Gå til innhold
Hundesonen.no

Boston Terrier som begynner å komme i puberteten..? Hjelp!


Spazmo
 Share

Recommended Posts

Jeg sliter litt for tiden med min snart 6 måneder gamle Boston tispe. Hun napper og biter meg sånn i armen og beina! Hun har alltid vært en svært bitete valp, hang etter buksebein og hender da tennene begynte å løsne. Nå er hun altså på 'an igjen. Det pleier å være i sammenheng med at hun blir oppspilt, og det er jo litt unnskyldt - da stopper jeg henne som oftest ved å gi henne en sitt kommando og få henne til å roe seg litt.

Men noen dager tar det helt av! Hun kan ligger rolig ved siden av meg i sofaen og tygge på dagens leke og alt er helt fint - før hun plutselig spretter bort i armen min og dulter, biter, napper og knurrer. Noen ganger gir hun seg når jeg snur meg vekk eller reiser meg uten å se på henne. Mens andre ganger følger hun bare med og skal bite meg i beina og jage seg helt opp. De gangene hun ikke følger etter men fortsatt ikke tar beskjeden går jeg inn på et annet rom og blir der en liten stund, mens de gangen hun slår seg helt vrang har jeg ikke noe annen mulighet enn å løfte henne med meg og sette henne ned så hun får roet seg uten at hun får tak i armene mine.

Er det flere som har opplevd det samme her? Satser på at dette bare er noen fæle hormonelle nykker som er ute og går her, men det er forferdelig slitsomt...

Tror ikke hun får for lite eller for mye aktivitet heller. Litt hjernetrim i form av godbitsøk og diverse impulskontrolløvelser inne - snusing og litt turgåing utendørs + løpe rundt løs med andre hunder noen ganger i uken

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg enten hadde hatt et bånd på henne evt hengende klart i en bordfot eller noe slik at du enkelt kan koble henne for og få fred også kan hun lære seg og roe ned selv. Evt hive hunden på et annet rom med timeout. Forøvrig ville jeg forsøkt å sagt fra om at slik ikke er greit iom at hun begynner og bli såpass gammel.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun skjønner prinsippet av nei til nesten alt annet, så hun får et par krasse nei i sin retning når hun først begynner mens jeg snur meg bort. At jeg flykter er siste løsningen, har blitt mye mer til at hun blir holdt fast til hun roer seg når hun ikke vil høre etter. Men et bånd klart var jo ikke så dumt, det må jo være utrolig kjedelig for henne å ikke kunne gjøre noe med det. Hun virker ganske smart når det gjelder det meste, så forhåpentligvis skjønner hun tegningen raskt. Kjeven hennes er jo tross alt sterkere og ikke bare full i små pirajatenner lenger :P

Takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde samme problemet, og inne i huset funka det fint med time-out. Man må bare være konsekvent, og gjøre det hver eneste gang det går for langt. Og hvis det er pån igjen når time-outen er ferdig, så er det ny time-out med en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er slem sånn. Humping, slafsing, biting og annen herjing jeg ikke vil ha noe av får de ett par klare men milde beskjeder. Tar ikke hunden hintet blir jeg krassere, jeg kan fint også sperre hunden ute litt fra "felleskapet" i stuen/sofakroken ved hjelp av grinder om den virkelig girer seg opp. Ett TYDELIG nei, med konsekvenser om hunden ikke gir seg, funker for meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med den lille kjennskap jeg har av bostoner så tror jeg nok at en "utvisning" eller "time out" vil være ganske virkningsfult. Min boston er direkte ulykkelig hvis hun ikke får ligge i umiddelbar nærhet av meg - så det ville vært en grusom straff å stenge henne vekk..

Heldigvis plukker jeg av sånn valpebiting fra dag èn - aksepterer ikke å bli bitt av noen hund, never, ever eller noensinne.

Men for de som nå vel har det problemet så skal "time out" visstnok være en velfungerende straff. I alle fall på en så kontaktsøkende hund som boston terrier (antar din også er litt sånn "plaster")..

Lykke til - det er en herlig rase og de blir bare koseligere og morsommere med årene!

Susanne

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig enig Susanne.

Bortvisning fra fellesskapet = grusom straff for en boston = virkningsfullt.

Gåttfred har aldri vært bitete, men han kan godt, fortsatt i en alder av snart 3 år, bli veldig på og slitsom for sine større hundebrødre.

De har jo ikke vett til å snakke med store ord og si fra.

Nytter det ikke å snakke til han, med et par strenge NEI, så blir det time out i gangen, eller i bur.

Det går lang tid før han glemmer seg og gjør noe som gir time out.

Tror ikke man hadde straffa han mer om man hadde slått han.

Gåttfred kan også hause seg voldsomt opp innimellom, etter tur, etter at jeg har kommet hjem osv.

Da bumper han opp og ned på meg, dog aldri med tenner.

Ser innimellom samme oppførsel mens jeg lager klar maten deres, da oppover kjøkkeninnredninga.

Dette har jeg løst ved å bare slippe armene ned å bli passiv.

Fryktelig kjedelig med passiv mor, så da setter han seg ned rimelig fort.

Så om din boston er som min boston, så ville jeg brukt time out med en gang hun ikke hører på komandoen nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så herlig at ferien din har begynt, og at du og hunden din skal nyte den sammen! Det høres ut som dere kommer til å få masse kvalitetstid sammen, noe som er så viktig. Når det gjelder naboene og hundevennen din, det er jo flott at de har så mye tillit til deg, men jeg skjønner godt at du ikke vil overta flere hunder! Det er jo en stor forpliktelse, og det er viktig å kjenne sine egne grenser. Håper dere får en fantastisk ferie sammen, du og hunden din! ❤️
    • Odin var også dement mot slutten, og det var tøft. Han hadde ikke samme uroen, han var bare forvirret, og ville være inntil oss hele tiden (nok en kombinasjon av døvhet/blindhet også). Vi fikk Eldepryl hos Renate Nydal, det hjalp litt en stund på uroen, men ikke store forandringer. Kan være verdt forsøket.
    • Du kan ta pulsen ved å kjenne på blodåren som går ned på innsiden av låret.
    • Frøkna her begynner å bli dement, og det er utrolig vanskelig å forholde seg til. Så snart det er "dødtid" hjemme begynner hun enten å vandre frem og tilbake, eller å gå i ring. Hvis jeg avbryter henne og tar henne med ut på tur eller trening "våkner" hun og er seg selv igjen, men hun må altså ha mental input hele tiden for å ikke gå inn i disse tvangshandlingene. Jeg antar at det i stor grad skyldes kjedsomhet og uro, men ettersom hun har en ødelagt skulder er det ikke mulig å gå lange turer med henne heller. Lite fysisk aktivitet bidrar helt sikkert til problemet. Hun går på Karsivan, men synes ikke det hjelper så veldig. Det er ikke noe særlig til livskvalitet sånn som hun har det nå, men jeg kan jo ikke underholde henne konstant. Er det noen som har hatt dement hund som har noen tips til hva jeg kan gjøre for henne? Andre typer medisiner som hjelper?
    • Jeg vet ikke hvordan det skilles mellom de ulike dachsrasene, men avlsrådet i raseklubben vil kunne hjelpe deg med dette. Jeg ser ingen grunn til at det skulle bli komplikasjoner hvis begge er friske, men det er mange andre hensyn å ta før man velger å avle, så ta kontakt med avlsrådet og be om hjelp der.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...