Gå til innhold
Hundesonen.no

Tok tre hunder på ett døgn


Margrete
 Share

Recommended Posts

Interessant dog, det er vel ikke så lenge siden det ble diskutert om ulv var farlig for hund eller ikke her på forumet, ble det ikke? Jeg syns jo dødelig er ganske farlig jeg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant dog, det er vel ikke så lenge siden det ble diskutert om ulv var farlig for hund eller ikke her på forumet, ble det ikke? Jeg syns jo dødelig er ganske farlig jeg..

Enig med deg

Jeg blir helt ærlig litt skremt at av alt dette med ulv.

Mine hunder er aldri lenge borte, men de løper ikke 10-50meter foran meg på stien, de er jakthunder så de tar seg noen runder ute av synet. Ikke noe gøy å gå tur hvor man er litt småredd. Hva skjer om ulven løper etter hundene som kommer til meg. Hva om man møter en flokk osv? Man er jo sjanseløs mot en ulv eller flere.

Jeg prøver å ikke tenke på det, men jeg kjenner på følelsen noen ganger. Og det er ikke behagelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det, men skjønner skrekken...

Joda, men syns også det går ann å se ting i litt perspektiv. Det er forskjell på en unge og en JRT, liksom.

Hvis vi skal gå rundt å være redd for ulv er det vel på tide å bli litt redd for andre rovdyr å vel? Her i skogene har det vært sett bjørn de siste åra, men jeg slutter ikke å dra med dattera til typen eller bikkjene på tur av den grunn. Også gaupe og jerv er vel store nok til å ta hunder, men de ropes det ikke så høyt om. Hvorfor er det ulven som har blitt the big bad? Litt OT, men det måtte ut. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, men syns også det går ann å se ting i litt perspektiv. Det er forskjell på en unge og en JRT, liksom.

Hvis vi skal gå rundt å være redd for ulv er det vel på tide å bli litt redd for andre rovdyr å vel? Her i skogene har det vært sett bjørn de siste åra, men jeg slutter ikke å dra med dattera til typen eller bikkjene på tur av den grunn. Også gaupe og jerv er vel store nok til å ta hunder, men de ropes det ikke så høyt om. Hvorfor er det ulven som har blitt the big bad? Litt OT, men det måtte ut. :P

Fordi det kanskje er dem som dreper hunder og lusker rundt husvegga til folk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, men syns også det går ann å se ting i litt perspektiv. Det er forskjell på en unge og en JRT, liksom.

Hvis vi skal gå rundt å være redd for ulv er det vel på tide å bli litt redd for andre rovdyr å vel? Her i skogene har det vært sett bjørn de siste åra, men jeg slutter ikke å dra med dattera til typen eller bikkjene på tur av den grunn. Også gaupe og jerv er vel store nok til å ta hunder, men de ropes det ikke så høyt om. Hvorfor er det ulven som har blitt the big bad? Litt OT, men det måtte ut. :P

Jeg har respekt for alle dyr, og spesielt rovdyr.

Er mye ute i naturen da jeg driver med jakt og fuglehunder. Jeg har aldri sett andre rovdyr enn rev ......

Bjørn og jerv er jeg ikke så redd, mest fordi man skjeldent hører historier om at disse lusker rundt og tar hunder. Mitt inntrykk er at bjørnen er mer redd deg enn vi er den. Det føler jeg ikke er det samme med ulven, ihvertfall ikke i like stor grad. Og da blir det skummelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt inntrykk er at bjørnen er mer redd deg enn vi er den. Det føler jeg ikke er det samme med ulven, ihvertfall ikke i like stor grad. Og da blir det skummelt.

Skulle jeg velge om jeg ville møtt ulv eller bjørn, ville jeg definitivt møtt ulv - for min egen sikkerhets skyld. Bjørn VET vi angriper folk om den føler seg truet, ulven flykter vel stort sett i møte med mennesker.

... og når det kommer til min hund, så vil jeg helst ikke at han møter verken ulv eller bjørn - eller elg for den del...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, så trist for hundeeierne. Den ene mistet jo to.

Håper andre hundeeiere i området tar sine forholdsregler og ikke slipper hundene sine ut på luftetur alene.

Det er ikke nødvendigvis bare hunder som er "på luftetur alene" som blir tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke nødvendigvis bare hunder som er "på luftetur alene" som blir tatt.

Det er vel ikke vanlig at hunder som går tur i bånd blir spist av ulv? Slipper man hunden sine, det være ut på tunet eller når man er på tur, så tar man en risiko. Da kan man enten velge å ta den risikoen, eller man kan holde hunden i bånd i områder hvor det finnes ulv.

Når jeg slipper hundene mine på tur så er jeg jo klar over at de kan drukne i en myr, falle utfor en skrent, bitt av huggorm, tråkke i et vepsebol eller bli påkjørt av bil hvis de løper bort til veien. Det er en sjanse jeg velger å ta når jeg slipper hunden min. Vi har ulv i Norge, og da må man ta forholdsregler. Vi kan ikke forvente å kunne slippe hundene våre hvor som helst.

Over 100 000 sau dør på sommerbeite hvert år av såkalt naturlige årsaker som f.eks. rulle på rygg, falle utfor et stup, sette seg fast i en myr, infeksjoner, påkjørt av bil, påkjørt av tog, spise giftige plater etc. Det hører vi ikke noe om. De få hundre sauene som blir tatt av ulv derimot...

Jeg finner det interessant at mennesket har et så iboende hat for ulven. Opp gjennom historen vår så snakkes det om den store stygge onde vargen. Alle kjenner eventyret om Rødhette hvor ulven spiser bestemoren. Ulven har blitt utryddet fra flere områder etter menneskets forfølgelse av den. Samtidig er det jo nettopp ulven som har gitt oss menneskets beste venn, hunden.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nesten så en blir ulvemotstander bare av å høre at ulvemotstandere visstnok har hørt eventyret om Rødhette og ulven litt for mange ganger, altså *sukk* Jeg er i utgangspunktet for ulv jeg, men det er lov til å innrømme at det er en konflikt mellom ulv og mennesker i områder der det er ulv? Særlig der det er ulv som går på gårdsplassen til folk og forsyner seg av husdyr eller kverker bikkjer?

Jeg googlet forøvrig jerv tar hund, bjørn tar hund og gaupe tar hund, og det er ikke rare treffene man får. Det var ett treff fra 2007 at ei gaupe jakta katt gjennom stuevinduet til eieren av katten, på Mortensrud i Oslo, så åpenbart er det ikke rare konfliktene mellom gaupe og folk, eller gaupe og husdyr, selv om det er - i følge den artikkelen ihvertfall - en 30-40 gauper i Oslo/Akershus. Kan det ha noe med at gaupa er mer sky enn ulven er, tror dere? Eller er det bare fordi at det ikke finnes noe eventyr om Rødhette og gaupa?

For ja, ulven ga oss hunden. Og hvordan ble hunder hunder? Hvorfor var det ulven man temmet og domestiserte, og ikke gaupa? (Ja, vi har huskatter, men vi har ikke det samme forholdet til katter som vi har til hunder, har vi vel?) Eller bjørnen? Eller jerven?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg googlet forøvrig jerv tar hund, bjørn tar hund og gaupe tar hund, og det er ikke rare treffene man får. Det var ett treff fra 2007 at ei gaupe jakta katt gjennom stuevinduet til eieren av katten, på Mortensrud i Oslo, så åpenbart er det ikke rare konfliktene mellom gaupe og folk, eller gaupe og husdyr, selv om det er - i følge den artikkelen ihvertfall - en 30-40 gauper i Oslo/Akershus. Kan det ha noe med at gaupa er mer sky enn ulven er, tror dere? Eller er det bare fordi at det ikke finnes noe eventyr om Rødhette og gaupa?

Bare veldig OT, men den veien kjører og går jeg i hver dag! :D Men jeg har søren meg ikke sett noen gaupe her. :getlost: Ekorn til Vidas store glede, men nada gaupe!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke nødvendigvis bare hunder som er "på luftetur alene" som blir tatt.

Absolutt ikke. Hvis man leser nedover på denne siden: http://www.vargfakta.se/vargfakta/vara-vargdodade-hundar-1998-2011

Så er det flere tilfeller hvor eier har vært tett på hunden når den har blitt tatt av ulv. (hvis 2 meter er langt unna, og utenfor kontroll - så, ja...)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ikke vanlig at hunder som går tur i bånd blir spist av ulv? Slipper man hunden sine, det være ut på tunet eller når man er på tur, så tar man en risiko. Da kan man enten velge å ta den risikoen, eller man kan holde hunden i bånd i områder hvor det finnes ulv.

Når jeg slipper hundene mine på tur så er jeg jo klar over at de kan drukne i en myr, falle utfor en skrent, bitt av huggorm, tråkke i et vepsebol eller bli påkjørt av bil hvis de løper bort til veien. Det er en sjanse jeg velger å ta når jeg slipper hunden min. Vi har ulv i Norge, og da må man ta forholdsregler. Vi kan ikke forvente å kunne slippe hundene våre hvor som helst.

Over 100 000 sau dør på sommerbeite hvert år av såkalt naturlige årsaker som f.eks. rulle på rygg, falle utfor et stup, sette seg fast i en myr, infeksjoner, påkjørt av bil, påkjørt av tog, spise giftige plater etc. Det hører vi ikke noe om. De få hundre sauene som blir tatt av ulv derimot...

Jeg finner det interessant at mennesket har et så iboende hat for ulven. Opp gjennom historen vår så snakkes det om den store stygge onde vargen. Alle kjenner eventyret om Rødhette hvor ulven spiser bestemoren. Ulven har blitt utryddet fra flere områder etter menneskets forfølgelse av den. Samtidig er det jo nettopp ulven som har gitt oss menneskets beste venn, hunden.

Interessant konklusjon uti fra én setning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Stella

Men er det ikke ganske stor forskjell i motivasjonen ulven har for å drepe hund kontra den den ville hatt for å angripe menneske? For er det ikke sånn at revirhevdende ulv dreper hunder i reviret fordi den anser dem som trussel/konkurranse? Den har ikke denne motivasjonen ovenfor mennesker, så vidt jeg vet.

Så det at ulv tar mange hunder i samme området er ikke så rart, om motivasjonen er å fjerne konkurrenter "som har forvillet seg inn i" reviret deres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det ikke ganske stor forskjell i motivasjonen ulven har for å drepe hund kontra den den ville hatt for å angripe menneske? For er det ikke sånn at revirhevdende ulv dreper hunder i reviret fordi den anser dem som trussel/konkurranse? Den har ikke denne motivasjonen ovenfor mennesker, så vidt jeg vet.

Så det at ulv tar mange hunder i samme området er ikke så rart, om motivasjonen er å fjerne konkurrenter "som har forvillet seg inn i" reviret deres.

Jeg har også lest at det er forskjell på ulv. En streifulv er ikke så farlig, men en ulv som er revirhevdende kan være skummel. Men hva skjer om jeg kommer i et sånt område uten å vite det og hundene mine kommer løpende til meg, vil ulven da være redd eller vil den kunne prøve seg, spesielt om de er en flokk. Blir spennende å se hva som skjer i østmarka med ulveparet som venter valper. Vil de bli revirhevdene etterhvert?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
Interessant dog, det er vel ikke så lenge siden det ble diskutert om ulv var farlig for hund eller ikke her på forumet, ble det ikke? Jeg syns jo dødelig er ganske farlig jeg..

Tja, nå var vel jeg den av de som dro i gang den diskusjonen. Ser fortsatt ingen grunn til å forandre mening pga av ett enkelttilfelle. Hunder dør hver dag de. Jeg tar meg friheten til å sitere skogvokteren for å nyansere alenemødrenes ubegrunnede frykt litt:

– Uvanlig

Ifølge skogvokter i Gävleborg, Hans Blomgren, er det siste døgnets ulveangrep ekstremt uvanlig. Han mener det mest sannsynlig dreier seg om valper.

– Det finnes en del rådyr i området og det er unge valper som lærer seg å jakte. Og små selskapshunder er lett bytte, sier han til Aftonbladet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant konklusjon uti fra én setning.

? Hva er det du mener?

Når jeg snakker om "mennesket" så tenker jeg på mennesket som art, ikke som et individ, og jeg tenker på hva mennesket har gjort mot ulven opp gjennom tidene. Er ikke helt med på hvilken setning du snakker om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, nå var vel jeg den av de som dro i gang den diskusjonen. Ser fortsatt ingen grunn til å forandre mening pga av ett enkelttilfelle. Hunder dør hver dag de. Jeg tar meg friheten til å sitere skogvokteren for å nyansere alenemødrenes ubegrunnede frykt litt:

– Uvanlig

Ifølge skogvokter i Gävleborg, Hans Blomgren, er det siste døgnets ulveangrep ekstremt uvanlig. Han mener det mest sannsynlig dreier seg om valper.

– Det finnes en del rådyr i området og det er unge valper som lærer seg å jakte. Og små selskapshunder er lett bytte, sier han til Aftonbladet.

Skal vi se litt på enkelttilfellene?

Fra 2012:

10 oktober. En sällskapshund av terriertyp släpptes ut från verandan sent på kvällen för att rastas. Några ögonblick senare hörde familjens dotter hur hunden skrek till och en stol vältes på verandan. Tillvägagångssättet pekar mot att en varg tagit hunden. Inga rester hittades av hunden trots idogt letande.

8 oktober. En älghund angreps av en varg under jakt. Hunden kom rusande mot jägaren med vargen i hälarna. Vargen vräkte omkull hunden och ”ruskade den som en vante”. Jägaren skjuter då ett varningsskott i marken men vargen reagerar inte varpå jägaren skjuter och dödar vargen. Hunden tas till veterinär men avlider under kvällen av skadorna.

5 september. En mindre blandras blir tagen av varg på en gårdsplan i Ockelbo. Ägarna befinner sig inom 15 meter när angreppet sker. Vargen ses springa från platsen med den skrikande hunden i käftarna. Efter en stund tystnar hunden.

27 juli. En kvinna i Västergransjö utanför Sollefteå släppte ut sina två små sällskapshundar på tomten. Plötsligt skriker en av hundarna för livet. När hon rusar till fönstret för att se vad som händer ser hon en varg försvinna med den lilla hunden i käftarna.

Fra 2011:

23 oktober. En jakthund i Värmland attackerades och dödades av varg. Vargen påsköts vid attacken men har inte kunnat påträffas.

5 augusti. En sällskapshund av blandrastyp togs av varg utanför ett bostadshus i Smolmark, Årjäng, Värmland. Det skedde ett par meter framför hundens matte som skrikande sprang efter. Men vargen släppte inte och försvann in skogen. Hunden har ännu inte hittats.

24 juli. En hund, av rasen pumi, vargdödades intill en gård i Sör Hörende, utanför Västerfärnebo. Hundens ägare såg hur en varg sprang från platsen med hunden i munnen.

29 juni. En liten sällskapshund dödades av varg vid Kedjeåsen, norr om Karlskoga. Hunden attackerades på eftermiddagen, cirka 30 meter från familjens hus.

17 april. En wachtelhund attackeras och dödades i samband med en familjepromenad av två vargar i Rialareviret, Norrtälje. En av vargarna uppträdde även hotfullt mot en kvinna med barnvagn i samband med attacken.

8 april. En liten sällskapshund dödades av varg i Nybble, straks utanför Kristinehamn i Värmland. Hunden dödades när den rastades straks intill bostadshuset.

9 mars. En golden retriver dödades av varg i närheten av Hagfors. Hunden attackerades och dödades på gårdsplanen, 30 meter från boningshuset. Förmodligen var det varg från Gårdsjöreviret som låg bakom attacken.

Det er flere ulvedrepte hunder på denne siden, jeg har bare tatt med de som har vært i umiddelbar nærhet av eieren (kan du skyte etter ulven, så er du innen synsvidde, ikke sant?), og bare fra 2011-2012. Det er litt mer enn bare enkelttilfeller, kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg er for ulv, men de behøver ikke tusle rundt på gårdsplassen til folk og drepe hunder - sånne ulver kan få lov å dø faktisk. Skal man sameksistere med ulv så må ulven være sky - vi kan ikke ha uredde ulver gående i boligområder, da er det ikke rom for ulv.

Det er nok av villmark å ta av enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nesten så en blir ulvemotstander bare av å høre at ulvemotstandere visstnok har hørt eventyret om Rødhette og ulven litt for mange ganger, altså *sukk* Jeg er i utgangspunktet for ulv jeg, men det er lov til å innrømme at det er en konflikt mellom ulv og mennesker i områder der det er ulv? Særlig der det er ulv som går på gårdsplassen til folk og forsyner seg av husdyr eller kverker bikkjer?

Jeg googlet forøvrig jerv tar hund, bjørn tar hund og gaupe tar hund, og det er ikke rare treffene man får. Det var ett treff fra 2007 at ei gaupe jakta katt gjennom stuevinduet til eieren av katten, på Mortensrud i Oslo, så åpenbart er det ikke rare konfliktene mellom gaupe og folk, eller gaupe og husdyr, selv om det er - i følge den artikkelen ihvertfall - en 30-40 gauper i Oslo/Akershus. Kan det ha noe med at gaupa er mer sky enn ulven er, tror dere? Eller er det bare fordi at det ikke finnes noe eventyr om Rødhette og gaupa?

For ja, ulven ga oss hunden. Og hvordan ble hunder hunder? Hvorfor var det ulven man temmet og domestiserte, og ikke gaupa? (Ja, vi har huskatter, men vi har ikke det samme forholdet til katter som vi har til hunder, har vi vel?) Eller bjørnen? Eller jerven?

Ang gaupe, her i området er det gaupe. Og mange sier her at gaupa har skylden for mange katteforsvinninger. Om dette stemmer har jeg ingen aning om. Vet det er gaupe her, for jeg har sett en for noen år siden. Vet katter forsvinner (inkludert noen av mine dessverre) men de jeg har funnet igjen har vært ofre for biler, ikke gaupe.

Men er det ikke ganske stor forskjell i motivasjonen ulven har for å drepe hund kontra den den ville hatt for å angripe menneske? For er det ikke sånn at revirhevdende ulv dreper hunder i reviret fordi den anser dem som trussel/konkurranse? Den har ikke denne motivasjonen ovenfor mennesker, så vidt jeg vet.

Så det at ulv tar mange hunder i samme området er ikke så rart, om motivasjonen er å fjerne konkurrenter "som har forvillet seg inn i" reviret deres.

Det stemmer bra det, ulv har et spesielt lite harmonisk forhold til hundedyr, fordi den anseer de som konkurrenter. Ulv vil i store deler av verden ikke tolerere større hundedyr i sitt revir. (F.eks. coyoter i USA). Mens små hundedyr (som rev) stort sett går ganske greit. Tamhunder er "store hundedyr" uansett størrelse for ulv virker det som. Antagelig noe å gjøre med hvordan de lukter og deres adferd.

Jeg har også lest at det er forskjell på ulv. En streifulv er ikke så farlig, men en ulv som er revirhevdende kan være skummel. Men hva skjer om jeg kommer i et sånt område uten å vite det og hundene mine kommer løpende til meg, vil ulven da være redd eller vil den kunne prøve seg, spesielt om de er en flokk. Blir spennende å se hva som skjer i østmarka med ulveparet som venter valper. Vil de bli revirhevdene etterhvert?

Østmarkaulvene er revirhevdende så vidt jeg har forstått. Svært uvanlig at ulver får valper uten at de først har etablert et revir.

Edit: Jeg har i alle fall aldri påstått at ulv ikke er farlig for hunder. Jeg har heller ikke noe imot at man tar ut problemdyr. Men når man skyter ned alt som setter en labb feil, ja DA synes jeg forvaltningen er helt feil. F.eks. kan jeg ikke fatte og begripe hvorfor de på død og liv skal ta ut de streifulvene som har beveget seg i Telemark nå i vinter. De har ikke gjort noe galt overhodet (kun tatt villt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...