Gå til innhold
Hundesonen.no

Stor, røytefri hund?


Ingidano
 Share

Recommended Posts

Mine foreldre er på jakt etter ny hund, og vil gjerne ha en røytefri for å slippe alle hårene inne (allergi er ikke ett problem). I farten kom eg bare på storpuddelen, men det må da være flere?

Hunden skal i all hovedsak være familiehund, med daglige gode turer, og stor, inngjerdet hage å løpe rundt i. Noe mer enn vanlig hverdagslydighet blir det nok ikke av trening. De har i dag en wheaten terrier, men synes den er for liten. Har hatt berner sennen tidligere.

Pelsstell (børsting/klipping) er ikke noe problem, men helst ikke napperase.

Noen som har ideer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Portugisisk vannhund, spansk vannhund etc.

Eneste jeg kan si er at storpuddelen krever ikke all verden mentalt og fysisk, og er derfor veldig lett å ha med rundt. De kan ligge i sofaen hele dagen om de må, og blir gjerne med på langturer uten å være trent for det :)

Takk for forslag :) Puddelen høres jo grei ut med tanke på aktivitetsnivået. Hvordan er det med pelsstell på rasen? Mye børsting dersom de holdes i lammeklipp? Trenger de dekken?

Riesenschnauzer

Tror det blir litt for mye hund for mamma. Hun klarer ikke alltid å være bestemt og klar nok i beskjedene. Takk for forslag :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for forslag :) Puddelen høres jo grei ut med tanke på aktivitetsnivået. Hvordan er det med pelsstell på rasen? Mye børsting dersom de holdes i lammeklipp? Trenger de dekken?

Tror det blir litt for mye hund for mamma. Hun klarer ikke alltid å være bestemt og klar nok i beskjedene. Takk for forslag :)

Jo lenger pelsen er, jo oftere må man børste. Nå når jeg har Linda i lammeklipp grer jeg stort sett bare når hun er nybadet, men hadde Linda vært i "kladdealderen" (overgang fra valp til voksenpels) så hadde arbeidet vært betraktelig større.

Pudler flest er ganske enkle å hanskes, og trenger ikke en streng beskjed for å høre etter, en perfekt pensjonisthund eller førstegangshund på mange måter. Eneste som kan være slitsomt er nettopp pelsstellet, for jo større puddel, jo mer pels. Da må man kanskje belage seg på en kort-kort klipp i de verste periodene og en light-lammeklipp til vanlig når kladdealderen er over :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skotsk hjortehund. Røyter ikke, men krever heller ikke napping. En kjapp gjennombørsting holder. :)
Myke hunder. :)

Utseendemessig er det kanskje ikke rasen som tiltaler alle, men hvis man ser bort fra den delen (hvis man ikke liker utseende da) så får man en veldig herlig og enkel hund. :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Lagotto...

De er jo knøttsmå :P

Bouvier røyter ihvertfall veldig lite og må klippes. Jeg har hørt veldig mye forskjellig om gemytt og helse på dem, men den eneste jeg har kjent er ihvertfall veldig trivlig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er jo knøttsmå :P

Bouvier røyter ihvertfall veldig lite og må klippes. Jeg har hørt veldig mye forskjellig om gemytt og helse på dem, men den eneste jeg har kjent er ihvertfall veldig trivlig :)

Vil ikke anbefale en bouvier til de. Da vil jeg heller anbefale puddel eller skotsk hjortehund.

Nok en quote fra trådstarter: Hun klarer ikke alltid å være bestemt og klar nok i beskjedene.

I tillegg så skal egentlig bouvier nappes, man må ikke, men for å få korrekt pels nappes det. I tillegg til klipping.

Hvis man allikevel vil ha en bouvier, så sjekk at foreldrene er MH testa ihvertfall, og sjekk linjer nøye med HD og AA. Gjerne øyelyst også.

Endret av Taz
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har enda tilgode å møte en spansk vannhund som har et tiltalende gemytt.... :P

Da har du kanskje ikke møtt så mange :aww:

Ellers har man jo retrieverne som er krøllete, chessi og curly - helt uten at jeg kan noe som helst om dem. Curlyen er hvertfall ganske stor. De røyter vel ikke noe særlig?

Krølleretriever :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har du kanskje ikke møtt så mange :aww:

Gratulerer med å drite skikkelig på draget, for jeg har møtt mange spanske vannhunder. Både med opphav i norske, svenske og spanske linjer :ahappy: Jeg vil anta gata jeg bodde i før hadde den største mengden spanske vannhunder på ett geografisk område, hvor vi på ett tidspunkt hadde 8 spanske vannhunder bare i vår gate.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine foreldre er på jakt etter ny hund, og vil gjerne ha en røytefri for å slippe alle hårene inne (allergi er ikke ett problem). I farten kom eg bare på storpuddelen, men det må da være flere?

Hunden skal i all hovedsak være familiehund, med daglige gode turer, og stor, inngjerdet hage å løpe rundt i. Noe mer enn vanlig hverdagslydighet blir det nok ikke av trening. De har i dag en wheaten terrier, men synes den er for liten. Har hatt berner sennen tidligere.

Pelsstell (børsting/klipping) er ikke noe problem, men helst ikke napperase.

Noen som har ideer?

Ut fra beskrivelsen tenkte jeg umiddelbart storpuddeltispe, men gjør litt grundig research. I det store og hele er rasen svært behagelig og en super familiehund. :) Personlig ville jeg nok valgt puddel fremfor andre røytefrie raser - ikke bare fordi det er min hjerterase (jeg er nok bittelitt partisk.. :icon_redface: ), men fordi det er en rase som er godt etablert i Norge og hvor det er stort utvalg av oppdrettere. Puddelen har ikke hatt en eksplosiv popularitet som f.eks portugisisk vannhund, noe som ikke bare har vært positivt for den rasen slik jeg kjenner til den.

Av de vannhundene jeg har møtt og kjenner til er ikke jeg spes imponert over gemyttet jeg har sett. Det blir fort for mye lyd og stress i portisene, lagottoene og de spanske vannhundene jeg har møtt, men det er min oppfatning. Størrelsesmessig er de fleste vannhundene ganske små - på størrelse med en wheaten?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med å drite skikkelig på draget, for jeg har møtt mange spanske vannhunder. Både med opphav i norske, svenske og spanske linjer :ahappy: Jeg vil anta gata jeg bodde i før hadde den største mengden spanske vannhunder på ett geografisk område, hvor vi på ett tidspunkt hadde 8 spanske vannhunder bare i vår gate.

Har du for vane å skyte spurv med kanoner, eller er det normalt for deg å snakke uvennlig til folk bare de er uenige med deg?

Jeg har truffet mange spanske vannhunder med et trivelig gemytt. I grunnen bare. Derfor min antagelse om din begrensete omgang med dem.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Viktig å huske med røytefrie raser er at de krever mer pelsstell enn andre.

Det er de klar over, de har wheaten terrier med amerikansk pels :) Frem til han var ca 2 år måtte han børstes nesten daglig, nå holder det med en gang i uka.

Jo lenger pelsen er, jo oftere må man børste. Nå når jeg har Linda i lammeklipp grer jeg stort sett bare når hun er nybadet, men hadde Linda vært i "kladdealderen" (overgang fra valp til voksenpels) så hadde arbeidet vært betraktelig større.

Pudler flest er ganske enkle å hanskes, og trenger ikke en streng beskjed for å høre etter, en perfekt pensjonisthund eller førstegangshund på mange måter. Eneste som kan være slitsomt er nettopp pelsstellet, for jo større puddel, jo mer pels. Da må man kanskje belage seg på en kort-kort klipp i de verste periodene og en light-lammeklipp til vanlig når kladdealderen er over :)

Høres jo overkommelig ut :)

Skotsk hjortehund. Røyter ikke, men krever heller ikke napping. En kjapp gjennombørsting holder. :)

Myke hunder. :)

Utseendemessig er det kanskje ikke rasen som tiltaler alle, men hvis man ser bort fra den delen (hvis man ikke liker utseende da) så får man en veldig herlig og enkel hund. :)

De har tidligere sett på skotsk hjortehund og irsk ulvehund, men de ble valgt bort. Husker ikke grunnen, så de havner på lista :)

Vil ikke anbefale en bouvier til de. Da vil jeg heller anbefale puddel eller skotsk hjortehund.

Nok en quote fra trådstarter: Hun klarer ikke alltid å være bestemt og klar nok i beskjedene.

I tillegg så skal egentlig bouvier nappes, man må ikke, men for å få korrekt pels nappes det. I tillegg til klipping.

Hvis man allikevel vil ha en bouvier, så sjekk at foreldrene er MH testa ihvertfall, og sjekk linjer nøye med HD og AA. Gjerne øyelyst også.

Setter den på lista, så får de lese litt om rasen.

Regner med airdaleterrier også utgår pga mye hund?

Husker ikke om kerry blue er større enn weaten, men er uansett ikke mange cmene det er snakk om.

Skotte eller irsk ulvehund?

Tror kanskje ikke terrier er ett godt valg pga mamma. Hun har nok med terrieren de har nå, og han er ikke spesielt vanskelig.

Ellers har man jo retrieverne som er krøllete, chessi og curly - helt uten at jeg kan noe som helst om dem. Curlyen er hvertfall ganske stor. De røyter vel ikke noe særlig?

Det er noe som sier meg at retriver ikke er aktuelt, men setter de på lista :)

Irsk vannspaniel kom jeg brått på. De er på størrelse med en flat ca, og veldig trivelige og enkle hunder de jeg har møtt i alle fall.

Takk for tips :)

Ut fra beskrivelsen tenkte jeg umiddelbart storpuddeltispe, men gjør litt grundig research. I det store og hele er rasen svært behagelig og en super familiehund. :) Personlig ville jeg nok valgt puddel fremfor andre røytefrie raser - ikke bare fordi det er min hjerterase (jeg er nok bittelitt partisk.. :icon_redface: ), men fordi det er en rase som er godt etablert i Norge og hvor det er stort utvalg av oppdrettere. Puddelen har ikke hatt en eksplosiv popularitet som f.eks portugisisk vannhund, noe som ikke bare har vært positivt for den rasen slik jeg kjenner til den.

Av de vannhundene jeg har møtt og kjenner til er ikke jeg spes imponert over gemyttet jeg har sett. Det blir fort for mye lyd og stress i portisene, lagottoene og de spanske vannhundene jeg har møtt, men det er min oppfatning. Størrelsesmessig er de fleste vannhundene ganske små - på størrelse med en wheaten?

Det blir nok en hannhund i så fall :) Men, puddel og vannhundene er på lista, så får de lese litt om rasene.

Takk for svar, alle sammen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir fort for mye lyd og stress i portisene, lagottoene og de spanske vannhundene jeg har møtt, men det er min oppfatning. Størrelsesmessig er de fleste vannhundene ganske små - på størrelse med en wheaten?

Det er nettopp det de er, de er jo ikke veldig store!

Dessuten krever de ganske mye mer enn storpuddelen. Kjenner noen som har kjøpt spansk vannhund og noen andre som har kjøpt lagotto etter å ha møtt pudlene våre, og de med spansk vannhund kjenner veldig på at det er en aktiv hund. Dessuten er den ALDRI helt tørr, for den legger seg i alle mulige vanndammer før de rekker å si pølse, så den lukter naturlig nok ganske hund.

Lagottoen trenger å bruke nesa si, og jevnt over må jeg si meg lite imponert over gemyttet på lagottoene da den lagottoen var ordentlig uprovosert sinna på alle som gikk i veien for den. Den prøvde å ta kål på Zelda som den hadde vokst opp sammen med i en alder av 9 måneder. De har i dag to småpudler og er så fornøyd :)

Hvis jeg skulle kjøpt en vannhund måtte det blitt portugisisk, men det aktivitetsbehovet vannhundene har er av et helt annet kaliber enn det jeg ønsker meg. Spansk vannhund vil jeg ikke ha, ene og alene fordi de ser ut som tønner. :lol:

Ingidano: Jeg er helt enig med LivB, en storpuddel er tingen! Størrelsen varierer ganske mye, min Linda er 48 cm høy, altså 3 centimeter større enn mellom, mens storpuddeltispen til bestemor er 10 centimeter høyere!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik det høres ut synes ikke jeg vannhund er noe godt forslag i dette tilfellet. En av de tingene en vannhund garantert gjør er å pushe grenser. De trenger en konsekvent eier som tør å ha litt rammer i hundeholdet. Hvis ikke finner de på mye rart altså. Jeg ser jo hvor mye Chess faktisk "styrer" moren min i forhold til meg, siden hun rr mest bløthjertet. hun gjør liksom hva hun vil :P Dessuten er de veldig aktive. Chessea er nesten mer aktiv nå, snart åtte år gammel, enn Leja på 16 mnd. Jeg fikk liksom ikke helt feelingen på at de passer bare. Dessuten er de ganske like wheaten i størrelse.

Sikkert ikke mye til hjelp, men et lite innspill! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Ellers har man jo retrieverne som er krøllete, chessi og curly - helt uten at jeg kan noe som helst om dem. Curlyen er hvertfall ganske stor. De røyter vel ikke noe særlig?

Curly røyter ihvertfall. Chessien vet jeg ikke noe om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik det høres ut synes ikke jeg vannhund er noe godt forslag i dette tilfellet. En av de tingene en vannhund garantert gjør er å pushe grenser. De trenger en konsekvent eier som tør å ha litt rammer i hundeholdet. Hvis ikke finner de på mye rart altså. Jeg ser jo hvor mye Chess faktisk "styrer" moren min i forhold til meg, siden hun rr mest bløthjertet. hun gjør liksom hva hun vil :P Dessuten er de veldig aktive. Chessea er nesten mer aktiv nå, snart åtte år gammel, enn Leja på 16 mnd. Jeg fikk liksom ikke helt feelingen på at de passer bare. Dessuten er de ganske like wheaten i størrelse.

Sikkert ikke mye til hjelp, men et lite innspill! :)

Tror ikke vannhundene passer eg heller. Snakket med pappa nettopp, så langt er det puddel, skotsk hjortehund eller irsk vannspaniel som hørtes interessant ut. Så da får de lese litt, og gjøre seg opp en mening :)

Curly røyter ihvertfall. Chessien vet jeg ikke noe om.

Tror nok begge røyter. Fant ingenting om klipping på retriverklubbens sider.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
    • Jeg lurer på om det er noen her inne som har tips å gi til å roe ned en veldig giret og stresset hund på tur. Hunden min er en veldig aktiv rase, så vi lar henne alltid få løpt fra seg og brukt hodet litt før vi går tur. Likevel har jeg lagt merke til flere tegn på stress; hun rister seg og piper MYE, gjesper, kaver frem og tilbake, drar mye i båndet og biter i båndet når vi stopper. Jeg ønsker så gjerne å lære henne å gå fint i bånd og få bedre kontakt med henne, men det er utfordrende når hun er så stresset. Så langt har jeg prøvd å ta pauser i løpet av turen, gjøre godbit-søk og belønne henne hver gang hun tar kontakt, men det skjer sjeldent. Har noen av dere erfaring med dette, eller tips som kan hjelpe? Jeg setter stor pris på alle innspill! Takk på forhånd!
    • Hei, altså dette er egentlig ikke noe problem bare et visst familiemedlem holder ham inne om morgenen. Ellers har han program han, masse trim - får han mer så hadde han kunnet risikere belastningsskader så jeg har kuttet litt ned på det, bilturer, lek osv, her er det full rulle nesten til leggetid og utenom en tid på dagen jeg ofte trener. Han har luke og kan gå ut i hundegården som han vil når døra ut er låst (han åpner dører selv), men det er mest for å ligge der og glane eller tisse. Om han ikke har 50-100 meter å løpe på så er det nesten ingen vits med gjerde for den typen hund, en hundegård er bare en startgrop for ham. Men på det nye stedet vi flytter vil han få det sånn, med 1.5 meter høyt gjerde. Og det har vi bestemt uavhengig av dere akuratt pga denne uvanen hans med å stikke av (flytte skulle vi uansett). Før har det gått hunder fritt her i alle år, de har åpnet dørne på huset selv og gått inn og ut som de ville, og det har aldri vært noe problem, men nå har det blitt det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...