Gå til innhold
Hundesonen.no

Crufts 2013


Artemis
 Share

Recommended Posts

Nå har raseentusiaster fra UK gått gjennom BIR videoen av Staffordshire Bull Terrier sekund for sekund, og sånn ca 1.55 ut i videoen så sier tispedommeren til hannhund dommeren "må dem filme det her"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 567
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Sikkert sæd, sannsynligvis en av handlerne som har kjøpt seieren på forhånd.

Broren til Bodil nr 2 i special junior dog, av 19

Frokost inntatt, kameraet ladet og snart går bussen. Crufts, here I come!

Posted Images

Nå har raseentusiaster fra UK gått gjennom BIR videoen av Staffordshire Bull Terrier sekund for sekund, og sånn ca 1.55 ut i videoen så sier tispedommeren til hannhund dommeren "må dem filme det her"

Bør jeg lese hele tråden før jeg spør om dette kanskje, men hvorfor sier hun det? *lese hele tråden og ikke begynne baklengs*

Jepp det burde jeg. Se bort i fra spørsmålet, jeg har jeg har lest meg frem til at den haltet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så er det jo dette fenomenet med at de ulike rasene bare "er slik". Det er "normalt for den rasen" etc. Hvis en husky lager like mye lyd under aktivitet som den gjennomsnittlige mopsen så tipper jeg at folk hadde reagert og ment at noe var galt med huskyen. På en fransk bulldog f.eks. så regnes det samme som normalt. Å rutinemessig sy opp øyelokk på shar pei valper for at de skal kunne se er jo noe shar pei-oppdrettere gjør uten å blunke. "Rasen bare er sånn".

Det er dette jeg også reagerer på. Og om man påpeker dette for raseentusiaster, så er alle veldig kjappe til å fremheve at nei, da har man bare møtt dårlige eksemplarer av rasen, for "mine" hunder er IKKE sånn.... også hører man snorkingen og lydene lang vei. Man blir antakelig litt blind for egne hunder og egen rase... Jeg tror faktisk at raseentusiaster innen alle raser burde høre litt på de som faktisk ikke har rasene eller kjenner rasene så godt - for de har ofte et annet inntrykk av rasene enn de som har gått seg blind i sin egen rases fortreffelighet.

Mine personlige preferanser er, og vil alltid være, hunder av "ulvelignende" utseende i en ganske vid betydning riktignok. Men for meg betyr det naturlig (ikke mutasjon) beinlengde, normalstore ører (men at de henger er greit), normallang snute, pels, hale.

Mye mulig at min oppfatning av "normalhunden" er farget av en oppvekst hvor det mest "unormale" jeg var borti på jevnlig basis var kupert hale på en riesenschnauzer.

Idag synes jeg f.eks. ikke at alle lavbeinte hunder ser like rare ut (f.eks. likte jeg godt BIS basset griffon vendeen fra Crufts). Men jeg vil nok aldri like raser som pekingneser, shar pei, napolitask mastiff, xolo (med annet du kommer med en pelset en, de er fine), eller klare å venne meg til ekstreme eksteriøre overdrivelser. Pels kan jeg overleve greit nok så lenge jeg vet at klipper du pelsen så er hunden "normal" (som på puddel) og pelsen ikke er til vestentlig hinder for hunden (som det helt klart så ut til at pelsen på komodoren var i mine øyne). Men alt dette er mine preferanser.

Jeg godtar helt fint at folk vil ha kortsnutede hunder, og jeg applauderer de som faktisk GJØR noe for å forbedre helsen til de rasene som er litt ute å kjører. Jeg forstår veldig godt hvorfor noen vil ha f.eks. mops, de jeg har møtt er noen herlige og morsomme små hunder med god humør.

Mulig jeg er har blitt litt ufølsom for enkelte hunders problemer etter å ha sett en del av den typen hunder?

vanskelig å bedømme segselv utenfra, vanskelig å vite hva 15 årige meg ville syntes om dagens mops, pekingneser eller bordeux dogge.

Jeg er helt enig. Hadde det vært opp til meg, så hadde alle raser vært bygd over lesten til ulvelignende raser, men med farge- og pelsvariasjoner selvsagt, og hale- og ørevariasjoner, men alle hunder burde hatt funksjonaliteten til ulvelignende dyr med normale vinkler, rette rygger, normal lengde på beina og hensiktsmessige hoder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Det må nok nesten nevnes at groenen ble kløpet så hardt i ballene av rasedommer (ikke med vilje, og hun beklaget) at han grisehylte og endte opp på ryggen, noe som kan ha satt et visst preg på ham. Har hatt ham en del rundt meg i dag og det var ikke tegn til redsler der (utenfor ringen eller i utover den episoden som jeg så).

Ellers er Laila (terven) for meg en av de lekreste tispene der ute for meg just nu, hun bare lyser opp i ringen - vakker!

Ellers kjempekjekt å få se det live, og var enig i BIS1, BIS2 kunne like gjerne gått til aussien som labradoren for min del, syns de så supre ut begge to!

En del (sikkert elendige) bilder, men de må vente til jeg er hjemme :)

Baller eller ei - den burde jo avreagere (største feilen på rasen er mangel på sådan) - den var ikke pen - den har ett pent hode, men resten er jo bare tragisk. Terven - jupp, pent hode - men jeg googla bilder av henne og jeg synes ikke den er spesielt pent konstruert. Bakparten er helt forferdelig.

Når det er sagt så må jeg nok si at det er mange år siden jeg føler at jeg har kunnet si at BIR vinner på Crufts (av belgerne) har vært velkonstruerte hunder all over - kropp er tydeligvis ikke spesielt viktig (dessverre). Tror jeg må helt tilbake til når Africa (tror hun het det) vant. HUN var griselekker all over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sitter å ser på videoene på youtube nå, har gått glipp av livesendingen de siste dagene. Irriterende med all reklamen, men glad jeg får se det i alle fall.

Syns aussien var utrolig fin!! :wub:
(Og så syns jeg faktisk border collien var flott, selv om jeg foretrekker hodene og lettheten i kroppen til vanlige bc'er.)


Og sheltien var veldig fin.. :ahappy:

Den har selvrensende og nesten vanntett pels, så den blir ikke så skitten ;) Snorpuddel feks må fønes tørr slik at snorene ikke råtner/får lukt, det trenger man ikke tenke på komodoren.

Det må man med komondor også. Det blir veldig fort lukt i pelsen, og snorene kan råtne dersom de er fuktige. Man kan også risikere at det kommer mugg i snorene dersom de er mye fuktige. Ikke uten grunn mange holder dem kortklipt (eller i det minste med korte snorer) når de ikke stilles, pelsen krever mye jobb.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det må man med komondor også. Det blir veldig fort lukt i pelsen, og snorene kan råtne dersom de er fuktige. Man kan også risikere at det kommer mugg i snorene dersom de er mye fuktige. Ikke uten grunn mange holder dem kortklipt (eller i det minste med korte snorer) når de ikke stilles, pelsen krever mye jobb.

At pelsen kan råtne om den aldri tørker er nå så, men de jeg har snakket med som har komondor sier de må virkelig dyppes i vann for å få snorene våte, det er kun huden og den umatta pelsen som blir våt ved vanlig "vask" og det tørker fort under pelsstellet (deling av snorer). Er hundene ute i regnvær feks, blir de ikke gjennomvåte, og det er kun langs midtskillen man bør tørke om det er langvarige regnperioder. Og her er det snakk om hunder i full pels, aktive husdyrsvoktere i Texas og Wyoming som er ute store deler av døgnet, hele året.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn veldig OT. Er de ikke ferdig å stelle pelsen på de her før de skal i ringen? Det ser jo ut som et kurs i pelsstell...

Red: etter å ha sett på filmen så ser det ut som en rosett-marsvin konkurranse.

tror ikke jeg har sett en eneste av de små pelsrasene som ikke har med seg børste i ringen, så dette er absolutt ikke unikt for Pekingneser.

Mener jeg har lest/hørt et sted at Yorkshire terrier, eller var det Silky terrier?, har med børste i ringen fordi dommeren må/vanligvis børster litt på pelsen for å sjekke at strukturen er som den skal.

Jeg har til og med hørt på en gi pelsstellråd til folk med raser som har dobbelpels som ikke er spesielt lang (som Siberian Husky, Alaska Malamute, Schäfer osv) at man alltid skal ta med seg en kam i ringen (jeg synder stort der gitt). Må innrømme at jeg ikke ser mye av akkurat det her til lands, men mulig det er vanlig i statene (der dama som holdt kurset kom fra).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det må man med komondor også. Det blir veldig fort lukt i pelsen, og snorene kan råtne dersom de er fuktige. Man kan også risikere at det kommer mugg i snorene dersom de er mye fuktige. Ikke uten grunn mange holder dem kortklipt (eller i det minste med korte snorer) når de ikke stilles, pelsen krever mye jobb. At pelsen kan råtne om den aldri tørker er nå så, men de jeg har snakket med som har komondor sier de må virkelig dyppes i vann for å få snorene våte, det er kun huden og den umatta pelsen som blir våt ved vanlig "vask" og det tørker fort under pelsstellet (deling av snorer). Er hundene ute i regnvær feks, blir de ikke gjennomvåte, og det er kun langs midtskillen man bør tørke om det er langvarige regnperioder. Og her er det snakk om hunder i full pels, aktive husdyrsvoktere i Texas og Wyoming som er ute store deler av døgnet, hele året.
Sånn er det med pulien også. Det var egentlig ikke noe problem med snorene, annet enn at de fungerer som rene mopper i skogen. Sambo mener at pelsstellet ikke var så ille, bare han gadd. Jeg tilbrakte jo mye tid med vesla de siste månedene av livet hennes og regnvær etc var aldri noe problem. Utenom at hun hatet det selvfølgelig :lol: Må legge med siste bildet av henne... Hun var en skjønn sjel.

post-321-13635060713702_thumb.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn er det med pulien også.

Komondor og Puli er jo fortsatt brukhunder, og det skulle tatt seg ut om hundene måtte inn og tørkes hver gang det regnet.... Puddelen har sikkert hatt bedre pels den også, men de hadde neppe snorer for å beskytte seg mot rovdyr ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Komondor og Puli er jo fortsatt brukhunder, og det skulle tatt seg ut om hundene måtte inn og tørkes hver gang det regnet.... Puddelen har sikkert hatt bedre pels den også, men de hadde neppe snorer for å beskytte seg mot rovdyr ;)

Jepp. Pelsen hadde en funksjon. Iflg sambo skulle den også beskytte mot sol og regn.

Han er langt i fra noen ihuga pelsstell tilhenger og han fikk det til i 14 år og ønsker seg sårt puli igjen. Deling av snorer er mye enklere enn jeg trodde og utføres enkelt i mens moppen snorker på fanget. Man blir nesten litt hekta, , akkurat som når man smeller bobleplast :lol:

Det eneste negative er kvister etc, men så var Amalie en veldig kortbent utgave. De har jo en enorm størrelse forskjell i rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Puddelen har sikkert hatt bedre pels den også, men de hadde neppe snorer for å beskytte seg mot rovdyr ;)

11431d1279971606-cording-dsc_0029_2.jpg

Litt usikker på hvorfor puddelen har/hadde snorer (jeg veit det er en og annen som fortsatt snorer puddelen sin, men det er en kuriositet selv i puddelmiljøet). De var vannapporterende fuglehunder, jeg antar snoringa ikke hadde så mye med rovdyr å gjøre.

At de børstes det siste de gjør før de går i ringen (jeg ble litt usikker på om de ble børsta i ringen, jeg tror det er et mindretall som har med børste inn), er fordi at pelsen skal stå, og det gjør den best når den er nybørsta, særlig når den har lang pels. I motsetning til hva folk tror, så holder folk seg stort sett til reglene om at det ikke er lov å bruke produkter for å få pelsen til å stå, og da må man nødvendigvis være ganske nøye på pelsstellet - floker er tungt, da blir det flatt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller compulsive grooming disorder som pedigree dogs exposed dama kaller det :D

:aww:

tror ikke jeg har sett en eneste av de små pelsrasene som ikke har med seg børste i ringen, så dette er absolutt ikke unikt for Pekingneser.

Mener jeg har lest/hørt et sted at Yorkshire terrier, eller var det Silky terrier?, har med børste i ringen fordi dommeren må/vanligvis børster litt på pelsen for å sjekke at strukturen er som den skal.

Jeg husker på verdensutstillingen i Brüssel i 1995 så jeg tilfeldigvis på yorkshire-bedømmelsen noen minutter - og der hadde de ikke bare børste med seg, men også hver sin krakk trukket med rød fløyel som de stilte hundene oppå :lol:.

Jeg har til og med hørt på en gi pelsstellråd til folk med raser som har dobbelpels som ikke er spesielt lang (som Siberian Husky, Alaska Malamute, Schäfer osv) at man alltid skal ta med seg en kam i ringen (jeg synder stort der gitt). Må innrømme at jeg ikke ser mye av akkurat det her til lands, men mulig det er vanlig i statene (der dama som holdt kurset kom fra).

Jeg har alltid med børste i oppsamlingsringen og gruppefinalen, jeg, fordi det gjerne er litt venting der, og når bikkja rister seg f eks, så blir jo pelsen litt vel fluffy, nakken forsvinner og hunden ser ut som en puff... Derfor må man få lagt ned pelsen på dyret *ler*. Og ja - jeg synes det er litt flaut å løpe i ringen med børste, så den er diskret dyttet inn under linninga på buksa :aww:.

I USA ser man handlerne med børste i ene hånda og hunden i den andre - og der børster de både før og etter at dommeren har gått gjennom - og litt samtidig også... :lol:

Deling av snorer er mye enklere enn jeg trodde og utføres enkelt i mens moppen snorker på fanget. Man blir nesten litt hekta, , akkurat som når man smeller bobleplast

Ellers som napping av irsk ulvehund... :aww:... Jepp - den ble visst helt naken og plysj, den... *ler*. Vi greide liksom ikke å stoppe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...