Gå til innhold
Hundesonen.no

Stor, røytefri hund?


Ingidano
 Share

Recommended Posts

Mine foreldre er på jakt etter ny hund, og vil gjerne ha en røytefri for å slippe alle hårene inne (allergi er ikke ett problem). I farten kom eg bare på storpuddelen, men det må da være flere?

Hunden skal i all hovedsak være familiehund, med daglige gode turer, og stor, inngjerdet hage å løpe rundt i. Noe mer enn vanlig hverdagslydighet blir det nok ikke av trening. De har i dag en wheaten terrier, men synes den er for liten. Har hatt berner sennen tidligere.

Pelsstell (børsting/klipping) er ikke noe problem, men helst ikke napperase.

Noen som har ideer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Portugisisk vannhund, spansk vannhund etc.

Eneste jeg kan si er at storpuddelen krever ikke all verden mentalt og fysisk, og er derfor veldig lett å ha med rundt. De kan ligge i sofaen hele dagen om de må, og blir gjerne med på langturer uten å være trent for det :)

Takk for forslag :) Puddelen høres jo grei ut med tanke på aktivitetsnivået. Hvordan er det med pelsstell på rasen? Mye børsting dersom de holdes i lammeklipp? Trenger de dekken?

Riesenschnauzer

Tror det blir litt for mye hund for mamma. Hun klarer ikke alltid å være bestemt og klar nok i beskjedene. Takk for forslag :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for forslag :) Puddelen høres jo grei ut med tanke på aktivitetsnivået. Hvordan er det med pelsstell på rasen? Mye børsting dersom de holdes i lammeklipp? Trenger de dekken?

Tror det blir litt for mye hund for mamma. Hun klarer ikke alltid å være bestemt og klar nok i beskjedene. Takk for forslag :)

Jo lenger pelsen er, jo oftere må man børste. Nå når jeg har Linda i lammeklipp grer jeg stort sett bare når hun er nybadet, men hadde Linda vært i "kladdealderen" (overgang fra valp til voksenpels) så hadde arbeidet vært betraktelig større.

Pudler flest er ganske enkle å hanskes, og trenger ikke en streng beskjed for å høre etter, en perfekt pensjonisthund eller førstegangshund på mange måter. Eneste som kan være slitsomt er nettopp pelsstellet, for jo større puddel, jo mer pels. Da må man kanskje belage seg på en kort-kort klipp i de verste periodene og en light-lammeklipp til vanlig når kladdealderen er over :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skotsk hjortehund. Røyter ikke, men krever heller ikke napping. En kjapp gjennombørsting holder. :)
Myke hunder. :)

Utseendemessig er det kanskje ikke rasen som tiltaler alle, men hvis man ser bort fra den delen (hvis man ikke liker utseende da) så får man en veldig herlig og enkel hund. :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Lagotto...

De er jo knøttsmå :P

Bouvier røyter ihvertfall veldig lite og må klippes. Jeg har hørt veldig mye forskjellig om gemytt og helse på dem, men den eneste jeg har kjent er ihvertfall veldig trivlig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er jo knøttsmå :P

Bouvier røyter ihvertfall veldig lite og må klippes. Jeg har hørt veldig mye forskjellig om gemytt og helse på dem, men den eneste jeg har kjent er ihvertfall veldig trivlig :)

Vil ikke anbefale en bouvier til de. Da vil jeg heller anbefale puddel eller skotsk hjortehund.

Nok en quote fra trådstarter: Hun klarer ikke alltid å være bestemt og klar nok i beskjedene.

I tillegg så skal egentlig bouvier nappes, man må ikke, men for å få korrekt pels nappes det. I tillegg til klipping.

Hvis man allikevel vil ha en bouvier, så sjekk at foreldrene er MH testa ihvertfall, og sjekk linjer nøye med HD og AA. Gjerne øyelyst også.

Endret av Taz
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har enda tilgode å møte en spansk vannhund som har et tiltalende gemytt.... :P

Da har du kanskje ikke møtt så mange :aww:

Ellers har man jo retrieverne som er krøllete, chessi og curly - helt uten at jeg kan noe som helst om dem. Curlyen er hvertfall ganske stor. De røyter vel ikke noe særlig?

Krølleretriever :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har du kanskje ikke møtt så mange :aww:

Gratulerer med å drite skikkelig på draget, for jeg har møtt mange spanske vannhunder. Både med opphav i norske, svenske og spanske linjer :ahappy: Jeg vil anta gata jeg bodde i før hadde den største mengden spanske vannhunder på ett geografisk område, hvor vi på ett tidspunkt hadde 8 spanske vannhunder bare i vår gate.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine foreldre er på jakt etter ny hund, og vil gjerne ha en røytefri for å slippe alle hårene inne (allergi er ikke ett problem). I farten kom eg bare på storpuddelen, men det må da være flere?

Hunden skal i all hovedsak være familiehund, med daglige gode turer, og stor, inngjerdet hage å løpe rundt i. Noe mer enn vanlig hverdagslydighet blir det nok ikke av trening. De har i dag en wheaten terrier, men synes den er for liten. Har hatt berner sennen tidligere.

Pelsstell (børsting/klipping) er ikke noe problem, men helst ikke napperase.

Noen som har ideer?

Ut fra beskrivelsen tenkte jeg umiddelbart storpuddeltispe, men gjør litt grundig research. I det store og hele er rasen svært behagelig og en super familiehund. :) Personlig ville jeg nok valgt puddel fremfor andre røytefrie raser - ikke bare fordi det er min hjerterase (jeg er nok bittelitt partisk.. :icon_redface: ), men fordi det er en rase som er godt etablert i Norge og hvor det er stort utvalg av oppdrettere. Puddelen har ikke hatt en eksplosiv popularitet som f.eks portugisisk vannhund, noe som ikke bare har vært positivt for den rasen slik jeg kjenner til den.

Av de vannhundene jeg har møtt og kjenner til er ikke jeg spes imponert over gemyttet jeg har sett. Det blir fort for mye lyd og stress i portisene, lagottoene og de spanske vannhundene jeg har møtt, men det er min oppfatning. Størrelsesmessig er de fleste vannhundene ganske små - på størrelse med en wheaten?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med å drite skikkelig på draget, for jeg har møtt mange spanske vannhunder. Både med opphav i norske, svenske og spanske linjer :ahappy: Jeg vil anta gata jeg bodde i før hadde den største mengden spanske vannhunder på ett geografisk område, hvor vi på ett tidspunkt hadde 8 spanske vannhunder bare i vår gate.

Har du for vane å skyte spurv med kanoner, eller er det normalt for deg å snakke uvennlig til folk bare de er uenige med deg?

Jeg har truffet mange spanske vannhunder med et trivelig gemytt. I grunnen bare. Derfor min antagelse om din begrensete omgang med dem.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Viktig å huske med røytefrie raser er at de krever mer pelsstell enn andre.

Det er de klar over, de har wheaten terrier med amerikansk pels :) Frem til han var ca 2 år måtte han børstes nesten daglig, nå holder det med en gang i uka.

Jo lenger pelsen er, jo oftere må man børste. Nå når jeg har Linda i lammeklipp grer jeg stort sett bare når hun er nybadet, men hadde Linda vært i "kladdealderen" (overgang fra valp til voksenpels) så hadde arbeidet vært betraktelig større.

Pudler flest er ganske enkle å hanskes, og trenger ikke en streng beskjed for å høre etter, en perfekt pensjonisthund eller førstegangshund på mange måter. Eneste som kan være slitsomt er nettopp pelsstellet, for jo større puddel, jo mer pels. Da må man kanskje belage seg på en kort-kort klipp i de verste periodene og en light-lammeklipp til vanlig når kladdealderen er over :)

Høres jo overkommelig ut :)

Skotsk hjortehund. Røyter ikke, men krever heller ikke napping. En kjapp gjennombørsting holder. :)

Myke hunder. :)

Utseendemessig er det kanskje ikke rasen som tiltaler alle, men hvis man ser bort fra den delen (hvis man ikke liker utseende da) så får man en veldig herlig og enkel hund. :)

De har tidligere sett på skotsk hjortehund og irsk ulvehund, men de ble valgt bort. Husker ikke grunnen, så de havner på lista :)

Vil ikke anbefale en bouvier til de. Da vil jeg heller anbefale puddel eller skotsk hjortehund.

Nok en quote fra trådstarter: Hun klarer ikke alltid å være bestemt og klar nok i beskjedene.

I tillegg så skal egentlig bouvier nappes, man må ikke, men for å få korrekt pels nappes det. I tillegg til klipping.

Hvis man allikevel vil ha en bouvier, så sjekk at foreldrene er MH testa ihvertfall, og sjekk linjer nøye med HD og AA. Gjerne øyelyst også.

Setter den på lista, så får de lese litt om rasen.

Regner med airdaleterrier også utgår pga mye hund?

Husker ikke om kerry blue er større enn weaten, men er uansett ikke mange cmene det er snakk om.

Skotte eller irsk ulvehund?

Tror kanskje ikke terrier er ett godt valg pga mamma. Hun har nok med terrieren de har nå, og han er ikke spesielt vanskelig.

Ellers har man jo retrieverne som er krøllete, chessi og curly - helt uten at jeg kan noe som helst om dem. Curlyen er hvertfall ganske stor. De røyter vel ikke noe særlig?

Det er noe som sier meg at retriver ikke er aktuelt, men setter de på lista :)

Irsk vannspaniel kom jeg brått på. De er på størrelse med en flat ca, og veldig trivelige og enkle hunder de jeg har møtt i alle fall.

Takk for tips :)

Ut fra beskrivelsen tenkte jeg umiddelbart storpuddeltispe, men gjør litt grundig research. I det store og hele er rasen svært behagelig og en super familiehund. :) Personlig ville jeg nok valgt puddel fremfor andre røytefrie raser - ikke bare fordi det er min hjerterase (jeg er nok bittelitt partisk.. :icon_redface: ), men fordi det er en rase som er godt etablert i Norge og hvor det er stort utvalg av oppdrettere. Puddelen har ikke hatt en eksplosiv popularitet som f.eks portugisisk vannhund, noe som ikke bare har vært positivt for den rasen slik jeg kjenner til den.

Av de vannhundene jeg har møtt og kjenner til er ikke jeg spes imponert over gemyttet jeg har sett. Det blir fort for mye lyd og stress i portisene, lagottoene og de spanske vannhundene jeg har møtt, men det er min oppfatning. Størrelsesmessig er de fleste vannhundene ganske små - på størrelse med en wheaten?

Det blir nok en hannhund i så fall :) Men, puddel og vannhundene er på lista, så får de lese litt om rasene.

Takk for svar, alle sammen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir fort for mye lyd og stress i portisene, lagottoene og de spanske vannhundene jeg har møtt, men det er min oppfatning. Størrelsesmessig er de fleste vannhundene ganske små - på størrelse med en wheaten?

Det er nettopp det de er, de er jo ikke veldig store!

Dessuten krever de ganske mye mer enn storpuddelen. Kjenner noen som har kjøpt spansk vannhund og noen andre som har kjøpt lagotto etter å ha møtt pudlene våre, og de med spansk vannhund kjenner veldig på at det er en aktiv hund. Dessuten er den ALDRI helt tørr, for den legger seg i alle mulige vanndammer før de rekker å si pølse, så den lukter naturlig nok ganske hund.

Lagottoen trenger å bruke nesa si, og jevnt over må jeg si meg lite imponert over gemyttet på lagottoene da den lagottoen var ordentlig uprovosert sinna på alle som gikk i veien for den. Den prøvde å ta kål på Zelda som den hadde vokst opp sammen med i en alder av 9 måneder. De har i dag to småpudler og er så fornøyd :)

Hvis jeg skulle kjøpt en vannhund måtte det blitt portugisisk, men det aktivitetsbehovet vannhundene har er av et helt annet kaliber enn det jeg ønsker meg. Spansk vannhund vil jeg ikke ha, ene og alene fordi de ser ut som tønner. :lol:

Ingidano: Jeg er helt enig med LivB, en storpuddel er tingen! Størrelsen varierer ganske mye, min Linda er 48 cm høy, altså 3 centimeter større enn mellom, mens storpuddeltispen til bestemor er 10 centimeter høyere!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik det høres ut synes ikke jeg vannhund er noe godt forslag i dette tilfellet. En av de tingene en vannhund garantert gjør er å pushe grenser. De trenger en konsekvent eier som tør å ha litt rammer i hundeholdet. Hvis ikke finner de på mye rart altså. Jeg ser jo hvor mye Chess faktisk "styrer" moren min i forhold til meg, siden hun rr mest bløthjertet. hun gjør liksom hva hun vil :P Dessuten er de veldig aktive. Chessea er nesten mer aktiv nå, snart åtte år gammel, enn Leja på 16 mnd. Jeg fikk liksom ikke helt feelingen på at de passer bare. Dessuten er de ganske like wheaten i størrelse.

Sikkert ikke mye til hjelp, men et lite innspill! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Ellers har man jo retrieverne som er krøllete, chessi og curly - helt uten at jeg kan noe som helst om dem. Curlyen er hvertfall ganske stor. De røyter vel ikke noe særlig?

Curly røyter ihvertfall. Chessien vet jeg ikke noe om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik det høres ut synes ikke jeg vannhund er noe godt forslag i dette tilfellet. En av de tingene en vannhund garantert gjør er å pushe grenser. De trenger en konsekvent eier som tør å ha litt rammer i hundeholdet. Hvis ikke finner de på mye rart altså. Jeg ser jo hvor mye Chess faktisk "styrer" moren min i forhold til meg, siden hun rr mest bløthjertet. hun gjør liksom hva hun vil :P Dessuten er de veldig aktive. Chessea er nesten mer aktiv nå, snart åtte år gammel, enn Leja på 16 mnd. Jeg fikk liksom ikke helt feelingen på at de passer bare. Dessuten er de ganske like wheaten i størrelse.

Sikkert ikke mye til hjelp, men et lite innspill! :)

Tror ikke vannhundene passer eg heller. Snakket med pappa nettopp, så langt er det puddel, skotsk hjortehund eller irsk vannspaniel som hørtes interessant ut. Så da får de lese litt, og gjøre seg opp en mening :)

Curly røyter ihvertfall. Chessien vet jeg ikke noe om.

Tror nok begge røyter. Fant ingenting om klipping på retriverklubbens sider.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør? 
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...