Gå til innhold
Hundesonen.no

Dine hunder - ditt ansvar? (i huset)


Recommended Posts

Skrevet

Nå bor jeg fortsatt hjemme, og hundene er mitt ansvar.

Har hatt kaniner siden jeg var stor nok til å hjelpe til med jobben og da ble de automatisk mine.

Så var det jeg som kjøpte meg hundene og jeg som gjør alt med dem.

Får hjelp om jeg må være borte litt lenger en dag, men ellers har ikke de andre i huset noe mer ansvar enn kos når de selv har lyst. Helt greit for meg, liker best å ha ene ansvaret jeg :)

Skrevet

Hun ville ha Whippet, jeg ville ha annen rase(men glad idag for at det ble whippet) - Men vi har den sammen iom vi var enig om å skaffe hund. Så det er noenlunde likt, men selvfølgelig forskjeller utifra jobb og tid til å gjøre tingene som kreves med hund. Kattene (som er avlivet nå) var det nok hun som var flinkest til å følge opp, men det var på ingen måte at hun måtte be meg om ting som måtte gjøres - hun var rett og slett bare flinkere enn meg.

Dyrlegebesøk osv har av en eller annen grunn falt på meg, samt det lille av trening som skjer. Hverdagslydighet er begges ansvar

Skrevet

Scilos er bare min. Tinka er bare Ia sin, men bor mye hos meg. Er de begge to her, er iallfall morgenturene mitt ansvar. Men det er litt sånn at hvis jeg først skal gå tur med èn, går jeg da like gjerne med to. Akkurat nå har hun vært og hentet hunden sin, forresten. Hun ringte og spurte om jeg syntes det var greit, da. Tror barna mine er litt redd for at det skal bli stuslig for meg her ute :D

Skrevet

Sambo er snill med hundene, han duller med de inne. Han leker med de inne. Han legger spor til de inne. De gangene han går tur med de er om jeg er bortreist. Ellers så blir han kanskje med meg på tur maks en gang i mnd etter at jeg gjerne har mast. Når jeg er bortreist så føler jeg at jeg må minne han på å skifte vann i skåla osv.

Alt i alt, mine hunder og 100% mitt ansvar og min jobb.

Jeg har ofte ønsket at han kunne delt interessen min bare pittelitt. Men nå har vi vært sammen i snart 13 år og jeg må bare innse at slik vil det aldri bli. Jeg er tross alt glad for at han ikke er militant i sin væremåte sammen med hundene. Det ville blitt full kræsj om jeg syntes han behandlet hundene feil/dårlig. Han er veldig snill med de og hundene er glad i han.

Skrevet

Nå bor ikke jeg sammen med kjæresten min ennå, men hundene er mine og mitt ansvar. Han har passet dem, luftet dem og gir de mye kos og oppmerksomhet da så han er absolutt villig til å hjelpe meg med de om det trengs.

Jeg krever ingenting, men setter pris på at han involverer seg og er blitt glad i dem. Han har en ekstra softspot for Felix da og skjemmer han bort mer enn jeg gjør :P

Skrevet

Jeg hadde med hundene inn i forholdet, og de er mitt ansvar :) Men mannen har blitt veldig glad i dem, og de er glade i han. Han hjelper til når det trengs, og det er blitt hans jobb å gi dem mat om morgenen siden det er han som står opp først :P Men det er jeg som går tur, tar dem med til veterinæren, og har ansvar for det meste av utgiftene med dem (han hjelper til litt der også).

Skrevet

Mi bikkje, mitt ansvar, enkelt å greit :P Jeg betaler alt og gjør alt med bikkja. Bikkja kom også i hus 5år før jeg ble sammen med typen så det har aldri verdt noe spørsmål om ansvarsfordeling. Bikkja tilhører meg og min mor.

Er jeg derimot syk kan jeg spør han fint om han kan gå en tur, og da gjør han gjerne det. Ellers så gjør han det på eget initiativ om han ser jeg er dårlig. Er jeg heldig tar svigermor bikkja med på langtur når hun likevel er ute med sin egen hund.

Til daglig kan jeg også i blandt spør om han gidder å sette bikkja ut i båndet for dagens første eller siste lufte/tissemulighet. Han kjører meg også til veterinæren om det er nødvendig. Utenom det forventer jeg ingenting

Skrevet

Hundene og de andre dyrene her er nok mest mitt ansvar, men det er fordi han jobber pluss tar seg av trening av hesten etter jobb. Men han er med på tur iblant, han gidder fylle på vannskål og slikt om han ser det er tomt i forbifarten..men han trener ikke med dem eller går veldig lange turer. Men det er jo bare fordi det er jeg som er mest hjemme, så blir jo sånn da. Men vi har felles økonomi da, vært samboere i 13 år snart så begge står for veterinærutgifter , forsikring og slikt da. Han er veldig glad i hundene, men hesten er nok hans største lidenskap av dyrene vi har.

Skrevet

Hos oss er hundene veldig mine og fullt og helt mitt ansvar. Jeg fòrer, jeg går tur, jeg betaler alt som har med hundene å gjøre. Jeg vil ha det sånn også, jeg har tatt med meg hundene inn i forholdet og jeg vil gjerne at han skal oppleve det å bo med hunder som positivt. Derfor er jeg veldig opptatt av å ikke spørre han veldig mye om hjelp eller avlasting. Han er suveren helt av seg selv da! Han elsker hundene, leker masse med de, koser masse med de og kan godt finne på å ta de med ut alene - men det er når han har lyst :) Og det synes jeg er veldig ok.

Skrevet

Hundene er mitt ansvar. Det rare er at hundene som egentlig ikke er mine også blir mitt ansvar :P

Jonas var jo egentlig xn sitt ansvar når jeg flyttet tilbake igjen ( selvom det var min hund når vi kjøpte han 10 år tidligere), men begge ble fort mitt ansvar.

Pulien til typen ble også litt "min" på slutten. Hun diltet etter meg overalt, det var jeg som tok meg av stell etc og typen kalte henne tilmed "bikkja di" på spøk fordi hun så tydelig bestemte srg for at hun var "min".

Skrevet

Brutus er helt og holdent mitt ansvar, og det liker samboeren min å påpeke nesten hver dag :3 Jeg går alle turer, fôrer, kjøper alt av mat og utstyr osv. Hvis begge to har planer etter jobb (og vi ikke har pratet sammen, skjer støtt og stadig :3) er det jeg som avlyser.

Men jeg var så heldig at jeg fikk dratt han med på valpekurset. Og etter det er det samboer som har vært flinkest på å trene på små triks inne. Han går tur når han må, hvis han jobber kveld eller jeg er syk. Og det er en helt grei løsning for meg, samboeren ville egentlig ikke ha hund, men jeg tok det som en selvfølge at vi skulle ha :lol:

Skrevet

Jeg tar nok hovedansvaret for hunden, selvom vi skaffet han oss helt og fullt sammen. Nå er jeg mye mer hjemme enn han, men av den tiden vi begge er hjemme, så deler vi veldig likt på turer og slikt. Ofte går vi sammen. Men jeg tar meg av pelsstell, kloklipp, fôring, trening etc. Han er veldig flink til å gjøre ting om jeg ber han da.
Kattene er mine.

Guest Gråtass
Skrevet

Vi har hver våre hunder ift trening, men alt annet deler vi på, både økonomisk, praktisk og ansvaret. Han går nok lengre og flere turer enn meg med bikkjene, men klager skjeldent. Katten er min, den kan han gi mat, men noe annet skjer ikke. Hestene tar den som står opp først og er hjemme. Så det betyr at jeg ofte tar stallen om morgenen og han tar kvelden.

Skrevet

Vi deler alt økonomisk og det har vi gjort i alle år. Issi og doffen deler vi jo på, men splitter vi går issi med han og doffen med meg. Rett og slett pga hvem hundene er mest knyttet til. Han lufter begge på morgenen, så går jeg som regel ettermiddagstur også går han tur med en av de mens jeg stue trener den andre. Evnt går vi sammen med begge.

Jeg glemmer fort å fore de så han er heldigvis flink der :-P

Til vet og slikt drar mest jeg men han blir med om det er viktig. F. Ex har han reist med issi på aku i det siste.

Trene er det bare jeg som Gjør for han interesserer seg ikke for det. Han koser og leker med de og mer krever jeg ikke heller. Det er våre hunder selvom det er min hoved interesse. Han er også med på stevner når jeg får truet han med :-P og et par utstillinger.

Men ingenting står i stein, er den andre dårligere så tar den andre over osv. Vi skaffet oss hund sammen.

Skrevet

Jeg hadde samboer som kun var interessert i kos med hunden, og før vi hentet hund ble det derfor også mitt ansvar og jeg som skulle eie den på papiret. Min hund, mitt ansvar, og jeg forventet aldri at han skulle gjøre noe som helst. Det kommer jeg heller ikke til å gjøre hvis jeg flytter sammen med noen nå.

Jeg synes ingen ting ved mitt hundehold er et ork, og koser meg med alt jeg gjør sammen med dem, så det er bare helt naturlig at den andre parten kan nøye seg med kosen :P

Men dersom jeg skulle ha behov for hjelp til noe, så setter jeg stor pris på om jeg kan få det. Og jeg ville selvsagt også gjort det med hans :) Skulle bare mangle :)

Skrevet

Her er hunden og ansvaret mitt. Jeg tar meg av morgentur, hovedturen og kveldsturen. Er jeg heldig så blir han med på en kveldstur iblant, til nå har det skjedd en gang.

Foringen tar jeg meg av. Men kosing og leking deler vi på :P

Jeg har det økonomiske ansvaret, og alt går stort sett på meg privat. Men hundemat havner vel litt fra felleskontoen. Det skal sies at han selvfølgelig slipper hunden ut om han kommer hjem før meg, noe han som regel gjør annenhver uke. Han tør dog ikke slippe hunden løs, så da blir det rask lufting i flexiline.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...