Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har hatt en samboerdiskusjon en stund, og vi blir aldri enige. Men sonen har jo svar på alt. :aww:

To stykker flytter sammen. En part har med seg et barn fra tidligere forhold og en hund, den andre parten kun en hund.

Hvordan ville dere sett det som naturlig å dele ansvaret for barn og hund? Er det kun foreldren til barnet som skal gjøre noe som helst med barnet (hente/bringe til barnehage, aktiviteter, gi leksehjelp etc), og at man tar seg kun av sin egen hund (lufteturer i hagen og rundt blokka, vi antar at folk trener sin egen hund). Eller deler man på at den som er hjemme, tar med seg begge hundene så de får lufta seg, og at også den parten som ikke er foreldre til barnet også kan bringe og hente, gi leksehjelp etc?

  • Svar 6.3k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Nå har jeg vært ufin og skummet alt om er skrevet siden sist, men jeg vil så gjerne få dele noen gode nyheter med dere: Jeg sto på eksamen i dag! Og siden jeg har outet meg i en annen tråd, kan j

Jeg hentet kjole i posten i dag jeg

Noomi har HD-A.

Posted Images

Skrevet
Nettopp - det er mange forskjellige temaer. Hva var det læreren ville med det? Språk? Kultur? Mobbing? Annet?

Svaret til læreren var helt greit det, og han oppnådde elevinteresse :)

Eh... Poenget mitt var jo nettopp det at unga burde ha klart å trekke iallefall en konklusjon ut av alle de det kan være? Ikke at de skulle vite nøyaktig hva det var som motiverte læreren. Og du mente de var for unge til det??

Skrevet
Har hatt en samboerdiskusjon en stund, og vi blir aldri enige. Men sonen har jo svar på alt. :aww:

To stykker flytter sammen. En part har med seg et barn fra tidligere forhold og en hund, den andre parten kun en hund.

Hvordan ville dere sett det som naturlig å dele ansvaret for barn og hund? Er det kun foreldren til barnet som skal gjøre noe som helst med barnet (hente/bringe til barnehage, aktiviteter, gi leksehjelp etc), og at man tar seg kun av sin egen hund (lufteturer i hagen og rundt blokka, vi antar at folk trener sin egen hund). Eller deler man på at den som er hjemme, tar med seg begge hundene så de får lufta seg, og at også den parten som ikke er foreldre til barnet også kan bringe og hente, gi leksehjelp etc?

Jeg ser på det slik: Forelder har hovedansvar og samboer tar det som faller seg slik. Det samme gjelder hundene. Eier har hovedansvar, den andre parten tar det som faller seg slik.

  • Like 5
Skrevet
Har hatt en samboerdiskusjon en stund, og vi blir aldri enige. Men sonen har jo svar på alt. :aww:

To stykker flytter sammen. En part har med seg et barn fra tidligere forhold og en hund, den andre parten kun en hund.

Hvordan ville dere sett det som naturlig å dele ansvaret for barn og hund? Er det kun foreldren til barnet som skal gjøre noe som helst med barnet (hente/bringe til barnehage, aktiviteter, gi leksehjelp etc), og at man tar seg kun av sin egen hund (lufteturer i hagen og rundt blokka, vi antar at folk trener sin egen hund). Eller deler man på at den som er hjemme, tar med seg begge hundene så de får lufta seg, og at også den parten som ikke er foreldre til barnet også kan bringe og hente, gi leksehjelp etc?

Kommer jo helt an på personene. F.eks, flytter en mann med hund og ei dame med barn sammen, så vil det jo være vanskelig å "unngå å ha noe med barnet" å gjøre om du skjønner. Men flytter en dame med hund med en mann som har barn 1 gang i mnd ei helg pluss en del ymse barnehagekjøring, så er det ingen som tvinger en til å delta i det opplegget :P

Når det kommer til hunden avhenger det jo bare om motparten er interessert i å delta. Har man klart det alene klarer man jo i et par også, men jeg vil anta det er kjipern om ens partner er muggen mot bikkjer. Ser ikke helt det forholdet blomstre, bikkjer er viktigere enn kjærester IMO! :ahappy: (crazy-dog-lady) :P

Skrevet
Jeg ser på det slik: Forelder har hovedansvar og samboer tar det som faller seg slik. Det samme gjelder hundene. Eier har hovedansvar, den andre parten tar det som faller seg slik.

Enig.

Jeg synes det hadde vært veldig merkelig å aldri kunnet regnet med den andre parten til noe osv- Flytter man sammen så er man jo mer eller mindre da en familie enten man er gift eller ei.

  • Like 2
Skrevet
Jeg ser på det slik: Forelder har hovedansvar og samboer tar det som faller seg slik. Det samme gjelder hundene. Eier har hovedansvar, den andre parten tar det som faller seg slik.

Enig :)

Skrevet
Eh... Poenget mitt var jo nettopp det at unga burde ha klart å trekke iallefall en konklusjon ut av alle de det kan være? Ikke at de skulle vite nøyaktig hva det var som motiverte læreren. Og du mente de var for unge til det??

Nei, men min erfaring er at elevene ønsker å vite hvorfor en ting skal gjøres. De vil vite det er det ene eller det andre som er tema som skal jobbes med. "Hvorfor" er et veldig vanlig spørsmål i skolen - selv i de tilfellene de allerede vet svaret :)

  • Like 2
Skrevet
Har hatt en samboerdiskusjon en stund, og vi blir aldri enige. Men sonen har jo svar på alt. :aww:

To stykker flytter sammen. En part har med seg et barn fra tidligere forhold og en hund, den andre parten kun en hund.

Hvordan ville dere sett det som naturlig å dele ansvaret for barn og hund? Er det kun foreldren til barnet som skal gjøre noe som helst med barnet (hente/bringe til barnehage, aktiviteter, gi leksehjelp etc), og at man tar seg kun av sin egen hund (lufteturer i hagen og rundt blokka, vi antar at folk trener sin egen hund). Eller deler man på at den som er hjemme, tar med seg begge hundene så de får lufta seg, og at også den parten som ikke er foreldre til barnet også kan bringe og hente, gi leksehjelp etc?

Det kommer vel helt an på hvordan man er som person osv.

Meg som eksempel: Jeg var veldig opptatt av at min datter var mitt ansvar og at det ikke skulle gå utover min samboer. Han derimot sier vi er i dette sammen og at han har like mye "ansvar" som meg. Dvs at han deltar like mye i det daglige med henne som jeg gjør. Jo jeg kan trumfe gjennom ting vi er helt uenig om, men utenom det så stiller vi likt for vår del. Hadde vi hatt hver vår hund i tillegg ville de begge blitt felles ansvar synes jeg :)

  • Like 1
Skrevet

Tenker på "fastboende barn", uansett hvem som tar det med seg inn i samboerskapet.

For meg ville det falt meg naturlig at vi kunne lufta hverandres hunder når den andre parten ikke er hjemme, at hunden til den som er på jobb må kunne være hjemme selv om den andre parten er hjemme og at den som ikke er foreldre til barnet også har noe med det å gjøre. Men jeg er visst langt på jordet har jeg fått høre...

Men jeg synes det hadde bare vært merkelig om barnet kom hjem fra skolen før mor er hjemme fra jobb, setter seg med leksene og spør om jeg kunne ha hjulpet til, og jeg da hadde svart at h*n måtte vente til mor kom hjem. Selv om jeg hadde ansett det som naturlig at det var mor som tok store avgjørelser for barnet.

Men det er godt å høre at jeg ikke er så langt på jordet egentlig... :aww:

  • Like 5
Skrevet

Nå føler jeg meg megahusmor her... har ryddet og vasket, og nå koker jeg suppe... etterpå skal jeg hente en venninne, også skal vi spise suppe, og etterpå se cabaret på nattkino ^^

Skrevet
Jeg fikk lovehearts fra NetCom i posten i dag :-P

:o Jeg og vil ha!! Endel av vennene mine har fått også... Hvor blir min av da?.. Skuffet... :(

:innocent:

*Trenger ikke å snakke om at jeg ikke har vært i posten i dag, men de andre fikk for uker siden..*

Skrevet
Sulten og trøtt, og på vei hjem fra jobb. Lurer på om jeg skal være gal og dra på Ålesundsutstillingen alene og bo på campingen eller ikke. Marvin har en god sjanse nemlig. Lille Mus er en annen ting. Men det hadde vært gøy å dra. Bare veldig kjedelig og dyrt med den bilturen alene :P

På den andre siden får jeg sikkert løst mange verdensproblemer oppi hodet mitt :P

Det er en veldig fin kjøretur, om du får kjørt i dagslyset. Jeg har kjørt på natta, og jeg ble VELDIG våken da det en gang etter Dombås brått spratt tre-fire hjort over veien. I januar. På isen. På vei til en begravelse. Jeg foretrekker å kjøre dit på sommeren. Men om du vil ha en god langhelg, så er Ålesund en fin by å feriere i, også altså. Men jeg tror egentlig ikke at jeg får plass til begge dine i bilen min - X'en liker intimsonen sin, mens Foenix kunne delt bur med en av dine, men jeg tror ikke jeg får tre i et bur.

Synes det er morsomt at Vida skakker på hodet og følger med på "Viva la Vida" til Coldplay. :lol:

Foenix sin favoritt er Fun sin Carry On. Kanskje hun forsøker å fortelle meg noe?

Eller kanskje hun bare digger at jeg ofte danser på stuegulvet til den låta...

Har hatt en samboerdiskusjon en stund, og vi blir aldri enige. Men sonen har jo svar på alt. :aww:

To stykker flytter sammen. En part har med seg et barn fra tidligere forhold og en hund, den andre parten kun en hund.

Hvordan ville dere sett det som naturlig å dele ansvaret for barn og hund? Er det kun foreldren til barnet som skal gjøre noe som helst med barnet (hente/bringe til barnehage, aktiviteter, gi leksehjelp etc), og at man tar seg kun av sin egen hund (lufteturer i hagen og rundt blokka, vi antar at folk trener sin egen hund). Eller deler man på at den som er hjemme, tar med seg begge hundene så de får lufta seg, og at også den parten som ikke er foreldre til barnet også kan bringe og hente, gi leksehjelp etc?

Jeg har en lignende situasjon i min omkrets, hvor den ene har et barn fra før av når de flytter sammen. For denne forelderen var det uaktuelt å flytte sammen med noen som ikke både kunne akseptere barnet og inkludere det inn i deres felles liv. Nå har disse også fått barn sammen nå, og det ville jo vært uhørt om ste-forelderen skulle tatt seg av sitt biologiske barn, men ikke det andre. Begge har vært enig i og klare på at begge har en omsorgsrolle for eldste barnet, både i forhold til grensesetting, konsekvenser, belønning, regler, osv - den som ikke er biologisk opphav skal ikke bli en lekepartner eller et kult eldre søskenbarn. Noe annet vil for dem bli vanskelig, da barnet vil kunne utnytte den som ikke er biologisk opphav, og kanskje sette de opp mot hverandre, miste respekt for begge når de ikke sier samme leggetid, osv. Og det må da bli kunstig å bo sammen med en person du ikke skal forholde deg til?

Det tenker de, og det tenker jeg, og derfor kan jeg ALDRI gå inn i et forhold med noen som har barn fra før av. Jeg ønsker ikke mine egne, og jeg ønsker ikke andres. Men jeg ønsker ikke å være "den onde stemora" som overser og er ukomfortabel med barna heller. (Og dette er bare ett av mange punkt som per i dag er dealbreakers. Det er godt jeg ikke har lyst til å endre på sivilstatusen med det første...)

Angående hund, hadde jeg forventet at en kunne slå to fluer i samme smekk - om jeg lufter min hund, lufter jeg min partners hund også. Om vedkommende fôrer sin hund, kan vel denne gi mat til min også - jeg forventer at vi ved et samboerskap kjenner hverandre og hverandres hunder godt nok til å både kunne vite hva de spiser og klare å leie de rundt kvartalet for å tisse.

Men andre ting vil jeg sikkert være kontrollfreak på - type hvilken hannhund jeg skal parre med, pelsstell før en utstilling (med mindre vedkommende er fra rasemiljøet, selvfølgelig, men det skal jo litt til), osv.

Edit: Jeg hadde faktisk forventet av en samboer som selv ikke hadde hund at mitt hundehold var såpass akseptert og forstått fra vedkommendes side, at denne også kunne ta litt del i det. Ikke fordi jeg ikke klarer det på egen hånd, men fordi det å være i et forhold betyr å gjøre noe for hverandre. Så da ville det å lufte hundene mens jeg dusjet være en hyggelig ting å gjøre, mens jeg gjorde noe for vedkommende i en annen sammenheng med dennes hobby/interesse.

Litt på spissen, men likevel et spørsmål i samme gaten: Hvis jeg får en samboer, og vedkommende flytter inn i mitt hus, som jeg har kjøpt for mine penger. Skal ikke vedkommende da delta i husarbeid, matlaging og vedlikehold, fordi det er mitt hus? Skal vedkommende bare vaske sine egne klær, bare sove i eget sengetøy, betale sin egen mat, og spørre om lån før vedkommende ser på en av mine DVD'er?

(Og dette avsnittet er flust av retoriske spørsmål, i fall noen lurer.)

Herregud, Florence Welch, you save my miserable days like no pills ever could!

Less Than Three!

Nå snorker X'en, Foenix sover også, magen min rumler, og komfyren jobber med å bli varm. Naboen pusser opp, og jeg tenker at i morgen kanskje er en fin dag å sjekke ut byens bibliotek for første gang. Jeg mener å huske at en kan lese til eksamen på bibliotek også, når naboen pusser opp gjennom hele dagen og ettermiddagen. Fint for dem å bli ferdig, men jeg har ikke sjanse til å konsentrere meg. Jeg kan spile musikk på høy guffe og pugge latin - men å høre på slipemaskin og hamring, da detter jeg helt ut.

  • Like 1
Skrevet
:o Jeg og vil ha!! Endel av vennene mine har fått også... Hvor blir min av da?.. Skuffet... :(

:innocent:

*Trenger ikke å snakke om at jeg ikke har vært i posten i dag, men de andre fikk for uker siden..*

Har du vært fast kunde i ett år da? :P

Skrevet

Uhm, det parkerte nettopp en bil vedsidenav meg, og ut kommer tre gutter, den ene kun iført sommerens bademote for menn :P og nei, det ser ikke bedre ut i virkeligheten enn det gjorde på bildene.

Edit: nå kom han tilbake, dro av seg...ja, hva skal vi kalle det? Og skiftet til boxer. Ikke mye sjenert, jeg står parkert på en parkeringsplass ved en fotballbane der de spiller kamp :P

Skrevet
:o Jeg og vil ha!! Endel av vennene mine har fått også... Hvor blir min av da?.. Skuffet... :(

:innocent:

*Trenger ikke å snakke om at jeg ikke har vært i posten i dag, men de andre fikk for uker siden..*

Fikk to jeg :lol: En rundt jul og en rundt bursdagen min - aner ikke hvorfor. Sammen med gavekort da.

Skrevet
Det er en veldig fin kjøretur, om du får kjørt i dagslyset. Jeg har kjørt på natta, og jeg ble VELDIG våken da det en gang etter Dombås brått spratt tre-fire hjort over veien. I januar. På isen. På vei til en begravelse. Jeg foretrekker å kjøre dit på sommeren. Men om du vil ha en god langhelg, så er Ålesund en fin by å feriere i, også altså. Men jeg tror egentlig ikke at jeg får plass til begge dine i bilen min - X'en liker intimsonen sin, mens Foenix kunne delt bur med en av dine, men jeg tror ikke jeg får tre i et bur.

Foenix sin favoritt er Fun sin Carry On. Kanskje hun forsøker å fortelle meg noe?

Eller kanskje hun bare digger at jeg ofte danser på stuegulvet til den låta...

*klipp*

Det blir isåfall som i Bergen. Jobbe, kjøre, stupe i seng, opp alt for tidlig, utstilling hele dagen, tilbake til campingen og stupe i seng, opp og tilbake til utstillingen, dra hjem rett etter resultatene, hjem alt for sent og stupe i seng, opp grytidlig på jobb :P

Det er nok for liten plass ja, det har du rett i. Og det blir ikke akkurat større plass av en viss liten mus som mener at ingen trenger intimsone heller :lol:

Det gikk an da vi dro til Bø, for Marvin holdt seg i andre enden av buret, men nå blir det for mange hunder rett og slett :)

Skrevet
Det blir isåfall som i Bergen. Jobbe, kjøre, stupe i seng, opp alt for tidlig, utstilling hele dagen, tilbake til campingen og stupe i seng, opp og tilbake til utstillingen, dra hjem rett etter resultatene, hjem alt for sent og stupe i seng, opp grytidlig på jobb :P

Det er nok for liten plass ja, det har du rett i. Og det blir ikke akkurat større plass av en viss liten mus som mener at ingen trenger intimsone heller :lol:

Det gikk an da vi dro til Bø, for Marvin holdt seg i andre enden av buret, men nå blir det for mange hunder rett og slett :)

jeg er på kurs med amokk den helga, sånn det var.

.. sitter jeg og ser på å feriere i utlandet og dra på kurs samtidig neste sommer :aww: må jo drømme litt!

Skrevet
jeg er på kurs med amokk den helga, sånn det var.

.. sitter jeg og ser på å feriere i utlandet og dra på kurs samtidig neste sommer :aww: må jo drømme litt!

Ah, lucky you! Hadde glatt droppet utstilling for Amokk-kurs om jeg hadde valget :P

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...