Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg tror at det finnes mer enn det vi vet. Rett og slett fordi jeg mener det er arrogant å tenke at vi har oppdaget alt.

Allikevel velger jeg å ikke tro på spøkelser. Jeg har aldri opplevd noe som ikke har en logisk forklaring.

Jeg tror derimot at det finnes liv andre steder enn på jorden.

Skrevet
Men tror du på spøkelser? Dette kan jo like gjerne være et ja som et nei. :)

Mer som "mulig at det kan finnes ting" svar. :P jeg har aldri sett et spøkelse, men jeg har jo ikke sett utenomjordiske heller. Og noen har jo litt spesielle opplevelser som ikke alltid kan forklares.

Jeg trur altså at det er noe mer mellom himmel og jord som sagt, men ikke alltid jeg definerer at det er en slik eller sånn ting. Så egentlig litt difust hva jeg trur på kanskje...

Skrevet

med spøkelser mener jeg ånder/gjenferd/energi/lyder osv :) Har opplevd masse selv, og mye av det kan sikkert forklares med noe helt naturlig :) 1: Jeg jobbet som tilkallingavikar på Color Line for noen år siden. Ble oppringt rett etter nyttår om jeg kunne komme ombord. Jeg var på besøk hjemme hos pappa i nordnorge så hadde masse å pakke etter jul osv. uansett, tok fly ned dagen etter, bærte en helv.... masse bagasje i en taxi for så ombord i båten. Dagen etterpå merket jeg at ryggen begynte å bli temmelig vond. Etter ett par dager var den temmelig ille. Ligge, gå, stå eller sitte var skikkelig vondt og til slutt brant det i ryggen. Fikk smertestillende av meddicen men de var ikke så sterke mtp jeg er på en båt å må være litt tilstede ihvertfall :) Den kvelden lå jeg i senga på lugaren. Prøver å finne en stilling som funker. Ligger med ryggen mot utg.døra og hører på bråket fra båten og nabolugar. Hører jo at TVn står på hos nabon men når jeg hører ett skarpt "Ja" fra en mannestemme bak meg skvetter jeg til. Blir liggende stiv og lytter. Fikk en følelse av å ikke snu meg og gjorde ikke det. Kjenner at noen setter seg bak meg, ruller liksom bak mot noe (eller ingenting for jeg var jo alene) og kjenner at det blir varmt på ryggen. Kjenner at to kuler på str med klinkekuler fyker opp ryggen og ut skuldrene. Syk opplevelse som jeg aldei blir å glemme. Ikke sov jeg og ikke var jeg full/dopa. Så noe skjedde der. Dagen etter hadde jeg fremdeles vondt i ryggen men det var blitt bedre :) 2: Dette skjedde for noen uker siden. Jeg lå å leste på forumet her inne med tlf min. Hadde gått å lagt meg. Det var veldig kaldt ute, type skare på snøen osv. Hører at det kommer en bil. Hører at noen går ut bilen og mot garagen, regner jeg med. Hører ikke mer. Ingen som drar eller at garagen ble åpnet men tenker ikke så mhe over det, jeg regna med at det var han under meg som kom hjem. Tidligere på kvelden hadde det snødd og da jeg skulle lufte hundene på mårran merket jeg at det ikke var noen bilspor i oppkjørselen. Ikke fotspor heller, andre enn mine fra min bil og inn døra. Ikke var det spor fra garagedøra hannes. Jeg kjente det kribla litt i magen da ja... Kan jo legge til at det er bare vi som bor her så det kunne ikke vært naboen. Sendte mld til han under meg og han var i Harstad, 4 timer unna meg. 3: Passet på huset til mamma og mannen hennes mens de lå på sykehuset etter en bilulykke. Skulle ned til broren oh søsteren min og var kommet ut av dusjen og fått på meg klær da jeg plutselig hører to tunge skritt ifra loftet. Jeg stivna med puls i 450 og lyttet etter flere lyder, tilfelle noen uvedkommende hadde kommet seg inn men det var helt stille.. Så tror jeg også på deler av buddhismen, det at vi lever flere liv. Men ikke at jeg er en hund neste gang, bare at etter døden er det en ny begynnelse :) sjeler osv... Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2

Skrevet
Mer som "mulig at det kan finnes ting" svar. :P jeg har aldri sett et spøkelse, men jeg har jo ikke sett utenomjordiske heller. Og noen har jo litt spesielle opplevelser som ikke alltid kan forklares.

Jeg trur altså at det er noe mer mellom himmel og jord som sagt, men ikke alltid jeg definerer at det er en slik eller sånn ting. Så egentlig litt difust hva jeg trur på kanskje...

Det var veldig diffust. :D Yes, but no, but kinda, I think. Maybe. :P Hehe, I can dig it.

Jeg forstår ikke hvordan "det er mer mellom himmel og jord" = overnaturlig. Det er ikke sånn jeg tolker det. Jeg tror ikke på noe overnaturlig, men jeg tror det er en drøss med ting vi ikke vet. Det er så mange milliarder ganger mer vi ikke vet, enn det vi faktisk vet. :)

  • Like 3
Skrevet

Jeg har opplevd ting jeg ikke kan forklare - men jeg vet ikke om jeg direkte tror på spøkelser likevel. Er vel mer at det er mer "her" en vi vet.

Skrevet
Det var veldig diffust. :D Yes, but no, but kinda, I think. Maybe. :P Hehe, I can dig it.

Jeg forstår ikke hvordan "det er mer mellom himmel og jord" = overnaturlig. Det er ikke sånn jeg tolker det. Jeg tror ikke på noe overnaturlig, men jeg tror det er en drøss med ting vi ikke vet. Det er så mange milliarder ganger mer vi ikke vet, enn det vi faktisk vet. :)

Nei, det er ikke nødvendigvis overnaturlig, noe jeg ikke skrev heller trur jeg (ikke akkurat det beste å sitte på telefon på jobb og skrive innlegg. :lol: ).

Noe av det kan være så enkelt at vi ikke har den kunnskapen eller teknologien til å bevise ting enda. Vi er eksempel ekstremt langt unna å kunne reise rundt i verdensrommet langt utenfor vårt solsystem i noe a la Battlestar Galactica. Ergo vi har mikroskopiske muligheter til å bevise at det finnes liv på andre planeter. Og at det ikke er bevist, er ikke en fasit på at det ikke eksisterer, eller har eksistert.

For meg så er ikke uttrykket at det er "mer mellom himmel og jord enn det vi ser" synonymt med overnaturlig. Men at det er "ting" som ikke er vitenskapelig bevist enda (setter det i hermetegn, siden det nødvendigvis ikke trenger å være noe fysisk noe).

Jeg trur ikke på spøkelser i den form at jeg kan gå igjen, rasle med lenker og plage andre (selv om det hadde vært en fristende tanke. :aww: ). Og jeg trur at av og til kan hjernen spille oss puss som er så livaktige at man sliter litt med å skille fantasi med virkelighet. Men på en annen måte, så kan jeg ikke konkludere med at noe ikke finnes, fordi jeg ikke har sett det selv (men uten lenkene da). At det kan være energier som enten er positive eller negative eksempel. Så mye blir litt sånn "ja, nei, kanskje" på en måte. :P Ergo det blir litt rare ting, fordi jeg ikke kan definere konkret hva jeg trur på rett og slett... Sikkert bare enda mer uforståelig pjatt dette, men men. :lol:

Og blir vi invadert, så håper jeg det blir litt noe a la V (80-talls versjonen) eller Falling Skies, hvor vi skal ut og sloss for vår arts eksistens. :aww: Hva er moroa med at det kommer en fyr som bare vil ringe hjem liksom??? :lol:

Skrevet

Nei.

Og merkelig nok, så har jeg, som ikke tror på spøkelser eller gjenferd, aldri opplevd noe som tyder på at det finnes. Mens folk som tror på spøkelser og gjenferd, de ser sånt stadig vekk. Lurer på hvorfor :P

Skrevet

Jeg tror det handler litt om hvor åpen man er for det. Er man åpen for det, er man også mer mottakelig. Jeg er sånn midt imellom, tror jeg, men aldri opplevd noe spesielt.

edit; Jeg dro til en healer (venninne av moren min) på grunn av ryggsmerter for mange år siden, da jeg hadde forsøkt alt annet i forkant. Det var som om hun regelrett dro smerten ut av kroppen, og i løpet av noen minutter var det over. Veldig merkelig.
Så jeg har troa på at det er energibaner o.l. som styrer mye, og tror nok at det gjelder for mer enn bare enkeltmennesker.

Skrevet
Jeg tror det handler litt om hvor åpen man er for det. Er man åpen for det, er man også mer mottakelig. Jeg er sånn midt imellom, tror jeg, men aldri opplevd noe spesielt.

På den andre siden, så kan det jo være sånn at jo mer åpen man er for sånt, jo mer tolker man ting i den retningen, og gjerne bøyer og tøyer litt på ting for å få det til å stemme? Ref. dyretolker og coldreadings og sånt.

Guest Michellus
Skrevet

Jeg vil si jeg er skeptisk troende. Gjenferd? Ja, hvorfor ikke liksom. Jeg har opplevd en god del ting som kan tyde på det eksisterer. Vil det dermed si at det eksisterer? Nei, ikke i det hele tatt. Ikke før vitenskapen og logikken finner ut av dette her, vil jeg begynne å tro ordentlig på det :) Blæh. Jeg vil tro på det, men tror ikke før det kommer noen håndfaste bevis da :P

Guest Jonna
Skrevet

Jeg er skeptisk og tror hjernen kan spille oss ett puss. Selv har jeg sett "ting" hele livet, men uten at jeg har egentlig hengt meg opp i det. Bare difuse greier med lys o.l.

Fikk også forklaringen når jeg opererete øynene mine i fjor. Fikk spørsmålet "Ser du ofte auraer og "skygger". Ja det gjør jeg jo forøvrig, og det var pga noe med netthinnen min ;)

Hadde faktisk så god fantasi som liten at jeg kunne få meg selv til å tro at jeg hadde sett ting, virkelige skrøner :P

Ingen i famillien som stoppet meg og sa det var tull heller, så det er noe jeg har konkludert med selv i ettertid. Jeg er fra en famillie der deler av den er troende katolsk og de tror på det meste egentlig.

Skrevet
På den andre siden, så kan det jo være sånn at jo mer åpen man er for sånt, jo mer tolker man ting i den retningen, og gjerne bøyer og tøyer litt på ting for å få det til å stemme? Ref. dyretolker og coldreadings og sånt.

Ja, du har absolutt et poeng der.

Guest Michellus
Skrevet

Den garantert mest ekle opplevelsen jeg har hatt var når jeg sov hos farmoren min når jeg var liten. Våknet midt på natten av at jeg hørte det jeg trodde var min bestefar som snakket. Jeg husker ikke helt hva stemmen sa, men det var noe sånt som "Jeg er..." og ikke noe mer, men det ble gjentatt flere og flere ganger. Jeg vekket farmoren min for å spørre om hvorfor bestefar var oppe så seint og fikk som svar tilbake at han var på hytta i Kragerø han. Sinnsykt ekkelt, og jeg husker alt som skjedde den natten til hver minste detalj ganske godt.

Ellers hadde jeg en opplevelse som var mer ekkel og rar enn skummel :P Jeg var hjemme alene (greit også å nevne nå at alle vinduer og dører var lukket, det var absolutt ingen form for trekk i leiligheten) og satt på soverommet og chattet med en venninne på nettet. Plutselig begynte det å smelle litt i stua, men jeg tenkte at det sikkert bare var treverket som bevegde litt på seg. Rett etterpå, derimot, hørte jeg at klesstativet (som var brettet sammen og sto opp til veggen) lagde ordentlige høye lyder. Som om noen dro henda over dem for å lage sånn klesstativlyd (:P) Det hele endte med at jeg ikke turte å gå ut fra soverommet til mamma kom hjem fra jobb :P

Skrevet

Jeg får ikke quotet, men coldreadings er jo ikke det samme som dyretolking. En coldreader ikke synsk og kaller seg ikke det, de er bare ekstremt flinke til å lese signaler vi gir ut, mens en "dyretolk" mener de selv snakker med dyrene og får bilder i hodet.
Det mange "synske" driver med er jo nettopp coldreading, men de later som det er overnaturlige evner. Alle kan lære seg coldreading og bli gode på det (om man har et godt øye for detaljer).

Skrevet

jeg tror det finnes ting vi ikke kan forklare - kall det spøkelse, ånd, energi - men jeg tror endel hendelser og mennesker setter såpass store spor etter seg at vi levende også kan merke det. Jeg har en nær venninne som har opplevd ting i huset sitt som er fullstendig umulig å forklare, for eksempel. Jeg er absolutt ikke sånn at jeg kjøper alt, jeg tror det meste er innbilning eller har andre forklaringer, men noen av de tingene som har skjedd hos henne er rett og slett uforklarlige og går imot de vitenskapelige forklaringene jeg vet om. For eksempel at da hun pusset opp det eldgamle huset sitt våknet hun en morgen til at alle spannene med maling var flyttet og satt på en rekke. det var slepemerker på gulvet i støvet, hun var alene og alle dørene var låst. jeg tror ikke hun lyver ... og da må jeg jo tro på henne.

Skrevet

Hjeeelp. Mens jeg leser dette så begynner hunden å oppføre seg rart. Hun knurrer og bjeffer mens hun stirrer i taket. Og hun er generelt veldig boffete her. Vi låner leiligheten til besteforeldrene mine.

Skrevet
Jeg får ikke quotet, men coldreadings er jo ikke det samme som dyretolking. En coldreader ikke synsk og kaller seg ikke det, de er bare ekstremt flinke til å lese signaler vi gir ut, mens en "dyretolk" mener de selv snakker med dyrene og får bilder i hodet.

Det mange "synske" driver med er jo nettopp coldreading, men de later som det er overnaturlige evner. Alle kan lære seg coldreading og bli gode på det (om man har et godt øye for detaljer).

Jeg er ganske sikker på at jeg har peiling nok på hund til å kunne lese den og eieren såpass at jeg kunne kalt meg hundetolk. Helt uten at jeg har noen synske evner av den grunn :)

Jeg sier ikke at det ikke finnes folk som er mer følsomme for ting enn hva andre er, men at man f.eks skal kunne gå på skole for å bli hundetolk eller se engler har jeg lite tro på. Sorry, jeg er bare skeptisk. Hjernen er en fantastisk ting, den lar deg se det du vil se når du ser etter det.

Skrevet
Jeg er ganske sikker på at jeg har peiling nok på hund til å kunne lese den og eieren såpass at jeg kunne kalt meg hundetolk. Helt uten at jeg har noen synske evner av den grunn :)

Jeg sier ikke at det ikke finnes folk som er mer følsomme for ting enn hva andre er, men at man f.eks skal kunne gå på skole for å bli hundetolk eller se engler har jeg lite tro på. Sorry, jeg er bare skeptisk. Hjernen er en fantastisk ting, den lar deg se det du vil se når du ser etter det.

ja da er vi jo enige da, men jeg vet mange tror at coldreading er "en overnaturlig evne" og det er det ikke, men det er det mange hundetolker og "synske" mennesker driver med :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...