Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
Er vel ikke noe annet pris enn store? Tror jeg? For HD betalte vi ca 1500 i Trondheim ihvertfall :)

Tror det er litt billigere med små vs store hunder pga de trenger mindre doping. Det jeg fikk beskjed om når jeg skulle ta tannsten ihvertfall, at det ble dyrere for stor hund enn liten.

  • Svar 6.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå har jeg vært ufin og skummet alt om er skrevet siden sist, men jeg vil så gjerne få dele noen gode nyheter med dere: Jeg sto på eksamen i dag! Og siden jeg har outet meg i en annen tråd, kan j

Jeg hentet kjole i posten i dag jeg

Noomi har HD-A.

Posted Images

Skrevet
Tror det er litt billigere med små vs store hunder pga de trenger mindre doping. Det jeg fikk beskjed om når jeg skulle ta tannsten ihvertfall, at det ble dyrere for stor hund enn liten.

Betalte 1800 for HD+AD-røntgen av Geo nå i mars. Han veier 15,5 kg.

Skrevet
Nå har jeg snakket en time i telefon med en av mine beste venninner, og vi har forsøkt å gi hverandre peptalk for å tørre å gjøre noen skumle ting vi begge møter framover og har mest lyst til å gå i en stor bue rundt. Det er så godt å ha noen som forstår hvordan en fungerer inni seg, innenfor blodårer og hjernemasse. Jeg er noen ganger så redd for å mislykkes, at jeg sørger for å mislykkes, så jeg vet på forhånd at det vil skje, og slipper skuffelsen. Men det er jo counterproductive, for å si det på godt norsk. Så skal en likevel forsøke, i et marginalt håp om å lykkes? Eller skal en velge den store buen rundt?

Man ska mokke på! Hva er det verste som kan skje..... at man feiler? Man dævver jo ikke :) Kjenner igjen tankene dine, og det er lett å sitte utenfor å si "gjør det" når man inni seg er i et annet univers. Men jeg synes det er trivelig når folk støtter meg opp, og sier jeg bør prøve :)

Guest janson
Skrevet
Terje med Birk. Meringa-hund. Han har visst trent mest med NRH, ikke så mye bruks og lydighet. :)

Ah, det var jeg ikke klar over. Men da er det jo to stk fra samme kull i klubben. Artig. :ahappy: Kurset var bra?

Skrevet
For jeg vil ordne selv :P

Går ikke det SÅ spør man...

Nettopp! Store jenter klarer selv! Eller, prøver i det minste... :P

Jeg skal, jeg skal! :P Men melder nok ikke på hund. Gneis kaster klærne og Mikke er ikke klar for kl 2. Tenkte jeg skulle bruke pengene på vafler i stedet. :aww:

Blir kjekt å treffe dere igjen! Jeg har jo ikke sett Mikke siden han var bitteliten :ahappy:

Guest janson
Skrevet
Nettopp! Store jenter klarer selv! Eller, prøver i det minste... :P

Blir kjekt å treffe dere igjen! Jeg har jo ikke sett Mikke siden han var bitteliten :ahappy:

Ja, stemmer! Det hadde jeg nesten glemt. Det var vel rett etter det han fant ut at han hadde stått lenge nok stille og begynte å kline i stedet søle utover meg. :lol: Det blir koselig!

Skrevet
Ja, stemmer! Det hadde jeg nesten glemt. Det var vel rett etter det han fant ut at han hadde stått lenge nok stille og begynte å kline i stedet søle utover meg. :lol: Det blir koselig!

Kan stemme det ja! :lol:

Skrevet

Forøvrig... pusedasselassen "vår" har blitt så awesome i det siste! Fra å være terror-cat from hell som biter og klorer har jeg og pusekatten kommet riktig OK overens nå, han kommer løpende bort til meg når vi kommer hjem og gnur seg mot meg. Jeg får bære på han uten å bli bitt, han ruller over på rygg som ei bikkje og vil ha kos på magen, og jeg føler POSITIVE følelser når jeg tenker på han. Det hadde jeg aldri trodd om en pusekatt. Jeg hater jo katter. Eller... :o:P:D

Skrevet

Ikke rart det er my feite hunder når folk presterer og ha meninger som "bikkja er ikke feit så lenge den klarer og bli med på tur og hoppe inn i bilen selv" eeh.. Den dagen bikkjer av stor rase ikke kan hoppe inn i bilen selv eller bli med på tur pga overvekt har de vært feite lenge..

Skrevet
Leste litt fort, trodde du ikke fiksa ei blodsporprøve - DET hadde jo vært litt pinlig :whistle:

Amen.

Nå har jeg snakket en time i telefon med en av mine beste venninner, og vi har forsøkt å gi hverandre peptalk for å tørre å gjøre noen skumle ting vi begge møter framover og har mest lyst til å gå i en stor bue rundt. Det er så godt å ha noen som forstår hvordan en fungerer inni seg, innenfor blodårer og hjernemasse. Jeg er noen ganger så redd for å mislykkes, at jeg sørger for å mislykkes, så jeg vet på forhånd at det vil skje, og slipper skuffelsen. Men det er jo counterproductive, for å si det på godt norsk. Så skal en likevel forsøke, i et marginalt håp om å lykkes? Eller skal en velge den store buen rundt?

Du skal forsøke!

Jeg kjenner ikke deg annet enn gjennom her og kan ikke bedømme det på noe annet grunnlag. Men jeg kan si såpass at når jeg ser lange innlegg hender det at jeg bare skummer gjennom fordi jeg har dårlig tid, men ikke hvis det er du som skriver. For du skriver så bra at jeg gang på gang trekker på smilebåndet eller rett og slett ler høyt av dine beskrivelser av mor og datter. Eller bare vil gi deg en klem, som nå. :hug:

Du virker som en tvers gjennom god person som fortjener alt godt. Og jeg kjenner så godt den følelsen av å ha mest lyst å bare unngå den utfordringen som ligger foran, og jeg vet hvor godt det er når man har klart det og det er overstått. Den følelsen unner jeg deg virkelig! Jeg unner alle den følelsen, for all del, men spesielt de som må utfordre seg selv litt, eller mye, for å klare det.

  • Like 6
Skrevet
Nopp!!

Det var det hu sa også... Men jeg er sliiiiiten. Og nervøøøøøs. Og har en magefølelse på at jeg har strøket allerede...

Også du som er prototypen på ressurssterk ung dame! Og det sa jeg ikke for å være snill!

Selv ressurssterke unge damer kan trekke strikken for langt i forsøk på å oppfylle drømmene sine. Noen drømmer er nettopp bare det - drømmer.

Man ska mokke på! Hva er det verste som kan skje..... at man feiler? Man dævver jo ikke :) Kjenner igjen tankene dine, og det er lett å sitte utenfor å si "gjør det" når man inni seg er i et annet univers. Men jeg synes det er trivelig når folk støtter meg opp, og sier jeg bør prøve :)

Ydmykelse. Sorg. Skuffelse. Flauhet. Avvisning.

Det er ikke dødelig. Men det er sjelden jeg koser meg med slike følelser.

Forøvrig... pusedasselassen "vår" har blitt så awesome i det siste! Fra å være terror-cat from hell som biter og klorer har jeg og pusekatten kommet riktig OK overens nå, han kommer løpende bort til meg når vi kommer hjem og gnur seg mot meg. Jeg får bære på han uten å bli bitt, han ruller over på rygg som ei bikkje og vil ha kos på magen, og jeg føler POSITIVE følelser når jeg tenker på han. Det hadde jeg aldri trodd om en pusekatt. Jeg hater jo katter. Eller... :o:P:D

Du MÅ ha fått et mye bedre forhold til den katten, for jeg har ikke en gang fått med meg at dere har katt før nå, så du kan ikke ha pratet mye om den før.

Du skal forsøke!

Jeg kjenner ikke deg annet enn gjennom her og kan ikke bedømme det på noe annet grunnlag. Men jeg kan si såpass at når jeg ser lange innlegg hender det at jeg bare skummer gjennom fordi jeg har dårlig tid, men ikke hvis det er du som skriver. For du skriver så bra at jeg gang på gang trekker på smilebåndet eller rett og slett ler høyt av dine beskrivelser av mor og datter. Eller bare vil gi deg en klem, som nå. :hug:

Du virker som en tvers gjennom god person som fortjener alt godt. Og jeg kjenner så godt den følelsen av å ha mest lyst å bare unngå den utfordringen som ligger foran, og jeg vet hvor godt det er når man har klart det og det er overstått. Den følelsen unner jeg deg virkelig! Jeg unner alle den følelsen, for all del, men spesielt de som må utfordre seg selv litt, eller mye, for å klare det.

Tusen, tusen takk, snille søte fremmede du!

Det er fantastisk å ha folk som danner spontane heiagjenger her inne, uten å vite noe om hvorfor og hvordan!

Jeg vil så gjerne...

Det må være første gang jeg ser noen bruke det som et salgsargument at en hannhund gir rampete valper. Ikke en gang kelpiefolk framhever vel det, Jeanette?

Nå skal jeg fôre og lufte jenter, ta meg en sovetablett, og se om jeg kan få nullstilt hjernen for en mer optimistisk dag i morgen.

  • Like 1
Skrevet

I dag tidlig, altså, for en time siden, da jeg våknet av at bikkja lagde brekningslyder (da hun enda lå i senga), og at gubben heiv seg opp og kasta bikkja til andre siden av rommet i ren panikk, før han våknet litt ordentlig, og alt han sa var "Å faan, sorry Mall! Åneeei, pokker. NEI NEI NEI, IKKE PÅ DEN GENSEREN!" til bikkja som nå stod å kasta opp på kleshaugen i andre enden av rommet, da var jeg ikke spesielt blid.

Nå har jeg hørt på P3Morgen i en time, og drukket kaffe tilsvarende lenge, og jeg har foret hundene med biff, så nå er vi alle litt gladere. Litt. Jeg ble fortsatt vekket kl kvart på seks, det tar litt tid å komme over sånt når man har sovet dårlig.
Kaffe! Og nå kom sola inn vinduet! Uææh! Neeesten litt koselig. Nesten.


633254.jpg



Sånn forøvrig, så skrives sunt "sunt", ikkesant? Det heter da vel ikke "sundt"?!

Skrevet
:yawn:

Enig ettersom jeg har vært våken et par timer allerede med partyjenta.

Hvilken gresk restaurant skal dere på idag Ingvild? :)

Guest Belgerpia
Skrevet
:shocked::lol:

Hæhhh? Hva da?

Enig! Det er urkjedelig, og jeg er fryktelig dårlig til å finne på alternative aktiviteter mens vi venter også. Derfor er det så herlig å ha sporskogen rett bak huse, for da kan man jo bare tusle ut, legge spor, tusle inn igjen og gjøre ett eller annet husfornuftig mens man venter.

Dritkjedelig - og jeg ønsker meg sporskog rett utenfor døra, det hadde vært deilig for både bikkja og meg - han synes jo det er supermorsomt.

Her er ein garden snake som vi såg i Swaziland :aww: :

slange.jpg

---

Nemlig...........

Men det er nettopp det jeg ikke GIDDER, vøtt :). Skal man gå spor så legger man spor - og venter :lol:. Man gjør ikke noe annet med bikkja innimellom :aww:.

Viktig å ikke slite ut bikkja før man går sporet........

Neida, årets første spor er unnagjort, to korte spor (vi har jo bare gått korte fordi jeg synes det er så kjipern å være i skauen aleine). Første sporet kun med sluttgjenstand, andre sporet - noe lengre med en pinne og tennisball i tillegg til slutten (rotta) - han slo på pinnen, men tok den ikke - tennisballen derimot den ble grabbet, holdt og skviset - det samme med rotta.

Litt virrum på første sporet, andre sporet - mer direkte, dypere og langt mer drag i lina - han synes det er morsomt, det synes på hele han og det er jo litt kjipt å tenke på at jeg har en belger som har nese som funker og så bruker jeg den ikke mer.

Han er morsom da, jeg har nok hatt litt mye fokus på å gjøre ting lett for han tidligere (nå har jeg imidlertid lest boka til Inger Handegaard og skjønner at jeg ikke egentlig trenger det) - så jeg har jo passet på at sporene ikke har gått opp og ned av knauser og ned små dropp (om dere skjønner) - så når vi kom til en "kant" så ble han jo helt satt ut - han var jo helt sikker på at jeg ikke hadde gått ned der (30 cm dropp ned), men jeg var flink, jeg holdt kjeft, stod rolig og lot han skru på hodet og vips så raste han ned og fortsatte (stolt av meg selv for at jeg ikke kastet meg frem og var støttekontakt). Samme når jeg hadde krysset en liten fjellknaus - man går ikke på fjell, men han fant ut av det og gikk på med dødsforakt.

Det er jo egentlig morsomt - men som sagt - det hadde vært morsommere om man kunne sittet å skravla med noen mens man venta.

Skrevet
Enig ettersom jeg har vært våken et par timer allerede med partyjenta.

Bare vente,om.....15 år så er det motsatt :P du er tidlig oppe og hun sent :aww:

Jeg har sovet med bh og alle disse stroppene i alle retninger påkroppen så jeg er full av liggemerker :lol: skal bli godt å få alt av snart!

Skrevet

Jeg må være en gigantisk pain in the ass for veterinærene mine, jeg er med på alt jeg :lol:

Den eneste gangen jeg virkelig måtte backe ut, var når de skulle stikke nåler i øyet til Polkadott, ellers har jeg vært med på både kastrering, sterilisering av tispe med livmorbetennelse, keisersnitt, å vanlige sårrens. HD røntgen trodde jeg var vanlig prossedyre å være med på jeg, jeg er i hvertfall ALLTID med å assisterer når mine/våre røntges. Jeg tror faktisk jeg hadde blitt litt snurt om jeg ikke fikk være med :lol:

  • Like 1
Skrevet
. . .

46608_10152760961170311_1628115762_n.jpg

*ler* Det er godt han er søt.

Fikk litt flashback til en viss blomsterfinn-søppelkvern-pappmakulator-Stitch. At det går an å få ting i så mikroskopiske biter :lol:

  • Like 2
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...