Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
Den røde baron - Qui

432339_480779448639474_495237978_n.jpg

Dere kan si hva dere vil, men denne karen her.......... :wub::heart:

Ja denne karen var VAKKER :wub: . Han er den peneste og godeste hunden jeg har møtt.

  • Like 1
  • Svar 67
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Shadow i Homeward Bound. (Selv om det ble brukt flere enn en hund.) Vakker, og selve definisjonen på Golden Retriever for meg.

Jäger!

Jeg lurte på hvor dust det ville vært å skrive om sin egen hund her, men Töddel tenkte jeg også på. Han var spesielt pen den hunden. (bilde tatt av Bananen) (bilde tatt av Bananen) El

Posted Images

Skrevet

På schäferhunden må det være disse to individene. En fra hver linje.

54374.jpg

Gandalf vom Oberhasener-Kreuz

27.jpg

Zamb von der Wienereu (f.: 1987)

Skrevet

Rebus er helt klart fantastisk han også. Er litt stolt over at jeg var hans faste handler det første året han bodde i Norge, og viste ham til sin første tittel, selv om det ikke er så mange som husker det nå :)
4732_220512470640_4640951_n.jpg

BIR på hovedutstillingen og ny norsk champion :)

  • Like 3
Skrevet

Selvsagt er min egen hund usedvanlig vakker i mine øyne ;)

Mtp 'min' egen rase, aussien, så har jeg fallt helt for han her:

Carolina Calais Tah Daaah NJK LJK BJW11

66280_482753408422541_1884200642_n.jpg?f

Også må jeg si at min forrige hund, var mer enn enestående. Har aldri sett en flottere hund, enda hun kun var en blandingshund med rævva mentalitet, så var hun vakker:

304329_10151168088105091_698999874_n.jpg

Og Geisha

302854_10151248698425091_1533312807_n.jp

Skrevet

"Min" rase har til nå vært Border Collie, og jeg var heldig og fikk eie en av de vakreste individene jeg har sett en kort periode. Det er klart at det er vanskelig (umulig) å være objektiv når det gjelder egen hund, også siden han hadde et helt fantastisk lynne, men jeg syns han er en av de flotteste hundene jeg har sett. Han var sterkt farget tricolor, og fargene var like velproporsjonert som resten av kroppen var.

Han var også ganske stor for sin unge alder (11 mnd på bildene).

06951c88-9627-46dd-9539-0f85bd69a454_zps

32648db5-beba-4930-ae12-c8eeb8b0c750_zps

Skrevet

Schæfer har aldri vært min rase og kommer aldri til å bli det. Men en hund som sitter spikret i minnet, er Ken av Thorarinn, som var en sklikkelig "flyer" i utst.ringen for mange år siden. Den hunden gjorde et dypt inntrykk på meg , hadde bare raseb sett sånn ut fremdeles! Har dessverre ikke foto.

Skrevet
Schæfer har aldri vært min rase og kommer aldri til å bli det. Men en hund som sitter spikret i minnet, er Ken av Thorarinn, som var en sklikkelig "flyer" i utst.ringen for mange år siden. Den hunden gjorde et dypt inntrykk på meg , hadde bare raseb sett sånn ut fremdeles! Har dessverre ikke foto.

Dette bildet yter han overhode ikke rettferdighet, men her er han i hvert fall. :ahappy:

122983.jpg

Skrevet

Hvis man kun skal kunne velge pga utseende er det vel en spesielt som jeg nok aldri kommer til å glemme, så han første gang på Crufts i 2009 og han heter Axel Del Monte Alago.

AXEL_BIS_WORLD_DOGSHOW_POZNAN_2006.jpg

Axel_Supreme_BIS_Hogbo_Bruk_SKK_Int_2006

(begge bilder lånt fra http://www.greyhounds.it)

Ellers må jeg ha med min egne godgutt Turbo, han er den typen hund jeg vet jeg aldri kommer til å få igjen. Verken utseendemessig eller gemytt. Han er tvers igjennom god, både med mennesker og dyr. I tillegg synes jo jeg at han har hatt flaks med utseende sitt selv om han er en blanding :)

552479_10151110860025395_449065689_n.jpg

Skrevet

Åååh, en dalmatiner jeg aldri kommer til å få ut av hodet er Zacco :) Og drømmen om en slik hund eksteriørmessig vil nok alltid være der. Jeg synes han virker så bra, han er bestefar til min egen hund og de er litt samme type. Jeg har ikke sett han live enda, men kunne tenkt meg det!

"Bell-A-Mir´s Elegant Envoy " - Zacco

Zacco_SJL.jpg

Det viste seg å være veldig vanskelig å finne travebilde av han, hehe!

Skrevet

Shadow i Homeward Bound. (Selv om det ble brukt flere enn en hund.)

Vakker, og selve definisjonen på Golden Retriever for meg.

300323_large.jpg

  • Like 8
Skrevet

Shadow :wub:

Noen av mine favoritter innen schæferhund da:

Kennel XO her inne sin Bris:

100309_12.jpg

Image21.png.jpg

Kustmarkens Lisa (fra "min" Kennel)

Lisa300.png

Så hadde jeg flere jeg skulle vise men nå finner jeg de ikke...

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...