Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Venus, romerske kjærlighetsgudinnen, romernes svar på grekernes, Afrodite.

Major, stjernebildet Canis Major, som er latin for store hund.

Cujo, etter sankt bernhardshunden i Stephen Kings roman med samme navn.

Skrevet

Liker navn som er enkle å si, som slutter på i eller y. Men egentlig så ser så jeg liksom bare på hunden, og navnet sto klart for meg. Den må liksom kle navnet sitt på en måte.

Derav Misty. Kort og enkelt. Hun fikk også navnet fordi hun hadde isblå øyne, og så litt mystisk ut liksom..

Jatzy... Kort og enkelt, ender på y. Ville ha et litt spesiellt navn, til en hund med, for noen, spesiellt utseende.

Skrevet

Min første hund, tispa Tatra var oppkalt etter BCen til noen venner som jeg var fryktlig glad i. BCen altså, ja sikkert vennene, også :D

Bimbo bedlington var oppkalt etter hunden til Lillebror i Karlson på taket. Ane (datter) er enda sur fordi jeg lot henne bestemme navnet da hun var fem :lol:

Scilos er gresk og hund og navnet betyr hund på gresk. Jeg hadde bestemt meg for at min neste hanne skulle hete Skilos, uansett. Da vi fant Scilos var min neste datter med. Hun var tolv og da var det viktig at det ble skrevet med c. Nå er hun atten og cen er ikke viktig lenger, men nå heter han det jo. Han heter Filos i passet, for du kan ikke ha gresk pass og hete hund. Grekere blir forvirret av slikt. Filos betyr venn.

Våre andre hunder er kommet med navn.

Skrevet

Jeg er ikke så glad i typisk hundenavn egentlig, så et kriterie var at det ikke skulle være det. Det ble Casper :-) I Norge er det kanskje mer brukt på hunder enn mennesker, men i Danmark der han (vi) er fra er det mest menneskenavn. Uansett, jeg synes det er fint.

Skrevet

Jeg foretrekker navn med to stavelser og vokal-endelse, men ikke de vanlige laika troja pluto osv.

Pølsa var kallenavn som valp, men ingen ble noensinne enige om noe annet. Det passer henne fint, bare litt flaut å kalle henne inn offentlig :icon_redface:

Skrevet

Før hadde vi tradisjon på at alle navnene skulle begynne på samme bokstav, men etter seks hunder med samme forbokstav i navnene sine så ble vi lei og bestemte oss for å finne på noe nytt. De siste navnene har blitt valgt ganske tilfeldig. Eldstemann fikk navnet sitt fordi et familiemedlem skar igjennom og på død og liv ville ha det navnet. :P Yngstemann fikk et skotskinspirert navn fordi han er fra Skottland. :)

Skrevet

Jeg liker best navn som slutter på en vokal, for da syns jeg det er letter å si/rope ;) spesielt a-endinger syns jeg er fint! mine yndlingsnavn er de som tilhører hunder som vi har hatt i familien eller som har hatt en stor betydning for meg :) og det er spesielt ett navn som jeg syns er så utrolig fint, men som vi brukte på forrige hund.. derfor er det litt brukt opp og jeg kan ikke bruke det på den nye valpen. Det blir helt feil i mitt hode :P men jeg har så lyst! Driver med en indre kamp med meg selv, men vet jo at det blir helt feil for meg å kalle nye valpen for det samme, klarer bare ikke gi slipp! :P

Sorry for babling! :)

Skrevet

Felix het egentlig Shantos, men siden jeg ønsket et harry potter-inspirert navn og at jeg ikke likte Shantos byttet jeg. Han heter good luck charm på stamtava, Felix betyr lykke og er en forkortelse for Felixir (lykkedrikk i HP).

Blaze heter Blaze the Magic på stamtavla. Jeg liker navnet og sleit med å finne noe annet så da ble det sånn.

Skrevet

Gamlehunden har det kjedeligste hundenavnet i hele verden omtrent, så når jeg endelig skulle navngi en ny hund var det viktig for meg å ha noe som betyr noe for meg, eller som har noe å gjøre med ting jeg liker/interesserer meg for. Ikke bare et helt tilfeldig navn, liksom. I tillegg måtte det være litt uvanlig (må jo overkompensere litt når den første hunden min heter Tinka), og veldig lett å bruke i alle slags toneleier og desibelnivå. Jeg endte opp med Geo. Det stammer fra gresk og betyr jord, og er et prefiks i mange sammenhenger, f.eks. geografi og geologi. Det er sånt jeg syns er litt kult, da. Dessuten er det superlett å lage kallenavn utav det, Geogebra og Geo Galileo Galilei for eksempel. Hvis han noen gang blir gammel og gubbete skal han få kallenavnet Georg, tror jeg.

  • Like 1
Skrevet

Lorrie,hun ble oppkalt etter en veldig flink og sjarmerende border collie som var dødsgod på gjetning men dessverre måtte avlives etter en ulykke.. Lita skulle egentlig hete Pita. På den tiden hadde vi 12 Grand Danois valper hjemme som skulle til sine nye hjem. Da jeg kom hjem med Lita var hun jo 3/4 deler så liten som de, så jeg bytta fort navn :) I familien har vi Bella, etter Twilight og Lady pga søstera mi hadde dårlig fantasi :D Pappa og de har en valp etter Lorrie som jeg bare kalte for Ojda. Og det navnet beholdt de og hun passer det :) Også har vi Lucy da, men hun hadde det navnet når mamma kjøpte hun som unghund. Var litt bortkasta å bytte navn da.

Skrevet
Før hadde vi tradisjon på at alle navnene skulle begynne på samme bokstav, men etter seks hunder med samme forbokstav i navnene sine så ble vi lei og bestemte oss for å finne på noe nytt. De siste navnene har blitt valgt ganske tilfeldig. Eldstemann fikk navnet sitt fordi et familiemedlem skar igjennom og på død og liv ville ha det navnet. :P Yngstemann fikk et skotskinspirert navn fordi han er fra Skottland. :)

Og hva heter de egentlig? Nevø slår meg ikke som så veldig skotsk! :P

  • Like 1
Skrevet

Vi liker uvanlige navn, og helst menneskenavn. Når vi skulle ha valp skulle vi egentlig ha tispe, og hadde forlengst bestemt oss for Trude. Et navn vi likte godt, det var greit å si det, og ikke et vanlig hundenavn. Når valpene ble født kom det ingen tispe til oss, og vi fikk spørsmål om å kjøpe hannhund, det sa vi tilslutt ja til. Men vi kunne jo ikke ha en hannhund med navn Trude! Etter litt tenking datt Thorvald ned i hodene våre, og Thorvald ble det :) Er kjempefornøyd med navnet, har oppdaget et par andre hunder som heter det, men få nok :lol:

Skrevet

Nå er det faktisk bare 3.5 (av 7) av hundene mine jeg har bestemt navnet til selv, fordi de andre har hett det de het når de kom.

For å ta den første først, så fikk jeg Tommy (bedre kjent som Gubbelille) av en hundekjører jeg jobbet for, og Tommy ble født ca 1 mnd før jeg begynte der, så jeg fikk gi kullet navn. Siden moren het Sara, så syns jeg de kunne hete noe på T, og siden Tommy var en av 2 bøllete valper i det kullet, ble han kalt opp etter Tommy i Tommy&Tigeren. Etterhvert som Tommy ble voksen, så slutta han å være Tommy og ble mer en Måns, så han ble kalt Måns de siste årene av sitt liv *ler*

Emma heter egentlig Emma fordi jeg ikke klarte å bestemme meg for om jeg ville ha valp i det kullet eller ikke - det var et dilemma. At det i tillegg betyr: fra latin 'vennlig' el. ty erm: 'huslig, flittig' el. av et eldre ord for 'altomfattende' , og kan vel da best oversettes 'en som kan alt, en som klarer alt', var jo bare et pluss :ahappy: Kan vel ikke akkurat si at det var noe navnmagi med i bildet der, hun er rett nok en vennlig hund, men spesielt arbeidsom var hun ikke, så resten passer liksom ikke :P

Nora betyr: kortform av Eleonore Elinor Leonora fra gr. 'barmhjertig' - evt. kortform av Honoria 'ære' - Noen mener også: 'mor Norge'. Kan også være endel innvandrere som har navnet fra arabisk/persisk 'lys' som i navnet Nor, og jeg fikk henne etter noen år med uflaks på hundefronten, så jeg ønsket meg både barmhjertighet, ære og at hun skulle være et lys. Jeg deleier henne med oppdretteren, hun var ment å gå i avl (Nora altså, ikke oppdretteren), så mor Norge-biten passet jo inn i håpet om at hun skulle bli en moderlig og flink mor :P Lurer på om jeg må konkludere at navnemagi ikke funker altså, for hun er litt dårlig mentalt og er allergisk, så jeg kan ikke akkurat si at det har vært noe barmhjertighet, og ære og lys har vi vel heller ikke fått, og siden hun er både syk og psyk ( :P ) så blir hun ikke mor heller *sukk* :P

Jeg liker menneskenavn på hundene mine, mest fordi jeg syns det er morsomt når det blir litt forvirring om hvem jeg prater om. Det var f.eks en del mennesker som lurte på hvorfor Tommy aldri fikk være med ut på byen, og de ble rimelig sjokkert når jeg sa jeg hadde kastrert ham, fordi de fleste trodde at Tommy var samboeren min :lol:

Skrevet
Jeg liker menneskenavn på hundene mine, mest fordi jeg syns det er morsomt når det blir litt forvirring om hvem jeg prater om. Det var f.eks en del mennesker som lurte på hvorfor Tommy aldri fikk være med ut på byen, og de ble rimelig sjokkert når jeg sa jeg hadde kastrert ham, fordi de fleste trodde at Tommy var samboeren min :lol:

Akkurat derfor liker jeg og samboer menneskenavn også :lol: Hunden vi pleide å passe før het Robin, også veldig bra :aww:

Skrevet

Det skal være kort, en eller to stavelser og må være lett å rope. Gjerne inneholde bokstaven i. 6 av 8 hunder har hatt bokstaven i i navnet (jeg navnsatte familiens hund da jeg var liten).

Så er det ikke noe som "alle andre" heter. Jeg kan bare ikke ha en hund som man treffer en haug med andre hunder med samme navn. I tillegg så må jeg ha positive assosiasjoner til det, og ikke ha hunder i omgangskretsen som heter det samme heller. Et av favorittnavnene mine er eksempel "ødelagt", fordi jeg ikke fordrar eieren til den hunden som bærer det navnet. :P

Skrevet

Ico ble Ico av flere grunner. Først og fremst ville vi ha et litt utypisk navn, men som er lett å gjenkjenne, lett å si i alle mulige settinger. Kort navn, to stavelser - helt perfekt. Videre så er både jeg og sambo evige nerder. Han mer på spill enn meg, og det er mange spillfigurer som faktisk har ganske ålreite navn. Film- og spillskapere er kreative mennesker. Så vi tenkte litt gjennom ulike spill om det er noe bra der. Så fant vi Ico da! Jeg syns Ico er et fint navn, jeg :innocent:

The protagonist is a young boy named Ico who was born with horns, which his village considers a bad omen. Warriors lock him away in an abandoned fortress. During his explorations of the fortress, Ico encounters Yorda, the daughter of the castle's Queen. The Queen plans to use Yorda's body to extend her own lifespan. Learning this, Ico seeks to escape the castle with Yorda, keeping her safe from the shadow-like creatures that attempt to draw her back. Throughout the game, the player controls Ico as he explores the castle, solves puzzles and assists Yorda across obstacles.
Skrevet

Jentene våre har fått navnene Luna og Enya. Og det eneste kriteriet mitt er at det er fire bokstaver i navnet, men det er også kjekt om navnene betyr noe. Jeg liker veldig godt latinske, keltiske, irske eller norrøne navn. Selvfølgelig skal jo navnet passe til hunden, og det skal være enkelt å uttale, kort å rope.

Luna betyr måne på latinsk.

Enya betyr lille flamme på keltisk.

Neste hund kommer ikke til å ha -a ending da det blir så likt i forhold til de to andre.

Kattene våre har også fire bokstaver i navnet og heter Roxy og Ajax. Til og med hesten har fire bokstaver og heter Fâla. :P (Men dette har jeg ikke bestemt selv)

Jeg må innrømme, før vi bestemte oss for Enya, hadde vi egentlig sagt at vi skulle ha en BC hann, og han skulle hete Ace. Jeg er så glad i det navnet at jeg hadde ofret hele "fire bokstaver i navnet"-kriteriet. Men, så ble det tispe og Enya, og alt var reddet. :P

Jeg tror det aller viktigste når det kommer til navn uansett, er at vi (jeg :P) liker det, og at det passer hunden uavhengig av kriterier. Vi skal tross alt si navnet 20+ ganger daglig i 12-15 år. :lol:

Skrevet

Jeg har skrevet dette på forumet flere ganger før, men shit au! Gjør det igjen! :P

Eldstemann i huset er en portugisisk vannhund. Oppdretteren hennes har en tradisjon på å navngi sine hunder med endingen -sea, da det reflekterer det faktum at de faktisk er vannhunder. Altså det engelske ordet "sea" som betyr sjø/hav. Da jeg skulle velge navn til eldstemann ønsket jeg å gjøre som oppdretter og å navngi etter hennes tradisjon. Etter mye om og men endte jeg opp med å kombinere det engelske ordet for sjakk (svart/hvitt), chess, med sea. Årsaken er at hunden er svart og hvit. Så da ble det Chessea. Uttale og skrivemåte må man være litt kreativ med på norsk når det kommer til disse navnene. Men det uttales da som om det skulle vært skrevet "Chessi".

Yngstemann ville jeg gi et navn med bakgrunn i noe personlig. Hun er en papillon, sommerfuglhund på norsk. Siden jeg studerer landskapsarkitektur og er litt over gjennomsnittet belest på planters latinske navn, falt valget på en forkortelse av Buddleja davidii, som er sommerfuglbusk på latin. En vakker vekst. Den gjenspeiler både min interesse og det faktum at jeg har en sommerfuglhund. Derfor ble navnet på yngstemann Leja. Navnet uttales "leija" med e, ikke æ-lyd. :P

Kan jo legge til at hennes fulle navn er Weiefors Notorious Leja. Notorious valgte jeg fordi det har en dobbel betydning. Det betyr både beryktet (som er litt kult i f.eks. utstillingssammenheng) og velduftende (henviser igjen til sommerfuglbusken). Så jeg er veldig fornøyd der altså :D

Buddleja davidii:

jcs-buddleja-davidii-40116.jpg

Neste vannhund skal også ha -sea-navn. Jeg har mange i kikkerten allerede! Det viktigste for meg er at navnet betyr noe for meg som skal ha og eie hunden. Jeg er ikke så fan av menneskenavn på egne hunder, og liker å pusle og å sette sammen navn selv. Valg av navn er noe jeg legger mye tid i faktisk :)

Skrevet

Egentlig helt tilfeldig. Dexter ble oppkalt etter hovedpersonen i TV serien med samme navn. Felix er oppkalt etter en Svensk youtuber kalt PewDiePie, som egentlig heter Felix.

Skrevet

Jeg er ikke så glad i typiske hundenavn.

Min første hund het Jonas, men husker over hode ikke hvor navnet kom fra...

Hund nr 2 het Rambo, og siden han var 9 mnd når vi fikk han, så forble navnet hans Rambo, selv om jeg nok aldri ville valgt det selv.

Hampus som er Dansk / Svensk gårdshund ønsket jeg et Svensk navn på.

Ikke lenge før vi fikk Hampus pleide jeg å se en Svensk Tv-serie, og der var det en skuespiller som het Hampus Bjørk, så navnet hans fant jeg i rulleteksten...

Linus skulle vel egentlig også være en DSG.

Dette er jo også et mye brukt guttenavn i Sverige.

Men ting skjedde, og valget falt på en Shiba i stede, men navnet ble Linus likevel.

Gåttfred het Kasper først, fordi vi selv fikk velge et stamtavlenavn på K.

Meeen han er ingen Kasper med sitt pussige utseende.

Og en kveld vi satt og så på Änglagård på TV, fant vi ut at Gåttfred ligner Gotfried i filmen.

Snill, med et koselig utseende og masse humor.

Og vips så het han Gåttfred.

Dina har jeg ikke valgt navn på selv, men hun er oppkalt etter min datters oldemor Bernadina.

Skrevet

Oskar her Oskar da jeg fikk han, men han kler det veldig godt!

Mocca heter Mocca fordi hun kommer fra en slekt med mange brune flater og en liten stund trodde jeg det skulle en brun hit også. Det er ett navn som er lett å si og om man ser veldig godt etter i riktig lys, så har hun faktisk mørkebrune ører som også kalles "Mocca ører" :)

Skrevet

Boris heter Boris fordi han sjanglet noe enormt som valp (siden han var bælfeit) + at Boris betyr "liten ulv"

Hector har chilensk slekt, og ble derfor oppkalt etter en pappa i en barnehage jeg hadde jobbet litt i (chilener) Hector betyr også "vellykket/lykke" på noen språk.

Lilla heter lilla. Fordi det er favorittfargen min og jeg ikke likte navnet Lilly som hun fikk av første eier.

Kiri er først og fremst oppkalt etter en flørtende burleskdanser fra en kjærlighetsroman. Hun heter også Flirting single Girl på stamtavlen og "kiri" er ordet for "flørt" på Filippinsk. Noe som og passer bra da hennes far er eksportert dit ;)

Lotta - ikke jeg som har bestemt, hadde nok aldri hett det hvis jeg hadde valgt.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...