommer, det er nok en blanding av årsakene.

Jeg har en eneste rase jeg merker jeg har fordommer mot. Det er tolleren. Ene og alene fordi alle jeg har møtt tidligere har vært ustabile. En kom løpende og glefsa etter leggen min en gang jeg sykla, barndomsvennina mi sin beit og måtte avlives og jeg får ikke automatisk lyst å hilse på tollere hvis jeg møter de på tur, det får jeg med alle andre hunder, men jeg vet det er litt tullete og har innsett at tollere kan være akkurat like hyggelige som andre hunder. Så jeg kan forstå folk som bare har møtt drittschæfere og er redd dem.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...