Gå til innhold
Hundesonen.no

Middels stor, middels aktiv, generelt enkel og grei hund


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har ihvertfall ikke merket noe til jaktinnstinktet på de 2 cockerne vi har hatt. Kanskje litt mer løping etter fugler, men de løper aldri langt. Vi har aldri hatt problemer med å gå tur med de løse.

Bra at du nevnte det med at det er vanskeligere å stelle pelsen på en klippet hund. Det glemte jeg å si. Om man først klipper en cocker, så må man alltid klippe den, for pelsen blir umulig å holde etter på.

  • Svar 83
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Collie? Og slik jeg ofte gjør, så må jeg bare nevne fordelen ved å velge en voksen, satt og forutsigbar hund. Det er luksus det. Pluss at man slipper valgperioden og den slitsomme unghunden. Det k

De kan jo klippes ned også, om dere ikke har noe i mot det. Se så søt en kortklippet cocker kan bli

Jeg tror det blir å se etter en voksen hund, og da blir det nok mer å gå på individ. Ville likevel ha innspill på rase ettersom dette ikke er raser jeg vanligvis har noe kontakt med. Takk for insp

Skrevet

Hvordan er norsk buhund? Har inntrykk av at det er en frisk og trivelig rase, men de har vel lett for å bjeffe.

Som sagt vill jeg hørt med Limo her inne om rasen. Ingen av de to hun har hatt med når vi har gått turer sammen har bjeffet i alle fall :) Min papillon går dem en høy gang kan du si. Jeg synes rasen er skikkelg trivelig. Så Limo - kom og svar! :D

  • Like 1
Skrevet

Dersom dere går for Cocker så vær obs på at rasen sliter litt med skarpe individer, så vær nøye når du skal finne oppdretter.

Leste også at hun kanskje kunne gå for voksen hund, det hadde vært perfekt hvis hun skal ha Cocker, da vet hun hvilket gemytt hunden har ;)

Skrevet
Som sagt vill jeg hørt med Limo her inne om rasen. Ingen av de to hun har hatt med når vi har gått turer sammen har bjeffet i alle fall :) Min papillon går dem en høy gang kan du si. Jeg synes rasen er skikkelg trivelig. Så Limo - kom og svar! :D

Mitt inntrykk er at det viktigste for en buhund er å få brukt seg fysisk. Nå fikk min en del mental trening når han var ung, men det viktigste var den fysiske treningen (løpe løs og sykkeltur). Det ser jeg også på tispen jeg låner nå. Så lenge hun får løpe løs i rundt 1 time, og får noen sykkelturer/evt. lengre turer i uken, så er hun fornøyd :)

Når det gjelder jaktinstinkt så er det veldig individuelt. Man kan ende opp med en hund med lite jaktinstinkt eller en med mye jaktinstinkt. Han jeg har nå har en del jaktinstinkt. Det er ikke ekstremt, men jeg tørr ikke ha han løs der det er mye rådyr. Buhundtispen jeg låner kan gå løs over alt. Nå vet jeg ikke hvordan hun reagerer på syn av rådyr, men lukten reagerer hun ikke på i det hele tatt.

De er veldig sosiale, og elsker alle typer mennesker. Kos er noe av det beste som finnes :)

Når det gjelder bjeffing, så synes jeg ikke det er så gale som mange skal ha det til. Jeg tror at det er litt hva man gjør det til selv. Det viktigste er at de ALDRI får løsning for bjeffingen fra de er valper (men dette gjelder vel alle raser). Valper kan gjerne gi høylytt uttrykk for misnøye dersom de er uenige i noe. Min bjeffer når det ringer på døren, men dette er ikke noe jeg har jobbet med, og han har fått grundig opplæring i dette fra dachsen vi har hjemme. På spesialutstillingene kan det være en del lyd, men jeg tror kanskje en del av dette kommer av at en del buhunder ikke er så vant med så mange fremmede hunder rundt seg? Det er helst på spesialutstillingene jeg har merket at det er en del lyd. På andre utstillinger er det ganske rolig rundt ringen :) Nå er kanskje ikke dachs den beste rasen å sammenligne med, men buhundene jeg kjenner bjeffer betraktelig mindre enn dachsene vi har.

  • 2 months later...
Skrevet

Vet ikke om moren din har bestemt seg? Ser at tibetansk terrier er nevnt her, jeg har første - og annenhåndserfaring med 3 stk og de var vidt forskjellige. Den vi hadde i noen måneder (hadde den for å se om de som eide den ble bedre av evt. allergi), var helt tullerusk, veldig slitsom og masete. Etter at eieren fikk den tilbake begynte den å bite og være aggresiv.

Vi valgte hund nå etter en de samme kriteriene som dere har/hadde, og endte opp med en shetland sheepdog. Hun er foreløpig 3 mnd gammel, og maken til enkel valpetid hittil tror jeg man skal lete lenge etter.

  • 1 month later...
Skrevet

Jeg tenker også:

Collie (rolig og behagelig hund)

Tibetansk terrier (de jeg har møtt har vært eksemplariske)

Keeshund (Litt bjeff i men det kan en vel jobbe med)

Finsk lapphund (Den lager også litt lyd, men det kan også dresseres)

Skrevet

Ok, jeg kjenner bare èn tibetansk spaniel godt, og jeg tror kanskje han er litt unormalt rolig og stille :P Men har dere vurdert det? Utgår riktignok veldig på størrelse.

Men kan basere mitt svar på denne hannhunden og de korte møtene med andre, da.

Kriteriene er:

- Ikke veldig aktiv. Hunden får ca. 45 min - 1 time de fleste dager, men må tåle noen rolige dager. Mamma er hjemmeværende, så selskap vil den ha stort sett hele tiden.

Rolige som trives godt i sofaen samtidig og krever ikke mye stimuli for å være happy.

- Størrelsen skal helst være middels stor, 15-20 kg.

Utgår.

- Ikke for mye pelsstell, men litt børsting går fint

Med børsting en gang eller to holder pelsen seg relativt flokefri, men har hørt det er forskjell på hvorvidt den floker seg ettersom hvilken farge den har? Ikke en påstand, men noe jeg har hørt i forbifarten.

- Sosial og glad hund, ikke kjent med for mye samkjønnkjønnsaggresjon

Alle jeg har møtt er glade i mennesker og er ikke aggressive.

- Ikke en rase som er godt kjent for dårlig helse

Dvergvekst og PRA er vel dene eneste jeg kan komme på.

- Skal helst kunne gå løs utenfor båndtvangstiden, ikke mye jaktinstinkter

Noen av de jeg har møtt har tendenser til å være litt "care" - kommer når de vil selv, men skal nevnes at de ikke har blitt trent skikkelig med mtp innkalling heller. Har ikke sett stort til jaktinstinkt for å si det sånn, så med konsekvent innkallingstrening tror jeg det passer fint.

- Hunden kommer ikke til å bli trent med i noen sport, men hun kommer til å få hverdagslydighet og noen grunnleggende kurs

Høres greit ut for en tibbe :)

Jeg har blitt veldig glad i rasen, men ville ikke hatt selv fordi jeg vil ha en hund som er litt mer førerorientert, har litt mer driv og et litt høyere aktivitetsnivå. Men veldig glade og koselige hunder som jeg syns virker som tipptopp hunder for eldre!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...