Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå håper jeg at jeg orker å få en hund nr 2 om ca 3.... kanskje 2 år, har tenkt på mange forskjellige raser, frem og tilbake. Har hele tiden ramlet tilbake på bruksschæferen.

Nå har jeg 3 forskjellige raser sortert ut: Bruksschæfer, Kelpie eller korthåret hvit gjeterhund med litt futt i linjene :)

Trener litt med ei som har fått seg en kelpievalp, gud for en herlig skapning! Grei størrelse også i og med at hun jeg har nå (Hvit gjeter) er en gedigen tispe som tar mye plass i fks bilen så hadde det vært litt praktisk med en liten kelpiefrøken.

Har en drøm om å trene opp neste hund til å konkurrere i rundering, det er min favoritt hundesport til nå :)

Åååå..... *drømmer om ny hund* :dog_running::rolleyes:

Hun jeg har nå sliter med konsentrasjon, kan være vanskelig å motivere og i tilegg tåler hun ikke så mye fra andre mennesker. Også er hun veldig tung i kroppen.

Vi trener nå LP, spor og har trent rundering.

Skrevet
Jeg ville ha holdt meg unna hvit gjeter.. Jeg har enda ikke møtt noen funka noe særlig i bruks..

Sent from my GT-I9100

Ja, jeg vet.... det er skikkelig mye dritt, men har kommet litt inn i linjer og ser at det faktisk finnes noen bra, men det er et sjangsespill. Har funnet et par oppdrettere i frankrike og muligens en i estland som har fokus på mentalitet og bruksegenskaper.

Men så er det det om jeg gidder å bruke så mye tid og penger på å finne ut av det ;) Nå er jeg meget nysgjerrig på kelpien. Den får jeg jo sett litt mer av fremover tenker jeg :)

Skrevet

Kommer jo an på ambisjonene dine og om du er raseentusiast eller ikke.

Har du høye ambisjoner om å nå langt i bruks, hadde jeg gått for kelpien eller bruksschäfer. Er du raseentusiast, og VIL ha hvit gjeterhund, så går du for det og nøyer deg med da å se hvor langt du når. Det er nok mye enklere å finne en dugende schäfer eller kelpie, enn en hvit gjeterhund. :)

  • Like 2
Skrevet

Jeg holder på å skaffe meg min satsingshund nå :) Og mitt valg falt på australsk kelpie, så det kommer inn en kelpie her i huset i april. Og som jeg gleder meg! Jeg har jo fra før en dalmatiner som jeg trener spor og lydighet med og konkurrerer lydighet, og nå vil jeg virkelig ha en konkurransehund neste.

Jeg var innom mange mange raser, veldig mange faktisk! Alt fra tervueren, malle, hollender, tolling retriever og australsk kelpie. Og nå er jeg solgt og håper jeg får det jeg leter etter i kelpie :D Skal brukes til lydighet og spor hovedsaklig her i huset! (utenom tur, familiehund, kløv o.l da).

Det finnes mye bra innen bruksschæfere da, men jeg kryssa den av lista mi relativt tidlig pga størrelse, lyd og helseproblematikk...

Spør meg om en halvår da om hvordan det går med kelpie :lol::P

Skrevet
Ja, jeg vet.... det er skikkelig mye dritt, men har kommet litt inn i linjer og ser at det faktisk finnes noen bra, men det er et sjangsespill. Har funnet et par oppdrettere i frankrike og muligens en i estland som har fokus på mentalitet og bruksegenskaper.

Men så er det det om jeg gidder å bruke så mye tid og penger på å finne ut av det ;) Nå er jeg meget nysgjerrig på kelpien. Den får jeg jo sett litt mer av fremover tenker jeg :)

Men selv om de har fokus på det, så betyr det ikke at hunden er på lik linje innenfor bruks som kelpie og schäfer.. Det kan bare bety at hundene derfra er litt bedre enn gjennomsnittet.. Men det er heller ingen garanti for.. Det er mange som kaller seg brukshundoppdrettere med fokus på det og det, men teori og praksis er vist to vidt forskjellige ting..

Når det gjelder kelpie, så finnes det jo veldig mange tråder allerede her inne om rasen. Så anbefaler deg å søke og lese deg litt opp :) Mange her inne som har kelpie :)

  • Like 1
Skrevet
Kommer jo an på ambisjonene dine og om du er raseentusiast eller ikke.

Har du høye ambisjoner om å nå langt i bruks, hadde jeg gått for kelpien eller bruksschäfer. Er du raseentusiast, og VIL ha hvit gjeterhund, så går du for det og nøyer deg med da å se hvor langt du når. Det er nok mye enklere å finne en dugende schäfer eller kelpie, enn en hvit gjeterhund. :)

Tenker som Mikkel! Ei jeg trener bruks sammen med har nå fått opprykket til A-spor med en hvit gjeter. Damaer utrolig dyktig, har masse erfaring og har lagt ned mye jobb i hunden, og hun sier selv at det definitivt ikke er kommet gratis! Men mulig ja :)

Så da kommer det litt ann på hva du ønsker selv ?

Jeg har selv kikket litt på andre raser innimellom, men har kommet frem til at om jeg skal opp i klassene skal det være med en mudi, hvis ikke kan det være;) Jeg vet det er mulig å få til, og jeg vet at det først og frems er meg det kommer ann på :)

Du får finne ut hva som er mest riktig for deg :)

  • Like 1
Skrevet
Kommer jo an på ambisjonene dine og om du er raseentusiast eller ikke.

Har du høye ambisjoner om å nå langt i bruks, hadde jeg gått for kelpien eller bruksschäfer. Er du raseentusiast, og VIL ha hvit gjeterhund, så går du for det og nøyer deg med da å se hvor langt du når. Det er nok mye enklere å finne en dugende schäfer eller kelpie, enn en hvit gjeterhund. :)

Jeg vil nå så langt det går an, men foreløpig har jeg lite konkurranseerfaring. Er egentilg ikke rase entusiast, men er jo blitt kjent med rasemiljøet og kjenner litt til linjer og forskjellige oppdrettere. Men jeg har tidligere lagt ned mye arbeid i å finne en Schæfer, så er ikke helt grønn der heller..

Kelpie kjenner jeg ikke til i det hele tatt utenom å ha møtt den ene valpen og lest litt.

Jeg holder på å skaffe meg min satsingshund nå :) Og mitt valg falt på australsk kelpie, så det kommer inn en kelpie her i huset i april. Og som jeg gleder meg! Jeg har jo fra før en dalmatiner som jeg trener spor og lydighet med og konkurrerer lydighet, og nå vil jeg virkelig ha en konkurransehund neste.

Jeg var innom mange mange raser, veldig mange faktisk! Alt fra tervueren, malle, hollender, tolling retriever og australsk kelpie. Og nå er jeg solgt og håper jeg får det jeg leter etter i kelpie :D Skal brukes til lydighet og spor hovedsaklig her i huset! (utenom tur, familiehund, kløv o.l da).

Det finnes mye bra innen bruksschæfere da, men jeg kryssa den av lista mi relativt tidlig pga størrelse, lyd og helseproblematikk...

Spør meg om en halvår da om hvordan det går med kelpie :lol::P

Skal virkelig følge med på dere, du lager vel en egen tråd for vidunderet tenker jeg? Hvor skal du ha valp fra?

Men selv om de har fokus på det, så betyr det ikke at hunden er på lik linje innenfor bruks som kelpie og schäfer.. Det kan bare bety at hundene derfra er litt bedre enn gjennomsnittet.. Men det er heller ingen garanti for.. Det er mange som kaller seg brukshundoppdrettere med fokus på det og det, men teori og praksis er vist to vidt forskjellige ting..

Når det gjelder kelpie, så finnes det jo veldig mange tråder allerede her inne om rasen. Så anbefaler deg å søke og lese deg litt opp :) Mange her inne som har kelpie :)

Ja, det er akkurat det som gjør det så vanskelig. Får jo ikke sett så mange hunder i aksjon heller når det blir så langt borte.

Tenker som Mikkel! Ei jeg trener bruks sammen med har nå fått opprykket til A-spor med en hvit gjeter. Damaer utrolig dyktig, har masse erfaring og har lagt ned mye jobb i hunden, og hun sier selv at det definitivt ikke er kommet gratis! Men mulig ja :)

Så da kommer det litt ann på hva du ønsker selv ?

Jeg har selv kikket litt på andre raser innimellom, men har kommet frem til at om jeg skal opp i klassene skal det være med en mudi, hvis ikke kan det være;) Jeg vet det er mulig å få til, og jeg vet at det først og frems er meg det kommer ann på :)

Du får finne ut hva som er mest riktig for deg :)

Jeg tenker at om man vil opp til A-spor, så må man jobbe uansett, men det er klart at det er lettere med en hund som har gode anlegg fra begynnelsen, nå vet jeg at mange HG har flotte sporegenskaper, men at de kan skorte i rundering. Der blir det ofte for belastende for dem. Og det er trist for rundering er skikkelig gøy :)

Kan jeg spørre hva hunden hennes heter? Skriv det gjerne på PM om du ikke vil legge det ut her :)

Skrevet
Skal virkelig følge med på dere, du lager vel en egen tråd for vidunderet tenker jeg? Hvor skal du ha valp fra?

Han må dele tråd med prikkedyret :) Det ligger allerede litt valpebilder og bilder av foreldrene på tråden hans. "Nico - Dalmatiner" så det er bare å snuse litt.

Skal ha fra Kennel AussieAction :)

  • Like 1
Skrevet
Han må dele tråd med prikkedyret :) Det ligger allerede litt valpebilder og bilder av foreldrene på tråden hans. "Nico - Dalmatiner" så det er bare å snuse litt.

Skal ha fra Kennel AussieAction :)

Skal inn å se :)

Skrevet

Ja, i dag skal jeg ivertfall ikke ha en Hvit..... har hatt en "tilbakestående" hund på LP trening :D:P

Nei, det blir nok en Schæfer eller Kelpie tenker jeg :)

  • 2 weeks later...
Skrevet

Her var det mye interessant. Er inne i samme tankebaner selv. Men det viktigste er at man finner hva man virkelig vil drive med, og når den poletten detter ned så tror jeg man automatisk skjønner hvilken rase som passer aller best.

Jeg står litt fast nå fordi jeg rett og slett ikke er sikker på hva som er viktigst for meg, og hva slags målsetning jeg har. Kunne tenke meg å klatre i klassene i LP, men så skal jeg også ha hunden resten av året så den må jo passe inn i hverdagen også.

Men det beste er vel bare å komme seg ut å se på rasene i forskjellige settinger, både konkurranse og hjemlig.

  • Like 1
  • 1 month later...
Skrevet

I disse dager er jeg nede på to raser, Kelpie og Bruksschæfer.... akkurat nå står Schæferen sterkest.

Det som bekymrer meg med Schæferen er denne lyden. Ikke bjeffing, men hylingen som ofte kommer med hunder som ligger høyt i drift.

Hunden jeg har nå en Hvit gjeter er helt ekstrem på hylingen om det er noe hun virkelig vil. Om ungene løper litt foran på tur eller hennes beste kamerat går to meter foran fks. Det kan være ganske flaut av og til siden det høres ut som bikkja blir drept :P

Finnes det linjer på Schæfer der det ikke er så mye av den hylingen under trening? Jeg vet jo at man kan trene på det osv, men min er faring er at når det først er kommet lyd så er det nesten umulig å bli kvitt.

Noen som har peiling? :)

Skrevet

I disse dager er jeg nede på to raser, Kelpie og Bruksschæfer.... akkurat nå står Schæferen sterkest.

Det som bekymrer meg med Schæferen er denne lyden. Ikke bjeffing, men hylingen som ofte kommer med hunder som ligger høyt i drift.

Hunden jeg har nå en Hvit gjeter er helt ekstrem på hylingen om det er noe hun virkelig vil. Om ungene løper litt foran på tur eller hennes beste kamerat går to meter foran fks. Det kan være ganske flaut av og til siden det høres ut som bikkja blir drept :P

Finnes det linjer på Schæfer der det ikke er så mye av den hylingen under trening? Jeg vet jo at man kan trene på det osv, men min er faring er at når det først er kommet lyd så er det nesten umulig å bli kvitt.

Noen som har peiling? :)

Ja :D

Mye lyd kommer ofte av en ubalanse i nervekonstitusjonen. Høyt temperament, sammen med dårlig koordinering kan ofte gi lyd. Sjekk ut linjer og forhør deg. Jeg er ikke glad i lyd selv og får "mark" av skrike hunder ;)

Edit: Høy drift og lyd henger ikke nødvendigvis sammen.

  • Like 1
Skrevet

Ja :D

Mye lyd kommer ofte av en ubalanse i nervekonstitusjonen. Høyt temperament, sammen med dårlig koordinering kan ofte gi lyd. Sjekk ut linjer og forhør deg. Jeg er ikke glad i lyd selv og får "mark" av skrike hunder ;)

Edit: Høy drift og lyd henger ikke nødvendigvis sammen.

Så da ser man på om foreldredyrene og søsken er høylydte under fks trening eller situasjoner der de blir utsatt for stress? Eller må man se enda lengre bakover i linjene?

Hmm..... ikke lett dette her. hehe

Skrevet

Så da ser man på om foreldredyrene og søsken er høylydte under fks trening eller situasjoner der de blir utsatt for stress? Eller må man se enda lengre bakover i linjene?

Hmm.... ikke lett dette her. hehe

Det skal ikke være nødvendig å se langt bakover i linjene. Mentalitet kan endre seg fort på noen generasjoner, derfor tror jeg kombinasjon og riktig valp blir viktigere enn linjer bakover. Selvfølgelig kan egenskaper fra noen generasjoner bakover dukke opp, men tenker du kombinasjon samt å velge riktig type valp tror jeg ikke det skal være vanskelig å unngå lyd.

Finn ei tispe du liker, med god balanse mellom drifter og nervekonstitusjon. Ei rolig og robust tispe er ofte viktigere enn far er min mening. Tispen preger valpen i hverdagen og om hun har lett for å stresse seg opp tar valpene ofte etter. Ikke velg den mest høytempererte valpen. Jeg mener også ofte at de valpene som er mest hektisk sosialt med mennesker har lettere for lyd.

Dette med lyd er også en treningssak. Jeg hadde ei tispe etter en mor med ganske mye lyd. Jeg var bevist på problemet og fikk dermed aldri noen store problemer med lyd. Jeg ga henne aldri noe oppmerksomhet om hun ga lyd...hverken positiv eller negativ. I hverdagen bare gikk jeg fra henne og avviste henne om hun "maste". På trening tok jeg time out med å dekke henne ned ved det minste tegn på lyd. Oppnår de ingen ting med lyd bruker det å bli en adferd de bruker mindre og mindre. Men som sagt å straffe bort lyd er også oppmerksomhet...

  • Like 1
Skrevet

I disse dager er jeg nede på to raser, Kelpie og Bruksschæfer.... akkurat nå står Schæferen sterkest.

Det som bekymrer meg med Schæferen er denne lyden. Ikke bjeffing, men hylingen som ofte kommer med hunder som ligger høyt i drift.

Hunden jeg har nå en Hvit gjeter er helt ekstrem på hylingen om det er noe hun virkelig vil. Om ungene løper litt foran på tur eller hennes beste kamerat går to meter foran fks. Det kan være ganske flaut av og til siden det høres ut som bikkja blir drept :P

Du må nok regne med litt lyd i kelpien også. :P Noen er veldig glade i stemmen sin og bjeffer bare fordi de kan, andre er veldig skravlete og flinke til å underholde seg sjøl med det, og kommer med høye begeistringsbjeff eller varsling. Og igjen har du sikkert dem som er ganske tyste, men da har nok eier vært tidlig ute.

Hvis det er shcäfer du virkelig ønsker deg, ville jeg tatt rådene til XO til brystet og hatt en plan fra starten av. Jeg var feks på kurs med ei i fjor sommer som er en meget god hundefører. Hun hadde med seg sin 8 mnd (?) gamle bruksschäfer, og var helt konsekvent på at om hun begynte å hause seg opp med lyd og annen moro, var det rett i bilen. Hun skynder seg langsomt og har per i dag en vanvittig flott hund uten nevneverdig lyd.

  • Like 3
Skrevet

Det skal ikke være nødvendig å se langt bakover i linjene. Mentalitet kan endre seg fort på noen generasjoner, derfor tror jeg kombinasjon og riktig valp blir viktigere enn linjer bakover. Selvfølgelig kan egenskaper fra noen generasjoner bakover dukke opp, men tenker du kombinasjon samt å velge riktig type valp tror jeg ikke det skal være vanskelig å unngå lyd.

Finn ei tispe du liker, med god balanse mellom drifter og nervekonstitusjon. Ei rolig og robust tispe er ofte viktigere enn far er min mening. Tispen preger valpen i hverdagen og om hun har lett for å stresse seg opp tar valpene ofte etter. Ikke velg den mest høytempererte valpen. Jeg mener også ofte at de valpene som er mest hektisk sosialt med mennesker har lettere for lyd.

Dette med lyd er også en treningssak. Jeg hadde ei tispe etter en mor med ganske mye lyd. Jeg var bevist på problemet og fikk dermed aldri noen store problemer med lyd. Jeg ga henne aldri noe oppmerksomhet om hun ga lyd...hverken positiv eller negativ. I hverdagen bare gikk jeg fra henne og avviste henne om hun "maste". På trening tok jeg time out med å dekke henne ned ved det minste tegn på lyd. Oppnår de ingen ting med lyd bruker det å bli en adferd de bruker mindre og mindre. Men som sagt å straffe bort lyd er også oppmerksomhet...

Takk for tips, ja det med tispa har jeg sett er viktig. Jeg ville jo ha Schæfer før jeg fikk min hvite, men så ble det en hvit i stedet :P Har sett noen bruksschæfere nå og ser for meg hvordan tispa skal være.

Ja, dette med lyd.... hu jeg har nå har jeg nok taklet det dårlig fra starten av. Hun kan være helt ekstrem, så dette skal jeg være veldig konsekvent på med en gang. Ikke la hunden få sjangsen til å la det bygge seg opp. Til tross for lav terskel for lyd så har hun lite motor eller hva jeg skal kalle det, i trenings sammenheng.

:)

  • 1 month later...
Guest Jonna
Skrevet

Du må nok regne med litt lyd i kelpien også. :P Noen er veldig glade i stemmen sin og bjeffer bare fordi de kan, andre er veldig skravlete og flinke til å underholde seg sjøl med det, og kommer med høye begeistringsbjeff eller varsling. Og igjen har du sikkert dem som er ganske tyste, men da har nok eier vært tidlig ute.

Hovedforsjellen der er at svært få Australsk kelpie lager lyd under arbeid.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...