Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjenner du til munchkinkatten?


Recommended Posts

Skrevet

Ser ikke helt sammenhengen føler jeg - små raser eldes saktere pga mindre kroppsvolum. Det ekstreme dvergpreget gjør det jo ikke noe mer etisk korrekt, føler jeg :P Det blir som mopsen - den er jo ikke akkurat verst i klassen med sykdommer - men det er ikke noen god unnskyldning for den inntrykte snuten vi mennesker forhelliger...

  • Svar 106
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg tror T-Rex døde ut pga mageomdreining og at den har for korte armer til å re opp en seng.

Det er jo interessant at vi er så vant med å se hunderaser med dvergvekst, men så fort vi ser en katt med det reagerer vi og tenker "nei sånn burde/skal ikke en katt se ut". Burde vi kanskje tenke mer

Jeg tenker det om hunderaser og jeg iallefall. Søsteren min har en dachs, og jeg blir helt opphengt i de korte beina jeg... hun klarer jo nesten ikke holde tyggebeinet selv, vil alltid at noen skal ho

Skrevet
Det er da også en sannhet med modifikasjoner. De ekstreme typene man ser er avlet etter AKC standard. Den tyske/europeiske standarden gir egentlig ikke rom for ekstremvariantene. Målene er etter standarden svært klare; høyde/lengde = 1:2. Markavstand = 1/3 av brystdybden. At mange dommere/oppdrettere/utstillere ikke forholder seg til dette, er et trist faktum, liknende hva man ser innen mange andre raser.. Men det betyr ikke at den jevne Nordiske Dachshund er ekstrem - tvert i mot.

Som et paradoks; jeg har hatt Dachs i snart 25 år. Jeg ønsker meg veldig en Ulvehund. Men vet ikke om jeg tør. Pga helsen. Jeg er vant med hunder som er friske, spreke og raske til langt inn i alderdommen. Som ikke akkurat sponser dyrlegene;-) Tanken på en hund som mest sannsynlig får helseproblemer og dør tidlig, er ikke fristende. Jeg opplever jo nettop dette med Canarioen min. Hun velbygget og atletisk for rasen å være, men alikevel har hun en funksjonalitet som ikke holder mål for meg som er vandt med spreke små jakthunder. Leddene tåler ikke hundens tyngde, hun eldes og falmer raskt. Canarioen er ca jevnaldrende med tre av Dachsene. Canarioen eldes og skrumper inn, mens de jevnaldrene Dachsene er i sin beste alder...

Nja, jeg skal ikke skryte på meg allverdens peiling på dachs, men jeg vil plassere de fleste (alle?) jeg har sett i kategorien ekstrem, selv om få er så ekstreme som en del av korthårsdachsen, er det alikevell i kategorien ekstrem i min bok. Lang rygg, korte føtter samt i mange tilfeller dårlig beinstilling i tillegg. For meg så er helse og funksjonalitet mer enn bare levealder og livsglede. Hunder med smertefullt kort snute kan leve til de er 20 de også og ha masse livsglede underveis, uten at det gjør det noe bedre slik jeg ser det.

Men altså, Canarioen, jeg tar ditt ord for at rasen er dårlgi konstruert, er jo ikke så "syk" fordi den er stor, det er jo dårlig avl, bare på en annen måte, og det ene gjør ikke opp for det andre enten det er og bruke store syke hunder som unnskyldning på og fortsette dårlig avl på små hunder eller omvendt. Uansett om det gjelder fysikk, sykdommer eller levealder.

Skrevet
Nja, jeg skal ikke skryte på meg allverdens peiling på dachs, men jeg vil plassere de fleste (alle?) jeg har sett i kategorien ekstrem, selv om få er så ekstreme som en del av korthårsdachsen, er det alikevell i kategorien ekstrem i min bok. Lang rygg, korte føtter samt i mange tilfeller dårlig beinstilling i tillegg. For meg så er helse og funksjonalitet mer enn bare levealder og livsglede. Hunder med smertefullt kort snute kan leve til de er 20 de også og ha masse livsglede underveis, uten at det gjør det noe bedre slik jeg ser det.

Men altså, Canarioen, jeg tar ditt ord for at rasen er dårlgi konstruert, er jo ikke så "syk" fordi den er stor, det er jo dårlig avl, bare på en annen måte, og det ene gjør ikke opp for det andre enten det er og bruke store syke hunder som unnskyldning på og fortsette dårlig avl på små hunder eller omvendt. Uansett om det gjelder fysikk, sykdommer eller levealder.

Som sagt; min Canario er ikke et bygningsmessig makkverk (som mange innen rasen)

hundene_tunnan_mai08.jpg

funksjonaliteten er alikevel ubrukelig i forhold til disse kortbeinte misfosterene ;-)

hundene_ovnsror_snult250.jpg

  • Like 1
Skrevet
Som sagt; min Canario er ikke et bygningsmessig makkverk (som mange innen rasen)

hundene_tunnan_mai08.jpg

funksjonaliteten er alikevel ubrukelig i forhold til disse kortbeinte misfosterene ;-)

hundene_ovnsror_snult250.jpg

Men da er det en svakhet i konstruksjonen, uansett hvor pent det ser ut. Og jeg sier ikke at noen er urukelige, jeg sier are hvorfor skal hunder være ekstreme på det ene eller det andre viset når de ikke trenger det? Samma hvilken rase de er?

Skrevet
Men da er det en svakhet i konstruksjonen, uansett hvor pent det ser ut. Og jeg sier ikke at noen er urukelige, jeg sier are hvorfor skal hunder være ekstreme på det ene eller det andre viset når de ikke trenger det? Samma hvilken rase de er?

Ekstremt er ikke bra. Men er dvergvekst i seg selv ekstremt? Når det har sin klare funksjon (langsomt og utholdene drivende hunder, som også går i hi) Og samtidig er langt mer funksjonelle, fysisk og helsemessig, enn mye annet - som ikke ansees for å være ekstremt?

Skrevet
Ekstremt er ikke bra. Men er dvergvekst i seg selv ekstremt? Når det har sin klare funksjon (langsomt og utholdene drivende hunder, som også går i hi) Og samtidig er langt mer funksjonelle, fysisk og helsemessig, enn mye annet - som ikke ansees for å være ekstremt?

Jeg tror kanskje du misser poenget mitt? For og bruke dachs som eks da hadde det vært en dårligere hund om den hadde hatt en anelse kortere rygg eller en anelse lengre ben? (Det blir jo det samme da, for har den lengre ben så bli jo rygglengde ifht høyde kortere og vice versa.) men fortsatt innehatt alle egenskapene en dachs trenger for og være en god spesialisert jakthund. Eller hadde den vært en dårligere hund om den hadde hatt rette fine ben istedet for og være kalvbent fremme eller ha ekstreme bakbeinsvinkler? Uansett hvor lenge den lever og hvor fint den kan henge med på turer slik den er. Ingen av de tingene jeg skisserer hadde ødelagt dette (langsomt og utholdene drivende hunder, som også går i hi) (din komentar).

Også din komentar Men er dvergvekst i seg selv ekstremt? Når det har sin klare funksjon(langsomt og utholdene drivende hunder, som også går i hi)? Det er vell ikke dvergvekst i seg selv som gir dachsen disse egenskapene. Den har fint kunne gjort akkurat det samme uten dvergpreg og uten ekstremt lang rygg/korte føtter. Den så jo som sagt ganske annerledes ut før i tiden og fungerte ypperlig til sitt bruk da, så hvorfor ikke nå?

Og her snakker du mot deg selv "Og samtidig er langt mer funksjonelle, fysisk og helsemessig, enn mye annet - som ikke ansees for å være ekstremt?" En hund som ikke kan henge med på tur uten og bli ødelagt i kroppen er ekstremt i mine øyne, uansett hvordan de ser ut.

Skrevet
For og bruke dachs som eks da hadde det vært en dårligere hund om den hadde hatt en anelse kortere rygg eller en anelse lengre ben? (Det blir jo det samme da, for har den lengre ben så bli jo rygglengde ifht høyde kortere og vice versa.) men fortsatt innehatt alle egenskapene en dachs trenger for og være en god spesialisert jakthund. Eller hadde den vært en dårligere hund om den hadde hatt rette fine ben istedet for og være kalvbent fremme eller ha ekstreme bakbeinsvinkler? Uansett hvor lenge den lever og hvor fint den kan henge med på turer slik den er. Ingen av de tingene jeg skisserer hadde ødelagt dette (langsomt og utholdene drivende hunder, som også går i hi) (din komentar).

Tja... Tysk jaktterrier er vel bruksmessig "Dachsen uten dvergvekst" De driver alt for fort til å fungere som drivende rådyrhunder, utover ren støtjakt;-) Riktig nok ligger mye av farten i at de er mye "heitere" og driver på overvær. Men - nei - ikke et godt alternativ.(og en dachs SKAL ha rette, fine bein....)

Du motsier deg vel også ganske greit; i det du skriver:

"Den så jo som sagt ganske annerledes ut før i tiden og fungerte ypperlig til sitt bruk da, så hvorfor ikke nå?"

Altså; er det dvergvekst som er problemet, eller ekstrem avl???

Og så kan jeg ikke la være - den menneskelige versjonen da? Er den dysfunksjonell og forkrøplet? For det er det du mener at hunde og katte-versjonene er?

new-hand-of-the-king_234x250.jpg

Skrevet
Tja... Tysk jaktterrier er vel bruksmessig "Dachsen uten dvergvekst" De driver alt for fort til å fungere som drivende rådyrhunder, utover ren støtjakt;-) Riktig nok ligger mye av farten i at de er mye "heitere" og driver på overvær. Men - nei - ikke et godt alternativ.(og en dachs SKAL ha rette, fine bein....)

Du motsier deg vel også ganske greit; i det du skriver:

"Den så jo som sagt ganske annerledes ut før i tiden og fungerte ypperlig til sitt bruk da, så hvorfor ikke nå?"

Altså; er det dvergvekst som er problemet, eller ekstrem avl???

Og så kan jeg ikke la være - den menneskelige versjonen da? Er den dysfunksjonell og forkrøplet? For det er det du mener at hunde og katte-versjonene er?

new-hand-of-the-king_234x250.jpg

Så vidt jeg vet så påvirker dvergvekst mer enn bare høyde. Og ofte på hunder den typen fremben som dachsen ofte har feks, så ja da mener jeg at det er et 'problem'. Vis meg EN dachs som ikke er kalvbent framme feks... Men for og svare på spm, både og. Så lenge det er snakk om ekstreme trekk så spiller det ingen rolle om det er dvergvekst som gjør det eller om det er selektiv avl på hunder med lang rygg eller kraftig overvinklet..

Jeg vil ikke kalle en dverg forkrøplet, men noen begrensninger har det jo, samt at det i noen tilfeller, også hos mennesker, kan føre til feil benstilling, og så vidt jeg vet så er ikke det noe mindre problem hos dverger enn det er hos mennesker(eller hunder) uten dvergvekst..

Forøvrig så virker det som du mener at dvergpreget er vertfall noe av det som gjør dachsen til en mer saktegående hund og kan jeg da spørre hva annet det er enn en fysisk hindring?

Edit: Eller for og ta andre eksempler, sch med bananrygg/ekstremt fallende kryss, mange av dem lever lange fine liv, de har ikke problemer med og henge med på tur og de får ikke plager som følge av sin konstruksjon, men hvorfor skal de være slik liksom? Eller bruksmaller med dårlig overlinje, selv om mange her også ikke merker noe til det så er det en svakhet som kan slå negativt ut, og om ikke annet, hvorfor? Clumberspaniel eller napolitansk mastiff har skinnet til 2-3 hunder, og mange av de klarer sikkert også og henge med på tur og slipper sikkert alvorlige lidelser pga det, men igjen, hvorfor? eller denne katten med korte føtter, why? Gi meg en god grunn liksom.

Skrevet
Tja... Tysk jaktterrier er vel bruksmessig "Dachsen uten dvergvekst" De driver alt for fort til å fungere som drivende rådyrhunder, utover ren støtjakt;-) Riktig nok ligger mye av farten i at de er mye "heitere" og driver på overvær. Men - nei - ikke et godt alternativ.(og en dachs SKAL ha rette, fine bein....)

Du motsier deg vel også ganske greit; i det du skriver:

"Den så jo som sagt ganske annerledes ut før i tiden og fungerte ypperlig til sitt bruk da, så hvorfor ikke nå?"

Altså; er det dvergvekst som er problemet, eller ekstrem avl???

Men noen som har dachs beskrev bena til dachsen som ""krokete", men ikke mer enn hva som er en "normalvariasjon" hos dachs", så da lurer man jo litt på hvor krokete ben som er normalt hos dachs, og om dette er sunt?

Skrevet
Vis meg EN dachs som ikke er kalvbent framme feks...

En:

batman_sto.jpg

(og her kan jeg gi deg eksempler i det uendelige..)

Som du selv sier; dvergvekst KAN gi feil i beinstilling. Det kan all avl, om man avler på feil individer...

Og nei, hverken mennesker eller dyr med CD er nok friskere enn gjennomsnittet av "normale" mennesker og dyr. Det gjør dem heller ikke mer handicappede...

"Forøvrig så virker det som du mener at dvergpreget er vertfall noe av det som gjør dachsen til en mer saktegående hund og kan jeg da spørre hva annet det er enn en fysisk hindring?"

Er nok litt mer komplekst enn som så. Feks århunder med avl på spornøye og langsomtdrivende hunder. Lik som mange støverrraser, faktisk. De er ikke tillatt på rådyr, men jager ofte med en tilsvarende snittfarte som en dachshund, tross sine 50-60 cm høyde;-)

Skrevet

Ikke for å være vanskelig, men kan du gi flere eksempler? :P For jeg ble ikke overveldende imponert og så där :P

Skrevet
En:

batman_sto.jpg

(og her kan jeg gi deg eksempler i det uendelige..)

Som du selv sier; dvergvekst KAN gi feil i beinstilling. Det kan all avl, om man avler på feil individer...

Og nei, hverken mennesker eller dyr med CD er nok friskere enn gjennomsnittet av "normale" mennesker og dyr. Det gjør dem heller ikke mer handicappede...

"Forøvrig så virker det som du mener at dvergpreget er vertfall noe av det som gjør dachsen til en mer saktegående hund og kan jeg da spørre hva annet det er enn en fysisk hindring?"

Er nok litt mer komplekst enn som så. Feks århunder med avl på spornøye og langsomtdrivende hunder. Lik som mange støverrraser, faktisk. De er ikke tillatt på rådyr, men jager ofte med en tilsvarende snittfarte som en dachshund, tross sine 50-60 cm høyde;-)

Men når folk som har dachs sier selv at dachs "har krokete ben" er det noe feil i avlen da?

Skrevet
Men når folk som har dachs sier selv at dachs "har krokete ben" er det noe feil i avlen da?

Det kan man nok si, ettersom standarden tilsier en rak forstilling ;-)

Skrevet

Hadde katten fungert og trivdes som utekatt i Norge på lik linje med vanlige huskatter så hadde jeg ikke hatt noe problem med å ha en slik katt. Men nå tviler jeg litt på at mine kriterier kan bli oppfylt der. Jeg er vokst opp med katter som kommer inn, får mat, sover og stikker ut igjen for å jakte og som avleverer fersk søndagsmus/rotte/vånd/snømus på trappa, og slik vil jeg fortsette å holde katt i fremtiden.

Skrevet
Det kan man nok si, ettersom standarden tilsier en rak forstilling ;-)

Standarden tilsier en rak forstilling? Det vil si? Krokete ben?

Skrevet (endret)

Kjenner jeg blir helt oppgitt og gidder egentlig ikke å bidra med noe siden jeg har hatt en slik "forkrøplet ødelagt" hund..
Men jeg ville atter en gang heller hatt en corgi enn banan rygg og svaiende bakben....

Ser ikke på dvergvekst som et stort problem sålenge avlen og alt annet er sunt, men jeg ser jo usunne tendenser på corgi også. Helt klart, men de kan gå uten å svaie da.

Edit:

Bilder fra en tråd på sonen:

fucked_up_german_shepherd_bracketts_form

vs dvergveksten min

535601_10151401100335464_1053669123_n.jp

Endret av AnetteH
Skrevet

Hvorfor må vi nødvendigvis sammenligne katter med hunder - som om dèt er verdens mest velkonsturerte dyr?

Kan vi ikke sammenligne katter med vaskebjørner? Mårhunder? Ildere? Mink? Rotter?

Er vel ingen som mener at disse dyrene er "forkrøplede", udugelige eller nødvendivis usunne - til tross for at de har tåpelig korte ben?

Ja, vi kan jo fortsette - hva med ødler, skilpadder, nesehorn, krokodiller?

Så nei - korte ben er ikke alltid noe negativt. For noen arter har det vist seg å være noe som fungerer faktisk bedre enn lange - og derfor har dette blitt utviklet.

Med katter så er det selvsagt ikke naturens utvalg å lage en egen rase av kortbenthet. Men hvem kan si at det faktisk ikke er ganske praktisk, da? At de IKKE jakter og dreper småfugl i milliontall er kanskje ikke bare en negativ effekt?

At de ikke kan løpe så fort spiller kanskje heller ingen rolle for dyret - de aller fleste skal jo ikke nødvendigvis løpe for livet, håper jeg..

Susanne

  • Like 3
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Det som er litt interessant er at man "fordømmer" fysiske anormaliteter med en gang det er en rase eller art som en selv ikke eier, men med en gang det er ens egen rase har man en "logisk" begrunnelse for at de skal være sånn og kan etter eget utsagn vise til at det ikke skader hunden. Samtidig som man viser til andre raser som har ting som faktisk er et problem. Jeg er sikker på at schäfereiern vil komme med en ganske tilsvarende forklaring på hvorfor schäfern er så frisk og fin, mens dach er forkrøpla...

Kan det være at vi ser oss litt for blind på rasen vi er glad i? Før jeg fikk belger syns jeg de så rare ut med den korte kvadratiske ryggen sin. Det ser jeg ikke lenger i det hele tatt... Hadde jeg kanskje sett meg vant til det om det hadde vært snakk om bananrygg, overdrevne hudfolder, inntrøkt snute og dvergvekt også? Jeg håper ikke det, men det er vel ikke helt usannsynlig (hvis jeg ikke hadde levd et liv hvor det blir til hinder i hverdagen).

Skrevet

Nei, ville ikke hatt en sånn katt.
Liker ikke katter nemlig!

Ellers har jeg en rase som desverre i noen tilfeller nå avles med for lang rygg og for kort i beina, håper at denne trenden snur, og at dersom rasen blir FCI godkjent så får vi dommere som er mer belest på rasen og ikke dømmer frem hunder som ikke ville kunne gjort jobben de var ment til å utføre.

Skrevet

Jeg husker godt Dachs fra når jeg var liten, da syns jeg de var sjarmerende, men litt merkelige. De fleste hunder som er kortbente i dag syns jeg virkelig ser freaky ut. Jeg innbiller meg at det faktisk er ganske stor forskjell de siste årene og forstår ikke hensikten med det.

Når det gjelder den katten så syns jeg det var ekkelt å se på, men det var kanskje bare for det var første gang. Da de sa at 25% dør ved fødselen i tillegg ble det veldig negativt for min del. Jeg syns bare alt som jeg personlig forbinder med en katt forsvant, den smygende, elegante bevegelsene etc. Så for min del, nei...

edit: ser noen nevner gigantraser her også. For min del handler ikke dette om levetid, men om evnen til å bevege seg uforhindret og naturlig.

Skrevet
Da de sa at 25% dør ved fødselen i tillegg ble det veldig negativt for min del.
Det er bare unger som er homozygote for munchkin-genet som ikke er levedyktige. Vanligvis vil disse fostrene absorberes før de engang blir født. Du vil heller aldri få fostre som er homozygote for munchkin-genet hvis du parrer kortbeint og langbeint, og statistisk sett vil du ende opp med like mange kortbeinte kattunger uansett. Genet for hårløshet hos de fleste nakenhunder er også et slikt semi-letalt gen der fostre med to kopier av genet aldri blir til individer som vokser opp.
Skrevet
En:

batman_sto.jpg

(og her kan jeg gi deg eksempler i det uendelige..)

Som du selv sier; dvergvekst KAN gi feil i beinstilling. Det kan all avl, om man avler på feil individer...

Og nei, hverken mennesker eller dyr med CD er nok friskere enn gjennomsnittet av "normale" mennesker og dyr. Det gjør dem heller ikke mer handicappede...

"Forøvrig så virker det som du mener at dvergpreget er vertfall noe av det som gjør dachsen til en mer saktegående hund og kan jeg da spørre hva annet det er enn en fysisk hindring?"

Er nok litt mer komplekst enn som så. Feks århunder med avl på spornøye og langsomtdrivende hunder. Lik som mange støverrraser, faktisk. De er ikke tillatt på rådyr, men jager ofte med en tilsvarende snittfarte som en dachshund, tross sine 50-60 cm høyde;-)

Den der har vell ikke rette ben? de går jo innover før de går utover igjen.. Den er bare ikke så ekstrem som de værste. som har værre vinkler pluss fransk benstilling.

Skrevet

Så DCM har ikke noe med størrelse å gjøre? I det hele tatt?

"Mange av de storvokste rasene som grand danois, irsk ulvehund, skotsk hjortehund m.fl rammes, mens det er betydelig mer uvanlig hos små hunderaser."

Hvorfor er gigantene mer utsatt for dette?

Nei. Det er en genetisk sykdom som dessverre ikke har blitt tatt nok hensyn til ved avl, ergo har det fått befestet seg i rasen(e). Boxer, dober og storpuddel har også mye DCM, og de er jo ikke giganter. Både dober og storpuddel har mer DCM enn GD iflg Agria. Saluki er en rase som heller ikke er gigant der det også dukker opp mer og mer DCM. Dober er den eneste rasen man hittil har klart å finne DCMgener på og har DNA test for det. Boxer har i tillegg aortastenose som stor hjertesykdom.

Hjerte- og sirkulasjonsproblemer/sykdommer er et vidt begrep, det kan komme av noe så "simpelt" som tannkjøttbetennelse, blodforgiftning etter sår og bruddskader, for lite mosjon og høy vekt, feil på blodårer, udiagnosert kreft (ofte i lunger) hjerteklaffeil osv og det er helt feil å si at det er et gigantproblem, så lenge man ikke fastslår den nøyaktige årsaken til sykdommen. Cavalier er feks langt fra gigant, men de er vel hjertesykdomrase nr 1? De kan dog leve lenge og vel på medisiner, i motsetning til DCM som alltid er dødelig.

Skrevet
Hvorfor må vi nødvendigvis sammenligne katter med hunder - som om dèt er verdens mest velkonsturerte dyr?

Kan vi ikke sammenligne katter med vaskebjørner? Mårhunder? Ildere? Mink? Rotter?

Er vel ingen som mener at disse dyrene er "forkrøplede", udugelige eller nødvendivis usunne - til tross for at de har tåpelig korte ben?

Ja, vi kan jo fortsette - hva med ødler, skilpadder, nesehorn, krokodiller?

Så nei - korte ben er ikke alltid noe negativt. For noen arter har det vist seg å være noe som fungerer faktisk bedre enn lange - og derfor har dette blitt utviklet.

Med katter så er det selvsagt ikke naturens utvalg å lage en egen rase av kortbenthet. Men hvem kan si at det faktisk ikke er ganske praktisk, da? At de IKKE jakter og dreper småfugl i milliontall er kanskje ikke bare en negativ effekt?

At de ikke kan løpe så fort spiller kanskje heller ingen rolle for dyret - de aller fleste skal jo ikke nødvendigvis løpe for livet, håper jeg..

Susanne

Nå har det vell kommet godt frem at hunder neppe er verdens best konstruerte dyr, forøvrig så blir det ikke det samme og sammenligne med ville dyr fordi de har naturlig utvelgelse, det finnes ikke på hunder og katter.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...