Gå til innhold
Hundesonen.no

Namnefavoritter..


KatrineogGutane
 Share

Recommended Posts

Venus, romerske kjærlighetsgudinnen, romernes svar på grekernes, Afrodite.

Major, stjernebildet Canis Major, som er latin for store hund.

Cujo, etter sankt bernhardshunden i Stephen Kings roman med samme navn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker navn som er enkle å si, som slutter på i eller y. Men egentlig så ser så jeg liksom bare på hunden, og navnet sto klart for meg. Den må liksom kle navnet sitt på en måte.

Derav Misty. Kort og enkelt. Hun fikk også navnet fordi hun hadde isblå øyne, og så litt mystisk ut liksom..

Jatzy... Kort og enkelt, ender på y. Ville ha et litt spesiellt navn, til en hund med, for noen, spesiellt utseende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund, tispa Tatra var oppkalt etter BCen til noen venner som jeg var fryktlig glad i. BCen altså, ja sikkert vennene, også :D

Bimbo bedlington var oppkalt etter hunden til Lillebror i Karlson på taket. Ane (datter) er enda sur fordi jeg lot henne bestemme navnet da hun var fem :lol:

Scilos er gresk og hund og navnet betyr hund på gresk. Jeg hadde bestemt meg for at min neste hanne skulle hete Skilos, uansett. Da vi fant Scilos var min neste datter med. Hun var tolv og da var det viktig at det ble skrevet med c. Nå er hun atten og cen er ikke viktig lenger, men nå heter han det jo. Han heter Filos i passet, for du kan ikke ha gresk pass og hete hund. Grekere blir forvirret av slikt. Filos betyr venn.

Våre andre hunder er kommet med navn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke så glad i typisk hundenavn egentlig, så et kriterie var at det ikke skulle være det. Det ble Casper :-) I Norge er det kanskje mer brukt på hunder enn mennesker, men i Danmark der han (vi) er fra er det mest menneskenavn. Uansett, jeg synes det er fint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg foretrekker navn med to stavelser og vokal-endelse, men ikke de vanlige laika troja pluto osv.

Pølsa var kallenavn som valp, men ingen ble noensinne enige om noe annet. Det passer henne fint, bare litt flaut å kalle henne inn offentlig :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før hadde vi tradisjon på at alle navnene skulle begynne på samme bokstav, men etter seks hunder med samme forbokstav i navnene sine så ble vi lei og bestemte oss for å finne på noe nytt. De siste navnene har blitt valgt ganske tilfeldig. Eldstemann fikk navnet sitt fordi et familiemedlem skar igjennom og på død og liv ville ha det navnet. :P Yngstemann fikk et skotskinspirert navn fordi han er fra Skottland. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker best navn som slutter på en vokal, for da syns jeg det er letter å si/rope ;) spesielt a-endinger syns jeg er fint! mine yndlingsnavn er de som tilhører hunder som vi har hatt i familien eller som har hatt en stor betydning for meg :) og det er spesielt ett navn som jeg syns er så utrolig fint, men som vi brukte på forrige hund.. derfor er det litt brukt opp og jeg kan ikke bruke det på den nye valpen. Det blir helt feil i mitt hode :P men jeg har så lyst! Driver med en indre kamp med meg selv, men vet jo at det blir helt feil for meg å kalle nye valpen for det samme, klarer bare ikke gi slipp! :P

Sorry for babling! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Felix het egentlig Shantos, men siden jeg ønsket et harry potter-inspirert navn og at jeg ikke likte Shantos byttet jeg. Han heter good luck charm på stamtava, Felix betyr lykke og er en forkortelse for Felixir (lykkedrikk i HP).

Blaze heter Blaze the Magic på stamtavla. Jeg liker navnet og sleit med å finne noe annet så da ble det sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gamlehunden har det kjedeligste hundenavnet i hele verden omtrent, så når jeg endelig skulle navngi en ny hund var det viktig for meg å ha noe som betyr noe for meg, eller som har noe å gjøre med ting jeg liker/interesserer meg for. Ikke bare et helt tilfeldig navn, liksom. I tillegg måtte det være litt uvanlig (må jo overkompensere litt når den første hunden min heter Tinka), og veldig lett å bruke i alle slags toneleier og desibelnivå. Jeg endte opp med Geo. Det stammer fra gresk og betyr jord, og er et prefiks i mange sammenhenger, f.eks. geografi og geologi. Det er sånt jeg syns er litt kult, da. Dessuten er det superlett å lage kallenavn utav det, Geogebra og Geo Galileo Galilei for eksempel. Hvis han noen gang blir gammel og gubbete skal han få kallenavnet Georg, tror jeg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lorrie,hun ble oppkalt etter en veldig flink og sjarmerende border collie som var dødsgod på gjetning men dessverre måtte avlives etter en ulykke.. Lita skulle egentlig hete Pita. På den tiden hadde vi 12 Grand Danois valper hjemme som skulle til sine nye hjem. Da jeg kom hjem med Lita var hun jo 3/4 deler så liten som de, så jeg bytta fort navn :) I familien har vi Bella, etter Twilight og Lady pga søstera mi hadde dårlig fantasi :D Pappa og de har en valp etter Lorrie som jeg bare kalte for Ojda. Og det navnet beholdt de og hun passer det :) Også har vi Lucy da, men hun hadde det navnet når mamma kjøpte hun som unghund. Var litt bortkasta å bytte navn da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før hadde vi tradisjon på at alle navnene skulle begynne på samme bokstav, men etter seks hunder med samme forbokstav i navnene sine så ble vi lei og bestemte oss for å finne på noe nytt. De siste navnene har blitt valgt ganske tilfeldig. Eldstemann fikk navnet sitt fordi et familiemedlem skar igjennom og på død og liv ville ha det navnet. :P Yngstemann fikk et skotskinspirert navn fordi han er fra Skottland. :)

Og hva heter de egentlig? Nevø slår meg ikke som så veldig skotsk! :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi liker uvanlige navn, og helst menneskenavn. Når vi skulle ha valp skulle vi egentlig ha tispe, og hadde forlengst bestemt oss for Trude. Et navn vi likte godt, det var greit å si det, og ikke et vanlig hundenavn. Når valpene ble født kom det ingen tispe til oss, og vi fikk spørsmål om å kjøpe hannhund, det sa vi tilslutt ja til. Men vi kunne jo ikke ha en hannhund med navn Trude! Etter litt tenking datt Thorvald ned i hodene våre, og Thorvald ble det :) Er kjempefornøyd med navnet, har oppdaget et par andre hunder som heter det, men få nok :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det faktisk bare 3.5 (av 7) av hundene mine jeg har bestemt navnet til selv, fordi de andre har hett det de het når de kom.

For å ta den første først, så fikk jeg Tommy (bedre kjent som Gubbelille) av en hundekjører jeg jobbet for, og Tommy ble født ca 1 mnd før jeg begynte der, så jeg fikk gi kullet navn. Siden moren het Sara, så syns jeg de kunne hete noe på T, og siden Tommy var en av 2 bøllete valper i det kullet, ble han kalt opp etter Tommy i Tommy&Tigeren. Etterhvert som Tommy ble voksen, så slutta han å være Tommy og ble mer en Måns, så han ble kalt Måns de siste årene av sitt liv *ler*

Emma heter egentlig Emma fordi jeg ikke klarte å bestemme meg for om jeg ville ha valp i det kullet eller ikke - det var et dilemma. At det i tillegg betyr: fra latin 'vennlig' el. ty erm: 'huslig, flittig' el. av et eldre ord for 'altomfattende' , og kan vel da best oversettes 'en som kan alt, en som klarer alt', var jo bare et pluss :ahappy: Kan vel ikke akkurat si at det var noe navnmagi med i bildet der, hun er rett nok en vennlig hund, men spesielt arbeidsom var hun ikke, så resten passer liksom ikke :P

Nora betyr: kortform av Eleonore Elinor Leonora fra gr. 'barmhjertig' - evt. kortform av Honoria 'ære' - Noen mener også: 'mor Norge'. Kan også være endel innvandrere som har navnet fra arabisk/persisk 'lys' som i navnet Nor, og jeg fikk henne etter noen år med uflaks på hundefronten, så jeg ønsket meg både barmhjertighet, ære og at hun skulle være et lys. Jeg deleier henne med oppdretteren, hun var ment å gå i avl (Nora altså, ikke oppdretteren), så mor Norge-biten passet jo inn i håpet om at hun skulle bli en moderlig og flink mor :P Lurer på om jeg må konkludere at navnemagi ikke funker altså, for hun er litt dårlig mentalt og er allergisk, så jeg kan ikke akkurat si at det har vært noe barmhjertighet, og ære og lys har vi vel heller ikke fått, og siden hun er både syk og psyk ( :P ) så blir hun ikke mor heller *sukk* :P

Jeg liker menneskenavn på hundene mine, mest fordi jeg syns det er morsomt når det blir litt forvirring om hvem jeg prater om. Det var f.eks en del mennesker som lurte på hvorfor Tommy aldri fikk være med ut på byen, og de ble rimelig sjokkert når jeg sa jeg hadde kastrert ham, fordi de fleste trodde at Tommy var samboeren min :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker menneskenavn på hundene mine, mest fordi jeg syns det er morsomt når det blir litt forvirring om hvem jeg prater om. Det var f.eks en del mennesker som lurte på hvorfor Tommy aldri fikk være med ut på byen, og de ble rimelig sjokkert når jeg sa jeg hadde kastrert ham, fordi de fleste trodde at Tommy var samboeren min :lol:

Akkurat derfor liker jeg og samboer menneskenavn også :lol: Hunden vi pleide å passe før het Robin, også veldig bra :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skal være kort, en eller to stavelser og må være lett å rope. Gjerne inneholde bokstaven i. 6 av 8 hunder har hatt bokstaven i i navnet (jeg navnsatte familiens hund da jeg var liten).

Så er det ikke noe som "alle andre" heter. Jeg kan bare ikke ha en hund som man treffer en haug med andre hunder med samme navn. I tillegg så må jeg ha positive assosiasjoner til det, og ikke ha hunder i omgangskretsen som heter det samme heller. Et av favorittnavnene mine er eksempel "ødelagt", fordi jeg ikke fordrar eieren til den hunden som bærer det navnet. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ico ble Ico av flere grunner. Først og fremst ville vi ha et litt utypisk navn, men som er lett å gjenkjenne, lett å si i alle mulige settinger. Kort navn, to stavelser - helt perfekt. Videre så er både jeg og sambo evige nerder. Han mer på spill enn meg, og det er mange spillfigurer som faktisk har ganske ålreite navn. Film- og spillskapere er kreative mennesker. Så vi tenkte litt gjennom ulike spill om det er noe bra der. Så fant vi Ico da! Jeg syns Ico er et fint navn, jeg :innocent:

The protagonist is a young boy named Ico who was born with horns, which his village considers a bad omen. Warriors lock him away in an abandoned fortress. During his explorations of the fortress, Ico encounters Yorda, the daughter of the castle's Queen. The Queen plans to use Yorda's body to extend her own lifespan. Learning this, Ico seeks to escape the castle with Yorda, keeping her safe from the shadow-like creatures that attempt to draw her back. Throughout the game, the player controls Ico as he explores the castle, solves puzzles and assists Yorda across obstacles.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jentene våre har fått navnene Luna og Enya. Og det eneste kriteriet mitt er at det er fire bokstaver i navnet, men det er også kjekt om navnene betyr noe. Jeg liker veldig godt latinske, keltiske, irske eller norrøne navn. Selvfølgelig skal jo navnet passe til hunden, og det skal være enkelt å uttale, kort å rope.

Luna betyr måne på latinsk.

Enya betyr lille flamme på keltisk.

Neste hund kommer ikke til å ha -a ending da det blir så likt i forhold til de to andre.

Kattene våre har også fire bokstaver i navnet og heter Roxy og Ajax. Til og med hesten har fire bokstaver og heter Fâla. :P (Men dette har jeg ikke bestemt selv)

Jeg må innrømme, før vi bestemte oss for Enya, hadde vi egentlig sagt at vi skulle ha en BC hann, og han skulle hete Ace. Jeg er så glad i det navnet at jeg hadde ofret hele "fire bokstaver i navnet"-kriteriet. Men, så ble det tispe og Enya, og alt var reddet. :P

Jeg tror det aller viktigste når det kommer til navn uansett, er at vi (jeg :P) liker det, og at det passer hunden uavhengig av kriterier. Vi skal tross alt si navnet 20+ ganger daglig i 12-15 år. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har skrevet dette på forumet flere ganger før, men shit au! Gjør det igjen! :P

Eldstemann i huset er en portugisisk vannhund. Oppdretteren hennes har en tradisjon på å navngi sine hunder med endingen -sea, da det reflekterer det faktum at de faktisk er vannhunder. Altså det engelske ordet "sea" som betyr sjø/hav. Da jeg skulle velge navn til eldstemann ønsket jeg å gjøre som oppdretter og å navngi etter hennes tradisjon. Etter mye om og men endte jeg opp med å kombinere det engelske ordet for sjakk (svart/hvitt), chess, med sea. Årsaken er at hunden er svart og hvit. Så da ble det Chessea. Uttale og skrivemåte må man være litt kreativ med på norsk når det kommer til disse navnene. Men det uttales da som om det skulle vært skrevet "Chessi".

Yngstemann ville jeg gi et navn med bakgrunn i noe personlig. Hun er en papillon, sommerfuglhund på norsk. Siden jeg studerer landskapsarkitektur og er litt over gjennomsnittet belest på planters latinske navn, falt valget på en forkortelse av Buddleja davidii, som er sommerfuglbusk på latin. En vakker vekst. Den gjenspeiler både min interesse og det faktum at jeg har en sommerfuglhund. Derfor ble navnet på yngstemann Leja. Navnet uttales "leija" med e, ikke æ-lyd. :P

Kan jo legge til at hennes fulle navn er Weiefors Notorious Leja. Notorious valgte jeg fordi det har en dobbel betydning. Det betyr både beryktet (som er litt kult i f.eks. utstillingssammenheng) og velduftende (henviser igjen til sommerfuglbusken). Så jeg er veldig fornøyd der altså :D

Buddleja davidii:

jcs-buddleja-davidii-40116.jpg

Neste vannhund skal også ha -sea-navn. Jeg har mange i kikkerten allerede! Det viktigste for meg er at navnet betyr noe for meg som skal ha og eie hunden. Jeg er ikke så fan av menneskenavn på egne hunder, og liker å pusle og å sette sammen navn selv. Valg av navn er noe jeg legger mye tid i faktisk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke så glad i typiske hundenavn.

Min første hund het Jonas, men husker over hode ikke hvor navnet kom fra...

Hund nr 2 het Rambo, og siden han var 9 mnd når vi fikk han, så forble navnet hans Rambo, selv om jeg nok aldri ville valgt det selv.

Hampus som er Dansk / Svensk gårdshund ønsket jeg et Svensk navn på.

Ikke lenge før vi fikk Hampus pleide jeg å se en Svensk Tv-serie, og der var det en skuespiller som het Hampus Bjørk, så navnet hans fant jeg i rulleteksten...

Linus skulle vel egentlig også være en DSG.

Dette er jo også et mye brukt guttenavn i Sverige.

Men ting skjedde, og valget falt på en Shiba i stede, men navnet ble Linus likevel.

Gåttfred het Kasper først, fordi vi selv fikk velge et stamtavlenavn på K.

Meeen han er ingen Kasper med sitt pussige utseende.

Og en kveld vi satt og så på Änglagård på TV, fant vi ut at Gåttfred ligner Gotfried i filmen.

Snill, med et koselig utseende og masse humor.

Og vips så het han Gåttfred.

Dina har jeg ikke valgt navn på selv, men hun er oppkalt etter min datters oldemor Bernadina.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oskar her Oskar da jeg fikk han, men han kler det veldig godt!

Mocca heter Mocca fordi hun kommer fra en slekt med mange brune flater og en liten stund trodde jeg det skulle en brun hit også. Det er ett navn som er lett å si og om man ser veldig godt etter i riktig lys, så har hun faktisk mørkebrune ører som også kalles "Mocca ører" :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boris heter Boris fordi han sjanglet noe enormt som valp (siden han var bælfeit) + at Boris betyr "liten ulv"

Hector har chilensk slekt, og ble derfor oppkalt etter en pappa i en barnehage jeg hadde jobbet litt i (chilener) Hector betyr også "vellykket/lykke" på noen språk.

Lilla heter lilla. Fordi det er favorittfargen min og jeg ikke likte navnet Lilly som hun fikk av første eier.

Kiri er først og fremst oppkalt etter en flørtende burleskdanser fra en kjærlighetsroman. Hun heter også Flirting single Girl på stamtavlen og "kiri" er ordet for "flørt" på Filippinsk. Noe som og passer bra da hennes far er eksportert dit ;)

Lotta - ikke jeg som har bestemt, hadde nok aldri hett det hvis jeg hadde valgt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dagens første økt ble en skikkelig lang og innholdsrik en ifht de veldig korte vi pleier ha. Åpnet med spede leave it's fra sitt og ligg, som fungerte fint. Så trente vi mange sitt-stå overganger for hoftene, med noen ligg innimellom for variasjon. Han gjorde så perfekte sitt-ligg-stå de første øktene, så jeg begynte legge på verbale cues tidlig, og han hadde i går forstått at de betyr rumpa i bakken, dekk og stå på alle fire, som jeg ble super begeistret for og ga uttrykk for med hele meg. Full fest med utilslørt begeistring. Det var dumt, for nå i dag var han så ivrig fra min feedback i går kveld, det likner ikke lenger de superfine, kontrollerte, direkte overgangene han gjorde til perfekte posisjoner. Nå er han skikkelig gira, hopper opp i stå, tar noen skritt her og der, setter seg skjevt, la seg på hofta - jeg ble usikker på om jeg skulle belønne dette nå og fikse det siden. Sluttet være begeistret, han ble frustrert, så måtte avbryte etter en ok sitt og en ok dekk jeg prøvde fake mer entusiasme for, men klarte selvsagt klebbe til mestringsgleden han følte og ble så ivrig av. Det er ikke alltid så lett. Fant frem "kassen" (redusert til en plate fordi han ble sliten av å stå på en 15 cm forhøyning) og hadde noen nydelige øyeblikk med full forståelse av at dette handler om å flytte bakbeina. Vi gikk flere runder motsols, perfectly in tune på hver vår side av platen, men så tenkte muttern at det var på tide å gå tilsvarende medsols. Instant forvirring over at muttern plutselig begynte bevege seg feil vei, vi var jo i en god flyt og godisen haglet. Den plutselige jammingen av fôrautomaten utløste så sterk frustrasjon, da den løsnet igjen fordi han begynte bevege bakparten medsols synes han ikke dette var noe gøy lenger, han var bare frustrert, la seg ned og gnagde på platen, og kasseøkten var over.  Tilbake til leave its fra sitt, for å få ham ned i stress, og så måtte siste bitene av frokosten settes av til tissetur.  I gangen og på tur ut døren fikk fikk han holde meg i bånd, hengende fra en leke i lommen min, og det synes han var kjenpestas. Fikk han endelig med meg helt bort til gresset for å tisse der istedenfor på den frosne gårdsplassen, fordi han har skjønt at det er ekkelt å bade de digre kjempelabbene sine i tiss som flyter utover isen, mye bedre på gresset. 10 poeng fra muttern for den innsikten der.  Vel inne fikk vi den perfekte slutten på økten da jeg byttet til meg den leken han fikk fra lommen min med en bitepute. Fristet og herjet ham litt opp med den før han fikk gripe og endelig ville han kampe! Dype og fulle grep, trakk og rykket og ristet til og med på hodet. Ikke voldsomt, veldig forsiktig, bare spede baby gentleman forsøk, men endelig tegn til at han kan utvikle kampeglede. Han har nemlig ikke villet kampe i det hele tatt denne første uken, noe som har bekymret meg fordi jeg synes det er en knallfin belønning, og han er jo en Fluffmaster K9 4071b. Beskrivelsen utenpå esken sa den skulle like dette. Etter en uke uten noen vilje til å kampe kom det altså endelig en vilje og glede på en skikkelig munnfull bitepute, og jeg fikk også hans første brum. Like stor begivenhet for meg som første ord fra en menneskebaby. Super avslutning på en ellers variererende morgenøkt.  Et bilde hører vel med:  
    • Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra.  Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av.  Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være.  Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen.  Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham.  DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden.  Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen.    Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling.  Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv     *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 
    • Haha! Ingen trening nødvendig før problematferd melder seg, for det er bra butikk for trenere?  Vær glad, Simira, du ikke er så mye på sosiale medier. Det kom en mottrend mot positiv trening. Yngre betamales med behov for et utløp for ubevisste mindreverdighetskomplekser har gjenopplivet den gamle skolen av dominansmyter og har skremmende stor suksess med struping og banking og tvang. Ikoner med store fanskarer, som DogDaddy (elller noe i den duren) med horder av unge menn som digger og forsvarer. Du hadde fått så mark og spader og fnatt og ikke klart holde deg fra å gå i dialog med dem, og du hadde bare gått i stykker innvendig etterhvert av hvordan de er fullstendig uimottakelige, ikke bare for etiske prinsipper og dyrevelferd, men beinharde vitenskapelige FÆKTS om treningsmetoder og relasjonsbygging og motivasjon. Den såkalte femininiseringen av samfunnet har trigget en stygg motkultur, og det går utover hunder.    Edit: Vi TRENGER maskuline machomenn som promoterer positive metoder med barske og bøse raser. All verdens kvinnelige trenere når ikke inn til det miljøet der, og det er stort. 
    • Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om. Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?
    • Veldig fasinerende med den instagrammen som går rundt, med de fra en hundeskole som sier at det er ikke noe vits å lære eller gå på kurs med valpen før den er 9 mnd.  Det er så trist at slikt figurerer, og folk tror jo på det... sukk Ellers så er valpen drittvalp i dag, hjelper ikke at jeg jobber full dag i tilleggg. Blir gøy å komme hjem
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...