Gå til innhold
Hundesonen.no

Usedvanlige vakre individer


Tabris
 Share

Recommended Posts

  • Svar 67
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Shadow i Homeward Bound. (Selv om det ble brukt flere enn en hund.) Vakker, og selve definisjonen på Golden Retriever for meg.

Jäger!

Jeg lurte på hvor dust det ville vært å skrive om sin egen hund her, men Töddel tenkte jeg også på. Han var spesielt pen den hunden. (bilde tatt av Bananen) (bilde tatt av Bananen) El

Posted Images

Rebus er helt klart fantastisk han også. Er litt stolt over at jeg var hans faste handler det første året han bodde i Norge, og viste ham til sin første tittel, selv om det ikke er så mange som husker det nå :)
4732_220512470640_4640951_n.jpg

BIR på hovedutstillingen og ny norsk champion :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt er min egen hund usedvanlig vakker i mine øyne ;)

Mtp 'min' egen rase, aussien, så har jeg fallt helt for han her:

Carolina Calais Tah Daaah NJK LJK BJW11

66280_482753408422541_1884200642_n.jpg?f

Også må jeg si at min forrige hund, var mer enn enestående. Har aldri sett en flottere hund, enda hun kun var en blandingshund med rævva mentalitet, så var hun vakker:

304329_10151168088105091_698999874_n.jpg

Og Geisha

302854_10151248698425091_1533312807_n.jp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Min" rase har til nå vært Border Collie, og jeg var heldig og fikk eie en av de vakreste individene jeg har sett en kort periode. Det er klart at det er vanskelig (umulig) å være objektiv når det gjelder egen hund, også siden han hadde et helt fantastisk lynne, men jeg syns han er en av de flotteste hundene jeg har sett. Han var sterkt farget tricolor, og fargene var like velproporsjonert som resten av kroppen var.

Han var også ganske stor for sin unge alder (11 mnd på bildene).

06951c88-9627-46dd-9539-0f85bd69a454_zps

32648db5-beba-4930-ae12-c8eeb8b0c750_zps

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schæfer har aldri vært min rase og kommer aldri til å bli det. Men en hund som sitter spikret i minnet, er Ken av Thorarinn, som var en sklikkelig "flyer" i utst.ringen for mange år siden. Den hunden gjorde et dypt inntrykk på meg , hadde bare raseb sett sånn ut fremdeles! Har dessverre ikke foto.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schæfer har aldri vært min rase og kommer aldri til å bli det. Men en hund som sitter spikret i minnet, er Ken av Thorarinn, som var en sklikkelig "flyer" i utst.ringen for mange år siden. Den hunden gjorde et dypt inntrykk på meg , hadde bare raseb sett sånn ut fremdeles! Har dessverre ikke foto.

Dette bildet yter han overhode ikke rettferdighet, men her er han i hvert fall. :ahappy:

122983.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man kun skal kunne velge pga utseende er det vel en spesielt som jeg nok aldri kommer til å glemme, så han første gang på Crufts i 2009 og han heter Axel Del Monte Alago.

AXEL_BIS_WORLD_DOGSHOW_POZNAN_2006.jpg

Axel_Supreme_BIS_Hogbo_Bruk_SKK_Int_2006

(begge bilder lånt fra http://www.greyhounds.it)

Ellers må jeg ha med min egne godgutt Turbo, han er den typen hund jeg vet jeg aldri kommer til å få igjen. Verken utseendemessig eller gemytt. Han er tvers igjennom god, både med mennesker og dyr. I tillegg synes jo jeg at han har hatt flaks med utseende sitt selv om han er en blanding :)

552479_10151110860025395_449065689_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åååh, en dalmatiner jeg aldri kommer til å få ut av hodet er Zacco :) Og drømmen om en slik hund eksteriørmessig vil nok alltid være der. Jeg synes han virker så bra, han er bestefar til min egen hund og de er litt samme type. Jeg har ikke sett han live enda, men kunne tenkt meg det!

"Bell-A-Mir´s Elegant Envoy " - Zacco

Zacco_SJL.jpg

Det viste seg å være veldig vanskelig å finne travebilde av han, hehe!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har ingen evne til å forstå hvordan dere klarer å leve uten hund i hus, bare tanken gir et mareritt av et tomrom… Skjønner selvsagt at livet er livet, men hjelpes.
    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...