Gå til innhold
Hundesonen.no

Avl på mops


marjea
 Share

Recommended Posts

Men disse hundene som kanskje er litt "utypiske" med lengre ben, ikke så kraftig hode og lengre snute (som rett og slett ser mere ut som en vanlig hund :lol:) de vil vel ikke få ex på utstilling, men heller good eller vg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 67
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg sitter i styret i mopseklubben. Denne søknaden har aldri blitt foretatt. Vi har enda pr dags dato ikke motatt noen søknad om å få avle på en mops som ikke har vært stilt. Jeg har akkurat snakket

NKK har jo i alle år levd etter prinsippet om at god informasjon skal få alle til å avle på best mulig måte. Jeg finner det jo merkelig at de fortsatt blåholder på dette når de også må se at det uanse

Raseklubben kan likevel ha sine avlskriterier, selv om man kan få valper registrert i NKK utenfor dette. Om klubben setter opp kriterier de forlanger skal følges dersom oppdretterne skal stå på klubbe

Problemet er vel at hundeklubbene kan synse og mene hvor mye de vil - det er bortimot umulig å få gjennomført krav i forhold til registrering i NKK. Det tar flere tiår å bare grine seg til krav om HD-resultat på avlsdyr, AA-resultater på de aller, aller fleste raser er totalt uinterresant og for ikke å snakke om alle andre tester.

NKK kan til nøds gå med på å kreve en eller annen slik undersøkelse - men likevel kan hundene få registrert avkom uansett hvor ille diagnosen er.

Man får ikke engang igjennom at de skal være HD-frie før avl (selv på de rasene som har nok hunder å ta av mht avl). Så mopseklubben kan så gjerne tro at de skal kunne gjennomføre noe revolusjonelt, og jeg håper innerlig de lykkes. Men er redd det er ikke så lett å få igjennom lengre opp i systemet enn i egen klubb.

NKK har jo i alle år levd etter prinsippet om at god informasjon skal få alle til å avle på best mulig måte. Jeg finner det jo merkelig at de fortsatt blåholder på dette når de også må se at det uansett bærer galt avsted så lenge DE registrerer omtrent alt på fire bein bare det har en stamtavle.

Jeg tror det beste ville vært om DogWeb var åpent for alle (også ikke-medlemmer), og at alle helseundersøkelser som blir gjort av hunder, ble lagt inn der - og at man kastet på båten alt som heter taushetsplikt når det kommer til behandling av dyr. Veterinærer burde bli pålagt å rapportere inn inngrep og behanlinger av dyr som har med arvelige defekter å gjøre - både når det gjelder sykdommer og defekter som skyldes dårlig konstruksjon.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

NKK har jo i alle år levd etter prinsippet om at god informasjon skal få alle til å avle på best mulig måte. Jeg finner det jo merkelig at de fortsatt blåholder på dette når de også må se at det uansett bærer galt avsted så lenge DE registrerer omtrent alt på fire bein bare det har en stamtavle.

Jeg tror det beste ville vært om DogWeb var åpent for alle (også ikke-medlemmer), og at alle helseundersøkelser som blir gjort av hunder, ble lagt inn der - og at man kastet på båten alt som heter taushetsplikt når det kommer til behandling av dyr. Veterinærer burde bli pålagt å rapportere inn inngrep og behanlinger av dyr som har med arvelige defekter å gjøre - både når det gjelder sykdommer og defekter som skyldes dårlig konstruksjon.

Vet du? Det tror jeg hadde løst veldig mye. Ikke bare innenfor mopseavlen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

NKK har jo i alle år levd etter prinsippet om at god informasjon skal få alle til å avle på best mulig måte. Jeg finner det jo merkelig at de fortsatt blåholder på dette når de også må se at det uansett bærer galt avsted så lenge DE registrerer omtrent alt på fire bein bare det har en stamtavle.

Jeg tror det beste ville vært om DogWeb var åpent for alle (også ikke-medlemmer), og at alle helseundersøkelser som blir gjort av hunder, ble lagt inn der - og at man kastet på båten alt som heter taushetsplikt når det kommer til behandling av dyr. Veterinærer burde bli pålagt å rapportere inn inngrep og behanlinger av dyr som har med arvelige defekter å gjøre - både når det gjelder sykdommer og defekter som skyldes dårlig konstruksjon.

Er så enig. Synd at det må komme dit.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

NKK har jo i alle år levd etter prinsippet om at god informasjon skal få alle til å avle på best mulig måte. Jeg finner det jo merkelig at de fortsatt blåholder på dette når de også må se at det uansett bærer galt avsted så lenge DE registrerer omtrent alt på fire bein bare det har en stamtavle.

Jeg tror det beste ville vært om DogWeb var åpent for alle (også ikke-medlemmer), og at alle helseundersøkelser som blir gjort av hunder, ble lagt inn der - og at man kastet på båten alt som heter taushetsplikt når det kommer til behandling av dyr. Veterinærer burde bli pålagt å rapportere inn inngrep og behanlinger av dyr som har med arvelige defekter å gjøre - både når det gjelder sykdommer og defekter som skyldes dårlig konstruksjon.

Dette har vært forsøkt gjennomført i mange, mange år. Odd Vangen er blant de som har kjempet for å få inn all data i et felles system. Det er noen lovverk som gjør det vanskelig å offentliggjøre helseopplysninger fra veterinær uten eiers samtykke. Det veterinær finner er liksom privat informasjon. Det er noe ala taushetsplikt der også (ikke akkurat, men noe liknende), så vidt jeg forstod.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette har vært forsøkt gjennomført i mange, mange år. Odd Vangen er blant de som har kjempet for å få inn all data i et felles system. Det er noen lovverk som gjør det vanskelig å offentliggjøre helseopplysninger fra veterinær uten eiers samtykke. Det veterinær finner er liksom privat informasjon. Det er noe ala taushetsplikt der også (ikke akkurat, men noe liknende), så vidt jeg forstod.

Men det er jo det jeg sier - at man må få fjernet den regelen som sier at veterinærer ikke kan gi ut taushetsbelagt informasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet er vel at hundeklubbene kan synse og mene hvor mye de vil - det er bortimot umulig å få gjennomført krav i forhold til registrering i NKK.

Nettopp - derfor må mopseklubben få et avlsråd og egne kriterier oppe og gå først.

Når de har dette på plass burde klubben selv annonsere på finn og i hundesport, hvor de oppfordrer interessenter til å sjekke helsestatus og til å se på klubbens valpeliste. Et sted må man starte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å fortsette litt på siden, så ble Dina syk etter sitt kull nr 2, 6 år gammel. Nora har blitt allergisk nå, 4 år gammel. Så hvor lav bør den nedre aldersgrensen være, syns du?

(Og bare for å ha sagt det og, jeg er ikke uenig, jeg syns gjerne at man avler på hunder så fort de er "gamle nok", og jeg skjønner ikke helt hvorfor man må pare de så fort de runder 2 år, liksom).

Det er det umulig for meg å ha en formening om da jeg ikke vet når problemene pleier oppstå. Det burde kanskje føres en statistikk for slikt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å fortsette litt på siden, så ble Dina syk etter sitt kull nr 2, 6 år gammel. Nora har blitt allergisk nå, 4 år gammel. Så hvor lav bør den nedre aldersgrensen være, syns du?

(Og bare for å ha sagt det og, jeg er ikke uenig, jeg syns gjerne at man avler på hunder så fort de er "gamle nok", og jeg skjønner ikke helt hvorfor man må pare de så fort de runder 2 år, liksom).

For små raser (str) ser jeg ikke noe poeng i avlsdebut noe særlig tidligere enn 4 år, dette er uansett relativt tidlig i en liten hunds liv. For giganter skjønner jeg jo at dette kan bli noe sent, ut i fra deres korte levealder. Men jeg synes uansett det er en rar tankegang at hunden absolutt må settes i produksjon så fort den runder 2.

For all del - det er mye rart som kan dukke opp av helseproblemer også etter 4 års alder. Men et par år hjelper gjerne mye på å danne seg et bilde av hunden. Både helsemessig og i forhold til egenskaper.

Et poeng i forhold til alder ved avlsdebut er også foreldrenes alder. Hvis ingen hunder i en rase blir satt i avl før fyllte 3 år, vil foreldredyrene alltid være minst 6 år. Da vil mye kunne være avdekket, på godt og vondt. Har en av foreldrene fått en potensiellt arvelig sykdom på denne tiden, så behøver man heller ikke sette avkommet i avl :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For små raser (str) ser jeg ikke noe poeng i avlsdebut noe særlig tidligere enn 4 år, dette er uansett relativt tidlig i en liten hunds liv. For giganter skjønner jeg jo at dette kan bli noe sent, ut i fra deres korte levealder. Men jeg synes uansett det er en rar tankegang at hunden absolutt må settes i produksjon så fort den runder 2.

For all del - det er mye rart som kan dukke opp av helseproblemer også etter 4 års alder. Men et par år hjelper gjerne mye på å danne seg et bilde av hunden. Både helsemessig og i forhold til egenskaper.

Et poeng i forhold til alder ved avlsdebut er også foreldrenes alder. Hvis ingen hunder i en rase blir satt i avl før fyllte 3 år, vil foreldredyrene alltid være minst 6 år. Da vil mye kunne være avdekket, på godt og vondt. Har en av foreldrene fått en potensiellt arvelig sykdom på denne tiden, så behøver man heller ikke sette avkommet i avl :)

Nå er det vel sånn at små hunder er tidligere ferdig enn gigantene da. Men jeg vet mange som setter kull på små hunder før de er 2, og det er hvertfall alt for tidlig! 3 år er en fin alder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det vel sånn at små hunder er tidligere ferdig enn gigantene da. Men jeg vet mange som setter kull på små hunder før de er 2, og det er hvertfall alt for tidlig! 3 år er en fin alder.

Ja, det blir litt motsettninger der. En liten hund er "voksen" tidligere enn en stor. Men de lever også lengre. Så en liten hund på 4 år er fortsatt en ung hund. Mens en gigant på 4 nærmer seg "eldre". 3 år burde være en grei alder for avlsdebut på alle raser, men på små hunder kan man uten problemer vente enda lengre.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det beste ville vært om DogWeb var åpent for alle (også ikke-medlemmer), og at alle helseundersøkelser som blir gjort av hunder, ble lagt inn der - og at man kastet på båten alt som heter taushetsplikt når det kommer til behandling av dyr. Veterinærer burde bli pålagt å rapportere inn inngrep og behanlinger av dyr som har med arvelige defekter å gjøre - både når det gjelder sykdommer og defekter som skyldes dårlig konstruksjon.

Jeg liker tanken, men ser for meg at det kanskje bare vil fungere for de lidelsene som er relativt rett frem å stille en sikker diagnose for?

En av mine hunder hadde et eller annet problem som ingen greide å finne ut av. Han var ut og inn av en rekke klinikker, og dyrlegene hadde mange fantasifulle forslag underveis, men de greide aldri å finne ut hva problemet var. Hvordan skulle noe slik bli ført inn i DogWeb? Skal man føre det inn som noe a la "mageproblem av ukjent årsak", eller skal hver enkelt undersøkelse, behandling, teori og midlertidig diagnose føres inn? Kan man i så fall gjøre dette slik at man ser at alt handler om det samme problemet, eller vil det virke som om han hadde "hundre" forskjellige lidelser?

Hvordan skulle man håndtere at ulike veterinærer har ulik kompetanse? Det er vel ikke rent sjelden at man har fått en diagnose av en veterinær og en annen av en annen veterinær - hvilken av disse diagnosene skal da være tellende?

På hvilket tidspunkt skal diagnoser og behandlinger registreres? Hvis dyrlegen har tre mulige teorier og tester ut hver av dem før han finner ut at den siste var den rette - skal alt han gjør føres inn underveis, selv om det viser seg å ikke stemme? Eller fjerner han det gamle etter hvert som han utelukker mulighet nr 1 og 2? Eller fører han ikke inn noe som helst før han er sikker på hva problemet er?

(I så fall hadde min hund fremstått på dogweb som riktig så frisk og fin, siden han aldri fikk noen diagnose...)

Hvis tanken er at alt av behandliger og mulige diagnoser skal føres inn underveis, kan det føre til at hunder ikke blir utredet skikkelig? Jeg mener, hvis dyrlegen tror at en hund enten lider av en sykdom som er arvelig eller bare av en tilfeldig infeksjon som enkelt kan behandles med antibiotika, så ville kanskje de fleste valgt å gamble på at antibiotikaen ville løse problemet for å slippe at teorien om noe arvelig dukket opp på dogweb? Og når man finner ut at antibiotikaen ikke fungerte, har kanskje sykdommen utviklet seg for langt...

Som sagt så liker jeg tanken, men jeg forstår ikke hvordan dette skal gjøres i praksis slik at det som kommer frem er det faktiske lidelsene og ikke en masse støy?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er det umulig for meg å ha en formening om da jeg ikke vet når problemene pleier oppstå. Det burde kanskje føres en statistikk for slikt?

Ja, det hadde vært fint med en statistikk over sånt, men den eneste raseklubben jeg veit om som har et system på innrapportering av sykdom på egne hunder og oppdrett, er hofawart-klubben. Det var dog ikke det som var poenget mitt :P Poenget er at hunder kan bli syke hele livet. At man ikke trenger å avle på de så fort de blir 2 år er en ting, men som sagt, Dina ble syk 6 år gammel, Nora 4 år gammel. Man kan vente til ei tispe er 4 år med å avle på henne, men 6 år igjen begynner å bli litt gammelt for en førstegangsfødende.

For små raser (str) ser jeg ikke noe poeng i avlsdebut noe særlig tidligere enn 4 år, dette er uansett relativt tidlig i en liten hunds liv. For giganter skjønner jeg jo at dette kan bli noe sent, ut i fra deres korte levealder. Men jeg synes uansett det er en rar tankegang at hunden absolutt må settes i produksjon så fort den runder 2.

For all del - det er mye rart som kan dukke opp av helseproblemer også etter 4 års alder. Men et par år hjelper gjerne mye på å danne seg et bilde av hunden. Både helsemessig og i forhold til egenskaper.

Et poeng i forhold til alder ved avlsdebut er også foreldrenes alder. Hvis ingen hunder i en rase blir satt i avl før fyllte 3 år, vil foreldredyrene alltid være minst 6 år. Da vil mye kunne være avdekket, på godt og vondt. Har en av foreldrene fått en potensiellt arvelig sykdom på denne tiden, så behøver man heller ikke sette avkommet i avl :)

Helt enig! Og hvis folk i tillegg faktisk fulgte opp helseundersøkelser (her tenker jeg først og fremst på øyne, pga utviklingskatarakt og pannus på belgeren, ihvertfall), så ville ting blitt avdekket selv om dyret som ble testet var ferdig i avl.

Nå er det vel sånn at små hunder er tidligere ferdig enn gigantene da. Men jeg vet mange som setter kull på små hunder før de er 2, og det er hvertfall alt for tidlig! 3 år er en fin alder.

At de er fysisk modne nok til å få valper, betyr ikke at de må pares.

Som sagt så liker jeg tanken, men jeg forstår ikke hvordan dette skal gjøres i praksis slik at det som kommer frem er det faktiske lidelsene og ikke en masse støy?

Men en hund som lider av noe man ikke finner ut av, bør vel ikke gå i avl? Så hvorfor skulle det ikke registreres som f.eks "magetrøbbel med ukjent årsak"?

Avl handler jo hele tiden om statistikk. Hvis 95 % av ei linje er friske og fine til de blir 12-13 år gamle, så er de 5 % som blir syke en bagatell, avlsmessig sett. Hvis man derimot avler på linjer der bare 5 % er friske og fine når de er 12-13 år gamle, så har man jo et sykdomsproblem med de linjene, ikke sant :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det hadde vært fint med en statistikk over sånt, men den eneste raseklubben jeg veit om som har et system på innrapportering av sykdom på egne hunder og oppdrett, er hofawart-klubben. Det var dog ikke det som var poenget mitt :P Poenget er at hunder kan bli syke hele livet. At man ikke trenger å avle på de så fort de blir 2 år er en ting, men som sagt, Dina ble syk 6 år gammel, Nora 4 år gammel. Man kan vente til ei tispe er 4 år med å avle på henne, men 6 år igjen begynner å bli litt gammelt for en førstegangsfødende.

Helt enig! Og hvis folk i tillegg faktisk fulgte opp helseundersøkelser (her tenker jeg først og fremst på øyne, pga utviklingskatarakt og pannus på belgeren, ihvertfall), så ville ting blitt avdekket selv om dyret som ble testet var ferdig i avl.

At de er fysisk modne nok til å få valper, betyr ikke at de må pares.

Men en hund som lider av noe man ikke finner ut av, bør vel ikke gå i avl? Så hvorfor skulle det ikke registreres som f.eks "magetrøbbel med ukjent årsak"?

Avl handler jo hele tiden om statistikk. Hvis 95 % av ei linje er friske og fine til de blir 12-13 år gamle, så er de 5 % som blir syke en bagatell, avlsmessig sett. Hvis man derimot avler på linjer der bare 5 % er friske og fine når de er 12-13 år gamle, så har man jo et sykdomsproblem med de linjene, ikke sant :)

Det skrev jeg ikke heller, jeg bare forsto ikke helt hva pringelen mente med en gang :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men en hund som lider av noe man ikke finner ut av, bør vel ikke gå i avl? Så hvorfor skulle det ikke registreres som f.eks "magetrøbbel med ukjent årsak"?

Avl handler jo hele tiden om statistikk. Hvis 95 % av ei linje er friske og fine til de blir 12-13 år gamle, så er de 5 % som blir syke en bagatell, avlsmessig sett. Hvis man derimot avler på linjer der bare 5 % er friske og fine når de er 12-13 år gamle, så har man jo et sykdomsproblem med de linjene, ikke sant :)

Nei, selvsagt bør ikke slike hunder gå i avl. Men vi snakker vel ikke bare om helsetesting av avlsdyr her, gjør vi vel? Hvordan skal vi vite om 95% er friske om en bare tester de få som man har tenkt å avle på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, selvsagt bør ikke slike hunder gå i avl. Men vi snakker vel ikke bare om helsetesting av avlsdyr her, gjør vi vel? Hvordan skal vi vite om 95% er friske om en bare tester de få som man har tenkt å avle på?

Hvorfor skal vi holde oss til å bare helseteste de som avles på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nå en drøss med andre raseklubber som fint klarer å stille krav til oppdrettere med hensyn til helsesjekker på hundene, selv om ikke nkk krever det for å registrere valper. Ser ikke hvorfor dette skal være så mye vanskeligere på mops?

Idioter finner man i alle raser, både oppdrettere og valpekjøpere, og det må man faktisk bare godta, og heller satse på de som er seriøse, stille krav til at ting sjekkes, slik at de som virkelig ønsker seg en mops (eller hvilkensomhelst annen rasehund) kan se på raseklubbens anbefalinger og gå etter oppdrettere som fyller disse og dermed få en valp med best mulig utgangspunkt.

Det jeg er nysgjerrig på er hvilke helseundersøkelser og resultater raseklubben faktisk er interessert i å ha som krav.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal vi holde oss til å bare helseteste de som avles på?

Nå tror jeg vi misforstår hverandre eller noe. Jeg har aldri sagt at bare avlsdyr skal testes, jeg mener det motsatte.

Men derfor mener jeg også at diagnosene må være så sikre som mulig. De aller fleste hunder blir syke innimellom, så at 95% av en hunds avkom er blitt behandlet for "noe" oppigjennom sier jo ikke så mye.

Om 95% av avkommene er behandlet for "noe med magen" så kan jo det tyde på at det kan være noe magegreier på de linjene, kanskje. Eller, siden jeg har erfaring med altetende retrievere, kan det jo hende at alle disse hundene er behandlet fordi de har spist noe dumt, ergo ikke noe som er arvelig sånn sett (selv om behovet for å stappe i seg alt mulig kanskje kan kalles en lidelse i seg selv...).

Og om 95% av alle avkommene er behandlet for samme magelidelse, så vet man jo at denne lidelsen finnes på linjene, ikke sant.

Så poenget mitt var altså at skal en registrering av sykdommer ha noe for seg må diagnosene være så korrekte som mulig.

(Men poenget mitt druknet vel i ord som alltid :-P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nå en drøss med andre raseklubber som fint klarer å stille krav til oppdrettere med hensyn til helsesjekker på hundene, selv om ikke nkk krever det for å registrere valper. Ser ikke hvorfor dette skal være så mye vanskeligere på mops?

Idioter finner man i alle raser, både oppdrettere og valpekjøpere, og det må man faktisk bare godta, og heller satse på de som er seriøse, stille krav til at ting sjekkes, slik at de som virkelig ønsker seg en mops (eller hvilkensomhelst annen rasehund) kan se på raseklubbens anbefalinger og gå etter oppdrettere som fyller disse og dermed få en valp med best mulig utgangspunkt.

Det jeg er nysgjerrig på er hvilke helseundersøkelser og resultater raseklubben faktisk er interessert i å ha som krav.

Helt enig med deg der!

Det blir for dumt å si at dem som vil ha mops bare kjøper første og beste på Finn.no. Klart det finnes slike der ute også, men ved å unngå noen form for helsekrav så vil det jo bare fortsette.

Jeg mener at å stoppe en usunn parring, det er et usunt kull mindre enn før. Men man må helt klart stille slike krav.

Det var en avlshund i egen raseklubb som ble slettet derifra. Hadde det ikke vært for at han kom over rasekompendiet der det sto at en viss sykdom ikke var ønsket så hadde det ikke falt ham inn å rapportere det inn. Så uvitenhet er en skummel faktor, og da mener jeg det er raseklubbens ansvar å informere om slikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Retrieverklubben har helsekrav utover det NKK setter, og det er faktisk overraskende få kull som selges utenom på finn.no. Til å trossalt være en så populær rase som Labrador.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå tror jeg vi misforstår hverandre eller noe. Jeg har aldri sagt at bare avlsdyr skal testes, jeg mener det motsatte.

Men derfor mener jeg også at diagnosene må være så sikre som mulig. De aller fleste hunder blir syke innimellom, så at 95% av en hunds avkom er blitt behandlet for "noe" oppigjennom sier jo ikke så mye.

Om 95% av avkommene er behandlet for "noe med magen" så kan jo det tyde på at det kan være noe magegreier på de linjene, kanskje. Eller, siden jeg har erfaring med altetende retrievere, kan det jo hende at alle disse hundene er behandlet fordi de har spist noe dumt, ergo ikke noe som er arvelig sånn sett (selv om behovet for å stappe i seg alt mulig kanskje kan kalles en lidelse i seg selv...).

Og om 95% av alle avkommene er behandlet for samme magelidelse, så vet man jo at denne lidelsen finnes på linjene, ikke sant.

Så poenget mitt var altså at skal en registrering av sykdommer ha noe for seg må diagnosene være så korrekte som mulig.

(Men poenget mitt druknet vel i ord som alltid :-P )

Nei, jeg skjønner poenget ditt, og jeg er enig i at diagnosene må være så korrekte som mulig, men jeg mener at også at diffuse plager/usikre diagnoser bør registreres. Fordi at hvis det er mye av sånt på linjene, så tyder det på at det er "noe" der.

På groenendaelen så er det en oppdretter som sitter på mengder av materiale av sånne ting, sykdommer, grunner til avlivning, 0'er på utstilling - alt. Hun deler heldigvis infoen, og sånt er helt uvurderlig, jeg fatter ikke at ikke alle har et sånt arkiv når de driver oppdrett. Fordi alt er interessant, særlig når det blir mye av det.

For å dreie det tilbake til mops, som tråden starta med, så veit jeg om mops som bare har dødd, uten noen større forvarsler om at de er syke, 5 år gamle. Det er sånt som er interessant å vite for enhver som har tenkt å eie en mops, enten det er for å bare gå tur eller om det er for å avle. Sånt burde vært registrert f.eks i Dogweb, selv om man kanskje ikke finner ut hvorfor de dør, fordi at hvis det skjer med flere hunder, så kan man finne fellesnevnere, og kanskje unngå å doble linjer sånt finnes på, og siden det er unntaksvis at oppdrettere er 100 % ærlige om sine hunder og sitt oppdrett, så hadde det vært greit at det fantes et register der alt ble registrert, slik at man kan gå inn og se selv, uten å få noen bortforklaringer eller unnskyldninger eller søkte grunner for at sånt skjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hypotese (får dessverre ikke skrevet under quoten) er at for noen handler avl om penger og dermed avler de så fort hunden er 2 år, helse er ikke så viktig og man bare kjører på.

Ikke alle er sånn, men det er nok med noen. Noen synes kanskje at den tispa de selv har er fin og dermed vil ha et kull, uten å se det store bildet.

Avl er jo mye og alle mener ulike ting. Jeg er helt enig i at foreldrene bør testes, man bør sjekke søsken, evt tidligere avkom osv osv
Og se på hva den aktuelle parringen kan bidra med for rasen sin del.

I min rase ser jeg noen som har en plan for hva de driver med, mens andre virker litt mer "hodeløse".

Det er jo så enkelt som å be folk komme med positive og negative sider om sin egen hund, noen folk har veldig vanskelig for å si hva som er negativt med sin egen hund, for den er jo perfekt ..... Og da kommer vi ikke mye videre.

På groenendaelen så er det en oppdretter som sitter på mengder av materiale av sånne ting, sykdommer, grunner til avlivning, 0'er på utstilling - alt. Hun deler heldigvis infoen, og sånt er helt uvurderlig, jeg fatter ikke at ikke alle har et sånt arkiv når de driver oppdrett. Fordi alt er interessant, særlig når det blir mye av det.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Nå må jeg først si at jeg selvfølgelig er helt enig i at avl på hunden i startinnlegget som er operert i luftveiene ikke er seriøst på noen måte. Men så begynner jeg å lure litt. Hvorfor er både oppdrettere og valpekjøpere som går gjennom raseklubben og følger deres anbefallinger automatisk mer seriøse enn de som avler utenfor klubben og annonserer eller finner valp på finn? Hva er det mopseklubben gjør som gjør at det er et kvalitetsstempel helsemessig at en oppdretter/et kull står på liste og er godkjent hos dem? Det første kravet mopseklubben ønsker å få krav om er minst excellent på utstilling! Hvordan skal det fremme helsen på mops? Det forteller da ikke meg som valpekjøper noe som helst om den helsemessige kvaliteten på ett kull?Hunder med synlige fysiske problemer vinner jo på utstilling. Mange utstillingshunder er operert som hunden i startinnlegget, det finnes det ingen kontroll med. Det er en grunn til at mops er en av rasene som må gjennom veterinærsjekk på f.eks. crufts. Det er jo fordi det har blitt litt rabalder om at fysisk plagede og syke hunder blir premiert. Hvorfor er jeg mer seriøs om jeg spør mopseklubben om hjelp til å finne meg en mopsevalp enn om jeg leter på finn og gjør alle undersøkelsene jeg syns er viktige selv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Seriøs avl handler jo ikke om hvilken klubb man er medlem i eller ikke, men om hva man gjør med avlen sin. At man får lov til å annonsere valpene sine via en raseklubb er ikke nødvendigvis noe kvalitetsstempel, da minimumskravene ofte er veldig lave for å havne på noen slags valpeliste.

Mange raser har null krav til eksempel mentaltesting eller brukskrav, selv om det er av raser som er enda såpass funksjonsfriske at de kan brukes til noe mer enn tur rundt kvartalet i svalt vær. Nå er vel ikke mops en rase man kan stille brukskrav til, men det er jo flere raseklubber som mener at man kun skal kjøpe valper annonsert via de.

Men det handler vel litt om politikk oppi det hele også. At rasehundklubber vil gjerne fremstå sånn at det er kun deres medlemmer som er seriøse.... Det er jo også et "minus" med slike lister noen ganger. Du kan ikke fraråde folk å kjøpe fra den og den kennelen, så lenge de står på lista vel? Selv om man vet at ting ikke er helt som det skal?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan ikke fraråde folk å kjøpe fra den og den kennelen, så lenge de står på lista vel? Selv om man vet at ting ikke er helt som det skal?

Nei. Men formidler kan hinte, selv et mildt hint er tydelig om du lytter godt nok.

En bekjent av meg fikk dette lille hintet midt inne i oppramsinga av tilgjengelige kulll: Hils gjerne på faren også, han er i samme bygda. Det ble ikke sagt i noe spesielt tonefall eller noe, men det var eneste kullet der far ble nevnt utenom ved navn. Min bekjent hilste på faren, og tok ikke valp fra det kullet...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...