Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg ville nok gått inn og vært nazi på å kontrollere leken - og fjerne lykkepilla før den andre hunden blir irritert. Gi den en liten timeout så den får roa ned loppene i hodet og så kanskje gjøre noe aktivt sammen med den, sammen med den andre hunden, om du skjønner?

Hvertfall det jeg gjorde da kahlo var på det mest intense som unghund, hun smisket ikke, men hun visste heller ikke når nok var nok. Med tanke på rasen hennes (kahlo altså) så ønsket jeg ikke at hun skulle pushe feil hund for langt og få juling, riesens er liksom ikke kjent for å elske alt og alle. Funka greit på henne at jeg gikk inn og stoppet FØR ting gikk for langt. Men dette begynte jeg jo med da hun var 4 mnd da, så kan hende det trengs mer kontante metoder på en som har blitt to alt.

Misforstå meg rett, kahlo kunne være mye i voksen alder også hun :lol: Men ikke sånn. Hun tok beskjeder greit, og andre hunder trengte ikke snakke med krigstyper for at hun skulle skjønne at hun overdrev (eventuelt så tippet hun over i stress og da hanket jeg henne inn så fort som mulig selv).

Skrevet

Ja, da begynner ting å ta form av en plan. Det er jo for det meste enighet og et bedre tegn enn det kan jeg ikke be om. :)

Så gjenstår det å få frøkna i hus da, sånn at jeg kan utnytte Valpis, hunden til Therese (om man får be) og alle andre trygge trønderhunder og ta tiden til hjelp. Tipper det går bra jeg, og jeg vet jo heller ikke hvor ille hun er. Det er et drawback at hun har holdt på slik i to år, men et pluss at hun ikke går i forsvar. Så det er uansett ikke noe jeg har problemer med å leve med.

Noe løsslipp i ro blir det uansett ikke (ref JeanetteH), sånt har jeg ikke drevet med siden min første hund tror jeg. :D

Skrevet

Min hannhund var litt slik tidligere, veldig happy happy :-) Min erfaring er at det blir værre av irriterte og sure hunder, fordi da kommer smiskingen i tilegg. Jeg ville gått inn i situasjonen før det smeller, altså grip inn og ta den lykkelige hunden ut av situasjonen. For at den den ene hunden blir sur og må si ifra gang på gang ser jeg ikke på som bra eller positivt for noen av partene...

Kun lek med hunder som er lekne og vennlige, og grip inn før den andre hunden trenger å si ifra :-) klips på bånd eller bruk ligg-kommando. Dette gjelder ovenfor hundene du har sammen hjemme også. Ro ned situasjonen før den andre trenger å kjefte.

Skrevet

Loke var sånn. Bare for å gjøre det verre begynte han gjerne å gjete de som ikke ville leke med han. Da blir du populær altså. .

Det gikk over ved hjelp av en trygg voksen ridgeback - hannhund og rolig ros fra meg når han lot de andre være i fred og rett i bånd når han maste.

Men det var Loke, han var egentlig veldig førervar når han fikk tenkt seg om.

På en mindre førervar hund er det kanskje ikke rett oppskrift.

Synd han ikke lever, han ble en fantastisk lærermester selv med årene. Både ovenfor de busete lykkelige og de busete sinte/ usikre.

Han ble aldri sint.

Skrevet

Lykkepillen min fjernes fra lek dersom han er på vei til å bli for intens for motparten, fungerer fint at jeg går inn å styrer på den måten :)

Skrevet

Kan jeg skyte inn et spm? (ikke meningen å kuppe tråden Mari)
Hvordan fjerner dere egen hund når den blir for intens/ivirg/happy? Sånn rent praktisk, henter dere hunden, kaller inn eller hva? Min blir noen ganger for intens, og problemet mitt er å få tak i han. Innkalling funker ikke (han lukker ørene) og radiusen er ofte for stor til at jeg får tak i han effektivt. I tillegg er han lynrask i bevegelsene. Resultatet blir jo at han ikke får gå løs med andre hunder særlig ofte, og det lærer jo hverken han eller jeg noe av :hmm: (Han er straks tre år btw) Skulle veldig gjerne fått bedret dette for både min og hans skyld.

Skrevet
Kan jeg skyte inn et spm? (ikke meningen å kuppe tråden Mari)

Hvordan fjerner dere egen hund når den blir for intens/ivirg/happy? Sånn rent praktisk, henter dere hunden, kaller inn eller hva? Min blir noen ganger for intens, og problemet mitt er å få tak i han. Innkalling funker ikke (han lukker ørene) og radiusen er ofte for stor til at jeg får tak i han effektivt. I tillegg er han lynrask i bevegelsene. Resultatet blir jo at han ikke får gå løs med andre hunder særlig ofte, og det lærer jo hverken han eller jeg noe av :hmm: (Han er straks tre år btw) Skulle veldig gjerne fått bedret dette for både min og hans skyld.

Jeg kaller han inn, også får han gå litt i bånd til han lander mer :)

  • Like 1
Skrevet

Krelise: Jeg bruker langline på min, så sneller jeg han heller inn som en fisk om jeg må. Bedre enn å prøve å fange en korthåret, rask og ertende hund!

  • Like 1
Skrevet

Hanket inn fysisk om de var i umiddelbar nærhet, eventuelt ba dem som stod nærmest om å grabbe tak i halsbånd, eller kallet inn.

  • Like 1
Skrevet

Takk for svar. Langline kan jeg prøve, men ser for meg at det blir surr med hunder som skal leke. Men som sagt, kan prøve :) Funker det er det jo supert.

Skrevet

Det trodde jeg også før jeg kjøpte min, men det er langt mindre kluss enn jeg hadde trodd :) . Den tryggheten som langlina gir er verdt at den kanskje èn gang per tur surrer seg rundt noe (om man har en idiot av en hund som løper fem ganger runde samme busk eller tre).

Han lekte med Aida også, staffen til Teserere, begge hadde langline og det var ikke noe problem :) .

  • Like 1
Guest Belgerpia
Skrevet

Må bare svare. Den hunden bør ut av den settingen den bor i. Dess mer den blir tatt dess verre vil den bli. Den vil bli mer og mer frenetisk i sitt ønske om å få venner. Ond sirkel. Å la den møte noen som kan banke den skikkelig er jo bare slemt.

Sånne hunder er som oftest sånn fordi de er usikre.

Hunden ut av flokken og deretter restriktiv omgang med andre hunder. Skal den være med andre så skal de enten være likedan eller av typen som ignorerer og eller lungt avleder. Og sånn bør den leve til den har fått litt mer selvtillit og impulskontroll

Skrevet

Den skal ut av flokken altså. Den skal nemlig komme og bo hos meg. :) Her skal jeg behandle henne etter beste evne, og hvis hun ikke bedrer seg og fortsatt viser at hun er ukomfortabel og smiskete så skal hun rett og slett få slippe å møte andre hunder. Det er ikke noe problem for meg, selv om jeg ønsket meg en hund jeg kunne ha det litt friere med denne gang. No big uansett.

Jeg tror du har helt rett i at hun er usikker, for hun beskrives som en myk sjel. Jeg håper jeg klarer å få henne opp, jeg tenker at jeg klarte det med Fyda, så da går jeg ut fra at det skal gå denne gangen også. Fyda var veldig sterk og stødig mentalt da, så utgangspunktet er jo annerledes. Men jeg tar tiden til hjelp og stresser ikke.

Rådene dine er omtrent det jeg/vi har kommet fram til i tråden. At du bekrefter dette er bare supert!

Guest Belgerpia
Skrevet
Den skal ut av flokken altså. Den skal nemlig komme og bo hos meg. :) Her skal jeg behandle henne etter beste evne, og hvis hun ikke bedrer seg og fortsatt viser at hun er ukomfortabel og smiskete så skal hun rett og slett få slippe å møte andre hunder. Det er ikke noe problem for meg, selv om jeg ønsket meg en hund jeg kunne ha det litt friere med denne gang. No big uansett.

Jeg tror du har helt rett i at hun er usikker, for hun beskrives som en myk sjel. Jeg håper jeg klarer å få henne opp, jeg tenker at jeg klarte det med Fyda, så da går jeg ut fra at det skal gå denne gangen også. Fyda var veldig sterk og stødig mentalt da, så utgangspunktet er jo annerledes. Men jeg tar tiden til hjelp og stresser ikke.

Rådene dine er omtrent det jeg/vi har kommet fram til i tråden. At du bekrefter dette er bare supert!

Ååå men da tror jeg det blir bra. Tipper hun blir bedre bare av å få komme et sted hvor hun slipper å måtte jobbe for å bli likt.

Og du har sikkert venner med lugne hanner som dere kan øve med. Hun trenger jo bare å erfare at det er greit å være henne.

Skrevet
Ååå men da tror jeg det blir bra. Tipper hun blir bedre bare av å få komme et sted hvor hun slipper å måtte jobbe for å bli likt.

Og du har sikkert venner med lugne hanner som dere kan øve med. Hun trenger jo bare å erfare at det er greit å være henne.

Ja, jeg tror egentlig det blir bra jeg også. Jeg har jo heller ikke møtt hunden, så jeg vet ikke om hun er slik hun beskrives og til hvilken grad. Tøtta skal uansett få ro og fred først og fremst, og så tar vi det litt etter litt.

Jeg har en haug av trøndersoniser som kan hjelpe meg, så det ordner seg med kandidater. Jeg er også ikke av den typen som lar hunden min hilse i hytt og gevær, men heller har hundevenner som man møter jevnlig.

Det blir i løpet av sommeren en gang håper jeg. Spennende! :)

  • Like 1
Skrevet
Takk for svar. Langline kan jeg prøve, men ser for meg at det blir surr med hunder som skal leke. Men som sagt, kan prøve :) Funker det er det jo supert.

Jeg kjøpte meg langline nå nettopp, 5 m flat litt bred gummiaktig line, på hund som hobby. Den er veldig grei, for den er ganske stiv så den har ikke så lett for og surre seg fast i ting også er den ikke så sykt lang.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Rolig trening og det å lære seg å ikke alltid være med der det skjer er nok lurt:) ta henne med på individuelle turer, gjerne til parker, sett dere ned og se på at gresset gror :P Blir spennende å se utviklinga på tøtta når du får henne! Tror faktisk at du skal klare det helt fint altså, og så har du jo som sagt masse folk i trøndelagen som kan komme med tips som du sier :)

  • 3 weeks later...
Skrevet

Min valp er også helt vill og gal og leken og går dårlig overens med gamlesetteren hos mamma og pappa. Han har blitt usikker og sikkert også litt sær på sine gamle dager, men det kommer av at han har fått bank da. Så her er den han som er usikker og kjefter på valpen min. Hun har fra hun var liten av underkastet seg der og da men så vil hun bort igjen da og smiske og prøve om han kanskje liker henne NÅÅÅÅ DA. Da hun var mindre fikk hun ikke møte han for jeg ville jo såklart ikke gi henne slike opplevelser. Men etterhvert som hun ble større har de fått omgås litt. Han liker henne bedre når hun er litt mer hund enn valpeklump og når de er ute og går tur går det helt fint for da kan han jo bare løpe fra henne. Men det jeg skulle si da var at hun, hun gir seg aldri, hun bare mååå prøve å se om han vil leke enda så mye han har glefsa etter henne, når de er ute og løper synes hun til og med det er gøy å erte han, for da blir han liksom ikke sur på ordentlig. Og hver gang etter han har "tatt" henne så underkaster hun seg veldig og står muuuusestille, men så fort han liksom lar henne gå blir hun spinnvill og stuper rundt han som en gærning, helst først etter å ha gjort et eller annet sprøtt som hun aldri gjør til vanlig, som å ta løpefart i sofaen :innocent:

Om det er trygge normale hunder som kjefter litt på henne underkaster hun seg der og da og oppfører seg ellers helt normalt. Med han, som hun har møtt siden hun var valp og til tider delt litt hus med (da må gamlegutt ligge i gangen som regel) men som er en usikker raring (han har flere ganger løpt helt hjem hvis han ser en skummel hund eller en fjernstyrt bil) blir hun heeelt galen i halen. Og hun bare mååå tøye strikken helt til den ryker.

Frøkna er forøvrig såpass leken at hun helst bør omgås andre av samme kaliber.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...