Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjenner du til munchkinkatten?


Recommended Posts

Skrevet
Kjenner jeg blir helt oppgitt og gidder egentlig ikke å bidra med noe siden jeg har hatt en slik "forkrøplet ødelagt" hund..

Men jeg ville atter en gang heller hatt en corgi enn banan rygg og svaiende bakben...

Nå er det ingen som har brukt ordet forkrøplet er det vel? Men igjen hvorfor må det være enten eller? Jeg har ikke peiling på corgi da jeg knapt har sett 2 stk, men de har iallefall ikke hatt det typiske dvergpreget(og med dvergpreg så snakker ikke jeg om at de er små altså). Men uasnett, hvorfor må det være dvergpreg eller bananarygg liksom. Emnet er jo så mye mer nyansert... Og det er det som er poenget mitt, uansett hvilken art, rase eller hvilke trekk det er snakk om.

  • Svar 106
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg tror T-Rex døde ut pga mageomdreining og at den har for korte armer til å re opp en seng.

Det er jo interessant at vi er så vant med å se hunderaser med dvergvekst, men så fort vi ser en katt med det reagerer vi og tenker "nei sånn burde/skal ikke en katt se ut". Burde vi kanskje tenke mer

Jeg tenker det om hunderaser og jeg iallefall. Søsteren min har en dachs, og jeg blir helt opphengt i de korte beina jeg... hun klarer jo nesten ikke holde tyggebeinet selv, vil alltid at noen skal ho

Skrevet
Kjenner jeg blir helt oppgitt og gidder egentlig ikke å bidra med noe siden jeg har hatt en slik "forkrøplet ødelagt" hund..

Men jeg ville atter en gang heller hatt en corgi enn banan rygg og svaiende bakben...

Ser ikke på dvergvekst som et stort problem sålenge avlen og alt annet er sunt, men jeg ser jo usunne tendenser på corgi også. Helt klart, men de kan gå uten å svaie da.

Edit:

Bilder fra en tråd på sonen:

fucked_up_german_shepherd_bracketts_form

vs dvergveksten min

535601_10151401100335464_1053669123_n.jp

Jøss, så mange sider før en ekstrem-sch ble dratt frem, venta på den siden s.1 jeg ;)

Skrevet
Nei. Det er en genetisk sykdom som dessverre ikke har blitt tatt nok hensyn til ved avl, ergo har det fått befestet seg i rasen(e). Boxer, dober og storpuddel har også mye DCM, og de er jo ikke giganter. Både dober og storpuddel har mer DCM enn GD iflg Agria. Saluki er en rase som heller ikke er gigant der det også dukker opp mer og mer DCM. Dober er den eneste rasen man hittil har klart å finne DCMgener på og har DNA test for det.
Jeg tror vel kanskje heller at DCM og stor størrelse kan dele noe av sin årsak snarere enn at det ene forårsaker det andre. Javisst finnes DCM hos andre raser også, men DCM har vært assosiert med hypothyroidisme, og gigantraser har oftere hypothyreose. Når noe av grunnen til at de blir større enn andre raser er at de produserer veksthormoner i hypofysen lenger enn andre, så er jeg fremdeles ikke overbevist om at det ikke kan være en sammenheng. Samme sykdom kan ha flere årsaker.
Skrevet
Jeg tror vel kanskje heller at DCM og stor størrelse kan dele noe av sin årsak snarere enn at det ene forårsaker det andre. Javisst finnes DCM hos andre raser også, men har vært assosiert med , og gigantraser har oftere hypothyreose. Når noe av grunnen til at de blir større enn andre raser er at de produserer veksthormoner i hypofysen lenger enn andre, så er jeg fremdeles ikke overbevist om at det ikke kan være en sammenheng. Samme sykdom kan ha flere årsaker.

Njah, på GD ser man hyperthyrose sjeldent utenfor amerikanske linjer, mens DCM er jevnere utbredt på verdensbasis. Og europeiske linjer vokser gjerne lengre enn amerikanske, så da holder ikke hypofyseteorien din heller, iom at de ikke har mer DCM enn de som er ferdige med veksten tidlig.

Hyperthyrose kan føre til voksende hjerte, som vil forbedres/bli borte om hyperthyrosen behandles, men det er da ikke ekte DCM, iom at det aldri kan kureres.

Skrevet

Altså jeg ville ikke hatt den dvergkatten, fordi jeg synes ikke den var fin, helt enkelt. Da er det selvsagt lett for meg å si at denne katten i samme slengen ser elendig konstruert ut, men altså. Kanskje heller det enn en perser, sånn helsemessig? Og når jeg tenker meg om så kunne jeg godt tenke meg en perser i grunn.

Når det kommer til hunder så ville jeg ikke hatt dachs, ikke fordi de er freaks, men fordi de er for små. Corgi? Mja, da begynner vi å snakke. Jeg tror det er veldig lett å kritisere det man synes ser rart/stygt ut, og "skylde" ens synspunkter på nettopp helsen til dyret, uten å egentlig helt vite noe særlig om dyrets egentlige helsebilde.

Ingen ekstremavl er sunn, så enkelt er det. (Ja, og det er mye ekstremavl på schæferen, så der vet jeg hvor jeg står og hvorfor jeg står der - schæfersnakk: ferdig!) Jeg kunne godt hatt en flatneset hund for eksempel, men noen kriterer har jeg jo, nesen bør liksom kunne synes i profil for eksempel - jeg vil vite at det er litt plass der. Det gjelder også dachsen for øvrig. Skulle jeg først hatt dachs, så hadde jeg ikke valgt det mest ekstreme, og det er faktisk fullt mulig også.

  • Like 4
Skrevet
Hvorfor må vi nødvendigvis sammenligne katter med hunder - som om dèt er verdens mest velkonsturerte dyr?

Kan vi ikke sammenligne katter med vaskebjørner? Mårhunder? Ildere? Mink? Rotter?

Er vel ingen som mener at disse dyrene er "forkrøplede", udugelige eller nødvendivis usunne - til tross for at de har tåpelig korte ben?

Ja, vi kan jo fortsette - hva med ødler, skilpadder, nesehorn, krokodiller?

Så nei - korte ben er ikke alltid noe negativt. For noen arter har det vist seg å være noe som fungerer faktisk bedre enn lange - og derfor har dette blitt utviklet.

Med katter så er det selvsagt ikke naturens utvalg å lage en egen rase av kortbenthet. Men hvem kan si at det faktisk ikke er ganske praktisk, da? At de IKKE jakter og dreper småfugl i milliontall er kanskje ikke bare en negativ effekt?

At de ikke kan løpe så fort spiller kanskje heller ingen rolle for dyret - de aller fleste skal jo ikke nødvendigvis løpe for livet, håper jeg..

Susanne

Jeg synes det er mer naturlig å sammenlikne kattedyr med kattedyr og hundedyr med hundedyr. Apples and oranges, vettu. Trenger ikke gjøre det enda mindre gyldig ved å sammenlikne gardiner og spisebord.

Praktisk for katten er det ikke. Uansett hvordan du snur og vender på det så er dvergvekst til ulempe for katten, selv om den kan være en fordel for visse andre. Hvorfor ikke avle på katter uten klør, så slipper vi å bekymre oss for møblene? Finnes sikkert arvelig kloløsning et sted, er bare å finne det og avle videre. At katten blir bortimot forsvarsløs og ute av stand til å klare ting katter er laget for å klare er vel ikke så nøye?

Til opplysning så løper de aller fleste katter for livet en eller annen gang, som regel flere, vil jeg tro. Med mindre de er så "heldige" å være skjermet fra verden, da.

Men så var det det med at å ikke ha evnen til å klatre i trær og fange mus ikke er det samme som å ikke ha ønske om det.

Dette er defekter, enkelt og greit. Enten det er hund, katt eller menneske vi snakker om.

  • Like 1
Skrevet
Praktisk for katten er det ikke. Uansett hvordan du snur og vender på det så er dvergvekst til ulempe for katten, selv om den kan være en fordel for visse andre. Hvorfor ikke avle på katter uten klør, så slipper vi å bekymre oss for møblene? Finnes sikkert arvelig kloløsning et sted, er bare å finne det og avle videre. At katten blir bortimot forsvarsløs og ute av stand til å klare ting katter er laget for å klare er vel ikke så nøye?

Eller så kan man klippe dem - klørne altså ;)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...