Gå til innhold
Hundesonen.no

Ekle ting fra grøfta


Ane91
 Share

Recommended Posts

Günther er slukeren her i huset. Døde, råtne dyr er en slager :x Og hønsemøkk... Han tok med seg ei truse hjem for noen uker siden. Skikkelig ekkelt, men han prøvde ihvertfall ikke å spise den, bare leike med den (det var mørkt, jeg så ikke hva det var med en gang...).

Dersom jeg går turer med bånd så får de ikke lov til å plukke opp noe altså. Hvis jeg er grei så får de kanskje plukke opp en pinne hvis de bare bærer den uten å tulle. *streng*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oabba var litt sånn at hun hadde lyst til å plukke opp ting på gata, men det var bare noen kremt som skulle til før det ble slutt på det.

Men det hender de vil rulle seg i noe stink, helst døde fugler eller som en gang i fjor vår, en tømmeplass for camping/utedo *pjuuuuuuuuuuk* Dette var rett ved siden av en parkeringsplass og tursti, og jeg som vanligvis har stålmage brakk meg og gråt av sinne. De ble lempet i nærmeste (iskalde, stakkars henda mine) bekk, lagt ned med tvang og skrubbet med mose og sand mens jeg kjefta og smalt. Den dag i dag synes jeg de fortjente det iskalde badet...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen av mine boxere har vært så ille når det kommer til å spise ting de finner ute. I tillegg har alle vært knallflinke på "Slipp". Salukien min er heller ikke så gal til å spise det hun finner, men hun lyder overhodet ingen slippkommando. Heldigvis begrenser det seg stort sett til bæsj fra hest, elg og rein, og det overlever jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før jeg fikk Aro så fikk alltid Maja(dsg) sove i sengen med meg når vi var på hytta. En kveld la jeg meg mens mamma var ute på kveldstur med bikkjene. De fikk gå løse siste biten hjem, mamma åpna døra inn og Maja kom løpende fornøyd og spratt oppi senga og under dyna. Jeg våkna til når hun kom, men sa ikke stort, jeg bare løfta på dyna så hun fikk komme under. Så skulle jeg kose på, så kjente jeg noe vått og ekkelt. Hun hadde dratt med seg ei død mus, som var revet opp langs magen...... ÆSJ .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heldigvis er dyret veldig forsiktig i matveien, så han spiser nesten aldri noe han finner ute. I så fall er det bare rester etter brødmat han tar, og det bryr meg ikke spesielt mye. Hvis jeg ser at det ligger mye hundebæsj (eller annen bæsj) rundt der vi går, følger jeg bare ekstra med slik at han ikke skal rekke å spise det. Han har heldigvis aldri prøvd :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Supra er heldigvis ikke noen søppelsluker, men finner hun en plastikkflaske blir den som regel med på hele turen :D

Stitch tok med seg en levende lemen engang, han. Gikk rundt med det i munn, og når jeg brølte "slipp", spratt den ut av kjeften hans og pilte avgårde :lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Supra er heldigvis ikke noen søppelsluker, men finner hun en plastikkflaske blir den som regel med på hele turen :D

Stitch tok med seg en levende lemen engang, han. Gikk rundt med det i munn, og når jeg brølte "slipp", spratt den ut av kjeften hans og pilte avgårde :lol:

..var da du lurte på hvor pipingen kom fra? *latterkrampe*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ekleste en av mine hunder har båret med seg på tur, var faktisk den kroniske matvegreren som sto for - han fant ei kloakkrotte han, ekle ekle bikkja :wacko: Og "slipp", det ante ikke han hva betydde.. Og jeg var ikke sikker på om rotta var død, så jeg var ikke spesielt keen på å bryte opp kjeften på'n heller.. Han la den fra seg til slutt for å "lese avisa" da, og da passa jeg på å dra han med meg så han ikke rakk å huske hva slags skatt han hadde funnet. 2 dager senere var vi på tur igjen, duden som leide Gubbelille hadde glemt hele rotta, men det hadde ikke Gubbelille, for å si det pent. Den gikk ned på høykant med to gigantiske svelg..

Men han hadde en greie for gnagere, han skal ha for det. På fjelltur med eksen levde han på lemen ei uke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers må jeg fortelle en ekkel historie om min forrige hund, en schäfertispe jeg overtok i voksen alder. Hun fant en halvdød padde som hun plukket opp og bar på. Så fikk hun for seg at hun skulle spise den. Hun tygget møysommelig med ørene stikkene rett ut og skummende munnviker. Hun så skikkelig miserabel ut, så jeg stoppet slik at hun kunne få spytte den ut - men ned skulle den! Etter masse vemmelig og møysommelig tygging med fråde og spytt så fikk hun til slutt svelget den. Aner ikke hvorfor hun var så bestemt på å spise den når den så tydelig smakte så vondt.

Ikke så rart at bikkja frådet, for padder utskiller gift via huden.

Bikkjene mine er heldigvis relativt dannet når det kommer til hva de stapper i kjeften. Amigo rører aldri noenting mens avkommet derimot digger bæsj. Mer enn en gang jeg har kjent stinkbombelukta fra ham etter at han har vært i hundegården og forsynt seg.. Fyyyy altså! Eneste som hjelper for å få tilbake normal ånde er å fore krapylet med eple; det tar lukta. Tannpuss og diverse andre remedier i munnen funker ikke.

Aika polarhund spiste aldri noe vemmelig men hun rullet seg derimot i bløt mannskit engang vi var langt til fjells og det var ørkentørke overalt. Så det var ikke lett å gnikke vekk dritten kan du si.... og verste av alt var at vi skulle kjøre bil en times tid etterpå og da satt jeg med vinduene på vidt gap for å unngå å spy ned hele bilen.

Jadda - det er såååå deilig atte.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Det ekleste en av mine hunder har båret med seg på tur, var faktisk den kroniske matvegreren som sto for - han fant ei kloakkrotte han, ekle ekle bikkja :wacko: Og "slipp", det ante ikke han hva betydde.. Og jeg var ikke sikker på om rotta var død, så jeg var ikke spesielt keen på å bryte opp kjeften på'n heller.. Han la den fra seg til slutt for å "lese avisa" da, og da passa jeg på å dra han med meg så han ikke rakk å huske hva slags skatt han hadde funnet. 2 dager senere var vi på tur igjen, duden som leide Gubbelille hadde glemt hele rotta, men det hadde ikke Gubbelille, for å si det pent. Den gikk ned på høykant med to gigantiske svelg..

Men han hadde en greie for gnagere, han skal ha for det. På fjelltur med eksen levde han på lemen ei uke.

....og det var eklere enn han som slurpa diare rett fra r..a på bikkja som dreit?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fysj! Det ekleste luktmessig var da Gigi var valp. Vi bodde bare noen få KM i luftlinje fra den største søppelplassen i Bergen, og måkene dro med seg alt mulig rart. Det verste var da Gigi fant en bedervet boks med makrellsalat (eller noe lignende) som var fullt av velutviklete fluelarver og luktet død.
Ekleste synsmessig var da Bravo kom fornøyd og glad inn fra hagen med noe i munnen, jeg brølte "Spytt ut!!!", og ut trillet et musehode som katten så snillt hadde etterlatt seg..... :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

....og det var eklere enn han som slurpa diare rett fra r..a på bikkja som dreit?

Nei, jeg hadde fortrengt den historien helt til jeg så at oppdretteren til den bikkja hadde quotet meg i denne tråden :P

Men ja. Herverket spiste/drakk diare etter ei tispe han var veldig opptatt av. Det er ekkelt nok i seg selv, men jeg hadde klart å slippe han løs med grima på, og den dyppa han i diareen når han forsynte seg.. Det var ganske ekkelt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

..var da du lurte på hvor pipingen kom fra? *latterkrampe*

Jupp! Flinke gutten hjalp meg å lete etter hvor pipinga kom fra han :D

Men han hadde en greie for gnagere, han skal ha for det. På fjelltur med eksen levde han på lemen ei uke.

Supra også spiser lemen. Et år var det så mye lemen at jeg måtte ta på henne langlina for å hindre henne i å spise seg mett :x

Nei, jeg hadde fortrengt den historien helt til jeg så at oppdretteren til den bikkja hadde quotet meg i denne tråden :P

Må være noe med disse Imagecopyhundene :P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å finne hunden sin stående å slafse på menneskebæsj!! *spy*
Å finne noen andres hund opptatt med å spise menneskebæsj.... :innocent: For ikke å snakke om hvordan det er å skulle forhindre nevnte andres hund i å skulle skjelle på alle intetanende turgåere som nærmer seg, sånn at du i fortvilelsen legger to fingre rundt nesa hennes, bare for å komme på at hun jo har bæsj i trynet. :lol:

Dette var rett ved siden av en parkeringsplass og tursti, og jeg som vanligvis har stålmage brakk meg og gråt av sinne.
Unnskyld, altså, men herregud for et syn! :teehe:

Dette med spising av ekle ting har aldri vært noe problem, for den lille vil jo knapt spise, mens den store er litt mer feinschmecker-typen som helst foretrekker softis, nystekt vaffel og pizzaskorper. Aiko liker å bære på ting, og alt fra klesplagg til flasker til malingspann og brusbegre blir nennsomt tatt hånd om. Begge liker hestebæsj, og en gang har Aiko funnet en hel kroneis. Den fikk hun spise opp, hun koste seg sånn, atte. En gang drepte hun en frosk, og den ville hun gjerne bære med seg, men smakte så ekkelt at hun bare måtte gi opp. Det gjorde ingen ting, kjente jeg. :P

Det ekleste de har funnet, er ei godt brukt, diger truse, og det midt i slottsparken. Dette var midt i den voldtektsperioden for litt over et år siden, og jeg tok meg i å tenke at jeg håper hun hadde kasta trusa pga moro og ikke noe annet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unnskyld, altså, men herregud for et syn! :teehe:

Itteno lekkert nei, jeg med høyrødt sinnatryne og tårene fosser innimella brekka og begge bikkjene stinker mannskit..

Men det var nok et bedre syn enn da jeg bendte de ned i bekken og holdt de nede med ene benet mens jeg skrubba dem OG kjefta på ekte finnmarksvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, Flaten min spiser veldig mye. Heldigvis har vi fått til en bedre slippkommando nå.

Går en del i bæsj og papir.

Da hun var ca ni uker prøvde hun alltid å få i seg røyk og snus og en gang fikk jeg det ikke ut. Så det var kjempe artig med en nikotinforgiftet ni uker gammel valp som kastet opp i ett helt døgn..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
×
×
  • Opprett ny...