Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

For noe vås. Hun har selv ansvaret for å følge opp hunden sin og ikke minst finne egnete passere. Lurer litt på hva hunden ble operert for, men som regel er det jo livmorbetennelse som fører til steri

Bare en liten vennlig oppfordring, Justisia, kanskje du kan legge ved et lite utdrag av artiklene du poster? Jeg sitter ofte på telefonen, og pleier ikke trykke på linker med mindre jeg må, det er kje

Det kan hende at noen av disse organisasjonene er litt på spay & neuter-bølgen, også i Norge. Jeg er helt enig med deg ang oppdretter, men samtidig synes jeg SPCA Nprge også bør gjøre litt re

Skrevet

For noe vås. Hun har selv ansvaret for å følge opp hunden sin og ikke minst finne egnete passere. Lurer litt på hva hunden ble operert for, men som regel er det jo livmorbetennelse som fører til sterilitet. I så fall har de reddet livet på hunden og eier burde betale operasjonen.

  • Like 2
Skrevet

Bare en liten vennlig oppfordring, Justisia, kanskje du kan legge ved et lite utdrag av artiklene du poster? Jeg sitter ofte på telefonen, og pleier ikke trykke på linker med mindre jeg må, det er kjekt å se hva det handler om. :)

Men dette er snakk om en hund på fôr sikkert? Det skal bli spennende å se dommen. For selv om jeg ikke får så mye sympati med oppdretter siden det kan virke som hun ikke følger opp hundene sine så tett - og muligens kunne fått signaler om at hunden ikke var ønsket litt tidligere -, så burde SPCA Norge ha litt bedre rutiner på å finne ut litt om hundene de tar inn?

Jeg tar det da som en selvfølge at hunden er registrert, noe jeg kanskje ikke burde gjøre når jeg tenker meg om.

Nei, forresten, det er nok litt lite informasjon å gå etter til å gjøre opp en mening. Det skal bli interessant å se dommen.

Jeg stusser på summen da. Om det er slik at jeg kan tjene 220.000 på å sette ut hunder på fôr, så er det en business jeg vurderer å ta en nærmere titt på...

  • Like 2
Skrevet
For noe vås. Hun har selv ansvaret for å følge opp hunden sin og ikke minst finne egnete passere. Lurer litt på hva hunden ble operert for, men som regel er det jo livmorbetennelse som fører til sterilitet. I så fall har de reddet livet på hunden og eier burde betale operasjonen.

Det kan hende at noen av disse organisasjonene er litt på spay & neuter-bølgen, også i Norge. :)

Jeg er helt enig med deg ang oppdretter, men samtidig synes jeg SPCA Nprge også bør gjøre litt research om hundene de tar inn?

  • Like 2
Skrevet

Den er grei :)

Synes artikkelen har lite info, så skal bli spennende å se hva som kommer frem her, og om vi får en mer detaljert forklaring på saken.

  • Like 1
Skrevet

Ifølge lydklipp fra nyhetene på p4 i går, er tispa 7 år gammel og operert for kreft. Jeg syns jo det er rimelig optimistisk å mene at man kan tjene 250.000 kr på ei tispe på 7 år. Når den visstnok skal ha hatt kreft og vært svært overvektig i tillegg, så er det mer enn optimistisk.

Om man skal gå ut fra at SPCA Norge har rett, så fortjener jo den såkalte eieren seg en liten smekk i bakhodet for å være kørka.

Skrevet
Ifølge lydklipp fra nyhetene på p4 i går, er tispa 7 år gammel og operert for kreft. Jeg syns jo det er rimelig optimistisk å mene at man kan tjene 250.000 kr på ei tispe på 7 år. Når den visstnok skal ha hatt kreft og vært svært overvektig i tillegg, så er det mer enn optimistisk.

:( Av nysgjerrighet, vet du også hvilken rase det er?
Skrevet
:( Av nysgjerrighet, vet du også hvilken rase det er?

Nei, jeg aner ikke, jeg kan ikke huske at det har blitt opplyst noe sted heller.

Skrevet

Hm, med mindre hunden var chipmerket, hvordan skulle så SPCA ha funnet ut annet enn at den kom fra denne rusa mannen - om ikke han fortalte dem noe annet?

Om det er riktig som det står, at det tok flere måneder før kvinnen meldte seg, pluss alt annet som kommer fram her nå ang hunden og hva som har skjedd, så kan jeg ikke skjønne annet enn at hun i beste fall kan få hunden tilbake til seg. Noe erstatning på 250 000 kroner for dette høres jo helt galematias ut - oppnår hun det så skal jeg for alvor vurdere å miste trua på rettsvesenet vårt.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Og oppdrettere har ikke valper for å tjene penger og det går stort sett i minus uansett :P Hmm...

Hadde vært interessant å vite hvilken rase det er snakk om da.

Skrevet

Det er sikkert en eller annen doodleting da. :P Siden man ikke finner eier, og kan tjene så mye penger på den. :P

Men dersom hun får medhold i retten på at hun har tapt så mye penger på det, så burde jo skattemyndighetene gått mer i sømmene på oppdretterne. For da kan det jo ikke stemme at dette ikke er en gullgruve. :P I USA hadde hun garantert vunnet da...

  • Like 1
Skrevet

Det er en dobermann. Det var bilde av den på forsiden av Agderposten. Og det er uenighet mellom veterinærene om hvorvidt det var en svulst eller en cyste. Veldig snodig å ikke spore opp navnet på chipen uansett?

Guest Belgerpia
Skrevet
Det er en dobermann. Det var bilde av den på forsiden av Agderposten. Og det er uenighet mellom veterinærene om hvorvidt det var en svulst eller en cyste. Veldig snodig å ikke spore opp navnet på chipen uansett?

Hvorfor er det snodig?

Og strengt tatt så burde dama saksøkt fyren som leverte hunden til SPCA. Han har jo underskrevet på at hunden var hans. Hva mer kan man gjøre. Hunden har fått veterinærbehandling adekvat i forhold til hva som feilte den og da forstår jeg ikke at det skal være noe å lure på jeg. Hvorvidt hunden hadde en cyste eller en svulst - vel, det vet man jo sjelden før man åpner og med ei syv år gammel tispe så er det vel like greit å nappe ut alt liksom........

Folk er jo ikke edru når det kommer til penger.

Skrevet

Hvorfor er det snodig?

Og strengt tatt så burde dama saksøkt fyren som leverte hunden til SPCA. Han har jo underskrevet på at hunden var hans. Hva mer kan man gjøre. Hunden har fått veterinærbehandling adekvat i forhold til hva som feilte den og da forstår jeg ikke at det skal være noe å lure på jeg. Hvorvidt hunden hadde en cyste eller en svulst - vel, det vet man jo sjelden før man åpner og med ei syv år gammel tispe så er det vel like greit å nappe ut alt liksom........

Folk er jo ikke edru når det kommer til penger.

Nei gud,tullete hele greia,jeg holder på ingen måte med kjerringa,men jeg syns allikevel at det er rart å ikke sjekke opp eier av chipen når de henter en hund hos en sånn fyr.
Skrevet

Men en syv år gammel doberman-tispe er vel ikke verdt 250.000 kr intakt? Skal man holde seg innenfor NKKs etiske retningslinjer, så må hun rekke å få 20 valper før hun rekker å bli 8 år gammel. Det skal vel være ganske mye flaks med i bildet om man får til det på ei tispe som er nyoperert, uavhengig av om det er en cyste eller en svulst de måtte operere henne for.

Skrevet

En cyste trekker seg vel ofte tilbake selv,så det er vel der uenigheten ligger om hvorvidt operasjonen var nødvendig. Saken er fra 2010 så om hunden er 7 år nå eller om den var det den gang står det ingenting om.

Skrevet
En cyste trekker seg vel ofte tilbake selv,så det er vel der uenigheten ligger om hvorvidt operasjonen var nødvendig. Saken er fra 2010 så om hunden er 7 år nå eller om den var det den gang står det ingenting om.

Vel, når eier av bikkja ikke har mer kontakt med forvert eller hva han nå har vært enn at han kan levere hennes hund til en omplasserings-organisasjon, og den er i deres varetekt over tid før hun oppdager det, så har vel kanskje hun heller vært den aller mest engasjerte eieren. Da burde hun kanskje gå litt i seg selv og kanskje ta denne evt. bommerten på sin egen kappe, fremfor å saksøke en frivillig organisasjon for å ha tatt seg av ei bikkje hun burde tatt seg av sjøl.

Skrevet

Kjenner jeg får lyst til å filleriste den dama for å være så frekk og prøve å tyne penger ut av SPCA Norge her!!!

Dommen kommer i dag eller i morgen.

Jeg er veldig spent, sier Elin Førdedal til Tvedestrandsposten.

Beruset mann...

Hun var adopsjonsansvarlig i SPCA Norge da dyrevernorganisasjonen i 2010 ble oppringt av en mann fra Tvedestrand som fortalte at han ikke lenger ville ha hunden.

- Han sa at hvis vi ikke ville hente den, ville han slippe den løs i skauen, forteller dyreverneren.

Uforsvarlig å ikke ta hunden med

To personer fra organisasjonen, Torben Lundeberg og Charlotte Pedersen, dro til Tvedestrand.

- De møtte da mannen. Han satt på en benk med ei ølflaske i den ene hånda og hunden i den andre.

De mente at hunden var i så dårlig forfatning at de ikke kunne la vær å ta den med.

Mannen skrev deretter under på at han overlot hunden i SPCAs varetekt, forteller Førdedal, som vitnet i tingretten 19. mars.

Fikk ikke kontakt med eier...

Dyrevernsorganisasjonen tok hunden med til en veterinær, og fant at den hadde en chip i nakken. Veterinæren fant her navn og telefonnummer til oslokvinnen som nå har saksøkt SPCA Norge.

Elin Førdedal forteller at organisasjonen gjorde en rekke forsøk på å komme i kontakt med kvinnen.

- Vi ringte flere ganger. I tillegg sendte vi brev, men uten resultat, sier hun til Tvedestrandsposten.

Fikk nytt hjem...

Ettersom det ikke var mulig å kommen i kontakt med kvinnen, begynte dyrevernorganisasjonen å jobbe med å få omplassert hunden.

- Vi fant et nytt hjem til «Embla» 3. mai 2010, sier Førdedal.

Hun understreker at det var etter at hunden var omplassert at den ble sterilisert, og ikke mens den var hos SPCA Norge.

- Ny eier fikk gjennomført en grundig helsesjekk av hunden.

Stort inngrep...

Ifølge Førdedal viste det seg at den hadde en cyste. I tillegg hadde hunden hengepupper og hengemage som ifølge dyreverneren viser at den ikke er blitt trent opp etter siste valpekull. Dobermanen hadde også urinlekkasje.

- Etter en medisinsk vurdering konkluderte veterinæren med at kreftcysten måtte fjernes. Dette medførte at også livmoren ble fjernet. Uten dette inngrepet ville hunden ikke hatt det godt, sier Førdedal, som igjen påpeker at inngrepet som førte til sterilisering skjedde etter at hunden hadde fått et nytt hjem.

- Vi har bare fått oppdatering av ny eier underveis.

Grisesint...

Ni måneder etter at Embla hadde flyttet inn hos ny eier, fikk SPCA Norge endelig kontakt med den «gamle» eieren.

- Oslokvinnen visste da ikke at hunden hennes ikke lenger var hos mannen i Tvedestrand. At hun i løpet av disse månedene ikke har vært i kontakt med mannen vitner etter vårt syn om liten interesse for hunden. Hun visste ikke en gang at mannen i løpet av denne perioden hadde flyttet fra en by i Telemark til Tvedestrand, uttaler Førdedal.

Hun fikk fortalt oslokvinnen at Embla nå hadde det godt og var plassert i et nytt hjem.

Førdedal foreslo dessuten at SPCA Norge og oslokvinnen kunne dele adopsjonsgebyret på 1.500 kroner.

- Da ble hun grisesint og mente hunden var verdt langt mer, sier dyreverneren.

Stort erstatningskrav...

Oslokvinnen har krevd til sammen 220.000 kroner i erstatning for 20 valper kvinnen hevder hunden kunne ha fått i tiden som har gått siden den ble omplassert, og 25.000 kroner for den omplasserte hunden som den nye eieren ikke vil gi fra seg.

Førdedal er på sin side kritisk til at noen er villig til å sette valper på en hund i den tilstanden den var da den kom i dyrevernorganisasjonens varetekt.

Kan bli dyrt...

Ifølge Førdedal har ikke den frivillige organisasjonen SPCA Norge penger til å betale erstatningskravet, og dermed frykter hun og leder Jill Augustinussen at de må betale kravet fra egne lommer.

I tillegg til erstatningskravet er det også snakk om advokatkostnader. Dersom SPCA Norge skulle tape saken, må de også å måtte ut med 85.000 kroner til egen advokat. De risikerer også å måtte betale utgiftene til motpartens advokat.

- Det er klart vi er spent på hva tingretten kommer frem til, sier Elin Førdedal.

Skrevet

Men det står også nevnt at lederen(e?) i SPCA er redd for å måtte betale evt. erstatning fra egen lomme. Hvordan er egentlig SPCA organisert, hvis dette er noe som kan kreves? Det "verste" som kan skje er vel at organisasjonen går konkurs?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...