Gå til innhold
Hundesonen.no

Avlivning - Hvor langt skal det gå, før det er "greit"?


Annik
 Share

Recommended Posts

Om den ble akutt blind på ett øye så ville jeg nok sett an hvordan hunden hadde klart seg før jeg tok en avgjørelse. Blir den gradvis blind og har psyken til å takle det så ser jeg ikke problemet. Men igjen - dette handler om hvordan hunden takler det.

Men tre-beint hund hadde vært uaktuelt i heimen hos meg - og det er ikke mest fordi jeg ikke tror hunden ville fikset det på sikt - det er pga. perioden frem til hunden fikser det jeg sliter med. For meg er det uaktuelt å la hunden gå gjennom det.

Jeg forstår ikke dette. Forklar gjerne nærmere :)

Du mener at den begrensede perioden hunden bruker på å tilpasse sin nye tilværelse er så grusomt for hunden, at det er bedre for den å dø enn å gå igjennom en begrenset kjip periode for å så kunne leve et fint liv på sikt?

Selv om vi snakker om en ung, frisk hund? som kan ha mange gode år foran seg? så er det ikke verdt å leve pga en kort periode med ubehag?

jeg forstår bare ikke det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 118
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Avlivet. Så jeg er nok kaldhjertet, lite følsom og alt det der. Grunnlaget er bl.a. belastningsproblemer ellers i kroppen, og at hunder ikke kan fortelle om fantomsmerter som garantert kan være plagso

For en rar måte å bruke et slippery slope-argument på. Vi har alle en grense. Selv om man tillater en ting betyr det ikke at man blir helt revet med og aldri vil stoppe, eller at man driter i hundens

Tja, kommer kanskje litt an på hunden? Det vil jo koste en del av både muskler og balanse til å ta seg fram på tre bein tenker jeg. Er den ellers frisk, og mentalt sterk nok til å takle en slik utford

I forhold til amputering av bein så er det vanskelig å si. Mest sannsynlig hadde det blitt avliving her, selv om det er helt forferdelig å tenke på. Bikkja er jo jakthund, og har utrolig stor glede av jakten. Med tre bein kunne vi ikke brukt ham til jakt, og det hadde i og for seg vært helt greit, men jeg synes ikke det blir rettferdig for bikkja å ikke brukes til det han liker aller best. Spesielt hvis vi skal ut om morgenen med full jaktmundur og en annen hund, mens han blir sittende igjen hjemme. Han forstår jo så godt hva vi skal, liksom. Belastningsskader i resten av kroppen og fantomsmerter, som tidligere nevnt i tråden, spiller også mye inn for meg. Rehabiliteringstiden kan også bli lang og smertefull, og hunden har jo ingen forståelse for at det vil gå over. Jeg er kanskje "hjerteløs og kald", men hvis livskvaliteten hans står i fare for å reduseres betraktelig pga amputasjon, så blir valget enkelt for min del.

I forhold til å fjerne et øye - det hadde nok gått greit. Moren til vår hund mistet et øye etter et uhell på jakt, og fungerer helt fint med bare det ene. Ser ikke ut som at hun merker noe forskjell, hehe :) To derimot, da hadde vi nok vurdert avliving. Tror ikke det ville fungert for min hund å plutselig bli helt blind.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det gjelder dvergpinscher, så hadde jeg ikke hatt noen problemer med å la dem leve med bare ett bakbein. Frøkna vi har i hus nå går bare på forlabbene når hun skal ut å tisse i hagen og det er snø ute. Ingen problemer. Jeg er helt sikker på at hun ville hatt et fullverdig liv med bare et bakbein.

Forbeina er det anderledes med, ligger mer vekt over dem. Antageligvis ville jeg latt henne slippe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med forbein og bakbein: Jeg er ikke så sikker på at det er verre for hunden å miste et forbein. Hvis man søker på "three legged whippet" på youtube, så får man sett videoer av hunder med begge deler. For å være helt ærlig så synes jeg den som har amputert forbeinet ser ut til å fungere bedre enn den som har mistet bakbeinet.

Edit: Skriveleif

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vurdert amputasjon. Det var dritvanskelig, men jeg husker jeg syntes diskusjonen ble god.

Jeg tror det er en case to case greie som så mange har påpekt. Noen hunder er sterkere enn andre, i hodet rett og slett. Mer tilpasningsdyktige også.

Jeg er veldig fan av å tenke gjennom vanskelige valg før man står i dem, da er det så mye lettere å holde hodet kaldt, men noen valg må man nesten bare ta på skjønn. Jeg tror dette er en av dem.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg har sett en stor hannschäfer som aputerte et bakbein og fungerte aldeles utmerket etterpå, det gjorde at jeg revurderte min første reaksjon om avliving. Jeg hadde nok vurdert mentalitet, alder og generell helse opp mot rekovalesens tid også. Men min umiddelbare reaksjon er ikke nødvendigvis avliving.

Når det gjelder blinde hunder, så er det en situasjon jeg sannsynligvis kommer i med ene hunden jeg har nå. Om hun blir blind på ett øye, så får jeg se det an hvordan hun takler det, de fleste hunder klarer det greit ifølge ekspertisen, men blir hun blind på begge så avliver jeg henne. Det er min vurdering pr i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde nok også avlivet ved blindhet. En av hundene mine ble stokk døv som gammel, og klarte seg helt greit. Han var jakttrenet og lot seg styre med håndtegn. I fremmede ogivelser ble han usikker og gikk i bånd, men i kjengte ogivelser klarte han seg helt fint. Vi kommuniserte greitmed ham, han hadde jo studert oss og våre signaler og vaner et helt liv.

En døvfødt valp derimot, hadde blitt avlivet tvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vannskelig å si. Jeg satt i en situasjon hvor det måtte vurderes for noen år siden, og da ville jeg avlivet. Tror jeg, slapp å ta valget likevel så er vannskelig å si hva jeg ville gjort til syvende og sist, jeg var jo frem og tilbake mellom avliving og operasjon flere ganger. Hadde jeg fått valget i dag ville jeg avlivet, men det går mye på helsa til Ozzy, og på hva han har vært igjenom før.

(Ja, veldig fornuftig svar fra meg idag..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Jeg forstår ikke dette. Forklar gjerne nærmere :)

Du mener at den begrensede perioden hunden bruker på å tilpasse sin nye tilværelse er så grusomt for hunden, at det er bedre for den å dø enn å gå igjennom en begrenset kjip periode for å så kunne leve et fint liv på sikt?

Selv om vi snakker om en ung, frisk hund? som kan ha mange gode år foran seg? så er det ikke verdt å leve pga en kort periode med ubehag?

jeg forstår bare ikke det.

Ja - det mener jeg, og det baserer jeg på det å ha sett hund sitte i bur i mange timer hver dag (og natt) i flere uker etter en operasjon.

Det kommer ikke til å skje hos meg noen gang igjen. Selv om JEG vet at det bare er en periode.

En død hund lider ikke - og helt ærlig, vi VET ikke hvordan det å mangle bein påvirker en hund - vi kan se at den logrer, spiser og leker - men det gjør jo enkelte hunder selv om de har sinnsyke smerter og er døden nær så det er jo ikke en målestokk.

(jeg mener, man hører jo stadig folk si "den har livskvalitet, den spiser og logrer" ).

Nei - må man kappe av kroppsdeler som bein eller avlive - så velger jeg avlivning. Jeg ville forøvrig gjort det samme ved korsbåndskade og andre ting som fordrer lang og smertefull rekonvalenstid.

Trøsten for meg da er at en død hund ikke lider.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanskelig å si egentlig. Tenker det kommer helt an på hvordan hundens helse er ellers.

Eldste hunden min hadde nok ikke hatt det bra med tre bein, han har allerede vondt i ryggen, så jeg tror det hadde blitt mye feilbelastning om han skulle ha mistet ett bein.

Yngste tror jeg nok hadde klart det helt fint.. Men det er vanskelig å si.

Kjenner en hund som bare går på tre bein (sliter med det ene bakbeinet) og på han merker man det ikke en gang!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når det kommer til blindhet, så vet jeg ikke om det er riktig å la den fortsette eller ei.

Er de født blind, så blir det noe annet. Har en nabo med blind hund. Utrolig å se på hvor godt den fungerer. Den bruker de andre sansene for å kompensere. Bruker endel lyd for å orientere seg med refleksjon av lyden på hinder blant annet. Løper lett etter ball som blir kastet og kommer rett tilbake osv ..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm... Jeg vet ikke. Tror aldri jeg kan svare på det før jeg faktisk står i situasjonen og har konfrontert med flere forskjellige veterinærer, folk som har hunder som har amputert osv. Jeg tipper egentlig at hvertfall Shensi hadde tålt det helt fint. Ikke hadde hun trengt å sitte i bur i ukesvis heller, for hun er dønn rolig inne, ei skikkelig sofapute til tider :) Smerte tåler hun også veldig godt... Bamse derimot, som peip og hyla i tre dager etter kastrering... Hmmm, vet ikke hvor godt han hadde taklet det nei.. Men han hadde klart seg fint med bare tre ben da tror jeg!

Blindhet.. Njæh, Bamse har hvertfall kraftig nedsatt syn på det ene øyet etter møte med en pinne, men merker ikke noen forskjell i hverdagen etter det. Han hadde nok slitt mer om synet forsvant hundre prosent på begge øyne da, det tror jeg nok.. Shensi hadde nok taklet det greit, tror jeg. Men det er jo ikke godt å si før man er i situasjonen. Jeg hadde gitt det hele tid hos begge hvertfall, for å se om de klarte omstille seg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men til dere som sier ja til avlivning over amputasjon - ville dere også avlivd fremfor feks korsbåndoperasjon da? Det er som nevnt tidligere et inngrep som krever mye lengre rekonvalenstid enn amputasjon.

Jeg synes feks ikke at det ser ut til at alle hunder med bakbeina i rullestol man finner på feks youtube ser så happpy ut.

Mine hunder er ikke veldig store og tunge, men de har forskjellig styrke og elastisitet i kroppen.

Jeg er langt ifra sikkert på at de ikke blir avlivet om noe skulle skje slik at de mista en fot.

Jeg syns det er stor forskjell på amputasjon og "rullestol" for hunder. Amputasjon - helt greit (gitt de andre faktorene jeg nevnte i forrige innlegg), hunden kan fungere tilnærmet normalt og vil ha sitt kroppspråk. Rullestol derimot hemmer språket mye mer, og hvis man kan sette menneskelige følelser på hunder tror jeg det er svært ydmykende for en hund. Jeg har sett det selv, og jeg ble så lei meg, jeg kunne ikke skjønne at eierne ville utsette hunden sin for noe så grusomt for sin egen del. Hunden var lam i bakbena, og hadde ikke kontroll på noe baki der, dvs de måtte tørke opp overalt. DET er ikke noe jeg ville utsatt hunden min for!

Ja - det mener jeg, og det baserer jeg på det å ha sett hund sitte i bur i mange timer hver dag (og natt) i flere uker etter en operasjon.

Det kommer ikke til å skje hos meg noen gang igjen. Selv om JEG vet at det bare er en periode.

En død hund lider ikke - og helt ærlig, vi VET ikke hvordan det å mangle bein påvirker en hund - vi kan se at den logrer, spiser og leker - men det gjør jo enkelte hunder selv om de har sinnsyke smerter og er døden nær så det er jo ikke en målestokk.

(jeg mener, man hører jo stadig folk si "den har livskvalitet, den spiser og logrer" ).

Nei - må man kappe av kroppsdeler som bein eller avlive - så velger jeg avlivning. Jeg ville forøvrig gjort det samme ved korsbåndskade og andre ting som fordrer lang og smertefull rekonvalenstid.
Trøsten for meg da er at en død hund ikke lider.

Men som andre nevner, det er ikke så lang rekonvalenstid for amputasjon? Det er jo ikke snakk om å sette i bur i lang periode, det er snakk om å holde i ro et par dager fot sårets del.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja - det mener jeg, og det baserer jeg på det å ha sett hund sitte i bur i mange timer hver dag (og natt) i flere uker etter en operasjon.

Det kommer ikke til å skje hos meg noen gang igjen. Selv om JEG vet at det bare er en periode.

En død hund lider ikke - og helt ærlig, vi VET ikke hvordan det å mangle bein påvirker en hund - vi kan se at den logrer, spiser og leker - men det gjør jo enkelte hunder selv om de har sinnsyke smerter og er døden nær så det er jo ikke en målestokk.

(jeg mener, man hører jo stadig folk si "den har livskvalitet, den spiser og logrer" ).

Nei - må man kappe av kroppsdeler som bein eller avlive - så velger jeg avlivning. Jeg ville forøvrig gjort det samme ved korsbåndskade og andre ting som fordrer lang og smertefull rekonvalenstid.

Trøsten for meg da er at en død hund ikke lider.

nei døde hunder, mennesker eller hva det skulle være lider ikke.

Men har ikke livet i seg selv verdi da? De fleste levende dyr VIL jo leve, selv om ikke alt er 100% perfekt til enhver tid!. Overlevelses innstinktet er enormt sterkt! De fleste VIL leve.

Skal man ta livet av noen fordi det KAN hende den har smerter, selv om dyret løper rundt og er glad og spiser godt og viser alle tegn til å være et en glad skapning.

Jeg forstår det ikke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja - det mener jeg, og det baserer jeg på det å ha sett hund sitte i bur i mange timer hver dag (og natt) i flere uker etter en operasjon.

Det kommer ikke til å skje hos meg noen gang igjen. Selv om JEG vet at det bare er en periode.

En død hund lider ikke - og helt ærlig, vi VET ikke hvordan det å mangle bein påvirker en hund - vi kan se at den logrer, spiser og leker - men det gjør jo enkelte hunder selv om de har sinnsyke smerter og er døden nær så det er jo ikke en målestokk.

(jeg mener, man hører jo stadig folk si "den har livskvalitet, den spiser og logrer" ).

Nei - må man kappe av kroppsdeler som bein eller avlive - så velger jeg avlivning. Jeg ville forøvrig gjort det samme ved korsbåndskade og andre ting som fordrer lang og smertefull rekonvalenstid.

Trøsten for meg da er at en død hund ikke lider.

Synes du er fryketlig bastant her - det kommer helt an på hunden, som i alle andre saker...

Bikkja mi har takla rekovalisens på nesten 1 år helt problemfritt.

Det du sier "provoserer meg litt" for du får det til å høres ut som at min hund i ditt hjem hadde blitt avlivet fordi DU har en overbevisning som på ingen som helst måte hadde stemt overens med MIN hund. Og min hund er ikke skapt av meg eller mine valg, hun er et individ som jeg leser.

Hun er en lykkelig hund som blir over seg av glede som før, som kan løpe, leke og gå turer akkurat som før. Hun sprer glede og LYSER lykke til verden rundt seg i dag. Selv om hun har hatt krevende perioder med lite aktivitet. Jeg får alvorlig vondt i meg av å tenke på at om hun hadde havnet i ditt hus så hadde du bare tatt livet av henne uten å ta høyde for at det faktisk er hunder som uten problemer går gjennom rekovalisenser og får et liv med kvalitet i opptil mange, mange år etterpå.

For meg er dette lite interessant å diskutere, for meg er det åpenbart at hver hundeeier må ta et valg basert på hvordan man kjenner hundens behov og interesser. Det er ikke noe forhåndsprogrammert svar, hverken i favør av det ene eller andre ytterpunkt. En hund er ikke en forhåndsprogrammert tese satt i stein, den er et levende individ med ca. 20,000 variabler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvis det er greit at den mangler ett bein. Er det greit at den mangler to da? Særlig bakbein, for da kan man jo få rullestol til den. Hunden kommer sikkert ikke ha mer smerter ved å mangle to bein, særlig ikke om den bare er lam. Den vil sikkert bevege seg rundt, logre og spise, og da oppfyller den vel kravene til et bra liv? Når man tenker hvor lite enkelte folk ser av plager til hunder, og hvor langt det må gå før de oppdager at de har fysiske problemer, er da eier istand til å kunne avgjøre om en hund har det bra på tre bein og ikke plages av smerter?

Hvor går egentlig grensa for når vi behandler hunden for å gi den et bra liv videre, og når vi behandler den for vår egen skyld fordi vi ikke vil miste de?

Er man en bedre hundeeier fordi man vil beholde en trebeint elle blind hund? Siden vi andre er så kalde og kyniske?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor går egentlig grensa for når vi behandler hunden for å gi den et bra liv videre, og når vi behandler den for vår egen skyld fordi vi ikke vil miste de?

Hadde det vært en klar fast grense, så hadde hundelivet mitt vært mye enklere. :hmm:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt klar veldig individuellt hva folk tenker, føler og hvilke hund det gjelder, hvilken situasjon det er i osv. Det er helt umulig å si at det ene er rett og det andre feil. Jeg er generellt sett veldig opptatt av at hunden skal leve et godt og smertefritt liv. Heller et kortere bra liv, enn et langt ubehagelig ett. Men jeg er samtidig også villig til å prøve ting innen rimelighetens grenser, hvis det kan helbrede. Men det kan være veldig vanskelig å vurdere til tider. Jeg har selv prøvd leeeenge med en hund som plagdes, mange operasjoner og lang tid med plager. Jeg så på hunden hvor fælt hun hadde det. Veldig vondt å være vitne til. Det var håpet om at hun skulle bli bra igjen som holdt det i gang, men tilslutt måtte man innse at dette gikk ikke. Jeg har også valgt å la en hund slippe. Det var veldig vanskelig det også. Men det er viktig at man tenker på seg selv og ikke hva alle andre mener.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig redd for at folk skal tro jeg har en veldig lav grense for å avlive, jeg sliter jo veldig med Bodil og allergien hennes, det er veldig tidlig å si om hun kan leve et smertefritt liv eller ikke. Men noe som jeg veit med meg selv er at jeg ikke vil prøve 10 forskjellige ting for at hun skal bli bra, for det første så må man prøve en og en ting over en periode, funker det ikke så lider hun jo, og det vil jeg ikke. for jeg ser hvor dårlig hun er på det værste, både fysisk og psykisk.

Så nei, jeg er ikke villig til å prøve "alt" for at en hund skal kunne ha et normalt liv. Men jeg veit om dem som vil det, og de ser nok ned på meg. Rotete, men nå er jeg så oppgitt og lei siden hun har hatt et tilbakefall...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må huske på at Bodil er påkjent pga kasteringa, og det er straks vår, ergo slår både utendørs og innendørsallergier ekstra hardt ut på henne nå. jeg hadde blitt forundra om hun IKKE fikk et tilbakefall.

Huff ja, du har selvsagt helt rett. Er bare så vondt å se hun så nede :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Helt personlig så mener jeg at alt for mange venter for lenge med å avlive hundene. I ettertid syns jeg selv at jeg dro den for langt med hunden som knekte kneet sitt i to.

Personlig syns jeg det er ett større problem. Når man står i det så klarer man ikke ha det kliniske blikket til å SE hunden og om den lider ikke er glad. En hund er alltid glad..og alle instinkter sier at den skal overleve og spille "frisk" tiltross for ekstremt store smerter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff ja, du har selvsagt helt rett. Er bare så vondt å se hun så nede :(

Jepp, DET skjønner jeg! Men kasteringa og matomlegginga gjør henne ikke frisk på sekundet, dere vil ha tilbakefall til dere får justert tingene optimalt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...