Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Nå er jeg blitt mamma til min sjønne tollervalp, Aspen. Jeg fikk han på torsdag, og han har vært en drøm om natten. Sover helt til kl 09! Ble sjokkert første natten da jeg ikke ble vekket om natten, og at jeg våknet selv før han.. haha syvsoveren min :)

Spørsmålet mitt her er, hvordan trener dere på at valpen skal være hjemme alene? Jeg har nå tatt noen ukers ferie for å være hjemme med valpen, men etter det så skal jeg begynne å jobbe igjen, og da må han kunne være hjemme alene noen timer. Mine vakter er ikke på lengre enn maks 5 timer. Jeg bor sammen med min farmor, som har en bc blanding, men jeg kan ikke bare lite på henne for at hun skal passe på valpen min da hun ikke er så veldig ung og sprek lengre. Selvfølgelig vil hun hjelpe, og gjør det om jeg trenger det, men hadde vært kjekt å kunne lært Aspen å være hjemme litt alene.

Noen metoder jeg tenkte på å bruke var å sette han inn i buret, for så å gå utav rommet å være ute der i 5 min. Så komme inn igjen og rose. Dette gjentas etpar ganger, og så øker jeg litt for hver dag som går. Eller er det bedre å gå utav rommet, og så vente til han slutter å gråte? Tenker om de 5 min har gått, og han fortsatt gråter, og jeg kommer inn så roser jeg jo han for at han enda gråter?

Noen tanker?

Skrevet

Ikke gjør noe styr ut av det :) Bare ta det som en selvfølge at du skal kunne gå på do, dusje, hente posten, og ta en liten tur til butikken uten at valpen skal være med. Du kan med fordel gjøre det når valpen er litt søvnig etter aktivitet, og gjerne ha noen tyggeleker tilgjengelig. Sånn ut-og-inn-trening der du er veldig bevisst på at du trener valpen din på å være alene, gjør både deg og valpen oppkavet, og er temmelig kontraproduktivt mener nå jeg. Poenget er at minst mulig fuzz og sliten valp does the trick.

Når valpen skal begynne å være lengre alene, så kan du la ham være på et begrenset område, feks i stua eller et annet sted som er valpesikkert, med masse tyggeleker o.l. Nå i starten er det best om du ikke flytter den i det hele tatt.

Gratulerer med valp, og lykke til :)

  • Like 3
Skrevet

Valpen min var ekstremt avhengig av meg når han var liten. Begynte med treningen etter en ukes tid, jeg bodde da med foreldrene mine. Stengte han inn i soverommet mitt i 10 sek - 20 sek - 30 sek, så over til minutter. (gjorde det lenger for hver dag).Da satt jeg bare ute i stuen. For oss hadde det ikke funket å "bare gå", han begynte å kave seg opp med en gang og ville IKKE bli forlatt! Dessuten er det vanskelig å beordre foreldre og søsken ut ;) Ga han kong jeg også da, og sørget for at han var rolig og sliten når vi trente. Sa også "Bli her".

Det kan hende han skjønte at han faktisk ble alene når alle en sjelden gang gikk fra huset, men det hadde ingen betydning for ham. Dette har lønnet seg, nå har jeg en hund som har lært at det er helt vanlig å bli stengt inne på hvilket som helst rom, han skjønner at nå skal han være rolig og legger seg ned :) Dette også hvis det er masse bråk utenfor døra. Stengt alene i et rom (eller i hele huset) = Slapp av og sov. Konge.

Tror man må se an valpen, ikke alle metoder funker or hver valp. Noen valper takler jo helt fint å bare plutselig være alene noen timer. :)

  • Like 1
Skrevet

Tror det er viktig og ikke la de få lov å dilte etter overalt, som nevnt over så skal du kunne gå på do, dusje og gjøre småtteri uten at han skal dilte etter. Etterhvert utvider du bare det til å gå ut døra, bli borte litt og hjem igjen. Ikke gjør noe nummer ut av at du går, og ikke gjør noe nummer ut av at du kommer inn igjen :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg ville ikke gått inn i rommet og rost, for da lager du en situasjon som ikke trenger og være der. Gå en luftetur eller gjør en aktivitet slik at valpe n blir trøtt og fornøyd, gi den evt noe og tygge på/leke med, kle på deg, gå ut døra vent 1-2-3-5 min, gå inn igjen, kle av deg, oppfør deg som at dette var det mest naturlige i hele verden og ignorer valpen til du har vært inne en stund. Det samme når du skal dusje osv, bare gjør det og lat som ingen ting. Og øk på tiden etter hvert som det går bedre :) Viss den gråter så ville jeg ventet til det var stille før jeg gikk inn igjen.

Skrevet

Jeg er kanskje litt lat når det gjelder hjemme-alenetrening, for jeg trener ikke bevisst på det egentlig. Jeg gjør aldri noe stort nummer av når jeg går og når jeg kommer tilbake. Det er en naturlig ting. Jeg går jo inn i ulike rom i huset uten å ta med valpen, så jeg begynner aldri bevisst med sånn 30 sek, 1 min osv. som noen gjør. Første gang jeg forlot den forrige valpen alene hjemme var jeg vel borte i 30 min. Jeg bare gikk jeg, og regnet med at det sikkert gikk fint. :icon_redface: Ville selvsagt ikke forlatt den i timesvis uten videre når den enda er veldig ung og man ikke har voksne hunder fra før. Når jeg er borte sørger jeg for at valpen ikke har tilgang på ting jeg er redd skal bli ødelagt, at den har noen aviser på gulvet i tilfelle uhell, vann og noe å aktivisere seg med. Har selvsagt ikke valpen i bur.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Jeg hentet min lille valp i går, og jeg går på do og slikt uten at hun er med. Når hun sover romsterer jeg rundt i ulike rom i huset, og det virker ikke som hun reagerer noe på det :) Godt å se at folk har gode erfaringer med å være såpass laid back, har lurt litt på hvordan det blir når jeg må ut noen ærender og slikt.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...