Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå april!


Anette
 Share

Recommended Posts

Er vel ikke noe annet pris enn store? Tror jeg? For HD betalte vi ca 1500 i Trondheim ihvertfall :)

Tror det er litt billigere med små vs store hunder pga de trenger mindre doping. Det jeg fikk beskjed om når jeg skulle ta tannsten ihvertfall, at det ble dyrere for stor hund enn liten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 6.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå har jeg vært ufin og skummet alt om er skrevet siden sist, men jeg vil så gjerne få dele noen gode nyheter med dere: Jeg sto på eksamen i dag! Og siden jeg har outet meg i en annen tråd, kan j

Jeg hentet kjole i posten i dag jeg

Noomi har HD-A.

Posted Images

Nå har jeg snakket en time i telefon med en av mine beste venninner, og vi har forsøkt å gi hverandre peptalk for å tørre å gjøre noen skumle ting vi begge møter framover og har mest lyst til å gå i en stor bue rundt. Det er så godt å ha noen som forstår hvordan en fungerer inni seg, innenfor blodårer og hjernemasse. Jeg er noen ganger så redd for å mislykkes, at jeg sørger for å mislykkes, så jeg vet på forhånd at det vil skje, og slipper skuffelsen. Men det er jo counterproductive, for å si det på godt norsk. Så skal en likevel forsøke, i et marginalt håp om å lykkes? Eller skal en velge den store buen rundt?

Man ska mokke på! Hva er det verste som kan skje..... at man feiler? Man dævver jo ikke :) Kjenner igjen tankene dine, og det er lett å sitte utenfor å si "gjør det" når man inni seg er i et annet univers. Men jeg synes det er trivelig når folk støtter meg opp, og sier jeg bør prøve :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest janson
Terje med Birk. Meringa-hund. Han har visst trent mest med NRH, ikke så mye bruks og lydighet. :)

Ah, det var jeg ikke klar over. Men da er det jo to stk fra samme kull i klubben. Artig. :ahappy: Kurset var bra?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For jeg vil ordne selv :P

Går ikke det SÅ spør man...

Nettopp! Store jenter klarer selv! Eller, prøver i det minste... :P

Jeg skal, jeg skal! :P Men melder nok ikke på hund. Gneis kaster klærne og Mikke er ikke klar for kl 2. Tenkte jeg skulle bruke pengene på vafler i stedet. :aww:

Blir kjekt å treffe dere igjen! Jeg har jo ikke sett Mikke siden han var bitteliten :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest janson
Nettopp! Store jenter klarer selv! Eller, prøver i det minste... :P

Blir kjekt å treffe dere igjen! Jeg har jo ikke sett Mikke siden han var bitteliten :ahappy:

Ja, stemmer! Det hadde jeg nesten glemt. Det var vel rett etter det han fant ut at han hadde stått lenge nok stille og begynte å kline i stedet søle utover meg. :lol: Det blir koselig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forøvrig... pusedasselassen "vår" har blitt så awesome i det siste! Fra å være terror-cat from hell som biter og klorer har jeg og pusekatten kommet riktig OK overens nå, han kommer løpende bort til meg når vi kommer hjem og gnur seg mot meg. Jeg får bære på han uten å bli bitt, han ruller over på rygg som ei bikkje og vil ha kos på magen, og jeg føler POSITIVE følelser når jeg tenker på han. Det hadde jeg aldri trodd om en pusekatt. Jeg hater jo katter. Eller... :o:P:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke rart det er my feite hunder når folk presterer og ha meninger som "bikkja er ikke feit så lenge den klarer og bli med på tur og hoppe inn i bilen selv" eeh.. Den dagen bikkjer av stor rase ikke kan hoppe inn i bilen selv eller bli med på tur pga overvekt har de vært feite lenge..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leste litt fort, trodde du ikke fiksa ei blodsporprøve - DET hadde jo vært litt pinlig :whistle:

Amen.

Nå har jeg snakket en time i telefon med en av mine beste venninner, og vi har forsøkt å gi hverandre peptalk for å tørre å gjøre noen skumle ting vi begge møter framover og har mest lyst til å gå i en stor bue rundt. Det er så godt å ha noen som forstår hvordan en fungerer inni seg, innenfor blodårer og hjernemasse. Jeg er noen ganger så redd for å mislykkes, at jeg sørger for å mislykkes, så jeg vet på forhånd at det vil skje, og slipper skuffelsen. Men det er jo counterproductive, for å si det på godt norsk. Så skal en likevel forsøke, i et marginalt håp om å lykkes? Eller skal en velge den store buen rundt?

Du skal forsøke!

Jeg kjenner ikke deg annet enn gjennom her og kan ikke bedømme det på noe annet grunnlag. Men jeg kan si såpass at når jeg ser lange innlegg hender det at jeg bare skummer gjennom fordi jeg har dårlig tid, men ikke hvis det er du som skriver. For du skriver så bra at jeg gang på gang trekker på smilebåndet eller rett og slett ler høyt av dine beskrivelser av mor og datter. Eller bare vil gi deg en klem, som nå. :hug:

Du virker som en tvers gjennom god person som fortjener alt godt. Og jeg kjenner så godt den følelsen av å ha mest lyst å bare unngå den utfordringen som ligger foran, og jeg vet hvor godt det er når man har klart det og det er overstått. Den følelsen unner jeg deg virkelig! Jeg unner alle den følelsen, for all del, men spesielt de som må utfordre seg selv litt, eller mye, for å klare det.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nopp!!

Det var det hu sa også... Men jeg er sliiiiiten. Og nervøøøøøs. Og har en magefølelse på at jeg har strøket allerede...

Også du som er prototypen på ressurssterk ung dame! Og det sa jeg ikke for å være snill!

Selv ressurssterke unge damer kan trekke strikken for langt i forsøk på å oppfylle drømmene sine. Noen drømmer er nettopp bare det - drømmer.

Man ska mokke på! Hva er det verste som kan skje..... at man feiler? Man dævver jo ikke :) Kjenner igjen tankene dine, og det er lett å sitte utenfor å si "gjør det" når man inni seg er i et annet univers. Men jeg synes det er trivelig når folk støtter meg opp, og sier jeg bør prøve :)

Ydmykelse. Sorg. Skuffelse. Flauhet. Avvisning.

Det er ikke dødelig. Men det er sjelden jeg koser meg med slike følelser.

Forøvrig... pusedasselassen "vår" har blitt så awesome i det siste! Fra å være terror-cat from hell som biter og klorer har jeg og pusekatten kommet riktig OK overens nå, han kommer løpende bort til meg når vi kommer hjem og gnur seg mot meg. Jeg får bære på han uten å bli bitt, han ruller over på rygg som ei bikkje og vil ha kos på magen, og jeg føler POSITIVE følelser når jeg tenker på han. Det hadde jeg aldri trodd om en pusekatt. Jeg hater jo katter. Eller... :o:P:D

Du MÅ ha fått et mye bedre forhold til den katten, for jeg har ikke en gang fått med meg at dere har katt før nå, så du kan ikke ha pratet mye om den før.

Du skal forsøke!

Jeg kjenner ikke deg annet enn gjennom her og kan ikke bedømme det på noe annet grunnlag. Men jeg kan si såpass at når jeg ser lange innlegg hender det at jeg bare skummer gjennom fordi jeg har dårlig tid, men ikke hvis det er du som skriver. For du skriver så bra at jeg gang på gang trekker på smilebåndet eller rett og slett ler høyt av dine beskrivelser av mor og datter. Eller bare vil gi deg en klem, som nå. :hug:

Du virker som en tvers gjennom god person som fortjener alt godt. Og jeg kjenner så godt den følelsen av å ha mest lyst å bare unngå den utfordringen som ligger foran, og jeg vet hvor godt det er når man har klart det og det er overstått. Den følelsen unner jeg deg virkelig! Jeg unner alle den følelsen, for all del, men spesielt de som må utfordre seg selv litt, eller mye, for å klare det.

Tusen, tusen takk, snille søte fremmede du!

Det er fantastisk å ha folk som danner spontane heiagjenger her inne, uten å vite noe om hvorfor og hvordan!

Jeg vil så gjerne...

Det må være første gang jeg ser noen bruke det som et salgsargument at en hannhund gir rampete valper. Ikke en gang kelpiefolk framhever vel det, Jeanette?

Nå skal jeg fôre og lufte jenter, ta meg en sovetablett, og se om jeg kan få nullstilt hjernen for en mer optimistisk dag i morgen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag tidlig, altså, for en time siden, da jeg våknet av at bikkja lagde brekningslyder (da hun enda lå i senga), og at gubben heiv seg opp og kasta bikkja til andre siden av rommet i ren panikk, før han våknet litt ordentlig, og alt han sa var "Å faan, sorry Mall! Åneeei, pokker. NEI NEI NEI, IKKE PÅ DEN GENSEREN!" til bikkja som nå stod å kasta opp på kleshaugen i andre enden av rommet, da var jeg ikke spesielt blid.

Nå har jeg hørt på P3Morgen i en time, og drukket kaffe tilsvarende lenge, og jeg har foret hundene med biff, så nå er vi alle litt gladere. Litt. Jeg ble fortsatt vekket kl kvart på seks, det tar litt tid å komme over sånt når man har sovet dårlig.
Kaffe! Og nå kom sola inn vinduet! Uææh! Neeesten litt koselig. Nesten.


633254.jpg



Sånn forøvrig, så skrives sunt "sunt", ikkesant? Det heter da vel ikke "sundt"?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
:shocked::lol:

Hæhhh? Hva da?

Enig! Det er urkjedelig, og jeg er fryktelig dårlig til å finne på alternative aktiviteter mens vi venter også. Derfor er det så herlig å ha sporskogen rett bak huse, for da kan man jo bare tusle ut, legge spor, tusle inn igjen og gjøre ett eller annet husfornuftig mens man venter.

Dritkjedelig - og jeg ønsker meg sporskog rett utenfor døra, det hadde vært deilig for både bikkja og meg - han synes jo det er supermorsomt.

Her er ein garden snake som vi såg i Swaziland :aww: :

slange.jpg

---

Nemlig...........

Men det er nettopp det jeg ikke GIDDER, vøtt :). Skal man gå spor så legger man spor - og venter :lol:. Man gjør ikke noe annet med bikkja innimellom :aww:.

Viktig å ikke slite ut bikkja før man går sporet........

Neida, årets første spor er unnagjort, to korte spor (vi har jo bare gått korte fordi jeg synes det er så kjipern å være i skauen aleine). Første sporet kun med sluttgjenstand, andre sporet - noe lengre med en pinne og tennisball i tillegg til slutten (rotta) - han slo på pinnen, men tok den ikke - tennisballen derimot den ble grabbet, holdt og skviset - det samme med rotta.

Litt virrum på første sporet, andre sporet - mer direkte, dypere og langt mer drag i lina - han synes det er morsomt, det synes på hele han og det er jo litt kjipt å tenke på at jeg har en belger som har nese som funker og så bruker jeg den ikke mer.

Han er morsom da, jeg har nok hatt litt mye fokus på å gjøre ting lett for han tidligere (nå har jeg imidlertid lest boka til Inger Handegaard og skjønner at jeg ikke egentlig trenger det) - så jeg har jo passet på at sporene ikke har gått opp og ned av knauser og ned små dropp (om dere skjønner) - så når vi kom til en "kant" så ble han jo helt satt ut - han var jo helt sikker på at jeg ikke hadde gått ned der (30 cm dropp ned), men jeg var flink, jeg holdt kjeft, stod rolig og lot han skru på hodet og vips så raste han ned og fortsatte (stolt av meg selv for at jeg ikke kastet meg frem og var støttekontakt). Samme når jeg hadde krysset en liten fjellknaus - man går ikke på fjell, men han fant ut av det og gikk på med dødsforakt.

Det er jo egentlig morsomt - men som sagt - det hadde vært morsommere om man kunne sittet å skravla med noen mens man venta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig ettersom jeg har vært våken et par timer allerede med partyjenta.

Bare vente,om.....15 år så er det motsatt :P du er tidlig oppe og hun sent :aww:

Jeg har sovet med bh og alle disse stroppene i alle retninger påkroppen så jeg er full av liggemerker :lol: skal bli godt å få alt av snart!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må være en gigantisk pain in the ass for veterinærene mine, jeg er med på alt jeg :lol:

Den eneste gangen jeg virkelig måtte backe ut, var når de skulle stikke nåler i øyet til Polkadott, ellers har jeg vært med på både kastrering, sterilisering av tispe med livmorbetennelse, keisersnitt, å vanlige sårrens. HD røntgen trodde jeg var vanlig prossedyre å være med på jeg, jeg er i hvertfall ALLTID med å assisterer når mine/våre røntges. Jeg tror faktisk jeg hadde blitt litt snurt om jeg ikke fikk være med :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...