Raseforslag til student

[Guest 2ne]

Wow wow, hold your horses. Jeg sa at jeg har INNTRYKK av at Sheltien har høyt aktivitetsbehov, noe som ikke vil være helt optimalt for meg, ikke at jeg har doktorgrad i Shetland sheepdog og vet alt om rasen.

Tror en del av dere bare er ute etter å kritisere andre, for å være helt ærlig...

Jeg er ikke like hyggelig som Mari, så sorry - nei, vi er ikke ute etter å kritisere andre, men noen, som du, blir veldig lett å kritisere.

Javel, du underdriver hvor mye aktivitet du kan gi en hund, men når omtrent samtlige raser som er foreslått blir for krevende, så bør du kanskje gå litt inn i deg selv og vurdere om du har tid og ork til å ha hund. Det er omtrent som å ha en unge, det tar tid, de skal ha stell og oppmerksomhet, og om det er krevende å gi de det, så bør man kanskje ikke ha hund. Jeg sier ikke det for å være nedlatende, jeg sier det fordi det er fakta - det er levende vesener, de kommer til å trenge at du gir de noe hele sitt liv.

Det gjelder forøvrig flere som har svart her i tråden, vær så snill a, når raser som stort sett ikke er noe annet enn familiehunder blir for krevende, hva for slags tanker har dere egentlig om hundehold? Jeg spør igjen, jeg. Hva legger dere i krevende?

Jeg har hatt 7 hunder, av de 7 så er det 2 - TO - som har vært krevende, den ene fordi han var sterk i hodet og hadde en masse meninger han syns han trengte å fremme stadig vekk, den andre har vært krevende fordi han var crappy mentalt. Ingen av de var alaska huskyen btw, som er en "rase" som er avlet kun for å jobbe. Resterende har vært aktive, av raser som ifølge tråden her burde vært klin umulig å ha for normale folk, og sånt blir bare bullshit. Det er ingen heksekunst å ha hund, ikke fremstill hundehold som en ekstremsport, det gagner ingen.

[Runa]

Javel, du underdriver hvor mye aktivitet du kan gi en hund, men når omtrent samtlige raser som er foreslått blir for krevende, så bør du kanskje gå litt inn i deg selv og vurdere om du har tid og ork til å ha hund.

Nå er det kun to raser jeg har sagt at er for "krevende" (brukte ikke det ordet), og begge disse pga. aktivitetsbehov: Sheltie og Finsk lapphund.

[Guest 2ne]

Nå er det kun to raser jeg har sagt at er for "krevende" (brukte ikke det ordet), og begge disse pga. aktivitetsbehov: Sheltie og Finsk lapphund.

Og igjen, begge de to rasene er raser som stort sett eies av folk som har hund for selskap og tur. At en og annen sheltie brukes aktivt i agility og LP betyr ikke at de krever all verdens av sine eiere, det betyr bare at de kan lære seg et program, enten det er på lydighetsbanen eller på agilitybanen. At finsk lapphund skal være krevende - javel. Det mest krevende med de, er vel å lære seg å leve med lyden de lager.

[simira]

Når det gjelder å se ting med "nybegynnerøyne", så tror jeg faktisk det er nettopp det mange gjør. Selv om mange her har vært veldig bevisste på hva de har villet med hundeholdet sitt så er det flere som har gått på en smell når det gjelder valg av rase. Meg selv inkludert. Og her var det 2-3 år med research inne i bildet, jeg visste/mente at vi kunne gi hunden det den trengte ift. hva rasen normalt krever, og jeg trodde rasen hadde de egenskapene jeg ville ha i en hund. Feil. Jeg oppdaget ganske tidlig at individet og rasen ikke hadde de egenskapene jeg ville ha, eller rettere sagt, at jeg kanskje egentlig ønsket meg andre egenskaper enn det den rasen hadde. Heldigvis har vi fortsatt mulighet og kapasitet til å gi hunden det den trenger, og hundeholdet vårt fungerer veldig bra. Men det er de dagene jeg angrer bittert på at vi ikke valgte annerledes, og det unner jeg ingen.

Den første hunden min derimot, var litt skjødesløst valgt, men etter de kriteriene jeg hadde var det den minst krevende rasen. Nå har individet kanskje vært over snittet krevende pga. aggresjonsproblemer, men jeg tror at rasevalget var perfekt, og vi har det veldig bra i dag!

Det jeg tror er viktig å tenke over er om du faktisk ønsker å leve med hund, og bruke hverdagen din mye på hund. Du har bodd med hund før så du vet hva det innebærer, men jeg opplevde at livet endret seg veldig masse da vi fikk hund, og veldig mye av hverdagen og fritiden blir fokusert på hva man skal finne på, som involverer hunden. Og om det skjer mye som ikke involverer hunden, hvordan skal man sørge for at hunden får det den trenger og har det best mulig de dagene.

Men jeg tror at om du ønsker å leve med hund så burde du kunne greie å bruke nok av hverdagen din til å gi de foreslåtte rasene det de trenger av aktivitet.

[Runa]

Og igjen, begge de to rasene er raser som stort sett eies av folk som har hund for selskap og tur. At en og annen sheltie brukes aktivt i agility og LP betyr ikke at de krever all verdens av sine eiere, det betyr bare at de kan lære seg et program, enten det er på lydighetsbanen eller på agilitybanen. At finsk lapphund skal være krevende - javel. Det mest krevende med de, er vel å lære seg å leve med lyden de lager.

Har allerede sagt at dette kun er inntrykk jeg har av rasene, da jeg aldri her eid noen av delene. Jeg er ikke den eneste som har kommentert aktivitetsnivået til disse to, så selv om du er uenig sitter du ikke nødvendigvis på fasit.

Dersom du er skeptisk til hva jeg kan tilby hunden anbefaler jeg deg å lese hele tråden, da mye kommer frem etterhvert som ikke ble nevnt i første post. Virker som mange misforstår min hensikt når jeg sier at jeg vil ha en "enkel" hund: jeg vil ikke ha en hund som "lar seg forsømme" eller lignende, jeg vil ha en hund som jeg kan lykkes godt med til tross for at den vil være min første.

[Guest 2ne]

Har allerede sagt at dette kun er inntrykk jeg har av rasene, da jeg aldri her eid noen av delene. Jeg er ikke den eneste som har kommentert aktivitetsnivået til disse to, så selv om du er uenig sitter du ikke nødvendigvis på fasit.

Dersom du er skeptisk til hva jeg kan tilby hunden anbefaler jeg deg å lese hele tråden, da mye kommer frem etterhvert som ikke ble nevnt i første post. Virker som mange misforstår min hensikt når jeg sier at jeg vil ha en "enkel" hund: jeg vil ikke ha en hund som "lar seg forsømme" eller lignende, jeg vil ha en hund som jeg kan lykkes godt med til tross for at den vil være min første.

Jeg har lest hele tråden, jeg veit du har justert på aktiviteten du kan gi hunden din og jeg veit at du nedvurderer aktivitet fordi du heller vil at hunden din skal få "mer enn den trenger" fremfor for lite. Om du hadde lest hele innlegget mitt, hadde du også sett at jeg kommenterer til alle som hevder at rase ditt og rase datt er krevende. Og jo, jeg sitter ganske nære på en fasit. Jeg kan ****** mye om hund, jeg gidder ikke å late som noe annet.

Dette er lista du skreiv på forrige side:

• Dansk-svensk gårdshund
• Bichon havanais
• Papillon
• Whippet
• Shetland sheepdog
• Tibetansk spaniel
• Bostonterrier
• Cocker spaniel
• Cavalier king charles spaniel
• Finsk lapphund
• Collie korthår
• Mops
• Japanese chin

Ingen av de rasene som er nevnt der, er krevende raser, men samtlige er hunder. Alle hunder kan ha jaktlyst, alle hunder kan være aktive, alle raser har noen helseissues (og de som sier noe annet, juger), samme hva slags levende vesen du kjøper, så kan du få noe sjukt noe, og noen av rasene her krever pelsstell.

Skal vi se på kravlista i første innlegg, så var den sånn:

Kravliste:

• Størrelse: høyde er uviktig, men den bør ikke veie mer enn ca. 25 kg
• Pels: gjerne kort eller middels, ikke krøllete eller stri. 1-2 runder med pelsstell i uka er OK
• Må være en sunn rase, ingen veldig utbredte arvelige sykdommer
• Må ha funksjonelt eksteriør: ikke inntrykt snute, veldig korte bein eller mye løshud
• Helst ikke terrier eller mynderase
• Ikke raser som er kjent for stress, skepsis mot fremmede eller aggresjon mot hunder
• Bør være en rase som passer for førstegangseiere: tilpasningsdyktig, godt gemytt, lettrent
• Helst ikke for mye "urhund"/veldig primitive raser
• Så lite jaktinstinkt som mulig
• Må kunne trives i leilighet

Så kan vi redigere lista di sånn at vi fjerner kortnesa, kortbeinte, terrier & mynder:

• Dansk-svensk gårdshund
• Bichon havanais
• Papillon
• Whippet
• Shetland sheepdog
• Tibetansk spaniel
• Bostonterrier
• Cocker spaniel
• Cavalier king charles spaniel
• Finsk lapphund
• Collie korthår
• Mops
• Japanese chin

Bare for å ta det med pelsstell, så er det svært får raser som krever pelsstell mer enn 1-2 ganger i uka, så strengt tatt kunne du hatt med cockeren og havanaisen også, og med tanke på at de kan klippes kort, så trenger du kanskje ikke å gjøre pelsstell 1-2 ganger i uka en gang (til sammenligning, så bruker gjerne puddelfolk en dag i uka til pelsstell, der de klipper, bader, føner og børster hundene sine - og jo kortere pels, jo kortere tid tar det den ene gangen i uka de gjør sånt. Og jo kortere pels man holder pelshunden sin i, jo mindre kvist og kvast samler de).

Da står du igjen med disse:

• Dansk-svensk gårdshund
• Papillon
• Shetland sheepdog
• Finsk lapphund
• Collie korthår

DSG'en syns du var for "terrierete", den finske lapphunden kan finne på å bjeffe, papillonen kan kreve pelsstell (men jeg tviler på at de krever mer enn 1 til 2 ganger i uka, for igjen..), på sheltien og collien kan du få veike hunder som er pysete med folk, og da har vi strøket alle fra lista. På den andre side, så kan du få en papillon som ikke har rare pelsen, du kan få en cocker som ikke har rare pelsen, du kan klippe ned en havanaise, du kan få tak i sheltie og collie som ikke er så veike og pysete med folk, og hvor terrierete er for terrierete, egentlig?

[Mari]

Terriere har et ufortjent dårlig rykte.

Carry on.

[Runa]

Da står du igjen med disse:

• Dansk-svensk gårdshund
• Papillon
• Shetland sheepdog
• Finsk lapphund
• Collie korthår

DSG'en syns du var for "terrierete", den finske lapphunden kan finne på å bjeffe, papillonen kan kreve pelsstell (men jeg tviler på at de krever mer enn 1 til 2 ganger i uka, for igjen..), på sheltien og collien kan du få veike hunder som er pysete med folk, og da har vi strøket alle fra lista. På den andre side, så kan du få en papillon som ikke har rare pelsen, du kan få en cocker som ikke har rare pelsen, du kan klippe ned en havanaise, du kan få tak i sheltie og collie som ikke er så veike og pysete med folk, og hvor terrierete er for terrierete, egentlig?

Jeg sa vel ikke at DSG er for nære terrier, men jeg spurte om det, ettersom de ligner en terrier rent utseendemessig.

Det finnes en del gode forslag på lista nå, så da er det var bare å begynne med nærmere etterforskning. Foreløpig er jeg spesielt svak for Papillon og kanskje Sheltie og Korthårscollie, men det er fortsatt lenge til valget er i boks. Forhaster meg på ingen måte med dette.

Dersom du har flere forslag, ettersom du kan ****** mye om hund, så tar jeg gjerne imot

[Malamuten]

Synes nå sheltien er en særdeles lite krevende hun jeg da. Her hvor jeg bor ser jeg de fleste sheltier rusle rundt på fortauet med pensjonister liksom..

De fleste hunder er tilpassningsdyktige, og apatisk er ikke det samme som lite krevende... Men uansett, jeg plasserer ikke sheltien i kategorien krevende hund, men jeg plasserer sheltie i kategorien for krevende for ts.

Beklager at jeg virker litt meggete nå, men hva ER det med at alle disse småhundene liksom skal framstilles som så himla krevende? De er små - de er som regel lette å håndtere - de kan sikkert være aktive også - men KREVENDE? Sorry, da tror jeg ikke man vet hva krevende er...

Sorry, men hva som er krevende er vell en definisjon som varierer fra person til person... Og at en hund er for krevende for noen betyr ikke at den faller inn i den generelle kategorien krevende hunder.. Det etyr heller ikke at alle hunder som ikke regnes som krevende ikke har behov for fysisk og mental stimuli. Så fordi det 'bare ' er en sheltie eller what not så er den ikke for alle... Og noen burde ikke hatt hund i det hele tatt, selv om hunden de har ser tilsynelatende 'fornøyd' ut... Hunder flest er tilpasningsdyktige, og at hunden går fint i bånd og oppfører seg når den får ut en halvtimes tid daglig, uavhengig av rase betyr ikke at den hunden har et flott liv. Så ja, selv selskapshunder kan bli for krevende for enkelte fordi den enkelte ikke er interessert i/kan/vil/orker og legge ned tilstrekkelig tid i hundeholdet.

Det er heller ikke alle som har like godt håndlag (og/eller tilstrekkelig kunnskap/interesse) med hunder som kanskje synes at våre tilsynelatende små problem er enorme.. Være seg båndtrening, bjeffing, gjeting, innkalling e.l.

[Raksha]

Jeg mener ikke at Cavalieren ikke har sitt å slite med, men at man kan komme langt om man bare setter seg godt inn i linjer og sykdommer og henvender seg til oppdrettere som har fokus på dette og ikke bare stikker det under en stol.

Vis meg gjerne en oppdretter som mr scanner alle dyr - ikke bare avlsdyr, som aldri avler på tisper under 4 og hanner under 5, som har fokus på både ører, syringomyelia, hd og hjerte - og fremdeles avler. Jeg har nemlig hatt cavalier, og makan til enkel og herlig "familiehund" tror jeg aldri jeg får igjen - men det hjelper lite når hunden blir syk etter første kull og avlivet som femåring.

[Mari]

Vis meg gjerne en oppdretter som mr scanner alle dyr - ikke bare avlsdyr, som aldri avler på tisper under 4 og hanner under 5, som har fokus på både ører, syringomyelia, hd og hjerte - og fremdeles avler. Jeg har nemlig hatt cavalier, og makan til enkel og herlig "familiehund" tror jeg aldri jeg får igjen - men det hjelper lite når hunden blir syk etter første kull og avlivet som femåring.

Rikke . Seriøst, makan til herlig hund. Kurret som ei due gjorde hun og var absolutt den perfekte familiehund. Og halen gikk jo 24/7!!

[tulip]

Vis meg gjerne en oppdretter som mr scanner alle dyr - ikke bare avlsdyr, som aldri avler på tisper under 4 og hanner under 5, som har fokus på både ører, syringomyelia, hd og hjerte - og fremdeles avler. Jeg har nemlig hatt cavalier, og makan til enkel og herlig "familiehund" tror jeg aldri jeg får igjen - men det hjelper lite når hunden blir syk etter første kull og avlivet som femåring.

Det påståes bla på Canis at det er en oppdretter som har scanna 3-4 gen frie, men de får likevel valper innimellom med syringo.. Så om de skannes når de er 3 år gamle, så beg altså denne oppdrettren å scanne for minst 9 år siden... Very likely...

[Guest 2ne]

Jeg sa vel ikke at DSG er for nære terrier, men jeg spurte om det, ettersom de ligner en terrier rent utseendemessig.

Det finnes en del gode forslag på lista nå, så da er det var bare å begynne med nærmere etterforskning. Foreløpig er jeg spesielt svak for Papillon og kanskje Sheltie og Korthårscollie, men det er fortsatt lenge til valget er i boks. Forhaster meg på ingen måte med dette.

Dersom du har flere forslag, ettersom du kan ****** mye om hund, så tar jeg gjerne imot

Bichon Havanaise er etter hva jeg har fått med meg vennlige, enkle hunder å ha, selv om de har pels. Cocker spaniel er enten eller hunder, enten så får du en snill og myk sjel, eller så får du en liten **** som kjemper for sin rett til å bestemme for seg selv - den første typen hadde vært en fin hund å ha for deg, selv om de har pels. Papillon er enkle, aktive og morsomme hunder. Boston terrier har rett nok korte neser, men det er som regel åpne, trivelige og glade hunder. Sheltiene er lettrente og førerorienterte, selv om de kan være litt svake mentalt.

En rase som ikke har vært foreslått, antageligvis pga pelsstellet, er puddelen. Pudler får du i 4 størrelser, samtlige av de under 25 kg. Vi har selv en mellompuddel i huset nå på 9.5 kg, og hun er seriøst den kuleste hunden jeg har hatt. De er - når de er godt avlet - blide, sosiale og lettlærte hunder. En puddel som holdes i kort lammeklipp, krever som sagt ikke rare pelsstellet:

Bildet er stjålet herfra.

Uansett hvilken rase du ender opp med, så er det viktig å finne en seriøs oppdretter som vektlegger sosiale, godt mentale og friske hunder. Jeg tror samtlige raser på lista finnes her på sonen, så du kan få hjelp til å finne oppdretter.

[Raksha]

Rikke . Seriøst, makan til herlig hund. Kurret som ei due gjorde hun og var absolutt den perfekte familiehund. Og halen gikk jo 24/7!!

Jaaa - et av mine høyeste hundeønsker er at knøttet skal få vokse opp med en helt egen Rikke Desverre så ser jeg ikke det som mer sansynlig enn at H får sin egen amstaff liksom...

Det påståes bla på Canis at det er en oppdretter som har scanna 3-4 gen frie, men de får likevel valper innimellom med syringo.. Så om de skannes når de er 3 år gamle, så beg altså denne oppdrettren å scanne for minst 9 år siden... Very likely...

9 år siden? Skeptisk, er teoretisk sett mulig siden første MRmaskina for hund kom rundt 2000 om jeg husker riktig. Men igjen skeeeeptisk. Det var et blaff om syringomyelia rundt den tiden (2003-04) husker jeg, men det døde veldig fort ut, alle veterinærer sa at de hadde de aldri vært borti på norske cavalierer og raseklubben fornektet det tvert. Så før 2007, da Rikke fikk sin diagnose, var det noe man bare ikke snakket om.

At de scanner og fremdeles får berørte hunder tror jeg på, sist jeg sjekket så kjente dem til altforlite av nedarvingen på SM.

Hadde det BARE være syringomyelia, eller BARE hjerte, eller BARE HD (for ja, det kommer mer og mer av det og) som plaget rasen, eller bare ører osv - så hadde det "bare" vært å sjekket oppdrettere og linjer i huet og ræva. Men problemet med cavalieren er at det er flere store stygge ting, og ingen klarer å fokusere på alt (eller vil - er dyyyrt med MR).

[Papillon]

Papillon tror jeg kunne passet deg

[PhoNuLi]

Jeg anbefaler sheltien på det sterkeste! Ja, de kan være skeptiske til fremmede og ja det kan være mye lyd i sheltien. Men det gjelder absolutt ikke alle, og alt kan trenes på. Min sheltie er ikke nevneverdig glad i verken fremmede mennesker eller hunder (noe som jeg mener i stor grad er MIN feil, da vi ikke hadde kunnskap nok eller var flinke nok til å sosialisere henne skikkelig). Men, hun er ikke redd eller aggressiv, bare ikke interessert. Fordelen med dette er at jeg aldri har hatt problemer med å ha henne løst, enten det er på tur, på lydighetskurs eller agilitykurs- nettopp fordi hun har vært interessert i meg og ikke alle andre. De er lettlærte og interessert i å lære, det er utrolig gøy å trene med en sheltie.

Min sheltie krever tur hver dag, men er superlat og er fornøyd så lenge hun får komme ut. Noen dager får hun 2 timer, andre dager bare 30 min (utenom tisseturer) og er like fornøyd med det. Slik tror jeg det er for alle, noen ganger har man god tid og andre dager er litt mer travle. Hunden har det ikke vondt om den bare får 30 min i ny og ne. Det er en tilpasningsdyktig rase og kan vennes til det meste.

Sheltien er en herlig rase som er utrolig lojal og god mot sine nærmeste!

Jeg er selv student og skal ha sheltie valp til sommeren!

Lykke til med valget

[Runa]

Jeg anbefaler sheltien på det sterkeste! Ja, de kan være skeptiske til fremmede og ja det kan være mye lyd i sheltien. Men det gjelder absolutt ikke alle, og alt kan trenes på. Min sheltie er ikke nevneverdig glad i verken fremmede mennesker eller hunder (noe som jeg mener i stor grad er MIN feil, da vi ikke hadde kunnskap nok eller var flinke nok til å sosialisere henne skikkelig). Men, hun er ikke redd eller aggressiv, bare ikke interessert. Fordelen med dette er at jeg aldri har hatt problemer med å ha henne løst, enten det er på tur, på lydighetskurs eller agilitykurs- nettopp fordi hun har vært interessert i meg og ikke alle andre. De er lettlærte og interessert i å lære, det er utrolig gøy å trene med en sheltie.

Min sheltie krever tur hver dag, men er superlat og er fornøyd så lenge hun får komme ut. Noen dager får hun 2 timer, andre dager bare 30 min (utenom tisseturer) og er like fornøyd med det. Slik tror jeg det er for alle, noen ganger har man god tid og andre dager er litt mer travle. Hunden har det ikke vondt om den bare får 30 min i ny og ne. Det er en tilpasningsdyktig rase og kan vennes til det meste.

Sheltien er en herlig rase som er utrolig lojal og god mot sine nærmeste!

Jeg er selv student og skal ha sheltie valp til sommeren!

Lykke til med valget

Så herlig å høre at du har god erfaring med Sheltie! Man hører så mye forskjellig om dem, men dette virket jo riktig så bra. Tror den nettopp rykket opp en plass på lista

[Runa]

Papillon tror jeg kunne passet deg

Den er nok på topp tre over rasene jeg vurderer for øyeblikket, men jeg lurer på om de kan være litt skjøre? Da mener jeg rent fysisk, mye skadde poter og brukne ben? Grunnen til at jeg er lurer er fordi det er en miniatyrrase med, såvidt jeg har skjønt, relativt tynn benbygning. Vil ikke at den skal bryte føttene i lek med Shibaen til mamma og pappa, liksom (hun er litt feit og brutal)

[Papillon]

Den er nok på topp tre over rasene jeg vurderer for øyeblikket, men jeg lurer på om de kan være litt skjøre? Da mener jeg rent fysisk, mye skadde poter og brukne ben? Grunnen til at jeg er lurer er fordi det er en miniatyrrase med, såvidt jeg har skjønt, relativt tynn benbygning. Vil ikke at den skal bryte føttene i lek med Shibaen til mamma og pappa, liksom (hun er litt feit og brutal)

Det spørs. Jeg har ikke hørt om noen med skadede poter eller brukne ben akkurat men Det spørs som sagt litt på typen papillon. Papillon er ikke bare papillon. Du finner de som er kraftig bygd og de veldig spinkle. Ei jeg kjenner hadde en papillontispe som bodde sammen med 6 voldsomme portugisiske vannhunder og 3 mynder, dette tålte papillonen kjempefint fysisk, men hun var også en ganske kraftig og robust tispe. Men en shiba tror jeg IKKE du skal bekymre deg noe for altså, de er jo små de også

Her ser du Frøken som er en middels kraftig tispe og Ami som er enda kraftigere De tåler en støyt altså. Frøken er med på skiturer og løper gjerne i 8 timer (med pauser selvsagt) med meg og Grumpy som trekker forran.

[Runa]

Det spørs. Jeg har ikke hørt om noen med skadede poter eller brukne ben akkurat men Det spørs som sagt litt på typen papillon. Papillon er ikke bare papillon. Du finner de som er kraftig bygd og de veldig spinkle. Ei jeg kjenner hadde en papillontispe som bodde sammen med 6 voldsomme portugisiske vannhunder og 3 mynder, dette tålte papillonen kjempefint fysisk, men hun var også en ganske kraftig og robust tispe. Men en shiba tror jeg IKKE du skal bekymre deg noe for altså, de er jo små de også

Veldig godt å høre, skal se litt etter oppdrettere med fokus på robuste og sunne hunder framfor de litt spinklere typene.

[Maria]

Hvorfor se etter de som avler robuste, kraftige papilloner? Etter min mening er det å avle mot rasestandarden, men det er en annen diskusjon.

Min papillon er av den slanke, nette typen. Klart hun har lite å stille opp med dersom en stor hund virkelig vil skade henne. Men hun leker med alle slags raser, deriblant min portugisiske vannhund. Ingen problemer med det. Hun er lynrask og smetter unna større hunder om de blir voldsomme, hun.

Jeg ville sett etter en oppdretter som avler på friske hunder med godt gemytt, og ikke hengt meg opp i størrelse. En papillon kan være fra 1,5-5 kg, så det er store variasjoner. Men personlig har jeg ikke sansen for typene noen har som veier opptil 7-8 (!!) kg. Da er det ikke lenger en miniatyr..

En papillon kan fint passe kriteriene dine. Men gemytt er viktig å tenke på, da noen individer er litt nervøse av seg De er morsomme, klovnete, livlige, blide, kosete og utrolig søte!

[Castella]

Jeg digger når folk skriver "hvis du synes sheltien er krevende, bør du vurdere gullfisk",.... her er det individuelle forskjeller altså! enkelte sheltier fra visse linjer...har et stort aktivitets nivå, selv om de er små og forholdsvis "myke" hunder.

Jeg trener som sagt hundene mine en god del.... 2 timers tur om dagen, agility 3 ganger i uken, og en del annen hodebry og sheltien min har i perioder vært KREVENDE ja.... svært mye høyre aktivitets behov en schaferen vi hadde før...eller border collien til venninnen min.. eller mange andre hunder jeg kjenner.

Men selvfølgelig..jeg har ikke erfaring med mange familie sheltier. Jeg valgte spesifikke aktive linjer...

[MegaMarie]

Jeg syns det har vært unødvendig mange ekle kommentarer i denne tråden. Det er ikke rart mange nybegynnere flykter fra dette forumet før de i det hele tatt har nådd 50 innlegg.. Godt det finnes slike som Mari her Veldig fint svar fra deg!

Den er nok på topp tre over rasene jeg vurderer for øyeblikket, men jeg lurer på om de kan være litt skjøre? Da mener jeg rent fysisk, mye skadde poter og brukne ben? Grunnen til at jeg er lurer er fordi det er en miniatyrrase med, såvidt jeg har skjønt, relativt tynn benbygning. Vil ikke at den skal bryte føttene i lek med Shibaen til mamma og pappa, liksom (hun er litt feit og brutal)

Hei hei, og velkommen til forumet

Jeg tror også papillon kan passe deg veldig godt. Min papillon er litt av den grovt bygde sorten. Oppdretteren min var kjent for å avle litt større og grovere papillon før, men fremdeles innenfor standaren, så jeg syns det Maria sier er feil her. Min egen er 28 cm høy og 4,3 kg. Helt innenfor standaren, men for mange vil hun være for grov. Hun har ikke skjøre bein, kan få potesår om hun går på veldig skarpt underlag veldig lenge, men jeg anser ikke dette som noe problem i hverdagen da det har skjedd utrolig sjeldent. Hun har brukket foten en gang, men det var ikke så rart når hun ble tråkket på av en hest.

Størrelse: 1,5-5 kg

Pels: Pelsen deres er lang, det henger seg lett kvister og lignende i pelsen om den er på tur i skog og mark, men dette kan plukkes lett utav. I tillegg trenger den å bli børstet et par ganger i uken for å unngå floker.

Helse: Papillon ansees som en veldig sunn rase. De sjekkes for øyesykdommer og patella, og så vidt det er meg kjent er det veldig lite av dette her i landet på rasen.

Papilloner er veldig sosiale mot mennesker. Jeg har hørt endel veterinærer som er skeptisk til papillon da de har blitt bitt av disse, så vær nøye med å sjekke hvordan gemyttet til foreldrene er. Selv har jeg aldri opplevd noe slik, så jeg vet ikke om dette var noe som var mer vanlig på papillon før. De er lettlærte hunder, selv trener jeg min i agility og lydighet. Papillon er en veldig allsidig hunderase. De blir gjerne med på flere timers tur, en agility trening, eller bare en kort tur. De kan ligge på sofaen og kose i flere timer. De er fornøyde så lenge de får være med eieren sin Lykke til med valget! Slenger med et bilde av sommerfuglen min

[Maria]

Jeg syns det har vært unødvendig mange ekle kommentarer i denne tråden. Det er ikke rart mange nybegynnere flykter fra dette forumet før de i det hele tatt har nådd 50 innlegg.. Godt det finnes slike som Mari her Veldig fint svar fra deg!

Hei hei, og velkommen til forumet

Jeg tror også papillon kan passe deg veldig godt. Min papillon er litt av den grovt bygde sorten. Oppdretteren min var kjent for å avle litt større og grovere papillon før, men fremdeles innenfor standaren, så jeg syns det Maria sier er feil her. Min egen er 28 cm høy og 4,3 kg. Helt innenfor standaren, men for mange vil hun være for grov. Hun har ikke skjøre bein, kan få potesår om hun går på veldig skarpt underlag veldig lenge, men jeg anser ikke dette som noe problem i hverdagen da det har skjedd utrolig sjeldent. Hun har brukket foten en gang, men det var ikke så rart når hun ble tråkket på av en hest.

Størrelse: 1,5-5 kg

Pels: Pelsen deres er lang, det henger seg lett kvister og lignende i pelsen om den er på tur i skog og mark, men dette kan plukkes lett utav. I tillegg trenger den å bli børstet et par ganger i uken for å unngå floker.

Helse: Papillon ansees som en veldig sunn rase. De sjekkes for øyesykdommer og patella, og så vidt det er meg kjent er det veldig lite av dette her i landet på rasen.

Papilloner er veldig sosiale mot mennesker. Jeg har hørt endel veterinærer som er skeptisk til papillon da de har blitt bitt av disse, så vær nøye med å sjekke hvordan gemyttet til foreldrene er. Selv har jeg aldri opplevd noe slik, så jeg vet ikke om dette var noe som var mer vanlig på papillon før. De er lettlærte hunder, selv trener jeg min i agility og lydighet. Papillon er en veldig allsidig hunderase. De blir gjerne med på flere timers tur, en agility trening, eller bare en kort tur. De kan ligge på sofaen og kose i flere timer. De er fornøyde så lenge de får være med eieren sin Lykke til med valget! Slenger med et bilde av sommerfuglen min

Dette blir OT, men. Jeg tror egentlig ikke at du er uenig med meg! Din papillon er innenfor standarden og ja, hun er kraftigere enn min, men hun er ikke grov i den forstand at hun tåler så innmari mye mer enn det min gjør. Det er poenget mitt. En papillon innenfor standard, uansett om det er typen til Blondie eller typen til Leja, er en liten hund og er skjør i så måte. Sannsynligheten for at min hund brekker noe fremfor din er liksom ikke reelt å sammenlikne. Hvis man er redd for at hunden skal være skjør og liten bør man vurdere noe annet enn papillon, som er en miniatyrhund.

Når det er sagt så tror jeg folk misforstår det med små hunder og skjørhet. Greit at små hunder har mindre føtter osv, men de er tilpasset sin egen størrelse og tåler like mye som andre hunder i forhold til seg selv. Med små hunder vil man måtte passe litt ekstra på i møte med store hunder. Men snur man på det må en med stor hund også passe på så deres hund ikke skader en liten en. Sånn er det bare. Jeg får stadig spørsmål om jeg ikke er redd for å tråkke på Leja. Overhode ikke! Hun er så bevisst hvordan hun forholder seg til andre og er som tidligere nevnt lynkjapp. En unnamanøver klarer hun lett

Jeg synes du kan ha papillon med bakgrunn i det du sier, akkurat slik de over meg sier. Det er en herlig rase Min er forøvrig veldig uredd i forhold til miljø, andre hunder og generelle situasjoner vi man møte på. Men med folk er hun en pyse. Det tar tid før hun "godkjenner" folk. Men gjør hun det er de venner for livet. Sånn sett tror jeg ikke min er helt typisk pap. De andre jeg kjenner er mer sånn at de elsker alle mennesker.

[Kaja]

Så bra! Men som den pessimisten jeg er, hvor gammel er den?

Forøvrig var/er det cavalierer til omplassering innimellom, så å finne en voksen med grei helse tror jeg ikke er umulig nei. Men man må vite hva man ser etter, spesielt med tanke på syringomyelia. Nå er ikke syringomyelia en dødsdom nødvendigvis, symptomer og påvirkningsgrad henger ikke alltid sammen med graden, og det er endel hunder som kan leve fint med en syringomyeliadiagnose - problemet er at disse hundene ikke blir sjekket og man derfor ikke kan ta dette til vurdering i avlsarbeidet.

Ei god venninde i sverige har en 15 år gammel frisk cavalier fra "kjøkken"oppdrett. Han har ikke tenner igjen og har levd på menneskemat hele livet (jada ikke bra). Ingen regel uten unntak

Jeg digger når folk skriver "hvis du synes sheltien er krevende, bør du vurdere gullfisk",.... her er det individuelle forskjeller altså! enkelte sheltier fra visse linjer...har et stort aktivitets nivå, selv om de er små og forholdsvis "myke" hunder.

Jeg trener som sagt hundene mine en god del.... 2 timers tur om dagen, agility 3 ganger i uken, og en del annen hodebry og sheltien min har i perioder vært KREVENDE ja.... svært mye høyre aktivitets behov en schaferen vi hadde før...eller border collien til venninnen min.. eller mange andre hunder jeg kjenner.

Men selvfølgelig..jeg har ikke erfaring med mange familie sheltier. Jeg valgte spesifikke aktive linjer...

Jammen kjære Castella, krevende og aktiv er to helt forskjellige ting! At hunden "krever" to timer tur om dagen betyr ikke at den er krevende, det betyr at den er aktiv.