Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
*Host* Mammutjegerne *Host*
Oh Yes! Jeg var jo et nerdete lite barn og ønsket meg alltid bøker til jul etc. Helst så tykke som mulig. Min dypt kristne tante presterte å gi meg første bind i serien når jeg var 12 og mamma kjøpte resten :lol:

Etter noen år leste mamma de selv og nå er regelen i familien at vi ikke får gi bøker eller filmer vi ikke har sett. Derfor har jeg lest nesten hele Twilight - serien faktisk. Nesten.

  • Like 1
Skrevet

Laaangt hår! Gjerne lenger enn meg! (Og jeg har laaangt hår) Digger menn med langt hår. Åh. Gjerne med litt skjegg i tillegg, men det må holdes rent, pent og stelt! Det er et must. ;)

Utover det er IQ også viktig. Og noe fellesinteresser er en fordel. Hvertfall om det skal ha forhold-potensiale og ikke bare er en flørt. Da er ikke interessene så viktig, men IQ'n spiller fortsatt stor rolle.

Interesse for dyr, hund, friluftsliv og fiske er et annet must!

Kroppsbygning har ikke så mye å si (kjærlighet gjør blind? :lol: ), men han må ha glimt i øyet og sjarm!

Humor er også vanvittig viktig. Jeg har elendig humor selv så han kan ikke være for seriøs.

Men noe av det viktigste (i tillegg til det lange håret :drool: ) er likevel tålmodighet. For det mangler jeg. Jeg er impulsiv, humørsyk og rastløs så det er veldig turn-on når noen overlever det! :lol:

Skrevet

- Hyggelige snille menn, som ikke skal ha deg til sengs med en gang man treffer dem.

- Menn i arbeidsbukse (ala snekker/elektriker) :drool: Vet ikke hvorfor, men jeg synes det er skikkelig sexy :D

- Humor

- Menn som tør å vise følelser ovenfor meg, selv ute blandt folk.

- God hygiene

Skrevet

Dette er jo ikke direkte turn-on (turn-on er vel at man blir tent av det? Er jo ikke akkurat slik at jeg blir tent av god munnhygiene :lol:) men her er noen ting eg likar;

- God overall hygiene. Med mindre vi snakker skitur eller joggetur i forkant er ikke svetteringer eller lukt spesielt sexy.

- God kroppslukt. Enkelte lukter bare GODT :heart:

- Menn som ikke er fulle av seg selv "megmegMEG", men har selvtilitt på en naturlig måte. Om han er litt sjenert i begynnelsen er det bare søtt

- Lyder. Ja, sånne fine sukkelyder

- Menn som spontant kysser deg i panna eller på hånda. Eller munnen. ELSK. :heart:
- Romantiske menn. Se over. DÅN.

- Evne til å le av allt det håpløse jeg sier og å ikke bli oppgitt over min livlige fantasi som jeg gjerne deler og ekstreme glemskhet og vimsethet (viktig)

- Kanskje litt sært, men, mannen må ha en evne til å kunne uttrykke seg någenlunde skriftlig. (Jeg kunne sikkert ikke vært sammen med en med alvorlig dysleksi.)

- Like å være ute å gjøre ting. Ikke nødvendigvis være Birkebeinerkandidat, men like å være på tur, det må han. Trenger ikke nødvendigvis å ha supertrent kropp, men en kropp som reflekterer å ikke bare sitte i soffan :)
- Være glad i dyr og spesielt mine to. :ahappy: Kult er det også når han viser interesse, han har lånt med seg "Ikke skyt hunden" og synes læringspsykologi er kjempeintressant!

- Fint at han har egne interesser også, at det er stikk motsatt mine egne er vel egentlig bare bra. Saxofonist er kult!

åh, jeg snakker vist om typen. Heldig jeg! Herregud, jeg har en hemmelig frykt for at han plutselig snoker seg inn på hundesonen og leser dette. Tenk så flaut. :|

Btw, jeg synes hundesonen begynner å ligne mere og mere på kvinneguiden, med GU-tråder og tråder for turn-off og turn-ons :lol:

  • Like 1
Skrevet
Humor ja, helt klart

veltrent med sunt kosthold

sjarm (men hva som er sjarmerende er individuelt da, klarer ikke å forklare det med ord :P)

omtanke for andre og hjelper til på eget initiativ

selvsikker og utadvendt, attitude (uten å bli eplekjekk og bedreviter med nesa i sky)

friluftsnyter

en man kan diskutere med uten at man må være enige i alt

være seg selv men samtidig kan tilpasse seg miljøer

egne hobby(er)/interesse( r) og noe han brenner for

glad i dyr

Jeg er helt enig i både turn-offs and ons :P

Skrevet

En mann som kan danse :wub: . Da mener jeg virkelig føre meg. Har han i tillegg litt glimt i øynene kan han danse meg rett i seng.

Vel og merke hvis jeg ikke hadde vært gift da selvfølgelig.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...