Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå april!


Anette
 Share

Recommended Posts

Er vel ikke noe annet pris enn store? Tror jeg? For HD betalte vi ca 1500 i Trondheim ihvertfall :)

Tror det er litt billigere med små vs store hunder pga de trenger mindre doping. Det jeg fikk beskjed om når jeg skulle ta tannsten ihvertfall, at det ble dyrere for stor hund enn liten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 6.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå har jeg vært ufin og skummet alt om er skrevet siden sist, men jeg vil så gjerne få dele noen gode nyheter med dere: Jeg sto på eksamen i dag! Og siden jeg har outet meg i en annen tråd, kan j

Jeg hentet kjole i posten i dag jeg

Noomi har HD-A.

Posted Images

Nå har jeg snakket en time i telefon med en av mine beste venninner, og vi har forsøkt å gi hverandre peptalk for å tørre å gjøre noen skumle ting vi begge møter framover og har mest lyst til å gå i en stor bue rundt. Det er så godt å ha noen som forstår hvordan en fungerer inni seg, innenfor blodårer og hjernemasse. Jeg er noen ganger så redd for å mislykkes, at jeg sørger for å mislykkes, så jeg vet på forhånd at det vil skje, og slipper skuffelsen. Men det er jo counterproductive, for å si det på godt norsk. Så skal en likevel forsøke, i et marginalt håp om å lykkes? Eller skal en velge den store buen rundt?

Man ska mokke på! Hva er det verste som kan skje..... at man feiler? Man dævver jo ikke :) Kjenner igjen tankene dine, og det er lett å sitte utenfor å si "gjør det" når man inni seg er i et annet univers. Men jeg synes det er trivelig når folk støtter meg opp, og sier jeg bør prøve :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest janson
Terje med Birk. Meringa-hund. Han har visst trent mest med NRH, ikke så mye bruks og lydighet. :)

Ah, det var jeg ikke klar over. Men da er det jo to stk fra samme kull i klubben. Artig. :ahappy: Kurset var bra?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For jeg vil ordne selv :P

Går ikke det SÅ spør man...

Nettopp! Store jenter klarer selv! Eller, prøver i det minste... :P

Jeg skal, jeg skal! :P Men melder nok ikke på hund. Gneis kaster klærne og Mikke er ikke klar for kl 2. Tenkte jeg skulle bruke pengene på vafler i stedet. :aww:

Blir kjekt å treffe dere igjen! Jeg har jo ikke sett Mikke siden han var bitteliten :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest janson
Nettopp! Store jenter klarer selv! Eller, prøver i det minste... :P

Blir kjekt å treffe dere igjen! Jeg har jo ikke sett Mikke siden han var bitteliten :ahappy:

Ja, stemmer! Det hadde jeg nesten glemt. Det var vel rett etter det han fant ut at han hadde stått lenge nok stille og begynte å kline i stedet søle utover meg. :lol: Det blir koselig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forøvrig... pusedasselassen "vår" har blitt så awesome i det siste! Fra å være terror-cat from hell som biter og klorer har jeg og pusekatten kommet riktig OK overens nå, han kommer løpende bort til meg når vi kommer hjem og gnur seg mot meg. Jeg får bære på han uten å bli bitt, han ruller over på rygg som ei bikkje og vil ha kos på magen, og jeg føler POSITIVE følelser når jeg tenker på han. Det hadde jeg aldri trodd om en pusekatt. Jeg hater jo katter. Eller... :o:P:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke rart det er my feite hunder når folk presterer og ha meninger som "bikkja er ikke feit så lenge den klarer og bli med på tur og hoppe inn i bilen selv" eeh.. Den dagen bikkjer av stor rase ikke kan hoppe inn i bilen selv eller bli med på tur pga overvekt har de vært feite lenge..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leste litt fort, trodde du ikke fiksa ei blodsporprøve - DET hadde jo vært litt pinlig :whistle:

Amen.

Nå har jeg snakket en time i telefon med en av mine beste venninner, og vi har forsøkt å gi hverandre peptalk for å tørre å gjøre noen skumle ting vi begge møter framover og har mest lyst til å gå i en stor bue rundt. Det er så godt å ha noen som forstår hvordan en fungerer inni seg, innenfor blodårer og hjernemasse. Jeg er noen ganger så redd for å mislykkes, at jeg sørger for å mislykkes, så jeg vet på forhånd at det vil skje, og slipper skuffelsen. Men det er jo counterproductive, for å si det på godt norsk. Så skal en likevel forsøke, i et marginalt håp om å lykkes? Eller skal en velge den store buen rundt?

Du skal forsøke!

Jeg kjenner ikke deg annet enn gjennom her og kan ikke bedømme det på noe annet grunnlag. Men jeg kan si såpass at når jeg ser lange innlegg hender det at jeg bare skummer gjennom fordi jeg har dårlig tid, men ikke hvis det er du som skriver. For du skriver så bra at jeg gang på gang trekker på smilebåndet eller rett og slett ler høyt av dine beskrivelser av mor og datter. Eller bare vil gi deg en klem, som nå. :hug:

Du virker som en tvers gjennom god person som fortjener alt godt. Og jeg kjenner så godt den følelsen av å ha mest lyst å bare unngå den utfordringen som ligger foran, og jeg vet hvor godt det er når man har klart det og det er overstått. Den følelsen unner jeg deg virkelig! Jeg unner alle den følelsen, for all del, men spesielt de som må utfordre seg selv litt, eller mye, for å klare det.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nopp!!

Det var det hu sa også... Men jeg er sliiiiiten. Og nervøøøøøs. Og har en magefølelse på at jeg har strøket allerede...

Også du som er prototypen på ressurssterk ung dame! Og det sa jeg ikke for å være snill!

Selv ressurssterke unge damer kan trekke strikken for langt i forsøk på å oppfylle drømmene sine. Noen drømmer er nettopp bare det - drømmer.

Man ska mokke på! Hva er det verste som kan skje..... at man feiler? Man dævver jo ikke :) Kjenner igjen tankene dine, og det er lett å sitte utenfor å si "gjør det" når man inni seg er i et annet univers. Men jeg synes det er trivelig når folk støtter meg opp, og sier jeg bør prøve :)

Ydmykelse. Sorg. Skuffelse. Flauhet. Avvisning.

Det er ikke dødelig. Men det er sjelden jeg koser meg med slike følelser.

Forøvrig... pusedasselassen "vår" har blitt så awesome i det siste! Fra å være terror-cat from hell som biter og klorer har jeg og pusekatten kommet riktig OK overens nå, han kommer løpende bort til meg når vi kommer hjem og gnur seg mot meg. Jeg får bære på han uten å bli bitt, han ruller over på rygg som ei bikkje og vil ha kos på magen, og jeg føler POSITIVE følelser når jeg tenker på han. Det hadde jeg aldri trodd om en pusekatt. Jeg hater jo katter. Eller... :o:P:D

Du MÅ ha fått et mye bedre forhold til den katten, for jeg har ikke en gang fått med meg at dere har katt før nå, så du kan ikke ha pratet mye om den før.

Du skal forsøke!

Jeg kjenner ikke deg annet enn gjennom her og kan ikke bedømme det på noe annet grunnlag. Men jeg kan si såpass at når jeg ser lange innlegg hender det at jeg bare skummer gjennom fordi jeg har dårlig tid, men ikke hvis det er du som skriver. For du skriver så bra at jeg gang på gang trekker på smilebåndet eller rett og slett ler høyt av dine beskrivelser av mor og datter. Eller bare vil gi deg en klem, som nå. :hug:

Du virker som en tvers gjennom god person som fortjener alt godt. Og jeg kjenner så godt den følelsen av å ha mest lyst å bare unngå den utfordringen som ligger foran, og jeg vet hvor godt det er når man har klart det og det er overstått. Den følelsen unner jeg deg virkelig! Jeg unner alle den følelsen, for all del, men spesielt de som må utfordre seg selv litt, eller mye, for å klare det.

Tusen, tusen takk, snille søte fremmede du!

Det er fantastisk å ha folk som danner spontane heiagjenger her inne, uten å vite noe om hvorfor og hvordan!

Jeg vil så gjerne...

Det må være første gang jeg ser noen bruke det som et salgsargument at en hannhund gir rampete valper. Ikke en gang kelpiefolk framhever vel det, Jeanette?

Nå skal jeg fôre og lufte jenter, ta meg en sovetablett, og se om jeg kan få nullstilt hjernen for en mer optimistisk dag i morgen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag tidlig, altså, for en time siden, da jeg våknet av at bikkja lagde brekningslyder (da hun enda lå i senga), og at gubben heiv seg opp og kasta bikkja til andre siden av rommet i ren panikk, før han våknet litt ordentlig, og alt han sa var "Å faan, sorry Mall! Åneeei, pokker. NEI NEI NEI, IKKE PÅ DEN GENSEREN!" til bikkja som nå stod å kasta opp på kleshaugen i andre enden av rommet, da var jeg ikke spesielt blid.

Nå har jeg hørt på P3Morgen i en time, og drukket kaffe tilsvarende lenge, og jeg har foret hundene med biff, så nå er vi alle litt gladere. Litt. Jeg ble fortsatt vekket kl kvart på seks, det tar litt tid å komme over sånt når man har sovet dårlig.
Kaffe! Og nå kom sola inn vinduet! Uææh! Neeesten litt koselig. Nesten.


633254.jpg



Sånn forøvrig, så skrives sunt "sunt", ikkesant? Det heter da vel ikke "sundt"?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
:shocked::lol:

Hæhhh? Hva da?

Enig! Det er urkjedelig, og jeg er fryktelig dårlig til å finne på alternative aktiviteter mens vi venter også. Derfor er det så herlig å ha sporskogen rett bak huse, for da kan man jo bare tusle ut, legge spor, tusle inn igjen og gjøre ett eller annet husfornuftig mens man venter.

Dritkjedelig - og jeg ønsker meg sporskog rett utenfor døra, det hadde vært deilig for både bikkja og meg - han synes jo det er supermorsomt.

Her er ein garden snake som vi såg i Swaziland :aww: :

slange.jpg

---

Nemlig...........

Men det er nettopp det jeg ikke GIDDER, vøtt :). Skal man gå spor så legger man spor - og venter :lol:. Man gjør ikke noe annet med bikkja innimellom :aww:.

Viktig å ikke slite ut bikkja før man går sporet........

Neida, årets første spor er unnagjort, to korte spor (vi har jo bare gått korte fordi jeg synes det er så kjipern å være i skauen aleine). Første sporet kun med sluttgjenstand, andre sporet - noe lengre med en pinne og tennisball i tillegg til slutten (rotta) - han slo på pinnen, men tok den ikke - tennisballen derimot den ble grabbet, holdt og skviset - det samme med rotta.

Litt virrum på første sporet, andre sporet - mer direkte, dypere og langt mer drag i lina - han synes det er morsomt, det synes på hele han og det er jo litt kjipt å tenke på at jeg har en belger som har nese som funker og så bruker jeg den ikke mer.

Han er morsom da, jeg har nok hatt litt mye fokus på å gjøre ting lett for han tidligere (nå har jeg imidlertid lest boka til Inger Handegaard og skjønner at jeg ikke egentlig trenger det) - så jeg har jo passet på at sporene ikke har gått opp og ned av knauser og ned små dropp (om dere skjønner) - så når vi kom til en "kant" så ble han jo helt satt ut - han var jo helt sikker på at jeg ikke hadde gått ned der (30 cm dropp ned), men jeg var flink, jeg holdt kjeft, stod rolig og lot han skru på hodet og vips så raste han ned og fortsatte (stolt av meg selv for at jeg ikke kastet meg frem og var støttekontakt). Samme når jeg hadde krysset en liten fjellknaus - man går ikke på fjell, men han fant ut av det og gikk på med dødsforakt.

Det er jo egentlig morsomt - men som sagt - det hadde vært morsommere om man kunne sittet å skravla med noen mens man venta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig ettersom jeg har vært våken et par timer allerede med partyjenta.

Bare vente,om.....15 år så er det motsatt :P du er tidlig oppe og hun sent :aww:

Jeg har sovet med bh og alle disse stroppene i alle retninger påkroppen så jeg er full av liggemerker :lol: skal bli godt å få alt av snart!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må være en gigantisk pain in the ass for veterinærene mine, jeg er med på alt jeg :lol:

Den eneste gangen jeg virkelig måtte backe ut, var når de skulle stikke nåler i øyet til Polkadott, ellers har jeg vært med på både kastrering, sterilisering av tispe med livmorbetennelse, keisersnitt, å vanlige sårrens. HD røntgen trodde jeg var vanlig prossedyre å være med på jeg, jeg er i hvertfall ALLTID med å assisterer når mine/våre røntges. Jeg tror faktisk jeg hadde blitt litt snurt om jeg ikke fikk være med :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...