Gå til innhold
Hundesonen.no

Tok tre hunder på ett døgn


Margrete
 Share

Recommended Posts

Interessant dog, det er vel ikke så lenge siden det ble diskutert om ulv var farlig for hund eller ikke her på forumet, ble det ikke? Jeg syns jo dødelig er ganske farlig jeg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant dog, det er vel ikke så lenge siden det ble diskutert om ulv var farlig for hund eller ikke her på forumet, ble det ikke? Jeg syns jo dødelig er ganske farlig jeg..

Enig med deg

Jeg blir helt ærlig litt skremt at av alt dette med ulv.

Mine hunder er aldri lenge borte, men de løper ikke 10-50meter foran meg på stien, de er jakthunder så de tar seg noen runder ute av synet. Ikke noe gøy å gå tur hvor man er litt småredd. Hva skjer om ulven løper etter hundene som kommer til meg. Hva om man møter en flokk osv? Man er jo sjanseløs mot en ulv eller flere.

Jeg prøver å ikke tenke på det, men jeg kjenner på følelsen noen ganger. Og det er ikke behagelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det, men skjønner skrekken...

Joda, men syns også det går ann å se ting i litt perspektiv. Det er forskjell på en unge og en JRT, liksom.

Hvis vi skal gå rundt å være redd for ulv er det vel på tide å bli litt redd for andre rovdyr å vel? Her i skogene har det vært sett bjørn de siste åra, men jeg slutter ikke å dra med dattera til typen eller bikkjene på tur av den grunn. Også gaupe og jerv er vel store nok til å ta hunder, men de ropes det ikke så høyt om. Hvorfor er det ulven som har blitt the big bad? Litt OT, men det måtte ut. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, men syns også det går ann å se ting i litt perspektiv. Det er forskjell på en unge og en JRT, liksom.

Hvis vi skal gå rundt å være redd for ulv er det vel på tide å bli litt redd for andre rovdyr å vel? Her i skogene har det vært sett bjørn de siste åra, men jeg slutter ikke å dra med dattera til typen eller bikkjene på tur av den grunn. Også gaupe og jerv er vel store nok til å ta hunder, men de ropes det ikke så høyt om. Hvorfor er det ulven som har blitt the big bad? Litt OT, men det måtte ut. :P

Fordi det kanskje er dem som dreper hunder og lusker rundt husvegga til folk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, men syns også det går ann å se ting i litt perspektiv. Det er forskjell på en unge og en JRT, liksom.

Hvis vi skal gå rundt å være redd for ulv er det vel på tide å bli litt redd for andre rovdyr å vel? Her i skogene har det vært sett bjørn de siste åra, men jeg slutter ikke å dra med dattera til typen eller bikkjene på tur av den grunn. Også gaupe og jerv er vel store nok til å ta hunder, men de ropes det ikke så høyt om. Hvorfor er det ulven som har blitt the big bad? Litt OT, men det måtte ut. :P

Jeg har respekt for alle dyr, og spesielt rovdyr.

Er mye ute i naturen da jeg driver med jakt og fuglehunder. Jeg har aldri sett andre rovdyr enn rev ......

Bjørn og jerv er jeg ikke så redd, mest fordi man skjeldent hører historier om at disse lusker rundt og tar hunder. Mitt inntrykk er at bjørnen er mer redd deg enn vi er den. Det føler jeg ikke er det samme med ulven, ihvertfall ikke i like stor grad. Og da blir det skummelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt inntrykk er at bjørnen er mer redd deg enn vi er den. Det føler jeg ikke er det samme med ulven, ihvertfall ikke i like stor grad. Og da blir det skummelt.

Skulle jeg velge om jeg ville møtt ulv eller bjørn, ville jeg definitivt møtt ulv - for min egen sikkerhets skyld. Bjørn VET vi angriper folk om den føler seg truet, ulven flykter vel stort sett i møte med mennesker.

... og når det kommer til min hund, så vil jeg helst ikke at han møter verken ulv eller bjørn - eller elg for den del...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, så trist for hundeeierne. Den ene mistet jo to.

Håper andre hundeeiere i området tar sine forholdsregler og ikke slipper hundene sine ut på luftetur alene.

Det er ikke nødvendigvis bare hunder som er "på luftetur alene" som blir tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke nødvendigvis bare hunder som er "på luftetur alene" som blir tatt.

Det er vel ikke vanlig at hunder som går tur i bånd blir spist av ulv? Slipper man hunden sine, det være ut på tunet eller når man er på tur, så tar man en risiko. Da kan man enten velge å ta den risikoen, eller man kan holde hunden i bånd i områder hvor det finnes ulv.

Når jeg slipper hundene mine på tur så er jeg jo klar over at de kan drukne i en myr, falle utfor en skrent, bitt av huggorm, tråkke i et vepsebol eller bli påkjørt av bil hvis de løper bort til veien. Det er en sjanse jeg velger å ta når jeg slipper hunden min. Vi har ulv i Norge, og da må man ta forholdsregler. Vi kan ikke forvente å kunne slippe hundene våre hvor som helst.

Over 100 000 sau dør på sommerbeite hvert år av såkalt naturlige årsaker som f.eks. rulle på rygg, falle utfor et stup, sette seg fast i en myr, infeksjoner, påkjørt av bil, påkjørt av tog, spise giftige plater etc. Det hører vi ikke noe om. De få hundre sauene som blir tatt av ulv derimot...

Jeg finner det interessant at mennesket har et så iboende hat for ulven. Opp gjennom historen vår så snakkes det om den store stygge onde vargen. Alle kjenner eventyret om Rødhette hvor ulven spiser bestemoren. Ulven har blitt utryddet fra flere områder etter menneskets forfølgelse av den. Samtidig er det jo nettopp ulven som har gitt oss menneskets beste venn, hunden.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nesten så en blir ulvemotstander bare av å høre at ulvemotstandere visstnok har hørt eventyret om Rødhette og ulven litt for mange ganger, altså *sukk* Jeg er i utgangspunktet for ulv jeg, men det er lov til å innrømme at det er en konflikt mellom ulv og mennesker i områder der det er ulv? Særlig der det er ulv som går på gårdsplassen til folk og forsyner seg av husdyr eller kverker bikkjer?

Jeg googlet forøvrig jerv tar hund, bjørn tar hund og gaupe tar hund, og det er ikke rare treffene man får. Det var ett treff fra 2007 at ei gaupe jakta katt gjennom stuevinduet til eieren av katten, på Mortensrud i Oslo, så åpenbart er det ikke rare konfliktene mellom gaupe og folk, eller gaupe og husdyr, selv om det er - i følge den artikkelen ihvertfall - en 30-40 gauper i Oslo/Akershus. Kan det ha noe med at gaupa er mer sky enn ulven er, tror dere? Eller er det bare fordi at det ikke finnes noe eventyr om Rødhette og gaupa?

For ja, ulven ga oss hunden. Og hvordan ble hunder hunder? Hvorfor var det ulven man temmet og domestiserte, og ikke gaupa? (Ja, vi har huskatter, men vi har ikke det samme forholdet til katter som vi har til hunder, har vi vel?) Eller bjørnen? Eller jerven?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg googlet forøvrig jerv tar hund, bjørn tar hund og gaupe tar hund, og det er ikke rare treffene man får. Det var ett treff fra 2007 at ei gaupe jakta katt gjennom stuevinduet til eieren av katten, på Mortensrud i Oslo, så åpenbart er det ikke rare konfliktene mellom gaupe og folk, eller gaupe og husdyr, selv om det er - i følge den artikkelen ihvertfall - en 30-40 gauper i Oslo/Akershus. Kan det ha noe med at gaupa er mer sky enn ulven er, tror dere? Eller er det bare fordi at det ikke finnes noe eventyr om Rødhette og gaupa?

Bare veldig OT, men den veien kjører og går jeg i hver dag! :D Men jeg har søren meg ikke sett noen gaupe her. :getlost: Ekorn til Vidas store glede, men nada gaupe!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke nødvendigvis bare hunder som er "på luftetur alene" som blir tatt.

Absolutt ikke. Hvis man leser nedover på denne siden: http://www.vargfakta.se/vargfakta/vara-vargdodade-hundar-1998-2011

Så er det flere tilfeller hvor eier har vært tett på hunden når den har blitt tatt av ulv. (hvis 2 meter er langt unna, og utenfor kontroll - så, ja...)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ikke vanlig at hunder som går tur i bånd blir spist av ulv? Slipper man hunden sine, det være ut på tunet eller når man er på tur, så tar man en risiko. Da kan man enten velge å ta den risikoen, eller man kan holde hunden i bånd i områder hvor det finnes ulv.

Når jeg slipper hundene mine på tur så er jeg jo klar over at de kan drukne i en myr, falle utfor en skrent, bitt av huggorm, tråkke i et vepsebol eller bli påkjørt av bil hvis de løper bort til veien. Det er en sjanse jeg velger å ta når jeg slipper hunden min. Vi har ulv i Norge, og da må man ta forholdsregler. Vi kan ikke forvente å kunne slippe hundene våre hvor som helst.

Over 100 000 sau dør på sommerbeite hvert år av såkalt naturlige årsaker som f.eks. rulle på rygg, falle utfor et stup, sette seg fast i en myr, infeksjoner, påkjørt av bil, påkjørt av tog, spise giftige plater etc. Det hører vi ikke noe om. De få hundre sauene som blir tatt av ulv derimot...

Jeg finner det interessant at mennesket har et så iboende hat for ulven. Opp gjennom historen vår så snakkes det om den store stygge onde vargen. Alle kjenner eventyret om Rødhette hvor ulven spiser bestemoren. Ulven har blitt utryddet fra flere områder etter menneskets forfølgelse av den. Samtidig er det jo nettopp ulven som har gitt oss menneskets beste venn, hunden.

Interessant konklusjon uti fra én setning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Stella

Men er det ikke ganske stor forskjell i motivasjonen ulven har for å drepe hund kontra den den ville hatt for å angripe menneske? For er det ikke sånn at revirhevdende ulv dreper hunder i reviret fordi den anser dem som trussel/konkurranse? Den har ikke denne motivasjonen ovenfor mennesker, så vidt jeg vet.

Så det at ulv tar mange hunder i samme området er ikke så rart, om motivasjonen er å fjerne konkurrenter "som har forvillet seg inn i" reviret deres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det ikke ganske stor forskjell i motivasjonen ulven har for å drepe hund kontra den den ville hatt for å angripe menneske? For er det ikke sånn at revirhevdende ulv dreper hunder i reviret fordi den anser dem som trussel/konkurranse? Den har ikke denne motivasjonen ovenfor mennesker, så vidt jeg vet.

Så det at ulv tar mange hunder i samme området er ikke så rart, om motivasjonen er å fjerne konkurrenter "som har forvillet seg inn i" reviret deres.

Jeg har også lest at det er forskjell på ulv. En streifulv er ikke så farlig, men en ulv som er revirhevdende kan være skummel. Men hva skjer om jeg kommer i et sånt område uten å vite det og hundene mine kommer løpende til meg, vil ulven da være redd eller vil den kunne prøve seg, spesielt om de er en flokk. Blir spennende å se hva som skjer i østmarka med ulveparet som venter valper. Vil de bli revirhevdene etterhvert?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
Interessant dog, det er vel ikke så lenge siden det ble diskutert om ulv var farlig for hund eller ikke her på forumet, ble det ikke? Jeg syns jo dødelig er ganske farlig jeg..

Tja, nå var vel jeg den av de som dro i gang den diskusjonen. Ser fortsatt ingen grunn til å forandre mening pga av ett enkelttilfelle. Hunder dør hver dag de. Jeg tar meg friheten til å sitere skogvokteren for å nyansere alenemødrenes ubegrunnede frykt litt:

– Uvanlig

Ifølge skogvokter i Gävleborg, Hans Blomgren, er det siste døgnets ulveangrep ekstremt uvanlig. Han mener det mest sannsynlig dreier seg om valper.

– Det finnes en del rådyr i området og det er unge valper som lærer seg å jakte. Og små selskapshunder er lett bytte, sier han til Aftonbladet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant konklusjon uti fra én setning.

? Hva er det du mener?

Når jeg snakker om "mennesket" så tenker jeg på mennesket som art, ikke som et individ, og jeg tenker på hva mennesket har gjort mot ulven opp gjennom tidene. Er ikke helt med på hvilken setning du snakker om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, nå var vel jeg den av de som dro i gang den diskusjonen. Ser fortsatt ingen grunn til å forandre mening pga av ett enkelttilfelle. Hunder dør hver dag de. Jeg tar meg friheten til å sitere skogvokteren for å nyansere alenemødrenes ubegrunnede frykt litt:

– Uvanlig

Ifølge skogvokter i Gävleborg, Hans Blomgren, er det siste døgnets ulveangrep ekstremt uvanlig. Han mener det mest sannsynlig dreier seg om valper.

– Det finnes en del rådyr i området og det er unge valper som lærer seg å jakte. Og små selskapshunder er lett bytte, sier han til Aftonbladet.

Skal vi se litt på enkelttilfellene?

Fra 2012:

10 oktober. En sällskapshund av terriertyp släpptes ut från verandan sent på kvällen för att rastas. Några ögonblick senare hörde familjens dotter hur hunden skrek till och en stol vältes på verandan. Tillvägagångssättet pekar mot att en varg tagit hunden. Inga rester hittades av hunden trots idogt letande.

8 oktober. En älghund angreps av en varg under jakt. Hunden kom rusande mot jägaren med vargen i hälarna. Vargen vräkte omkull hunden och ”ruskade den som en vante”. Jägaren skjuter då ett varningsskott i marken men vargen reagerar inte varpå jägaren skjuter och dödar vargen. Hunden tas till veterinär men avlider under kvällen av skadorna.

5 september. En mindre blandras blir tagen av varg på en gårdsplan i Ockelbo. Ägarna befinner sig inom 15 meter när angreppet sker. Vargen ses springa från platsen med den skrikande hunden i käftarna. Efter en stund tystnar hunden.

27 juli. En kvinna i Västergransjö utanför Sollefteå släppte ut sina två små sällskapshundar på tomten. Plötsligt skriker en av hundarna för livet. När hon rusar till fönstret för att se vad som händer ser hon en varg försvinna med den lilla hunden i käftarna.

Fra 2011:

23 oktober. En jakthund i Värmland attackerades och dödades av varg. Vargen påsköts vid attacken men har inte kunnat påträffas.

5 augusti. En sällskapshund av blandrastyp togs av varg utanför ett bostadshus i Smolmark, Årjäng, Värmland. Det skedde ett par meter framför hundens matte som skrikande sprang efter. Men vargen släppte inte och försvann in skogen. Hunden har ännu inte hittats.

24 juli. En hund, av rasen pumi, vargdödades intill en gård i Sör Hörende, utanför Västerfärnebo. Hundens ägare såg hur en varg sprang från platsen med hunden i munnen.

29 juni. En liten sällskapshund dödades av varg vid Kedjeåsen, norr om Karlskoga. Hunden attackerades på eftermiddagen, cirka 30 meter från familjens hus.

17 april. En wachtelhund attackeras och dödades i samband med en familjepromenad av två vargar i Rialareviret, Norrtälje. En av vargarna uppträdde även hotfullt mot en kvinna med barnvagn i samband med attacken.

8 april. En liten sällskapshund dödades av varg i Nybble, straks utanför Kristinehamn i Värmland. Hunden dödades när den rastades straks intill bostadshuset.

9 mars. En golden retriver dödades av varg i närheten av Hagfors. Hunden attackerades och dödades på gårdsplanen, 30 meter från boningshuset. Förmodligen var det varg från Gårdsjöreviret som låg bakom attacken.

Det er flere ulvedrepte hunder på denne siden, jeg har bare tatt med de som har vært i umiddelbar nærhet av eieren (kan du skyte etter ulven, så er du innen synsvidde, ikke sant?), og bare fra 2011-2012. Det er litt mer enn bare enkelttilfeller, kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg er for ulv, men de behøver ikke tusle rundt på gårdsplassen til folk og drepe hunder - sånne ulver kan få lov å dø faktisk. Skal man sameksistere med ulv så må ulven være sky - vi kan ikke ha uredde ulver gående i boligområder, da er det ikke rom for ulv.

Det er nok av villmark å ta av enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nesten så en blir ulvemotstander bare av å høre at ulvemotstandere visstnok har hørt eventyret om Rødhette og ulven litt for mange ganger, altså *sukk* Jeg er i utgangspunktet for ulv jeg, men det er lov til å innrømme at det er en konflikt mellom ulv og mennesker i områder der det er ulv? Særlig der det er ulv som går på gårdsplassen til folk og forsyner seg av husdyr eller kverker bikkjer?

Jeg googlet forøvrig jerv tar hund, bjørn tar hund og gaupe tar hund, og det er ikke rare treffene man får. Det var ett treff fra 2007 at ei gaupe jakta katt gjennom stuevinduet til eieren av katten, på Mortensrud i Oslo, så åpenbart er det ikke rare konfliktene mellom gaupe og folk, eller gaupe og husdyr, selv om det er - i følge den artikkelen ihvertfall - en 30-40 gauper i Oslo/Akershus. Kan det ha noe med at gaupa er mer sky enn ulven er, tror dere? Eller er det bare fordi at det ikke finnes noe eventyr om Rødhette og gaupa?

For ja, ulven ga oss hunden. Og hvordan ble hunder hunder? Hvorfor var det ulven man temmet og domestiserte, og ikke gaupa? (Ja, vi har huskatter, men vi har ikke det samme forholdet til katter som vi har til hunder, har vi vel?) Eller bjørnen? Eller jerven?

Ang gaupe, her i området er det gaupe. Og mange sier her at gaupa har skylden for mange katteforsvinninger. Om dette stemmer har jeg ingen aning om. Vet det er gaupe her, for jeg har sett en for noen år siden. Vet katter forsvinner (inkludert noen av mine dessverre) men de jeg har funnet igjen har vært ofre for biler, ikke gaupe.

Men er det ikke ganske stor forskjell i motivasjonen ulven har for å drepe hund kontra den den ville hatt for å angripe menneske? For er det ikke sånn at revirhevdende ulv dreper hunder i reviret fordi den anser dem som trussel/konkurranse? Den har ikke denne motivasjonen ovenfor mennesker, så vidt jeg vet.

Så det at ulv tar mange hunder i samme området er ikke så rart, om motivasjonen er å fjerne konkurrenter "som har forvillet seg inn i" reviret deres.

Det stemmer bra det, ulv har et spesielt lite harmonisk forhold til hundedyr, fordi den anseer de som konkurrenter. Ulv vil i store deler av verden ikke tolerere større hundedyr i sitt revir. (F.eks. coyoter i USA). Mens små hundedyr (som rev) stort sett går ganske greit. Tamhunder er "store hundedyr" uansett størrelse for ulv virker det som. Antagelig noe å gjøre med hvordan de lukter og deres adferd.

Jeg har også lest at det er forskjell på ulv. En streifulv er ikke så farlig, men en ulv som er revirhevdende kan være skummel. Men hva skjer om jeg kommer i et sånt område uten å vite det og hundene mine kommer løpende til meg, vil ulven da være redd eller vil den kunne prøve seg, spesielt om de er en flokk. Blir spennende å se hva som skjer i østmarka med ulveparet som venter valper. Vil de bli revirhevdene etterhvert?

Østmarkaulvene er revirhevdende så vidt jeg har forstått. Svært uvanlig at ulver får valper uten at de først har etablert et revir.

Edit: Jeg har i alle fall aldri påstått at ulv ikke er farlig for hunder. Jeg har heller ikke noe imot at man tar ut problemdyr. Men når man skyter ned alt som setter en labb feil, ja DA synes jeg forvaltningen er helt feil. F.eks. kan jeg ikke fatte og begripe hvorfor de på død og liv skal ta ut de streifulvene som har beveget seg i Telemark nå i vinter. De har ikke gjort noe galt overhodet (kun tatt villt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...