Gå til innhold
Hundesonen.no

Usedvanlige vakre individer


Tabris
 Share

Recommended Posts

Vi har alle våre favorittraser som vi synes er nydelige. Også har vi selvsagt våre egne hunder som alltid er verdens vakreste. Men når man ser bort fra dette - har du noengang sett en hund, et enkelt individ, som var så usedvanlig vakker at du aldri har glemt den? Kanskje fra en rase du ikke har noe spesielt forhold til eller en hund du ikke har sett igjen.

Jeg har to eksempler:

1. Den ene var en blue merle collie. Vi var på ferie i Danmark, jeg var kanskje 13 år gammel, hundegal som jeg hadde vært hele livet. Jeg hadde vel aldri sett en blue merle collie før. Denne var stor og utstrålte verdighet og ro der den gikk. Pelsen var aldeles nydelig sølv, og pelsen bak ørene var "kreppet". Jeg husker jeg snudde meg etter den, og husker den enda selv om jeg bare så den noen sekunder for over tyve år siden.

2. Jeg vet ikke om det er en bok jeg kjenner til, men en av mine favoritthundebøker er "Hundens første år". Den følger et valpekull med border collies (lysebrune og hvite) fra de er født til de er ett år gamle. Masse bilder av en dyktig fotograf samt interessant tekst som beskriver utviklingen til hvert individ i kullet samt nyttig generel informasjon om valper og hunder generelt. En utrolig bra bok, synes jeg.

Kullet er mellom to brune og hvite border collies, men i huset bor også deres bestefar. Jeg har aldri før (eller siden) sett en border collie som ser slik ut, men himmel und hav han er noe av det vakreste jeg har sett! Lang, tykk pels, nesten mahognyfarget i den mørke brunfargen og svarte tegninger rundt øynene. Jeg syntes jeg kunne kjenne utstrålingen til hunden poppe opp av boka. Jeg finner bare et (dårlig) bilde på nettet av ham, men det får bare duge:

41pZYNxoUXL._SL500_AA500_.jpg

Har noen av dere hatt noen tilsvarende erfaringer, med enkeltindivider som av en eller annen grunn dere oppfatter som langt over det normale vakre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 67
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Shadow i Homeward Bound. (Selv om det ble brukt flere enn en hund.) Vakker, og selve definisjonen på Golden Retriever for meg.

Jäger!

Jeg lurte på hvor dust det ville vært å skrive om sin egen hund her, men Töddel tenkte jeg også på. Han var spesielt pen den hunden. (bilde tatt av Bananen) (bilde tatt av Bananen) El

Posted Images

2. Jeg vet ikke om det er en bok jeg kjenner til, men en av mine favoritthundebøker er "Hundens første år". Den følger et valpekull med border collies (lysebrune og hvite) fra de er født til de er ett år gamle. Masse bilder av en dyktig fotograf samt interessant tekst som beskriver utviklingen til hvert individ i kullet samt nyttig generel informasjon om valper og hunder generelt. En utrolig bra bok, synes jeg.

Ot: Men den boka lånte jeg på biblioteket en gang.. Veldig søt :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

har du noengang sett en hund, et enkelt individ, som var så usedvanlig vakker at du aldri har glemt den?

enkeltindivider som av en eller annen grunn dere oppfatter som langt over det normale vakre?

Første som poppet opp i hodet mitt er lukisen til Raksha. Han er nok det vakreste jeg har sett (bilder av).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må også legge til Mikke i den lista, fant ikke noe veldig bra bilde, men..

428122_10150715353781718_1191132060_n.jp

Herlig utseende, herlig personlighet og egentlig bare en fantastisk hund på alle måter. Jeg har sett på sheltier i en evighet, men jeg finner liksom ingen som (i mine øyne) måler seg opp mot han :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel en del litt sånne usedvanlige vakre individer rundt om .

Men På min rase så syns jeg disse er 2.feks er innen den katogorien ...

" 9697989.jpg..5854545.jpg

også denne frøkena da :

422486050.jpg?345

Er som regel på min egen rase jeg glor mest ..

Så da tar jeg de :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. Tanta til bestefar hadde en blandingshund (over tyve år siden!) - har limt fast i min netthinne! Lav, men lang. Langhåret, men veldig bølgete. Svart og hvit, mønster akkurat som panda! Herlig hund!

Nå i voksen alder mistenker jeg at hunden var noe BC, Lhasa/Shih og kanskje litt fra maltese...?

2. For ca ti år siden passerte to kongepudler (svart og hvit) utenfor huset til mamma, de tok seg bare en tur. Skikkelig løvefrisyre! Måten de sprang, de fløy på en måte!

3. Her i Majorstuen for noen år siden var det en wow afghaner som svevde nydelig over bakken!

For meg dreier wow ikke seg kun om utseende - måten en går/løper på er med på å gjøre helheten wow! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

BIS RUBIS RUBISS Aust Gr Ch Mountainmist Mandingo HT

Den første svarte AKen som virkelig tok pusten fra meg:

182262_176416525736651_1760328_n.jpg

182872_176416432403327_5745257_n.jpg

180712_176416639069973_4231624_n.jpg

9573_124.jpg

9573_1759.jpg

Også dennne

BIS/RUBIG/ROYAL 3RD BEST EXHIBIT IN GROUP/AUST. CHAMPION Wingdari Dinky

12352_948.jpg

extra_497.jpg

extra_429.jpg

Hadde betalt godt for de to...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Argyr til Argyr og Timo til Belgerpia. Han første har jeg bare sett bilder av.

Ellers så jeg en vanvittig flott RR i Oslo flere ganger når jeg bodde der.

Ellers kommer jeg ikke på noen? Det nærmeste jeg kommer "mine raser" er Timo.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så utrolig flott den svarte hunden du har valgt var AnitaK :P Det var hyggelig!! :hug:

Jeg glemmer aldri en miniatyr bullterrier jeg så i Spania for sikkert 10 år siden!! Har alltid vært fasinert av bullterriere, og når jeg så en i miniatyr med en brun flekk over det ene øyet som bare var helt utrolig flott var jeg helt solgt!! En sånn en vil jeg ha en gang!! :D

Har fått frysninger mange ganger når jeg har sett på gruppefinalene på utallige utstillinger. Men en som jeg husker godt er den mexikanske nakenhunden som ble BIS på Bjerke i fjor. Fy søren, som den hunden kunne bevege seg!!! :wub::wub::wub:

427935_200218310113247_106897432_n.jpg

Fant ingen bilder av den i bevegelse men.. Dette er Xibalba’s Papalotl, Foto: Roger Sjølstad

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange som er verdt å merke seg, men dette er individer jeg aldri vil glemme.

Sheltie:
Ch Lundecock's Zany From Sweden, som var en av hovedårsakene til at jeg fra jeg var ca. 9 år ønsket meg en blue merle sheltie (som jeg fortsatt har til gode å eie)

lczany.jpg

Zany-fron-Sweden-1.jpg


Aussie:
Multi Ch Multi W Thornnapple Oh Brother, grunnen til at jeg valgte aussie fra de linjene jeg har
damon.JPG

Multi Ch Multi W Thornapple Aftershock. Morfaren til Tibra, og en legende. Enough said.
Diablo_forside.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trur det må være Moel Sam i arbeid på sau. Han er bror av den litt mer kjente Moel Nap, men personlig foretrekker jeg Sam.

Fant dessverre ikke bilde på Sam da, men det blir liksom ikke helt det samme med bilde på sånne ting... Man må se de i arbeid rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

To nyyydelige Greyhounds - Lettie og Bowie. Inntrykket av pur eleganse og rett og slett nydelighet ble ikke mindre av at første gang jeg møtte de var i fult firsprang på en strand på Jæren. Lettie er den vakreste hunden jeg har sett i mitt liv altså.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ny dag, ny hund. Det er vel greia med valp. I går var han plutselig kjempesint på meg for å ha nerver til å spise mat. All mat er nå hans mat, ifølge et nytt vedtak jeg ikke ble invitert med i noen forhandlinger eller beslutningsprosess om. Det viser seg at jeg ikke skulle ha noen behov for å spise lenger. Ufattelig frekt av meg å begå et sånt brudd på nye regler, så fikk meg en velfortjent skjennepreken. På gårsdagens tur ble jeg hoppet opp på så mange ganger, jeg brukte sikkert en time på å febrilsk søke internett etter klarsignal for å vaske membranjakke med vanlig vaskemiddel. No luck. Nikwax utilgjengelig på lørdag kveld, så ble pent nødt til å gå ut, midt under ridestevne med masse fremmede på tunet og rundtomkring på en søndag, iført The Jacket of Shame som flagget min latskap/udugelighet som hundefører. Den har så mange poteavtrykk, foran, bak, på armene og begge sidene, den kunne passert som kamofarget hadde den vært grønn. Kan angre på å ha kjøpt svart, eller ta meg sammen og begynne gi Ede mer tydelig kjipe konsekvenser for å hoppe opp, tenkte jeg. Det var kanskje nok å tenke på det, for i dag hoppet han opp færre enn fem ganger i løpet av over en time tur, og de få gangene han gjorde det bare forstod han at dette ble veldig feil fra måten jeg IKKE reagerte på, fordi jeg taust og med steinansikt samlet meg til en indre diskusjon med me, myself and I om hvordan jeg skulle reagere. Ga meg antakelig et ansiktsuttrykk og en utstråling Ede forstod at ikke var til å kødde med. Satte ikke potene på meg mer enn to ganger de første 10 min av turen, og bare avbrøt på tur opp de neste få gangene. Mutteren er sååå glad for å mestre den kommunikasjonen der i dag. Vi gikk oss også plutselig på et par turgåere han ikke viste noen interesse for å hilse på. Kjempelettelse, der jeg instantly fikk skuldrene under ørene, klar til å kaste meg på langlina for drakamp på livet, fordi jeg bare hadde tørrfor i lommene og han var ikke sulten. Impulsiv hilseiver har vært den største adferdsutfordringen hittil. Han elsker mennesker! Nå viste han ingen interesse verken for å oppsøke dem, eller gira på å innkassere godis for passering. Bare så på dem og spaserte nonchalant og ledig og avslappet forbi sammen med meg, med hengende langline, uten bestikkelser. Føltes som å score et fotballmål. Han er stadig ivrig på å komme fortere hjem når vi nærmer oss hva han oppfatter som eget territorium, hvor det virker som han er keen på å inspisere og kontrollere ASAP når han husker at vi har forlatt det ubevoktet, men på langt lavere stressnivå enn før. Kun noen få byks fremover, som han selv synes straffet seg med de ubehagelige rykkene i selen - det liker han ikke - så han korrigerer seg selv mot trekking og byks. Alt i alt, den nest beste turen vi har gått sammen til nå. Minus for å vimse for mye foran meg, type snublefelle. Usikker på om det går an å kommunisere til ham at det bare er ok å passere rett foran meg på god avstand. I min verden er det enkle det beste når det kommer til å lage regler for hunden. Å tillate ham å vimse rundt foran meg, bare ikke krysse min bane nærmere enn to meter foran, det er komplisert å kommunisere tydelig. Å bare tillate ham å bevege seg på siden og krysse bak meg på langline i øde områder er kjipt. Usikker på hvordan løse problemet med snublefella. Han har så liten radius, han gjør det ganske ofte, og det irriterer vettet av meg. Ikke usannsynlig at det fører til en skade. Trenger råd og tips og triks og hjelp med den der.  Å fotografere ham er stadig like vanskelig. Det er koselig at nærheten til meg overgår verdien av lønn for vel utført sitt, men det hadde vært fint om han kunne bli sittende sånn plutselig, ikke bare i hva han oppfatter som treningssessions Her klasket han ned i dekk for å vise at han kan bedre enn jeg ba ham om.. ..og her viser han hvilken lynkjapp innkalling han har. Kanskje ikke kjappere enn lynet, men han er kjappere enn lyden, ikke verst: Håndsignal for "Bli" og "Bli nå for **** sittende denne gangen!" ser ganske like ut, så lett å forstå at Ede tolket denne som: "Kom!" Det er en oppgitt og resignert hånd en ser synke til bakken i nok et skuffende nederlag: Å bli ***** sittende er noe vi trenger trene mer på i mer ulike situasjoner for å generalisere mer. Han er god på det innendørs, ikke bare hjemme. Sentralstasjonen, med masse lyder og folk og greier er ok med både sittende, liggende og stående mens jeg går ganske langt unna. Har dog store problemer utendørs, og ikke pga distraksjoner, men fordi han kommer til meg. Mulig vindpust er en trigger for minner om å bli forlatt for alltid alene sammen med nabo og storebror utenfor butikker. Antakelig.  Minne selv på å senke forventningene og jobbe med det som om det er nyinnlæring utendørs. 
    • Noen som har erfaring med et slikt silver shade dekken? Fungerer det?
    • Jeg er veldig glad i pinewood sine vester. Har også en fra Helsitar som jeg liker, men velger nok pinewood over helsitar oftere. Grunnen er at lommene på pinewood sine vester er mye større og rommer mer, så jeg får plass til masse godbiter, leker, bånd og halsbånd i lommene, spesielt baklomma. Vet ikke hvilken størrelse du bruker, men ser pinewood har alt fra XS-3XL. Hvis du er interessert, så vet jeg om en rabattkode hos pinewood på 30% rabatt, som jeg tror fortsatt er aktiv
    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...