Gå til innhold
Hundesonen.no

fordommer


vega
 Share

Recommended Posts

Etter å ha kun vært schæfereier i et halv år ( eller min manns hund men jeg elsker å gå tur) og elsker hunden)kjennet jeg hvor utrolig lei jeg er av alle fordommene det ute. Bor i en storby så møter mange hundeeiere hver daf.vi har en så snill hund som vi trener lydhet med hver dag.han elet unger godt sosialisert.eneste han sliter med( så lang) er bjeffing ellet hyling mot andre hunder fordi han vil så gjerne hilse.trener på dette hver dag. Men kjenner jeg blir både sint og lei meg over hva andre hunde eiere kan klemme ut av seg.påstå at han er aggresiv osv. Trodde seriøst at de med hund klare å se dette er en valp ørene hengene på snei..det er liksom helt greit når en liten hund bjeffer..men når min hund bjeffer er han farlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 108
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes ikke du er tåpelig, og jeg forstår godt hvorfor folk føler som de gjør når det kommer til akkurat disse rasene spesifikt, man har fått det pepret inn fra alle kanter i lang, lang tid. Men si

Næmmen skjerp dere da!!! Kangu sa jo nesten det samme som meg, og den pepperen hun får nå fortjener hun virkelig ikke! Nå får dere jaggu ta dere sammen og lese med rette briller. Bare drit i å ta noe

Jeg merker godt dette med fordommer mot schäferhunder. Tidligere hadde vi vanlige svart/brune schäferhunder og selv om ingen av de var utagerende, de var hyggelige med andre hunder og oppførte seg pen

For å se bort fra at du har en sch, så kan jeg faktisk forstå at mange blir redde.

Jeg har selv en stor hund (grand danois) som var ganske eksplosiv som valp, hun var bare glad men så og hørtes sinna ut for folk som ikke kjente henne. Jeg hadde ingen problemer med å forstå at det var skummelt.
Sch har desverre et dårlig rykte, noe som igjen gjør at folk er redde.
Jeg liker heller ikke store hunder som bjeffer mot meg, selvom jeg har en selv. Det er nemmelig slik at en stor hund kan gjøre mye mer skade enn en liten en. Det er ikke helt greit når en liten hund bjeffer, men det er ikke like farlig å bli angrepet av en.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe Du må prøve å ikke bry deg :) Dette opplever vi med slike hunder daglig. Slike hunder: Schæfer, rottweiler, dobbermann og ymse dogger og terriere. Prøv å ikke ta det til deg, men heller sørg for at du og hunden din ikke er til bry for andre :) Sier ikke at dere er det, men ikke gi folk en eneste grunn til å tro noe annet. Ikke se på folk og ikke svar, da slipper du mye frustrasjon. Skulle noen likevel føle de må si noe, smil og ønsk dem en fin dag. Du og du så lett å skrive... For dette er kjempelett på dumme dager :P

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar:) forstår at folk blir redd etter som han er stor men når folk blir virkelig ufin reagerer jeg.men må vel bare innse at har man en sc så må en leve med det. Godt å vite at man ikke er alene da:) heldigvis så finnes det erfarne eiere som leser han med en gang og kommer med hyggelige kommentarer:) men syns alikevel det e trist å få så mye kjeft og kommentarer kun bassert på at han bjeffer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der vil jeg si er ganske så vanlig blant store hunder og hunder med et dårlig rykte. Noe av det viktigste man kan lære seg er å ikke ta til seg alt folk sier til deg, det gjelder både angående hunden og ellers :)

Min black&tan dvergpinscher har blitt tatt for å være doberman-valp, og selv om de trodde det var en valp, så synes de den så skummel ut. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal jo si at jeg var litt forsiktig med å la gårdshunden min hilse på fremmede store hunder da hun var liten, men det var fordi hun veide 2,5 kilo og ville daua hvis hun ble fillerista. Samtidig er det noe med å stole på eieren og å lese hunden litt. Noen mennesker er redd for alle andre hunder enn sin egen (på samme måte som at jeg stoler på min hest med livet mitt, men kan være kjemperedd for andre - spesielt sånne store varmblodser..), og det må man nesten bare respektere. MEN jeg syns alle hundeeiere burde kunne lese hund nok til å se om en hund er aggressiv eller leken - det er jo faktisk ganske lett..

Og så er det nok dessverre en del av pakka når man har en "skummel" hund at folk er kjipe. Passa en rottweilervalp og folk kryssa gata. Jeg er ganske følsom for sånt og kjenner jeg syns det er deilig å ha en liten sprelle på seks kilo som ingen er redd for.. Men bit tenna sammen og kos deg med bikkja! Ikke alle er like teite =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn er det, nå har ikke jeg sch, men malle, som de fleste (vertfall ikke hundefolk) tror er sch eller sch blanding og da er den jo skummel med en gang, selv uten og lage en lyd. Og selv om det er kjipt at folk har fordommer så er det minst like givende når man får noen som har fordommer mot rasen til og innse at denne hunden var jo snill :) Men uansett, det er jo bare fordommer, så prøv og ikke bry deg om det, snart er hunden din eldre og all treningen dere har lagt ned i den begynner og virke og den blir rolig og grei, da får du sikkert mer positive kommentarer også også kan jo du vise folk hvor flott rasen faktisk er :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en brøleape i 8 år, men fikk aldri kommentarer fra andre. Jo, men ikke slik du beskriver, Kanskje fordi jeg ba om unnskyldning, også hvis en annen hund var iddiot først, gikk opp i snøfonner, hadde hundene i dekk ei mil unna de som skulle passere etc. Man lærer seg .... Men en schæfervalp kan du jo dressere til å oppføre seg. Like gjerne først som sist. Man skal ikke bjeffe på andre. De man møter er ikke synske og kan ikke vite hensiktene til hunden din, som regel ikke alderen heller :)

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt en brøleape i 8 år, men fikk aldri kommentarer fra andre. Jo, men ikke slik du beskriver, Kanskje fordi jeg ba om unnskyldning, også hvis en annen hund var iddiot først, gikk opp i snøfonner, hadde hundene i dekk ei mil unna de som skulle passere etc. Man lærer seg .... Men en schæfervalp kan du jo dressere til å oppføre seg. Like gjerne først som sist. Man skal ikke bjeffe på andre. De man møter er ikke synske og kan ikke vite hensiktene til hunden din, som regel ikke alderen heller :)

Lykke til!

Nja, det er litt rasebettinget uansett. Jeg har også hatt en brøleape, jeg har alltid tatt hensyn både for min og bikkja sin del og for de vi møter sin del, men selv om jeg står ute på et jorde eller oppi en snøfonn eller inni skauen så er det noen som klarer og lire utav seg de merkeligste kommentarer altså, gjerne bare fordi man har den rasen man har. Forøvrig fikk jeg ca like mye komentarer på den som var stikk motsatt av brøleape, hun var bare rolig og ignorerte det meste av både folk og dyr, skummel var hun uansett.. Hun var jo halvt ulv må vite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har møtt min første fordom i dag og jeg må innrømme at det var lite hyggelig. Rico er halvt schæfer, men jeg personlig syns ikke han ligner så fælt. Han er flink til å passere, men kommer ofte med små valpepip fordi han egentlig helst vil hilse. Vi har vår "egen" sti siden det ikke bor andre hunder i nærheten (på landet) men så snart det er båndtvang kommer det folk fra byen hit for å slippe hunden. I dag så jeg at vi kom til å møte hund, en liten brun blandingssak viste det seg. Jeg har 10 meters på hunden i båndtvangen og kortet inn denne når vi kom nærmere. Den andre hundeeieren snappet hunden i halsbåndet og halte ut midt på jordet og presterte å tyte ut "slike svarte hunder er farlige, kom deg forbi!". Der var det like før tårene kom altså. Min lille søte sorte sak farlig? Han som ikke gjør en flue fortred og samhandler supert med andre hunder?

Jeg kjenner det gjør vondt, men så prøver jeg å sette meg inn i andre sine settinger. Kanskje damen har dårlig erfaring med litt store, sorte hunder før? Og jeg kjenner selv at når jeg går med mamma sine små hunder at jeg blir litt skeptisk til større hunder, vurderer det mer før jeg evt lar de hilse eller går forbi. Kanskje andre er skeptiske fordi jeg ser ut som om jeg er 13 år og "på tur med naboens hund"? Hvordan skal jeg kunne vite hvordan andre ser meg og min hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, det er litt rasebettinget uansett. Jeg har også hatt en brøleape, jeg har alltid tatt hensyn både for min og bikkja sin del og for de vi møter sin del, men selv om jeg står ute på et jorde eller oppi en snøfonn eller inni skauen så er det noen som klarer og lire utav seg de merkeligste kommentarer altså, gjerne bare fordi man har den rasen man har. Forøvrig fikk jeg ca like mye komentarer på den som var stikk motsatt av brøleape, hun var bare rolig og ignorerte det meste av både folk og dyr, skummel var hun uansett.. Hun var jo halvt ulv må vite.

Så det at drittbikkja var søt, gjorde så jeg fikk mindre pes? Ja, forundrer meg ikke. Verden vil bedras.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har møtt min første fordom i dag og jeg må innrømme at det var lite hyggelig. Rico er halvt schæfer, men jeg personlig syns ikke han ligner så fælt. Han er flink til å passere, men kommer ofte med små valpepip fordi han egentlig helst vil hilse. Vi har vår "egen" sti siden det ikke bor andre hunder i nærheten (på landet) men så snart det er båndtvang kommer det folk fra byen hit for å slippe hunden. I dag så jeg at vi kom til å møte hund, en liten brun blandingssak viste det seg. Jeg har 10 meters på hunden i båndtvangen og kortet inn denne når vi kom nærmere. Den andre hundeeieren snappet hunden i halsbåndet og halte ut midt på jordet og presterte å tyte ut "slike svarte hunder er farlige, kom deg forbi!". Der var det like før tårene kom altså. Min lille søte sorte sak farlig? Han som ikke gjør en flue fortred og samhandler supert med andre hunder?

Jeg kjenner det gjør vondt, men så prøver jeg å sette meg inn i andre sine settinger. Kanskje damen har dårlig erfaring med litt store, sorte hunder før? Og jeg kjenner selv at når jeg går med mamma sine små hunder at jeg blir litt skeptisk til større hunder, vurderer det mer før jeg evt lar de hilse eller går forbi. Kanskje andre er skeptiske fordi jeg ser ut som om jeg er 13 år og "på tur med naboens hund"? Hvordan skal jeg kunne vite hvordan andre ser meg og min hund?

Det er da ikke noe å bli lei deg for. Benytt anledningen til å slenge tilbake. Bruk båndtvangkortet for det det er verdt. Kommenter skikkelig spydig at det ikke var du som så deg nødt til å dra bikkja langt uti åkern og sleng på et jaaa så klart, alle svarte bikkjer er dritfarlige. Det er derfor det er så få av dem. Noen ganger er det så deilig å bli helt urettferdig og teit rasende. Det slår dumme lei seg klumper i magen, iallfall :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det at drittbikkja var søt, gjorde så jeg fikk mindre pes? Ja, forundrer meg ikke. Verden vil bedras.

Det er jo vanskelig og si, men jeg har iallefall opplevd negative kommentarer fra folk som har gått på rase, uavhengig av hvor mye hensyn jeg har tatt. Med malamutene fordi mange fortsatt har fordommer som går på at de er så nære ulv osv, og noen bare fordi den er stor og ser skummel ut, mens med varga nå fordi hun er sch (tror de), i bånd, uten og være i nerheten av folk eller hundene deres. Og det er jo egentlig ikke så merkelig da, viss folk hører mye dritt om feks sch så er det jo naturlig at de er mer redd for den rasen enn andre eller at de har meninger om at rasen er så aggresiv og derfor må påpeke det når de møter en som bjeffer, for det har de hørt nemlig, så da må det være sant.. Det er bare fordommer, men så lenge folk tror på dem og ikke har interesse og kunnskap på området så er det jo naturlig at de reagerer mer på enkelte raser. Naturlig, men synd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp. Jeg har begynt å venne meg til at det er sånn nå. Schæferen min bjeffer ikke engang. Det er litt trist/dumt å se at mange mennesker går over på andre siden av gaten når jeg kommer med hunden min. Men så er det jo også litt fint å vite at jeg går veldig trygt på natterstider. Idag da jeg og Aska tok bussen var det en mann som med kjempesur stemme sa "Jeg skal forbi!!!" og bare peika på hunden min som lå musestille på gulvet ved siden av meg. Jeg vet at hun er så trygg at fremmede folk på bussen bare kan trø over og mellom labbene hennes om de vil. Men det er jo bare jeg som vet det. Så jeg later som ingenting jeg, spør mannen "vil du forbi" mens jeg smiler og tar hunden til side. Det er litt irriterende å se småhunder få lov å gneldre og hoppe rundt som de vil og hvis min hund kommer med ørene bak og smiler så snur blir folk sure eller redde. Men jeg har en schæfer. Jeg må ta hensyn. Jeg koser meg sammen med de jeg kjenner som elsker Aska, de som kan hund og skryter av henne, og tar vare på komplimentene enkelte fremmede gir, som dama som satt foran oss på toget (reiste stavanger-bodø med en musestille eksemplarisk schæferjente) som sa "Jeg er egenlig redd schæfere jeg, men henne var jeg ikke redd."

Er vi uheldige og Aska prøver å hilse på noen som ikke ville hilse på henne, så bare beklager jeg. Før hadde jeg veldig lyst å si "ser du ikke at hun bare er en valp!?" når feks mann på stranden skjelte meg ut fordi valpen i et uheldig øyeblikk løp bort for å hilse, nå har jeg bare skjønt at det er ikke rom for slike feil med en schæferhund. Det er bare å innse at man må ha stålkontroll. Så kan man senere prøve å forande enkeltes holdninger om man er heldig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har fordommer.

Jeg merker det godt når jeg er ute med niesen min som kan finne på å hilse på hunder. Hun får jo ikke lov, men jeg holder et ekstra tak i henne eller ber moren følge ekstra med når det kommer dachser eller gjeterhundraser. I går gjetet jeg henne unna en nedklippet Briard. Den var kjempesøt og sikkert kjempehyggelig. Jeg satt litt på nåler når noen med en bc i flexi band slapp den bort til barna som lekte. Når det kom en settersak vimsende løs lot jeg den vimse bort til barna som spiste boller, og holdt den heller unna moren min som er så redd løse hunder at hun nesten begynte å grine.

Labradoren og puddelsaken fikk også hilse på barna. Det samme med staffen.

Jepp, jeg har fordommer. ..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sjeldent fordommer mot rasen min in real life, men på nettet derimot :P

Jeg har fordommer mot rasen din :icon_redface: For min egen del, er jeg blitt kjempemodig og når det passer sånn, spør jeg alltid om å få hilse. Tror jeg har til gode å møte en staff som ikke er superhappy over å møte en ny bestevenn :) Går jeg med hundene derimot, er jeg svært skeptisk når vi møter en staff. Nå hilser vi ikke uansett, men jeg er litt ekstra engstelig for klabb og babb med staffer, ja :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...