Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg er så glaaaaad at du blir sur!


Mari
 Share

Recommended Posts

Jeg ville nok gått inn og vært nazi på å kontrollere leken - og fjerne lykkepilla før den andre hunden blir irritert. Gi den en liten timeout så den får roa ned loppene i hodet og så kanskje gjøre noe aktivt sammen med den, sammen med den andre hunden, om du skjønner?

Hvertfall det jeg gjorde da kahlo var på det mest intense som unghund, hun smisket ikke, men hun visste heller ikke når nok var nok. Med tanke på rasen hennes (kahlo altså) så ønsket jeg ikke at hun skulle pushe feil hund for langt og få juling, riesens er liksom ikke kjent for å elske alt og alle. Funka greit på henne at jeg gikk inn og stoppet FØR ting gikk for langt. Men dette begynte jeg jo med da hun var 4 mnd da, så kan hende det trengs mer kontante metoder på en som har blitt to alt.

Misforstå meg rett, kahlo kunne være mye i voksen alder også hun :lol: Men ikke sånn. Hun tok beskjeder greit, og andre hunder trengte ikke snakke med krigstyper for at hun skulle skjønne at hun overdrev (eventuelt så tippet hun over i stress og da hanket jeg henne inn så fort som mulig selv).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, da begynner ting å ta form av en plan. Det er jo for det meste enighet og et bedre tegn enn det kan jeg ikke be om. :)

Så gjenstår det å få frøkna i hus da, sånn at jeg kan utnytte Valpis, hunden til Therese (om man får be) og alle andre trygge trønderhunder og ta tiden til hjelp. Tipper det går bra jeg, og jeg vet jo heller ikke hvor ille hun er. Det er et drawback at hun har holdt på slik i to år, men et pluss at hun ikke går i forsvar. Så det er uansett ikke noe jeg har problemer med å leve med.

Noe løsslipp i ro blir det uansett ikke (ref JeanetteH), sånt har jeg ikke drevet med siden min første hund tror jeg. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hannhund var litt slik tidligere, veldig happy happy :-) Min erfaring er at det blir værre av irriterte og sure hunder, fordi da kommer smiskingen i tilegg. Jeg ville gått inn i situasjonen før det smeller, altså grip inn og ta den lykkelige hunden ut av situasjonen. For at den den ene hunden blir sur og må si ifra gang på gang ser jeg ikke på som bra eller positivt for noen av partene...

Kun lek med hunder som er lekne og vennlige, og grip inn før den andre hunden trenger å si ifra :-) klips på bånd eller bruk ligg-kommando. Dette gjelder ovenfor hundene du har sammen hjemme også. Ro ned situasjonen før den andre trenger å kjefte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Loke var sånn. Bare for å gjøre det verre begynte han gjerne å gjete de som ikke ville leke med han. Da blir du populær altså. .

Det gikk over ved hjelp av en trygg voksen ridgeback - hannhund og rolig ros fra meg når han lot de andre være i fred og rett i bånd når han maste.

Men det var Loke, han var egentlig veldig førervar når han fikk tenkt seg om.

På en mindre førervar hund er det kanskje ikke rett oppskrift.

Synd han ikke lever, han ble en fantastisk lærermester selv med årene. Både ovenfor de busete lykkelige og de busete sinte/ usikre.

Han ble aldri sint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jeg skyte inn et spm? (ikke meningen å kuppe tråden Mari)
Hvordan fjerner dere egen hund når den blir for intens/ivirg/happy? Sånn rent praktisk, henter dere hunden, kaller inn eller hva? Min blir noen ganger for intens, og problemet mitt er å få tak i han. Innkalling funker ikke (han lukker ørene) og radiusen er ofte for stor til at jeg får tak i han effektivt. I tillegg er han lynrask i bevegelsene. Resultatet blir jo at han ikke får gå løs med andre hunder særlig ofte, og det lærer jo hverken han eller jeg noe av :hmm: (Han er straks tre år btw) Skulle veldig gjerne fått bedret dette for både min og hans skyld.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jeg skyte inn et spm? (ikke meningen å kuppe tråden Mari)

Hvordan fjerner dere egen hund når den blir for intens/ivirg/happy? Sånn rent praktisk, henter dere hunden, kaller inn eller hva? Min blir noen ganger for intens, og problemet mitt er å få tak i han. Innkalling funker ikke (han lukker ørene) og radiusen er ofte for stor til at jeg får tak i han effektivt. I tillegg er han lynrask i bevegelsene. Resultatet blir jo at han ikke får gå løs med andre hunder særlig ofte, og det lærer jo hverken han eller jeg noe av :hmm: (Han er straks tre år btw) Skulle veldig gjerne fått bedret dette for både min og hans skyld.

Jeg kaller han inn, også får han gå litt i bånd til han lander mer :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det trodde jeg også før jeg kjøpte min, men det er langt mindre kluss enn jeg hadde trodd :) . Den tryggheten som langlina gir er verdt at den kanskje èn gang per tur surrer seg rundt noe (om man har en idiot av en hund som løper fem ganger runde samme busk eller tre).

Han lekte med Aida også, staffen til Teserere, begge hadde langline og det var ikke noe problem :) .

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Må bare svare. Den hunden bør ut av den settingen den bor i. Dess mer den blir tatt dess verre vil den bli. Den vil bli mer og mer frenetisk i sitt ønske om å få venner. Ond sirkel. Å la den møte noen som kan banke den skikkelig er jo bare slemt.

Sånne hunder er som oftest sånn fordi de er usikre.

Hunden ut av flokken og deretter restriktiv omgang med andre hunder. Skal den være med andre så skal de enten være likedan eller av typen som ignorerer og eller lungt avleder. Og sånn bør den leve til den har fått litt mer selvtillit og impulskontroll

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den skal ut av flokken altså. Den skal nemlig komme og bo hos meg. :) Her skal jeg behandle henne etter beste evne, og hvis hun ikke bedrer seg og fortsatt viser at hun er ukomfortabel og smiskete så skal hun rett og slett få slippe å møte andre hunder. Det er ikke noe problem for meg, selv om jeg ønsket meg en hund jeg kunne ha det litt friere med denne gang. No big uansett.

Jeg tror du har helt rett i at hun er usikker, for hun beskrives som en myk sjel. Jeg håper jeg klarer å få henne opp, jeg tenker at jeg klarte det med Fyda, så da går jeg ut fra at det skal gå denne gangen også. Fyda var veldig sterk og stødig mentalt da, så utgangspunktet er jo annerledes. Men jeg tar tiden til hjelp og stresser ikke.

Rådene dine er omtrent det jeg/vi har kommet fram til i tråden. At du bekrefter dette er bare supert!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Den skal ut av flokken altså. Den skal nemlig komme og bo hos meg. :) Her skal jeg behandle henne etter beste evne, og hvis hun ikke bedrer seg og fortsatt viser at hun er ukomfortabel og smiskete så skal hun rett og slett få slippe å møte andre hunder. Det er ikke noe problem for meg, selv om jeg ønsket meg en hund jeg kunne ha det litt friere med denne gang. No big uansett.

Jeg tror du har helt rett i at hun er usikker, for hun beskrives som en myk sjel. Jeg håper jeg klarer å få henne opp, jeg tenker at jeg klarte det med Fyda, så da går jeg ut fra at det skal gå denne gangen også. Fyda var veldig sterk og stødig mentalt da, så utgangspunktet er jo annerledes. Men jeg tar tiden til hjelp og stresser ikke.

Rådene dine er omtrent det jeg/vi har kommet fram til i tråden. At du bekrefter dette er bare supert!

Ååå men da tror jeg det blir bra. Tipper hun blir bedre bare av å få komme et sted hvor hun slipper å måtte jobbe for å bli likt.

Og du har sikkert venner med lugne hanner som dere kan øve med. Hun trenger jo bare å erfare at det er greit å være henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååå men da tror jeg det blir bra. Tipper hun blir bedre bare av å få komme et sted hvor hun slipper å måtte jobbe for å bli likt.

Og du har sikkert venner med lugne hanner som dere kan øve med. Hun trenger jo bare å erfare at det er greit å være henne.

Ja, jeg tror egentlig det blir bra jeg også. Jeg har jo heller ikke møtt hunden, så jeg vet ikke om hun er slik hun beskrives og til hvilken grad. Tøtta skal uansett få ro og fred først og fremst, og så tar vi det litt etter litt.

Jeg har en haug av trøndersoniser som kan hjelpe meg, så det ordner seg med kandidater. Jeg er også ikke av den typen som lar hunden min hilse i hytt og gevær, men heller har hundevenner som man møter jevnlig.

Det blir i løpet av sommeren en gang håper jeg. Spennende! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar. Langline kan jeg prøve, men ser for meg at det blir surr med hunder som skal leke. Men som sagt, kan prøve :) Funker det er det jo supert.

Jeg kjøpte meg langline nå nettopp, 5 m flat litt bred gummiaktig line, på hund som hobby. Den er veldig grei, for den er ganske stiv så den har ikke så lett for og surre seg fast i ting også er den ikke så sykt lang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Rolig trening og det å lære seg å ikke alltid være med der det skjer er nok lurt:) ta henne med på individuelle turer, gjerne til parker, sett dere ned og se på at gresset gror :P Blir spennende å se utviklinga på tøtta når du får henne! Tror faktisk at du skal klare det helt fint altså, og så har du jo som sagt masse folk i trøndelagen som kan komme med tips som du sier :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Min valp er også helt vill og gal og leken og går dårlig overens med gamlesetteren hos mamma og pappa. Han har blitt usikker og sikkert også litt sær på sine gamle dager, men det kommer av at han har fått bank da. Så her er den han som er usikker og kjefter på valpen min. Hun har fra hun var liten av underkastet seg der og da men så vil hun bort igjen da og smiske og prøve om han kanskje liker henne NÅÅÅÅ DA. Da hun var mindre fikk hun ikke møte han for jeg ville jo såklart ikke gi henne slike opplevelser. Men etterhvert som hun ble større har de fått omgås litt. Han liker henne bedre når hun er litt mer hund enn valpeklump og når de er ute og går tur går det helt fint for da kan han jo bare løpe fra henne. Men det jeg skulle si da var at hun, hun gir seg aldri, hun bare mååå prøve å se om han vil leke enda så mye han har glefsa etter henne, når de er ute og løper synes hun til og med det er gøy å erte han, for da blir han liksom ikke sur på ordentlig. Og hver gang etter han har "tatt" henne så underkaster hun seg veldig og står muuuusestille, men så fort han liksom lar henne gå blir hun spinnvill og stuper rundt han som en gærning, helst først etter å ha gjort et eller annet sprøtt som hun aldri gjør til vanlig, som å ta løpefart i sofaen :innocent:

Om det er trygge normale hunder som kjefter litt på henne underkaster hun seg der og da og oppfører seg ellers helt normalt. Med han, som hun har møtt siden hun var valp og til tider delt litt hus med (da må gamlegutt ligge i gangen som regel) men som er en usikker raring (han har flere ganger løpt helt hjem hvis han ser en skummel hund eller en fjernstyrt bil) blir hun heeelt galen i halen. Og hun bare mååå tøye strikken helt til den ryker.

Frøkna er forøvrig såpass leken at hun helst bør omgås andre av samme kaliber.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...