Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Günther er slukeren her i huset. Døde, råtne dyr er en slager :x Og hønsemøkk... Han tok med seg ei truse hjem for noen uker siden. Skikkelig ekkelt, men han prøvde ihvertfall ikke å spise den, bare leike med den (det var mørkt, jeg så ikke hva det var med en gang...).

Dersom jeg går turer med bånd så får de ikke lov til å plukke opp noe altså. Hvis jeg er grei så får de kanskje plukke opp en pinne hvis de bare bærer den uten å tulle. *streng*

Skrevet
Veldig OT, men jeg leser "Ekle ting fra Kløfta" hver gang jeg ser denne overskriften. :lol:

Etter jeg leste det der, så har jeg lest "kløfta" HVER gang jeg har sett tråden selv... :lol:

Skrevet

Oabba var litt sånn at hun hadde lyst til å plukke opp ting på gata, men det var bare noen kremt som skulle til før det ble slutt på det.

Men det hender de vil rulle seg i noe stink, helst døde fugler eller som en gang i fjor vår, en tømmeplass for camping/utedo *pjuuuuuuuuuuk* Dette var rett ved siden av en parkeringsplass og tursti, og jeg som vanligvis har stålmage brakk meg og gråt av sinne. De ble lempet i nærmeste (iskalde, stakkars henda mine) bekk, lagt ned med tvang og skrubbet med mose og sand mens jeg kjefta og smalt. Den dag i dag synes jeg de fortjente det iskalde badet...

  • Like 1
Skrevet

Ingen av mine boxere har vært så ille når det kommer til å spise ting de finner ute. I tillegg har alle vært knallflinke på "Slipp". Salukien min er heller ikke så gal til å spise det hun finner, men hun lyder overhodet ingen slippkommando. Heldigvis begrenser det seg stort sett til bæsj fra hest, elg og rein, og det overlever jeg.

Skrevet

Før jeg fikk Aro så fikk alltid Maja(dsg) sove i sengen med meg når vi var på hytta. En kveld la jeg meg mens mamma var ute på kveldstur med bikkjene. De fikk gå løse siste biten hjem, mamma åpna døra inn og Maja kom løpende fornøyd og spratt oppi senga og under dyna. Jeg våkna til når hun kom, men sa ikke stort, jeg bare løfta på dyna så hun fikk komme under. Så skulle jeg kose på, så kjente jeg noe vått og ekkelt. Hun hadde dratt med seg ei død mus, som var revet opp langs magen...... ÆSJ .

Skrevet

Heldigvis er dyret veldig forsiktig i matveien, så han spiser nesten aldri noe han finner ute. I så fall er det bare rester etter brødmat han tar, og det bryr meg ikke spesielt mye. Hvis jeg ser at det ligger mye hundebæsj (eller annen bæsj) rundt der vi går, følger jeg bare ekstra med slik at han ikke skal rekke å spise det. Han har heldigvis aldri prøvd :)

Skrevet

Supra er heldigvis ikke noen søppelsluker, men finner hun en plastikkflaske blir den som regel med på hele turen :D

Stitch tok med seg en levende lemen engang, han. Gikk rundt med det i munn, og når jeg brølte "slipp", spratt den ut av kjeften hans og pilte avgårde :lol:

  • Like 2
Guest Belgerpia
Skrevet
Supra er heldigvis ikke noen søppelsluker, men finner hun en plastikkflaske blir den som regel med på hele turen :D

Stitch tok med seg en levende lemen engang, han. Gikk rundt med det i munn, og når jeg brølte "slipp", spratt den ut av kjeften hans og pilte avgårde :lol:

..var da du lurte på hvor pipingen kom fra? *latterkrampe*

Skrevet

Det ekleste en av mine hunder har båret med seg på tur, var faktisk den kroniske matvegreren som sto for - han fant ei kloakkrotte han, ekle ekle bikkja :wacko: Og "slipp", det ante ikke han hva betydde.. Og jeg var ikke sikker på om rotta var død, så jeg var ikke spesielt keen på å bryte opp kjeften på'n heller.. Han la den fra seg til slutt for å "lese avisa" da, og da passa jeg på å dra han med meg så han ikke rakk å huske hva slags skatt han hadde funnet. 2 dager senere var vi på tur igjen, duden som leide Gubbelille hadde glemt hele rotta, men det hadde ikke Gubbelille, for å si det pent. Den gikk ned på høykant med to gigantiske svelg..

Men han hadde en greie for gnagere, han skal ha for det. På fjelltur med eksen levde han på lemen ei uke.

Skrevet
Ellers må jeg fortelle en ekkel historie om min forrige hund, en schäfertispe jeg overtok i voksen alder. Hun fant en halvdød padde som hun plukket opp og bar på. Så fikk hun for seg at hun skulle spise den. Hun tygget møysommelig med ørene stikkene rett ut og skummende munnviker. Hun så skikkelig miserabel ut, så jeg stoppet slik at hun kunne få spytte den ut - men ned skulle den! Etter masse vemmelig og møysommelig tygging med fråde og spytt så fikk hun til slutt svelget den. Aner ikke hvorfor hun var så bestemt på å spise den når den så tydelig smakte så vondt.

Ikke så rart at bikkja frådet, for padder utskiller gift via huden.

Bikkjene mine er heldigvis relativt dannet når det kommer til hva de stapper i kjeften. Amigo rører aldri noenting mens avkommet derimot digger bæsj. Mer enn en gang jeg har kjent stinkbombelukta fra ham etter at han har vært i hundegården og forsynt seg.. Fyyyy altså! Eneste som hjelper for å få tilbake normal ånde er å fore krapylet med eple; det tar lukta. Tannpuss og diverse andre remedier i munnen funker ikke.

Aika polarhund spiste aldri noe vemmelig men hun rullet seg derimot i bløt mannskit engang vi var langt til fjells og det var ørkentørke overalt. Så det var ikke lett å gnikke vekk dritten kan du si.... og verste av alt var at vi skulle kjøre bil en times tid etterpå og da satt jeg med vinduene på vidt gap for å unngå å spy ned hele bilen.

Jadda - det er såååå deilig atte.

  • Like 2
Guest Belgerpia
Skrevet
Det ekleste en av mine hunder har båret med seg på tur, var faktisk den kroniske matvegreren som sto for - han fant ei kloakkrotte han, ekle ekle bikkja :wacko: Og "slipp", det ante ikke han hva betydde.. Og jeg var ikke sikker på om rotta var død, så jeg var ikke spesielt keen på å bryte opp kjeften på'n heller.. Han la den fra seg til slutt for å "lese avisa" da, og da passa jeg på å dra han med meg så han ikke rakk å huske hva slags skatt han hadde funnet. 2 dager senere var vi på tur igjen, duden som leide Gubbelille hadde glemt hele rotta, men det hadde ikke Gubbelille, for å si det pent. Den gikk ned på høykant med to gigantiske svelg..

Men han hadde en greie for gnagere, han skal ha for det. På fjelltur med eksen levde han på lemen ei uke.

....og det var eklere enn han som slurpa diare rett fra r..a på bikkja som dreit?

Skrevet

Fysj! Det ekleste luktmessig var da Gigi var valp. Vi bodde bare noen få KM i luftlinje fra den største søppelplassen i Bergen, og måkene dro med seg alt mulig rart. Det verste var da Gigi fant en bedervet boks med makrellsalat (eller noe lignende) som var fullt av velutviklete fluelarver og luktet død.
Ekleste synsmessig var da Bravo kom fornøyd og glad inn fra hagen med noe i munnen, jeg brølte "Spytt ut!!!", og ut trillet et musehode som katten så snillt hadde etterlatt seg..... :/

Skrevet
....og det var eklere enn han som slurpa diare rett fra r..a på bikkja som dreit?

Nei, jeg hadde fortrengt den historien helt til jeg så at oppdretteren til den bikkja hadde quotet meg i denne tråden :P

Men ja. Herverket spiste/drakk diare etter ei tispe han var veldig opptatt av. Det er ekkelt nok i seg selv, men jeg hadde klart å slippe han løs med grima på, og den dyppa han i diareen når han forsynte seg.. Det var ganske ekkelt..

Skrevet

..var da du lurte på hvor pipingen kom fra? *latterkrampe*

Jupp! Flinke gutten hjalp meg å lete etter hvor pipinga kom fra han :D

Men han hadde en greie for gnagere, han skal ha for det. På fjelltur med eksen levde han på lemen ei uke.

Supra også spiser lemen. Et år var det så mye lemen at jeg måtte ta på henne langlina for å hindre henne i å spise seg mett :x

Nei, jeg hadde fortrengt den historien helt til jeg så at oppdretteren til den bikkja hadde quotet meg i denne tråden :P

Må være noe med disse Imagecopyhundene :P
Skrevet
Å finne hunden sin stående å slafse på menneskebæsj!! *spy*
Å finne noen andres hund opptatt med å spise menneskebæsj.... :innocent: For ikke å snakke om hvordan det er å skulle forhindre nevnte andres hund i å skulle skjelle på alle intetanende turgåere som nærmer seg, sånn at du i fortvilelsen legger to fingre rundt nesa hennes, bare for å komme på at hun jo har bæsj i trynet. :lol:

Dette var rett ved siden av en parkeringsplass og tursti, og jeg som vanligvis har stålmage brakk meg og gråt av sinne.
Unnskyld, altså, men herregud for et syn! :teehe:

Dette med spising av ekle ting har aldri vært noe problem, for den lille vil jo knapt spise, mens den store er litt mer feinschmecker-typen som helst foretrekker softis, nystekt vaffel og pizzaskorper. Aiko liker å bære på ting, og alt fra klesplagg til flasker til malingspann og brusbegre blir nennsomt tatt hånd om. Begge liker hestebæsj, og en gang har Aiko funnet en hel kroneis. Den fikk hun spise opp, hun koste seg sånn, atte. En gang drepte hun en frosk, og den ville hun gjerne bære med seg, men smakte så ekkelt at hun bare måtte gi opp. Det gjorde ingen ting, kjente jeg. :P

Det ekleste de har funnet, er ei godt brukt, diger truse, og det midt i slottsparken. Dette var midt i den voldtektsperioden for litt over et år siden, og jeg tok meg i å tenke at jeg håper hun hadde kasta trusa pga moro og ikke noe annet...

Skrevet
Unnskyld, altså, men herregud for et syn! :teehe:

Itteno lekkert nei, jeg med høyrødt sinnatryne og tårene fosser innimella brekka og begge bikkjene stinker mannskit..

Men det var nok et bedre syn enn da jeg bendte de ned i bekken og holdt de nede med ene benet mens jeg skrubba dem OG kjefta på ekte finnmarksvis.

Skrevet

Åh, Flaten min spiser veldig mye. Heldigvis har vi fått til en bedre slippkommando nå.

Går en del i bæsj og papir.

Da hun var ca ni uker prøvde hun alltid å få i seg røyk og snus og en gang fikk jeg det ikke ut. Så det var kjempe artig med en nikotinforgiftet ni uker gammel valp som kastet opp i ett helt døgn..

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...