Gå til innhold
Hundesonen.no

Innlæringens prinsipper anno 1980?


ingar
 Share

Recommended Posts

Jeg ryddet litt i gamle "arkiver" og det dukket opp et kompendium fra et hundekurs jeg deltok på i 1980.

Der står det:

Når valpen gjør noe galt, går vi bort til den, griper den over nakken, sier "NEI" med dyp stemme samtidig som vi rister den såpass kraftig at den underordner seg. Så setter vi den ned. Nå er det viktig at at vi venter litt og lar valpen/hunden få fordøye det som har skjedd. Som oftest kommer hunden bort til oss for å søke kontakt. Da klapper vi den på magen og småprater litt med den.

Det har tydligvis skjedd en del på den fronten og i dag er det vel mer en oppskrift på hvordan man ikke bør gjøre det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 89
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har sansen for den gyldne middelvei jeg. Grensesetting uten å pryle valpen, og ros i massevis uten at hunden får ta over styringen av huset.

Viss valpen på 5 måneder hadde prøvd og gnage seg gjennom veggen så hadde jeg hatt hoved fokus på noe annet enn korigeringen. Klart den ikke får holde på, men det er vell et tydelig tegn på at noe er

Dårlig trening er dårlig trening... Uansett hvilken knagg man henger metodene på. Ytterpunktene man kan dra metodene til, er sjeldent heldige ;-)

Ja, det har skjedd en forandring.

For nå mener jo mange at man skal heller vente til hunden er ferdig med det den ikke får lov til å gjøre og så gi en belønning når valpen er ferdig med "jobben".....

Nå trur jeg du tuller... eller jeg håper i det minste du gjør det.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier ifra jeg, men alt med måte, glad for at det har skjedd en del forandringer på treningsfronten de siste årene (selv om man personlig ikke nødvendigvis synes alle metodene er like bra) :) Jeg kjenner flere som trener hund på gamlemåten og selv små valper får virkelig gjennomgå, og det er virkelig utrivelig og bevitne altså.. Ikke er det spesielt effektivt heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det har skjedd en forandring.

For nå mener jo mange at man skal heller vente til hunden er ferdig med det den ikke får lov til å gjøre og så gi en belønning når valpen er ferdig med "jobben".....

Nå trur jeg du tuller... eller jeg håper i det minste du gjør det.

Gjør nok dessverre ikke det.. Noen drar ignorering ganske langt..

Og wed: vil du si at avledning er det beste? En valp lærer fort at hvis den kjeder seg igjen vil ha oppmerksomhet, så er det bare å gjøre noe galt..

Sent from my GT-I9100

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes jo fine mellomting. Jeg kan bruke ting som "kutt ut" eller nappe i båndet. På frøkna nå som er veldig myk så holder det å kremte om hun skal til å gjøre noe som ikke er lov. Ellers når det gjelder trening så er det jo min jobb å gjøre det så interessant at hunden følger med meg. Mister den fokus så er det ofte avledning jeg bruker, som å løpe vekk, ta frem en leke og få opp iveren, evt. belønne så fort hunden er på vei dit jeg ønsker igjen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjør nok dessverre ikke det.. Noen drar ignorering ganske langt..

Og wed: vil du si at avledning er det beste? En valp lærer fort at hvis den kjeder seg igjen vil ha oppmerksomhet, så er det bare å gjøre noe galt..

Sent from my GT-I9100

Hvor mye galt gjør en valp egentlig? Tygger på ting? Da fjerner man det den ikke skal tygge på, og gir den noe som den KAN tygge på.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjør nok dessverre ikke det.. Noen drar ignorering ganske langt..

Og wed: vil du si at avledning er det beste? En valp lærer fort at hvis den kjeder seg igjen vil ha oppmerksomhet, så er det bare å gjøre noe galt..

Sent from my GT-I9100

Hvor mye galt gjør en valp egentlig? Tygger på ting? Da fjerner man det den ikke skal tygge på, og gir den noe som den KAN tygge på.

Og hvis valpen på 5 mnd prøver å spise seg igjennom veggen, så finner du frem et tyggebein til den? Det blir belønning sånn egentlig ;-)

Sent from my GT-I9100

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvis valpen på 5 mnd prøver å spise seg igjennom veggen, så finner du frem et tyggebein til den? Det blir belønning sånn egentlig ;-)

Sent from my GT-I9100

Da stopper jeg den, men jeg "griper den IKKE over nakken, sier "NEI" med dyp stemme samtidig som jeg rister den såpass kraftig at den underordner seg".

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er litt forskjell på hva man definerer som valp og da. Jeg kaller Ico for valp fremdeles, han er 10 mnd gammel, men likevel ganske valpete av seg. Og jeg irettesetter han hvis han gjør ting som ikke er lov. Da han var 9 uker gammel irettesatte jeg han aldri, da gav jeg han alternativer. Nå er han stor nok til å vite hva som er lov og ikke, og til å finne seg sine egne alternativer, men han er fremdeles en valp på mange måter. Valp i voksen kropp med overdrevne mengder hormoner, men likevel valp.

Men ja... Jeg bør vel snart slutte å kalle han for valpen, vel...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Viss valpen på 5 måneder hadde prøvd og gnage seg gjennom veggen så hadde jeg hatt hoved fokus på noe annet enn korigeringen. Klart den ikke får holde på, men det er vell et tydelig tegn på at noe er galt, ikke bare at valpen er "slem". Fornøyde valper gnager seg ikke gjennom veggen.

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dårlig trening er dårlig trening... Uansett hvilken knagg man henger metodene på. Ytterpunktene man kan dra metodene til, er sjeldent heldige ;-)

Ja det er akkurat det. Det er idioter i alle leire, sånn er det bare!

Men apropos trådens tema, kom over en nettside som hadde scannet inn en gammel hundetreningsbok, rettet mot barn og med illustrasjoner. Noen som kjenner det igjen og som har link? Var masse om "husk å slå hunden og kose hunden med ulike hender" og sånn :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk mitt første "lydighetskurs" 15 år gammel.

Dette er 25 år siden nå.

Der var det påkrevd at vi brukte kraftig kjettingstrup, og lær lenke.

Det var mye rykking i båndet, slag over ryggen med lærlenka, heving av stemmen og slike ting innlagt i treninga.

Etter 2 treninga droppa jeg ut.

Selv korrigerer jeg hundene mine med stemme, og jeg kan godt korrigere den med et lett rykk i lenka.

Men det stopper liksom der, og hittil så har det fungert på de 4 hundene jeg har nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk mitt første "lydighetskurs" 15 år gammel.

Dette er 25 år siden nå.

Der var det påkrevd at vi brukte kraftig kjettingstrup, og lær lenke.

Det var mye rykking i båndet, slag over ryggen med lærlenka, heving av stemmen og slike ting innlagt i treninga.

Etter 2 treninga droppa jeg ut.

Nesten like lenge siden jeg gikk mitt første "lydighetskurs" (89) Strupehalsbåndet var der, men med lite rykk, og mye belønning og pipestemme :) Egentlig mye likt de fleste kurs for den jevne hundeeier i dag, tror jeg. (minus strupen, da)

Den største forskjellen på før og nå - slik jeg ser det - er at det muligens er lenger mellom ytterpunktene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har deltatt i akk så mange diskusjoner opp igjennom når man har delt at man korrigerer hunden fysisk. Jeg har blitt kalt både dyremishandler og ond, så å klare å diskutere saklig om et slikt tema er vanskelig virker det som. Ja litt som bur diskusjonen.

Heldigvis har hundetrening endret seg med årene. Før var det mye mer vold rett og slett. Det å sparke og slå hunder var normalt. Nå vet man at trening kan være mer effektiv med andre måter. Nå reagerer folk kraftig hvis folk er voldelige med hundene, heldigvis. Men desverre forekommer det fortsatt.

Jeg skiller veldig på det å trene en hund og det å oppdra en hund. Jeg bruker aldri korreks i trening, bare belønnig og ros. Men i oppdragelsen er jeg mer bestemt, gjør hunden noe ulovlig får den korreks. På mine dobermanner måtte jeg ha vært mye mer streng enn hunden jeg har nå. Han underkaster seg veldig raskt og det er nok å vise en alvorlig kroppsholdning. Hunder er svært forkjellige. Det tror jeg mange glemmer. Noen hunder har en veldig tøff holdning og man må være mer bestemt. Jeg ser aaaaaaalt for mange som har hunder som gjør akkurat hva de vil og folk som plages. Det ser man jo også på Cecar Millan. Han gjør ting på en måte jeg syns er helt flott. Det er små ting som feks et lite rykk, et tupp i siden og være bestemt og kosekvent som skal til. Alle hunder har sine ulike grenser, og man gjør ikke det samme på alle. Jeg er en oppegående, fornuftig person med mye kunnskap, og når folk slenger med leppa på et forum fordi jeg nevner at jeg kan være fysisk i min oppdragelse, gjør meg irritert. Det er derfor det er vanskelig å diskutere temaet, for man vet ikke hvordan dette foregår i praksis hos hver enkel!

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kall meg gjerne idiot, men jeg vil heller være en "folkevalgt leder" for hunden enn en hjernevaskende diktator. Jeg vil at den skal lystre meg fordi det fører til gode ting, ikke fordi det vanker bank om den ikke gjør det. Selvfølgelig syns jeg det er greit å fortelle hunden at noen ting ikke er lov, men jeg vil aldri straffe en ulydig hund fysisk. Fjerne den fra situasjonen, kanskje gi den en timeout i et annet rom til den roer seg, men aldri rykke i båndet, slå, sparke, skrike, riste eller lignende metoder som kan skremme hunden og bryte tillitten den har til meg. I tillegg syns jeg det er viktig at hunder får være levende vesener med egen vilje, ikke alt den gjør skal kontrolleres av eier. Pick your battles!

Igjen, kall meg idiot, jeg er ingen fagperson, jeg er ikke engang spesielt erfaren som hundeier, men jeg vil aldri bølle en hund til å lystre meg.

For øvrig så jeg et trist tilfelle her om dagen: en mann kom gående med en nærmest krypende blandingshund i kort bånd. En buss passerte raskt like ved, og hunden ble skremt. Den sank umiddelbart helt sammen inntil en vegg mens den stirret på eieren, og det var tydelig at den forventet straff for å ha vist frykt. Hvordan kan noen se hunden sin krype på den måten uten å forstå/bry seg om at den lider? Mannen så ikke ut til å reagere det minste, han rykket bare hunden med seg videre.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker ganske enkelt at en korreksjon skal aldrig være for og påføre smerte eller skremme vannet av hunden, det skal bare være en beskjed i klartekst om at nå gikk du over streken/ta deg sammen etc. Hvor mye som er nok, hva som er for mye og hva som er for lite vil være veldig avhengig av individ. Eneste gangen jeg synes det er ok og sette en litt ekstra støkk, enten ved og skremme den psykisk eller ta i litt ekstra så det blir litt vondt, i hunden er viss den type biter noen eller går langt over streken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For øvrig så jeg et trist tilfelle her om dagen: en mann kom gående med en nærmest krypende blandingshund i kort bånd. En buss passerte raskt like ved, og hunden ble skremt. Den sank umiddelbart helt sammen inntil en vegg mens den stirret på eieren, og det var tydelig at den forventet straff for å ha vist frykt. Hvordan kan noen se hunden sin krype på den måten uten å forstå/bry seg om at den lider? Mannen så ikke ut til å reagere det minste, han rykket bare hunden med seg videre.

Tja. Noen har åpenbart banka bikkja mi, for hun hiver seg også ned når hun blir skremt, gjerne med et blikk opp til meg. Hun hiver seg ned om jeg løfter hånda og hun. Hvordan syns du jeg skal vise hele omverden at jeg forstår og bryr meg om at hun lider?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja. Noen har åpenbart banka bikkja mi, for hun hiver seg også ned når hun blir skremt, gjerne med et blikk opp til meg. Hun hiver seg ned om jeg løfter hånda og hun. Hvordan syns du jeg skal vise hele omverden at jeg forstår og bryr meg om at hun lider?

Hadde det vært min hund hadde jeg i det minste stoppet til den summet seg, sannsynligvis ville jeg også satt meg ned med henne. Ikke nødvendigvis for å trøste, da det kan misforståes som ros, men for å vise at jeg er der med henne, og at hun er trygg. Dessuten var ikke dette et raskt blikk, det var skrå nistirring, neseslikking, paddeflat kroppsholdning og et ansiktsuttrykk som ropte "UNNSKYLD, JEG MENTE DET IKKE!"

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eurasier, og sannsynligvis pyrineer, er ikke hunder jeg vil anbefale om man har noe ambisjoner i hundesport. Bichon utgår på bjeffingen. Det er (heldigvis!) forskjell på raser, og det er en grunn til at noen raser går igjen, på godt og vondt. Av gruppe 1 har du jo colle, lang- og korthår. Det har vært noe mentale svakheter på dem, men jeg har inntrykk av at det bedres. Det er himla mye røyting og børsting. Og så vil jeg generelt sett fraråde sports/jaktvarianter av rasene. Alle disse er aktive bruksraser som tåler å brukes en god del uten å være hypervarianten. Noen av jaktvariantene har mye stress og dårligere mentalitet. Det er ikke alle som får dem til, og jeg synes helt ærlig at de bør være hos noen som jakter, eller minimum satser mye på hundesport.
    • Hahaha! Har tenkt lenge for å klare komme på noen raser å supplere med. Det er alltid golden, labrador og springer som foreslås, fordi de er hva de er, og de andre rasene er det ikke.  Det ble vanskelig. Raser med masse, tykk pels vil ikke jogge i varmen, så pyrineer og eurasier utgår på det.  Bichon? De individene jeg har møtt har vært fine og gitt et inntrykk av rasen som fin. Jeg kommer heller ikke på flere raser som passer alle kriteriene like godt som de Simira nevner.  Aldri hørt om en kjip labrador, men det ble avlet noen lite rasetypiske og dårlige golden under store popularitetsbølger, og det finnes visst sure og gretne springere også. Velg oppdretter med omhu.    Edit: "retrieverne" ville jeg unntatt Nova Scotia Duck Tolling, Curly Coated og Chesapeak Bay fra. De to første er ihvertfall noe annet enn typisk lab og golden. Nervøsitet blant første, vokt på andre. Siste er jeg usikker på, men den er sjelden, og det er sikkert en grunn til det. 
    • Jeg er enig med resten. Om man har økonomi selv til dekke mye er det jo veldig bra!   Dyrlege prisene har økt ganske så mye de siste årene da så det jeg betalte for operasjon av kreft kul i 2016 til forrvge hunden min var ca det samme jeg nylig betalte til hun jeg har nå for ørerens under lett bedøvelse og blodprøve 11300-,   Jeg har ikke økonomi til ikke ha forsikring med de prisene som er nå. Har hatt Agria siden 2006 og er godt fornøyd med de.Har ikke brukt de så alt for mye men,endel har det jo blitt. Årssummen øker jo jevnt og trutt der også selv om rasen jeg har ike er den dyreste forsikre. Var på litt over 4000,- for 8 år siden nå er den på 8000,-
    • Med tanke på ønske om terapihund, hundesport og familieliv så tenker jeg jo at retrieverene, eventuelt engelsk springer spaniel eller storpuddel, er generelt gode alternativer. Husk også at barn under 16 ikke skal ha selvstendig ansvar for hund. Det er litt rom for tolkning der, men jeg ville ihvertfall gjort en seriøs vurdering på hvordan barnet vil takle og håndtere en uventet situasjon på tur, om hunden kommer seg løs og skremmer noen, blir angrepet av en annen hund, jager vilt e.l.
    • Hei! Vi er en familie på 6, 4 barn fra 15år til 1år. Jeg er hovedsakelig den som har lyst på hund, og det vil nok jeg som hovedsakelig har ansvar for både luftig og trening. Håper også at de to eldste på 15 og 12 skal kunne lufte uten problem. Jeg har tidligere hatt flere hunder i hus, blant annet Border Collie, Rottweiler, Dobermann-blanding og Chihuahua. Jeg trives nok best med hunder i gruppe 1, men ønsker meg nå noe mer stødig, uten for mye risiko for mentale brister, vokt osv.  Jeg kommer nok heller ikke til å være like aktiv på trenings fronten, selv om jeg har et ønske om både lp og agility på hobbybasis.    Hunden vil hovedsakelig være familiehund, og være en del av hverdagskaoset, med masse lek og moro, følging på fotballtreninger, en joggetur i ny og ne, lengre turer i helger. Min store lidenskap er hund, så mentalttrening vil bli lagt inn litt hit og dit innimellom.    Den må tåle besøk, nye situasjoner og helst ikke ty til bjeffing ved hver minste ting. Vet at dette er ting som også må trenes på, men ønsker en rase der det er 90% sjanse for å lykkes enn 10%. Hvilke raser tenker dere kan passe inn hos oss? Har også en drøm om å utdanne denne hunden til terapi hund, men det vil tiden vise.
×
×
  • Opprett ny...