Gå til innhold
Hundesonen.no

Krever erstatning for sterilisert hund


Justisia
 Share

Recommended Posts

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

For noe vås. Hun har selv ansvaret for å følge opp hunden sin og ikke minst finne egnete passere. Lurer litt på hva hunden ble operert for, men som regel er det jo livmorbetennelse som fører til steri

Bare en liten vennlig oppfordring, Justisia, kanskje du kan legge ved et lite utdrag av artiklene du poster? Jeg sitter ofte på telefonen, og pleier ikke trykke på linker med mindre jeg må, det er kje

Det kan hende at noen av disse organisasjonene er litt på spay & neuter-bølgen, også i Norge. Jeg er helt enig med deg ang oppdretter, men samtidig synes jeg SPCA Nprge også bør gjøre litt re

For noe vås. Hun har selv ansvaret for å følge opp hunden sin og ikke minst finne egnete passere. Lurer litt på hva hunden ble operert for, men som regel er det jo livmorbetennelse som fører til sterilitet. I så fall har de reddet livet på hunden og eier burde betale operasjonen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare en liten vennlig oppfordring, Justisia, kanskje du kan legge ved et lite utdrag av artiklene du poster? Jeg sitter ofte på telefonen, og pleier ikke trykke på linker med mindre jeg må, det er kjekt å se hva det handler om. :)

Men dette er snakk om en hund på fôr sikkert? Det skal bli spennende å se dommen. For selv om jeg ikke får så mye sympati med oppdretter siden det kan virke som hun ikke følger opp hundene sine så tett - og muligens kunne fått signaler om at hunden ikke var ønsket litt tidligere -, så burde SPCA Norge ha litt bedre rutiner på å finne ut litt om hundene de tar inn?

Jeg tar det da som en selvfølge at hunden er registrert, noe jeg kanskje ikke burde gjøre når jeg tenker meg om.

Nei, forresten, det er nok litt lite informasjon å gå etter til å gjøre opp en mening. Det skal bli interessant å se dommen.

Jeg stusser på summen da. Om det er slik at jeg kan tjene 220.000 på å sette ut hunder på fôr, så er det en business jeg vurderer å ta en nærmere titt på...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For noe vås. Hun har selv ansvaret for å følge opp hunden sin og ikke minst finne egnete passere. Lurer litt på hva hunden ble operert for, men som regel er det jo livmorbetennelse som fører til sterilitet. I så fall har de reddet livet på hunden og eier burde betale operasjonen.

Det kan hende at noen av disse organisasjonene er litt på spay & neuter-bølgen, også i Norge. :)

Jeg er helt enig med deg ang oppdretter, men samtidig synes jeg SPCA Nprge også bør gjøre litt research om hundene de tar inn?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ifølge lydklipp fra nyhetene på p4 i går, er tispa 7 år gammel og operert for kreft. Jeg syns jo det er rimelig optimistisk å mene at man kan tjene 250.000 kr på ei tispe på 7 år. Når den visstnok skal ha hatt kreft og vært svært overvektig i tillegg, så er det mer enn optimistisk.

Om man skal gå ut fra at SPCA Norge har rett, så fortjener jo den såkalte eieren seg en liten smekk i bakhodet for å være kørka.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ifølge lydklipp fra nyhetene på p4 i går, er tispa 7 år gammel og operert for kreft. Jeg syns jo det er rimelig optimistisk å mene at man kan tjene 250.000 kr på ei tispe på 7 år. Når den visstnok skal ha hatt kreft og vært svært overvektig i tillegg, så er det mer enn optimistisk.

:( Av nysgjerrighet, vet du også hvilken rase det er?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, med mindre hunden var chipmerket, hvordan skulle så SPCA ha funnet ut annet enn at den kom fra denne rusa mannen - om ikke han fortalte dem noe annet?

Om det er riktig som det står, at det tok flere måneder før kvinnen meldte seg, pluss alt annet som kommer fram her nå ang hunden og hva som har skjedd, så kan jeg ikke skjønne annet enn at hun i beste fall kan få hunden tilbake til seg. Noe erstatning på 250 000 kroner for dette høres jo helt galematias ut - oppnår hun det så skal jeg for alvor vurdere å miste trua på rettsvesenet vårt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Og oppdrettere har ikke valper for å tjene penger og det går stort sett i minus uansett :P Hmm...

Hadde vært interessant å vite hvilken rase det er snakk om da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sikkert en eller annen doodleting da. :P Siden man ikke finner eier, og kan tjene så mye penger på den. :P

Men dersom hun får medhold i retten på at hun har tapt så mye penger på det, så burde jo skattemyndighetene gått mer i sømmene på oppdretterne. For da kan det jo ikke stemme at dette ikke er en gullgruve. :P I USA hadde hun garantert vunnet da...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Det er en dobermann. Det var bilde av den på forsiden av Agderposten. Og det er uenighet mellom veterinærene om hvorvidt det var en svulst eller en cyste. Veldig snodig å ikke spore opp navnet på chipen uansett?

Hvorfor er det snodig?

Og strengt tatt så burde dama saksøkt fyren som leverte hunden til SPCA. Han har jo underskrevet på at hunden var hans. Hva mer kan man gjøre. Hunden har fått veterinærbehandling adekvat i forhold til hva som feilte den og da forstår jeg ikke at det skal være noe å lure på jeg. Hvorvidt hunden hadde en cyste eller en svulst - vel, det vet man jo sjelden før man åpner og med ei syv år gammel tispe så er det vel like greit å nappe ut alt liksom........

Folk er jo ikke edru når det kommer til penger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er det snodig?

Og strengt tatt så burde dama saksøkt fyren som leverte hunden til SPCA. Han har jo underskrevet på at hunden var hans. Hva mer kan man gjøre. Hunden har fått veterinærbehandling adekvat i forhold til hva som feilte den og da forstår jeg ikke at det skal være noe å lure på jeg. Hvorvidt hunden hadde en cyste eller en svulst - vel, det vet man jo sjelden før man åpner og med ei syv år gammel tispe så er det vel like greit å nappe ut alt liksom........

Folk er jo ikke edru når det kommer til penger.

Nei gud,tullete hele greia,jeg holder på ingen måte med kjerringa,men jeg syns allikevel at det er rart å ikke sjekke opp eier av chipen når de henter en hund hos en sånn fyr.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men en syv år gammel doberman-tispe er vel ikke verdt 250.000 kr intakt? Skal man holde seg innenfor NKKs etiske retningslinjer, så må hun rekke å få 20 valper før hun rekker å bli 8 år gammel. Det skal vel være ganske mye flaks med i bildet om man får til det på ei tispe som er nyoperert, uavhengig av om det er en cyste eller en svulst de måtte operere henne for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En cyste trekker seg vel ofte tilbake selv,så det er vel der uenigheten ligger om hvorvidt operasjonen var nødvendig. Saken er fra 2010 så om hunden er 7 år nå eller om den var det den gang står det ingenting om.

Vel, når eier av bikkja ikke har mer kontakt med forvert eller hva han nå har vært enn at han kan levere hennes hund til en omplasserings-organisasjon, og den er i deres varetekt over tid før hun oppdager det, så har vel kanskje hun heller vært den aller mest engasjerte eieren. Da burde hun kanskje gå litt i seg selv og kanskje ta denne evt. bommerten på sin egen kappe, fremfor å saksøke en frivillig organisasjon for å ha tatt seg av ei bikkje hun burde tatt seg av sjøl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner jeg får lyst til å filleriste den dama for å være så frekk og prøve å tyne penger ut av SPCA Norge her!!!

Dommen kommer i dag eller i morgen.

Jeg er veldig spent, sier Elin Førdedal til Tvedestrandsposten.

Beruset mann...

Hun var adopsjonsansvarlig i SPCA Norge da dyrevernorganisasjonen i 2010 ble oppringt av en mann fra Tvedestrand som fortalte at han ikke lenger ville ha hunden.

- Han sa at hvis vi ikke ville hente den, ville han slippe den løs i skauen, forteller dyreverneren.

Uforsvarlig å ikke ta hunden med

To personer fra organisasjonen, Torben Lundeberg og Charlotte Pedersen, dro til Tvedestrand.

- De møtte da mannen. Han satt på en benk med ei ølflaske i den ene hånda og hunden i den andre.

De mente at hunden var i så dårlig forfatning at de ikke kunne la vær å ta den med.

Mannen skrev deretter under på at han overlot hunden i SPCAs varetekt, forteller Førdedal, som vitnet i tingretten 19. mars.

Fikk ikke kontakt med eier...

Dyrevernsorganisasjonen tok hunden med til en veterinær, og fant at den hadde en chip i nakken. Veterinæren fant her navn og telefonnummer til oslokvinnen som nå har saksøkt SPCA Norge.

Elin Førdedal forteller at organisasjonen gjorde en rekke forsøk på å komme i kontakt med kvinnen.

- Vi ringte flere ganger. I tillegg sendte vi brev, men uten resultat, sier hun til Tvedestrandsposten.

Fikk nytt hjem...

Ettersom det ikke var mulig å kommen i kontakt med kvinnen, begynte dyrevernorganisasjonen å jobbe med å få omplassert hunden.

- Vi fant et nytt hjem til «Embla» 3. mai 2010, sier Førdedal.

Hun understreker at det var etter at hunden var omplassert at den ble sterilisert, og ikke mens den var hos SPCA Norge.

- Ny eier fikk gjennomført en grundig helsesjekk av hunden.

Stort inngrep...

Ifølge Førdedal viste det seg at den hadde en cyste. I tillegg hadde hunden hengepupper og hengemage som ifølge dyreverneren viser at den ikke er blitt trent opp etter siste valpekull. Dobermanen hadde også urinlekkasje.

- Etter en medisinsk vurdering konkluderte veterinæren med at kreftcysten måtte fjernes. Dette medførte at også livmoren ble fjernet. Uten dette inngrepet ville hunden ikke hatt det godt, sier Førdedal, som igjen påpeker at inngrepet som førte til sterilisering skjedde etter at hunden hadde fått et nytt hjem.

- Vi har bare fått oppdatering av ny eier underveis.

Grisesint...

Ni måneder etter at Embla hadde flyttet inn hos ny eier, fikk SPCA Norge endelig kontakt med den «gamle» eieren.

- Oslokvinnen visste da ikke at hunden hennes ikke lenger var hos mannen i Tvedestrand. At hun i løpet av disse månedene ikke har vært i kontakt med mannen vitner etter vårt syn om liten interesse for hunden. Hun visste ikke en gang at mannen i løpet av denne perioden hadde flyttet fra en by i Telemark til Tvedestrand, uttaler Førdedal.

Hun fikk fortalt oslokvinnen at Embla nå hadde det godt og var plassert i et nytt hjem.

Førdedal foreslo dessuten at SPCA Norge og oslokvinnen kunne dele adopsjonsgebyret på 1.500 kroner.

- Da ble hun grisesint og mente hunden var verdt langt mer, sier dyreverneren.

Stort erstatningskrav...

Oslokvinnen har krevd til sammen 220.000 kroner i erstatning for 20 valper kvinnen hevder hunden kunne ha fått i tiden som har gått siden den ble omplassert, og 25.000 kroner for den omplasserte hunden som den nye eieren ikke vil gi fra seg.

Førdedal er på sin side kritisk til at noen er villig til å sette valper på en hund i den tilstanden den var da den kom i dyrevernorganisasjonens varetekt.

Kan bli dyrt...

Ifølge Førdedal har ikke den frivillige organisasjonen SPCA Norge penger til å betale erstatningskravet, og dermed frykter hun og leder Jill Augustinussen at de må betale kravet fra egne lommer.

I tillegg til erstatningskravet er det også snakk om advokatkostnader. Dersom SPCA Norge skulle tape saken, må de også å måtte ut med 85.000 kroner til egen advokat. De risikerer også å måtte betale utgiftene til motpartens advokat.

- Det er klart vi er spent på hva tingretten kommer frem til, sier Elin Førdedal.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det står også nevnt at lederen(e?) i SPCA er redd for å måtte betale evt. erstatning fra egen lomme. Hvordan er egentlig SPCA organisert, hvis dette er noe som kan kreves? Det "verste" som kan skje er vel at organisasjonen går konkurs?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...