Gå til innhold
Hundesonen.no

Usedvanlige vakre individer


Tabris
 Share

Recommended Posts

  • Svar 67
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Shadow i Homeward Bound. (Selv om det ble brukt flere enn en hund.) Vakker, og selve definisjonen på Golden Retriever for meg.

Jäger!

Jeg lurte på hvor dust det ville vært å skrive om sin egen hund her, men Töddel tenkte jeg også på. Han var spesielt pen den hunden. (bilde tatt av Bananen) (bilde tatt av Bananen) El

Posted Images

Rebus er helt klart fantastisk han også. Er litt stolt over at jeg var hans faste handler det første året han bodde i Norge, og viste ham til sin første tittel, selv om det ikke er så mange som husker det nå :)
4732_220512470640_4640951_n.jpg

BIR på hovedutstillingen og ny norsk champion :)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt er min egen hund usedvanlig vakker i mine øyne ;)

Mtp 'min' egen rase, aussien, så har jeg fallt helt for han her:

Carolina Calais Tah Daaah NJK LJK BJW11

66280_482753408422541_1884200642_n.jpg?f

Også må jeg si at min forrige hund, var mer enn enestående. Har aldri sett en flottere hund, enda hun kun var en blandingshund med rævva mentalitet, så var hun vakker:

304329_10151168088105091_698999874_n.jpg

Og Geisha

302854_10151248698425091_1533312807_n.jp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Min" rase har til nå vært Border Collie, og jeg var heldig og fikk eie en av de vakreste individene jeg har sett en kort periode. Det er klart at det er vanskelig (umulig) å være objektiv når det gjelder egen hund, også siden han hadde et helt fantastisk lynne, men jeg syns han er en av de flotteste hundene jeg har sett. Han var sterkt farget tricolor, og fargene var like velproporsjonert som resten av kroppen var.

Han var også ganske stor for sin unge alder (11 mnd på bildene).

06951c88-9627-46dd-9539-0f85bd69a454_zps

32648db5-beba-4930-ae12-c8eeb8b0c750_zps

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schæfer har aldri vært min rase og kommer aldri til å bli det. Men en hund som sitter spikret i minnet, er Ken av Thorarinn, som var en sklikkelig "flyer" i utst.ringen for mange år siden. Den hunden gjorde et dypt inntrykk på meg , hadde bare raseb sett sånn ut fremdeles! Har dessverre ikke foto.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schæfer har aldri vært min rase og kommer aldri til å bli det. Men en hund som sitter spikret i minnet, er Ken av Thorarinn, som var en sklikkelig "flyer" i utst.ringen for mange år siden. Den hunden gjorde et dypt inntrykk på meg , hadde bare raseb sett sånn ut fremdeles! Har dessverre ikke foto.

Dette bildet yter han overhode ikke rettferdighet, men her er han i hvert fall. :ahappy:

122983.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man kun skal kunne velge pga utseende er det vel en spesielt som jeg nok aldri kommer til å glemme, så han første gang på Crufts i 2009 og han heter Axel Del Monte Alago.

AXEL_BIS_WORLD_DOGSHOW_POZNAN_2006.jpg

Axel_Supreme_BIS_Hogbo_Bruk_SKK_Int_2006

(begge bilder lånt fra http://www.greyhounds.it)

Ellers må jeg ha med min egne godgutt Turbo, han er den typen hund jeg vet jeg aldri kommer til å få igjen. Verken utseendemessig eller gemytt. Han er tvers igjennom god, både med mennesker og dyr. I tillegg synes jo jeg at han har hatt flaks med utseende sitt selv om han er en blanding :)

552479_10151110860025395_449065689_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åååh, en dalmatiner jeg aldri kommer til å få ut av hodet er Zacco :) Og drømmen om en slik hund eksteriørmessig vil nok alltid være der. Jeg synes han virker så bra, han er bestefar til min egen hund og de er litt samme type. Jeg har ikke sett han live enda, men kunne tenkt meg det!

"Bell-A-Mir´s Elegant Envoy " - Zacco

Zacco_SJL.jpg

Det viste seg å være veldig vanskelig å finne travebilde av han, hehe!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...