fordommer

[bardmand]

Det er forskjell på språket hos ulike raser, og jeg mistenker at mange brølende schäfere mener mindre alvor enn det kan virke for oss andre. Men ja, de kan fort virke litt voldsomme, og jeg tror kanskje ikke alle schäfereiere er klare over at selv vante hundemennesker kan være uvante med den type språk. Jeg lurer jo også litt på hva folk med store hunder tror om meg og hunden min når de ser at jeg snur eller går omveier for å slippe å møte dem. Sannheten er jo at jeg ikke er redd for at deres hunder skal gjøre noe galt, men at jeg vil hjelpe min hund å slippe å få de så nært innpå seg at hun føler hun må skremme de bort. Men ja, når man velger en rase, får man med fordommer mot rasen på kjøpet. Både positive og negative.

[simira]

Jeg har hatt en brøleape i 8 år, men fikk aldri kommentarer fra andre. Jo, men ikke slik du beskriver, Kanskje fordi jeg ba om unnskyldning, også hvis en annen hund var iddiot først, gikk opp i snøfonner, hadde hundene i dekk ei mil unna de som skulle passere etc. Man lærer seg .... Men en schæfervalp kan du jo dressere til å oppføre seg. Like gjerne først som sist. Man skal ikke bjeffe på andre. De man møter er ikke synske og kan ikke vite hensiktene til hunden din, som regel ikke alderen heller

Lykke til!

Men din brøleape var vel ikke 40kg?

Det er stor forskjell på det, noe jeg merker markant som har hatt passeringsproblemer på både 10 og 40 kg...

Og fordommer handler ikke bare om store hunder. Det ergrer meg grønn at Odin av og til kan utagere og bjeffe og bekrefte folks fordommer om gneldrebikkjer, når det var en stor hund (løs, ute av kontroll) som forårsaket at han ble fryktaggressiv i utgangspunktet. Og, at når han ikke gjør det, så er han faktisk spesielt flink for å være en "slik" rase???

Ja, jeg har også fordommer. De fleste som har små raser, spesielt spisshunder, er for eksempel mer opptatt av mote og høye heler enn å gå tur i skogen. Folk med bichon frisé aner stort sett ikke hvilket potensiale hunden deres har. Menn som har bostonterriere er homo.

Hm. Jeg ser at fordommene går mer på eierene enn hundene her. Men fordommer åkkesom.

Og så er det noe som ikke er fordommer, men fakta. At staffen er mer populære enn puddel blant unge gutter som vil tøffe seg litt? At mange småhunder bjeffer mye (årsak, virkning og hva eier kan gjøre eller ikke gjøre med det er en helt annen diskusjon)? At mange med store "tøffe" hunderaser har de nettopp fordi de er store og tøffe og ikke nødvendigvis helt vet hva som bor i hunden? (eller, visste det da de skaffet seg den)

Ikke nødvendigvis hovedregel, men ofte tilfelle. Slikt får man bare ignorere, og stole på sitt eget valg av hund. De som ikke vil hilse pga at hunden er "farlig" er jeg like glad for. Litt verre me de som absolutt vil hilse på den lille, for små hunder er jo ikke farlige..., men sånn er det nå bare.

[Sbtlita]

Jeg har staff og har merket litt fordommer mot rasen. Men jeg har lært at informasjon om rasen kan få de fleste til å snu fra "det der er en farlig hund" til "åjaa, du er ikke så farlig alikavel du da", men det funker ikke på alle. Noen er overbevist om at denne typen hund er farlig hele livet, jeg bare vet det ikke enda. Fikk beskjed av en lege om å "skyte skitn" som han så fint sa til meg når han så Lita

Men mest har jeg opplevd positive ting med rasen jeg har da

Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2

[Guest Snusmumrikk]

Jeg vet hvor irriterende de fordommene mot schäfer er, for jeg får slengt dem etter meg stadig vekk selv om jeg ikke har schäfer og selv om han ikke på noen måte utagerer mot andre hunder. Men jeg forstår det også. Jeg trekker meg unna selv jeg. Hver gang jeg møter en schäfer. Selvfølgelig er det mange av dem som bare er brøleaper og ikke gjør mer enn å lage et fryktelig leven, men det kan være fryktelig vanskelig å se hvilke schäfere som bare er brøleaper og hvem som er sinna brøleaper. Desverre.

Det beste er nok bare å overse kommentarene og trene hunden sin til å bli en snill og lydig hund som ikke brøler og bjeffer sånn at du kan motbevise fordommene

Litt OT, men på vei ned fra skogen i dag møtte jeg to damer som hilste på hundene mine og kommenterte hvor skjelden det er å se schäfere nå for tida. Man møter ser jo nesten aldri schäfere lenger sa ene dama. Jeg rakk akkurat å forklare at jeg heller ikke har schäfer, før jeg begynte å tenke. Hun har jo rett. Det er veldig sjelden jeg møter schäfere nå. Og det er jo litt pussig, ettersom det er Norges vanligste hunderase. Hvorfor møter man så sjelden rasen det finnes flest av i Norge? Er de blitt hundegårdshunder som elghunden? Spør bare av ren nysgjerrighet, for dama hadde jo et poeng.

[ida]

Veier en 6 måneder gammel schæfervalp 40 kilo?

[Toril]

Mine fordommer går nok mest på eiere og ikke rase.

Men jeg merker jo andres fordommer stadig,alle liker berneren og svært få schäferen. Nå har jeg blitt så voksen at det ikke bryr meg så mye lenger,men jeg har vært igjennom alle føleser fra sinne,lei meg til nå som jeg er likeglad.

Fint med hund som de aller fleste lar være i fred .

Og nei Ida,en så liten valp skal ikke veie og veier nok ikke 40 kilo..få schäfere gjør det som voksne .

Endret 7. April 2013 av Toril

[Gidske]

Jeg tror det går med på størrelsen enn på rasen. Selv er jeg vokst opp med labrador, det som for meg må være verdens snilleste hund. Vi møtte aldri noen ubehageligheter med disse hundene, slik jeg husker det var alt bare fint. Men så møtte jeg min nåværende samboer med hans to dachser for noen år siden, og jeg ble veldig overrasket over responsen fra omverden. "Alle" skulle hilse, dachsene var bare små og nusselige (stemmer virkelig ikke for hun ene), og svært mange trodde det var valper (selv om hun ene har hvitt hakesjegg). Jeg kan ta en dachs på armen, gå inn i en butikk for å handle noen småting, og ingen sier noenting. Og selv om jeg ikke opplevde ubehageligheter med labradorene, opplevde jeg heller ikke en slik goodwill. Om de ikke trodde de var farlige, hadde de ihvertfall ikke noe behov for å hilse videre på de heller.

[Malamuten]

Sjeldent fordommer mot rasen min in real life, men på nettet derimot

Du har jo kortpels hund vetdu, de tørr sikkert ikke si noe til deg irl så de tar det over nett istede for

Veier en 6 måneder gammel schæfervalp 40 kilo?

Tja, spørs hvor stor den blir det da, mine hunder har veid nesten voksenvekt ved 6 mnd alder, bare lagt seg ut en 2-4 kg i bredden/muskler mellom 6 mnd og 3 år.. de endte på 40 og 42 så de var omtrent 40 ved 6 mnd.

[Gjest]

Før vi fikk staff hørte jeg mye om alle fordommene vi kom til å møte, men jeg har ikke møtt en eneste en. Jo, utenom barnehagekidsa nedi gata her som er bombesikre på at han er en gris, og at jeg har blitt lurt Men det er vel ikke slike fordommer det er snakk om her.

Når samboer går tur med hunden derimot, DA blir det noe annet. Han er halvt pakistansk og har en litt mørkere hudtone enn de fleste nordmenn. Han har fått endel kamphund-kommentarer. Så der må jeg henge meg på 2ne, det er mer mennesket med hunden fordommene kommer mot. Hvordan de ser ut, hvordan de takler situasjonen osv.

Når det kommer til Schæfere har jeg fortsatt tilgode å møte en som ikke bjeffer og gjør utfall mot andre. Vi har et par i hundeklubben også. Det betyr ikke at jeg er redd alle schæfere, men jeg kjenner jeg blir ekstra skeptisk om vi møter en alene på tur uten eier.

[Guest Snusmumrikk]

Jeg tror det går med på størrelsen enn på rasen. Selv er jeg vokst opp med labrador, det som for meg må være verdens snilleste hund. Vi møtte aldri noen ubehageligheter med disse hundene, slik jeg husker det var alt bare fint. Men så møtte jeg min nåværende samboer med hans to dachser for noen år siden, og jeg ble veldig overrasket over responsen fra omverden. "Alle" skulle hilse, dachsene var bare små og nusselige (stemmer virkelig ikke for hun ene), og svært mange trodde det var valper (selv om hun ene har hvitt hakesjegg). Jeg kan ta en dachs på armen, gå inn i en butikk for å handle noen småting, og ingen sier noenting. Og selv om jeg ikke opplevde ubehageligheter med labradorene, opplevde jeg heller ikke en slik goodwill. Om de ikke trodde de var farlige, hadde de ihvertfall ikke noe behov for å hilse videre på de heller.

Tja, forrige hunden min var tyngre og omtrent like høy som han jeg har nå. Forrige hunden var en berner sennenhund, og jeg fikk bare åååh så nydelig kommentarer og folk ville hilse og klemme og kose og slapp alt av hunder borttil uten å spørre. Han jeg har nå er som sakt omtrent like høy og ca 10 kg lettere, men han er det få som vil hilse på. Jeg får riktignok en del kommentarer på at jeg har en veldig flott hund. I det folk går forbi på avstand Jeg hører også en del eiere snakke påfallende høyt til sin egen hund og forteller kjære Fido at "Nå må du passe deg så du ikke får juling av skumle schäfern". Japp voksne folk er så teite Begge hundene mine har gått pent i bånd forbi både folk og hunder, så det er nok ikke bare størrelse eller oppførsel det går på.

Schäfern har et dårlig rykte, og det er ikke bare ufortjent

[Justisia]

Schäferen går igjen her, og det er dette med å gjøre utfall og/eller bjeffe mot andre hunder. Jeg har selv hatt schäfer, hun gjorde ikke utfall og hun bjeffet ikke heller mot møtende hunder. Hun Schäferen jeg hadde før den og den jeg på den tiden passet, var heller ikke slik. Ikke da de gikk med meg i alle fall, men, hannen jeg passet, han var ganske ille når det var eieren som gikk med han. Jeg treffer tidvis schäfere på tur, et par gneldrer som bare pokker og i enden står en eier og ser lettere forvirret ut, så har vi de andre som passerer på en grei måte, uten å henge i båndet og gneldre som besatte. Så, er det rasen det er noe galt med, eller er det folka i andre enden?

Jeg merker jeg selv sliter litt med staffen, dette fordi jeg sliter med å lese dem. Det samme gjelder dobermann, det er en rase jeg er veldig usikker på (grunnet mye dårlig erfaring), men jeg går ikke over gata eller slenger dritt til eierene.

Har selv hatt rase som det er masse fordommer mot, men opplevde sjelden at noen sa noe negativt. Det var kanskje fordi jeg ikke tillot at de kastet seg mot andre hunder, gneldret eller på annen måte var til sjenanse mot andre. En og annen var det jo som gikk over veien, men, jeg tok meg ikke nær av det.

Med gjesten jeg har i hus nå der i mot, så har jeg opplevd en og annen som ser veldig skeivt på meg. Jeg tror nok det er fordi de ikke vet hvordan rase han er.

[antonia]

Andre enn meg som opplevee stor forskjell i fordommet ettersom hva du og hunden har på dere? Om jeg går i jeans og dunjakke, med sminke i trynet og løst hår, mens dyret har sort, bredt skinnhalsbånd, opplever vi at folk løfter opp hundene sine, krysser gata eller kjefter noe om "kamphund, han er for sterk for meg, det er ulovelig med amstaff(jeg har boxer:p), osv".

Har dyret på seg sin røde nomesele, mens jeg er kledd i turklær, med oppsatt hår og uten sminke, da skal han klappes, andre hunder skal slippes bort til han osv...

Samme forskjellene når vi går sammen med nabohundene! Går vi med staffen går vi alene på fortauet, men går vi med corgien så får vi aldri gå i fred:p

[Sbtlita]

Jeg merker jeg selv sliter litt med staffen, dette fordi jeg sliter med å lese dem. Det samme gjelder dobermann, det er en rase jeg er veldig usikker på (grunnet mye dårlig erfaring), men jeg går ikke over gata eller slenger dritt til eierene.

Bare lurer på hva du mener med at de er vanskelige å lese. Har hørt en person si det til meg før, at de er usikker på Lita pga hun har ett dårlig kroppsspråk. Jeg synes ikke hun har det, hverken ovenfor folk eller hunder men jeg er jo vondt med hun og kjenner hun ut og inn

[Kennel XO]

Jeg merker godt dette med fordommer mot schäferhunder. Tidligere hadde vi vanlige svart/brune schäferhunder og selv om ingen av de var utagerende, de var hyggelige med andre hunder og oppførte seg pent...ble vi fort vant med at folk snudde når de møtte oss, krysset gaten eller kjeftet om de så oss ha hundene løse. Da vi byttet til brukslinjer og i all hovedsak har svarte hunder, møter jeg ikke de samme fordommene. Folk vil hilse og spør hvordan blanding det er. Når jeg sier det er schäfer ler og smiler mange akkurat som at de tror jeg har blitt lurt til å tro at min blanding er renraset

[Malamuten]

Jeg merker godt dette med fordommer mot schäferhunder. Tidligere hadde vi vanlige svart/brune schäferhunder og selv om ingen av de var utagerende, de var hyggelige med andre hunder og oppførte seg pent...ble vi fort vant med at folk snudde når de møtte oss, krysset gaten eller kjeftet om de så oss ha hundene løse. Da vi byttet til brukslinjer og i all hovedsak har svarte hunder, møter jeg ikke de samme fordommene. Folk vil hilse og spør hvordan blanding det er. Når jeg sier det er schäfer ler og smiler mange akkurat som at de tror jeg har blitt lurt til å tro at min blanding er renraset

Folk er fantastiske noen ganger altså .

[Justisia]

Bare lurer på hva du mener med at de er vanskelige å lese. Har hørt en person si det til meg før, at de er usikker på Lita pga hun har ett dårlig kroppsspråk. Jeg synes ikke hun har det, hverken ovenfor folk eller hunder men jeg er jo vondt med hun og kjenner hun ut og inn

Jeg kjenner ikke så mange individer av rasen, så jeg har ikke klart å bli kjent med språket dems. De er så stramme i kropp og ansikt at jeg sliter med å se små endringer som jeg kan se hos andre raser.

Jeg vil ikke si rasen har dårlig kroppsspråk, så godt på nabobikkja der jeg bodde før om han var (for å menneskeliggjøre litt) deppa, snurt eller segf selv (super happy), men han kjente jeg, men merker jo at jeg er usikker på staffer jeg treffer. Så det er nok heller det at jeg ikke kjenner rasen godt nok til å klare lese den, enn at den har dårlig kroppsspråk. Noen raser er tydligere enn andre synes jeg, men det kan jo også ligge i at jeg kjenner de rasene bedre.

Men jeg har ikke noe fordommer mot rasen, jeg er bare usikker på den, eller, usikker på meg selv siden jeg ikke helt har lært meg å lese den. Så, det ligger på meg og min usikkerhet. Men jeg går ikke over gata for det altså.

[Teserere]

Det er jo vanskelig og si, men jeg har iallefall opplevd negative kommentarer fra folk som har gått på rase, uavhengig av hvor mye hensyn jeg har tatt. Med malamutene fordi mange fortsatt har fordommer som går på at de er så nære ulv osv, og noen bare fordi den er stor og ser skummel ut, mens med varga nå fordi hun er sch (tror de), i bånd, uten og være i nerheten av folk eller hundene deres. Og det er jo egentlig ikke så merkelig da, viss folk hører mye dritt om feks sch så er det jo naturlig at de er mer redd for den rasen enn andre eller at de har meninger om at rasen er så aggresiv og derfor må påpeke det når de møter en som bjeffer, for det har de hørt nemlig, så da må det være sant.. Det er bare fordommer, men så lenge folk tror på dem og ikke har interesse og kunnskap på området så er det jo naturlig at de reagerer mer på enkelte raser. Naturlig, men synd.

Jeg er enig at det ofte går på rase.

Sjeldent fordommer mot rasen min in real life, men på nettet derimot

Det er jeg ikke enig i, jeg møtte masse fordommer de første årene jeg hadde Aïda, og det er det fremdeles, jeg er kanskje bare flinkere til å ignorere det. Jeg husker tilogmed en gang noen satte seg ned for å klappe henne, spurte hvilken rase det var, og spratt vettskremte opp da jeg sa det. Det var jo sånn en farlig kamphund det.

[Symra&Pippin]

En rasende schäfer løp etter venninna mi en gang da vi var barn. Eieren måtte kaste seg fram for å forhindre en ulykke. Det bildet sitter igjen i meg og vil alltid være der. Men hadde bildet sittet igjen hvis det var en storpuddel som hadde gjort akkurat det samme? Et sammensatt spørsmål med mange variabler, men jeg lurer på om schäferen har utseendet mot seg når det gjelder det å virke skremmende? Svart i ansiktet, med store synlige tenner etc?

[Djervekvinnen]

Har ikke vært særlig plaget med fordommer egentlig, når jeg hadde dobermann. Har ikke fått mange reaksjoner fra folk, bare noen humoristiske kommentarer om " er ikke de livsfarlige og spiser barn til luch??", noe jeg pleier å svare: neida hunden har fått mat idag, så det går bra .

Jeg ser jo også ganske uskyldig og snill ut, så godt mulig det hjalp på helhetsinntrykket hehe. (fikk jo den kommentaren en gang om at de hadde aaaaaaldri sett for seg at jeg skulle eie dobermann)

Og jeg brukte heller ikke pigghalsbånd på dem og tok ekstra hensyn med en slik hund med å ha bånd på og kontroll.

Jeg har selv fordommer (kan de egentlig kalles det når de blir bekreftet gang på gang? ) for noen raser.

[Justisia]

En rasende schäfer løp etter venninna mi en gang da vi var barn. Eieren måtte kaste seg fram for å forhindre en ulykke. Det bildet sitter igjen i meg og vil alltid være der. Men hadde bildet sittet igjen hvis det var en storpuddel som hadde gjort akkurat det samme? Et sammensatt spørsmål med mange variabler, men jeg lurer på om schäferen har utseendet mot seg når det gjelder det å virke skremmende? Svart i ansiktet, med store synlige tenner etc?

Utseendet taler nok noe i mot rasen ja, og det at den er brukt av politi, man ser den i mange filmer - da sjelden fremstilt som noen snill hund, så er nok mange som har fordommer mot nettopp denne rasen ene og alene basert på utseendet. Noen også basert på erfaring selvsagt. Bestemora mi hata rasen, hun hata også høye lyse menn i lange svarte frakker. Hun forbandt det med Hitler.

Selv har jeg blitt angrepet av dobermann, ble bitt rimelig stygt. Jeg synes dobermenn er vakre hunder, men er skeptisk til dem. Sånn siden du kom innpå utseendet. Jeg er enda mer skeptisk til bearded collie da, og de har jo ikke noe utseende som virker skremmende (tror jeg i de flestes øyne).

[Stine]

Jeg er enig at det ofte går på rase.

Det er jeg ikke enig i, jeg møtte masse fordommer de første årene jeg hadde Aïda, og det er det fremdeles, jeg er kanskje bare flinkere til å ignorere det. Jeg husker tilogmed en gang noen satte seg ned for å klappe henne, spurte hvilken rase det var, og spratt vettskremte opp da jeg sa det. Det var jo sånn en farlig kamphund det.

Bor på bøgda jeg vett, folk veit ikke hva slags rase jeg har Derfor har de ikke fordommer Og de som veit hva slags rase det er har alltid et barnebarn eller barn med samme, så de er bare kjempe positive

[Mari]

Jeg vet det var ganske drastisk annerledes å ha amstaff før og etter raseforbudene i tiden det stormet som verst, enn det var i f.eks 2010.

Det var ganske heftig der en stund, det er var helt vilt hva folk kunne få seg til å si og gjøre.

Så ja, jeg har opplevd veldig mye fordommer. Ovenfor hundene mine og ovenfor meg som eier, noe av det direkte ondskapsfullt. Sagt og gjort i uvitenhet og frykt selvsagt, men dog. Jeg har valgt den typen hunder som er mest myteoppspunnet av dem alle, og var klar over det hele veien. Det stoppet det ikke fra å svi noen ganger, det skal jeg ærlig innrømme.

[Emilie]

Fordommer ja, det er det som kan få folk skadet. Schæferen skygger de unna, selv om hun er den søteste snuppen, mens sanktene, hender det at folk bare slenger seg om halsen på. Det skjer faktisk ganske ofte. Fint den dagen noen klemmer til en litt mindre tolerant hund, på nærmere 100 kilo.

[Mari]

Fordommer ja, det er det som kan få folk skadet. Schæferen skygger de unna, selv om hun er den søteste snuppen, mens sanktene, hender det at folk bare slenger seg om halsen på. Det skjer faktisk ganske ofte. Fint den dagen noen klemmer til en litt mindre tolerant hund, på nærmere 100 kilo.

Jeg husker da jeg var på seminar om farlige hunder en gang og en av foredragsholderne snakket om hvor stor forskjell det er på hvordan raser blir behandlet. Pit buller blir avlivet uten å ha vist noe tegn på aggresjon, men da en st. bernhard bet og drepte et barn i Belgia så stod folk i kø for å overta den. Hele landet ble engasjert i å redde hunden.

[idaemiliee]

Jeg syns ikke det er så merkelig at folk får fordommer mot enkelte raser, særlig ikke når det finnes mange som hele tiden bekrefter dem..

Jeg kjenner ikke mange individer av rasen, men har vokst opp med to som var noe av det snilleste jeg har møtt. Derfor har jeg aldri vært redd dem heller, men jeg kan forstå at folk kan bli redde når eieren i enden av båndet til schæferen - som står å brøler som en løve, bare glaner i lufta og later som ingenting. Slik brøling virker truende uansett om hunden bare vil "leke".

I tillegg er det ikke alle som vet mer enn det de ser på tv, og annet enn i tv-serien "Rex" (kan dog virke truende han også..) blir ikke schæfere fremstilt som særlig snille hunder.