Gå til innhold
Hundesonen.no

Erfaringer med hannhund


Trixie
 Share

Recommended Posts

Har i grunnen ikke testa dem med løpetid, så det kan bli artig. Ingen av dem har enda reagert på løpetisper i nabolaget,

Lupin funker fint med løpetispe som sier *gruff* om han er for nysgjerrig med den lange nesa si :lol: Ikke piping, masing, slikking på blod/tiss, klenging eller noe sånt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg elsker hannhunder, for meg var det ikke noen tvil. Hadde ikke oppdretter hatt igjen en hannhund hadde det ikke blitt hund den gangen.

Dere med hannhunder: Har de løpetid hele året?

Absolutt ikke! Merker det kanskje til sammen en uke i året at det kanskje er en gjeng løpske tisper i nabolaget. Min hannhund har iallefall mye mindre løpetid enn tisper...

Kan dere trene i nærheten av løpetisper?

Kommer litt an på, tror det har endel med trening å gjøre og, om hunden er vant til å måtte konsentrere seg med forstyrrelser. Jeg trener ikke noe aktivt med min, så har ikke testet ut noe særlig.

Oppfører de seg bra mot andre hanner?

Både ja og nei. Det varierer litt. Men stort sett ja, det er vel mest enten ignorering av andre hanner, eller oppfordring til lek. Men er jo ikke slik at jeg slipper ham i en hundepark og forventer det skal gå bra med ukjente hannhunder liksom (men det gjelder jo selvsagt og for tisper.) Sånn egentlig virker det jo som det er omtrent like mange tisper som ikke liker andre tisper, som hannhunder som ikke liker hannhunder.

Sitter de med "stellet" ute i tide og utide?

Absolutt ikke.

Kan de gå løs på tunet uten å stikke av?

Ja

(og dette var min dalmatiner på 5 år. Alt dette er jo rase, individ og til en viss grad treningsbetinget.)

Jeg synes hannhunder er herlige skapninger, min gutt er iallefall stort sett bare opptatt av meg, mat og kos.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lupin funker fint med løpetispe som sier *gruff* om han er for nysgjerrig med den lange nesa si :lol: Ikke piping, masing, slikking på blod/tiss, klenging eller noe sånt.

Godt å høre! :lol: Han var jo veldig fin med kahlo som "alle" syntes lukta godt, for hun skrudde jo på v8'ern om de prøvde seg, men hun hadde jo ikke løpetid med dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hannhund :wub: Årh de er bare så fantastiske! Jeg velger hannhund fremfor tispe når som helst. Nå har jeg ei tispe for øyeblikket og hadde det ikke vært for planene om oppdrett så hadde jeg valgt hannhund fremfor tispe denne gangen også. Jeg har også hannhund og har ingen problemer overhode med løpetisper. Mye er nok hva du gjør det til, hva du tilatet osv. Mine hannhunder har aldri fått "melde seg ut" ut trening el. pga. løpetisper. Jeg har ikke hensyn til sånn og da har heller aldri hundene vær ekstreme selv om det er løpetid. Jeg tillater heller ikke jokking, markering el. så det er heller ingen problem.

Det er jo tusen gangen verre med tisper jo! For noen hormontroll.. Og nei jeg tar ikke hensyn til sånn på tispene heller men det er faktisk veldig mye verre å få en tispe som er seg selv og presetere sabilt gjevnt over hele året.

Nei takk gi meg hannhund. :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har lest mye på forumet, men må spørre likevel. Selv har jeg mest erfaring med tisper, og hannhund har liksom vært helt uaktuelt. Oppdretter ba meg vurdere hannhund også, så det gjør jeg nå. Har forsåvidt god tid - tispa er ikke parra ennå :)

Mine motforestillinger mot hannhunder er at de er aggressive mot andre hannhunder, de jukker på alt, klikker hvis det er ei løpetispe i kommunen. Nå vet jeg jo at dette selvfølgelig ikke gjelder alle, men er det så at jeg kan være uheldig å få en slik sak, eller kommer det alltid an på oppdragelse?

Dere med hannhunder: Har de løpetid hele året? Kan dere trene i nærheten av løpetisper? Oppfører de seg bra mot andre hanner? Sitter de med "stellet" ute i tide og utide? Kan de gå løs på tunet uten å stikke av?

Veldig vanskelig dette. Har jo selvfølgelig truffet hannhunder, men tror jeg har vært for låst i tankegangen tidligere.

Håper dere kan hjelpe meg å ta et valg.

Først de uthevede spørsmålene. Nei. Ja (med trening, jeg forventer ikke like god konsentrasjon som ellers, men han er trenbar). Ja, som hovedregel. Svarer om andre bråker med ham, men ypper ikke selv. Nei, det skjer så godt som aldri. Ja, med trening.

Min er bare 22 måneder og min første hund, men jeg er forbløffet over hvor problemfritt det egentlig er. Vi var også fast bestemt på tispe, men det kom ikke nok i kullet og oppdretter spurte om vi kunne tenke oss hannhund, og tilslutt sa vi ja. Angrer ikke! Neste blir også hannhund :) Er blitt hannhundfrelst!

Klart finnes det hannhunder som er grisegutter og møkksekker, men det er faktisk ikke hovedregelen har jeg etterhvert skjønt. Både rase og individforskjeller, og for å ikke snakke om oppdragelse, er nok viktigere enn hvilket kjønn. Enkelte raser har mer samkjønnsaggresjon, for eksempel. Også finnes det hunder med hormomforstyrrelser, og da kan de være rimelig grisete eller bråkete (i de tilfellene kan det hjelpe med kastrering) :) Men som flere her skriver, tisper kan også være både bråkete og grisete, og jeg personlig syns at de er mer bitchye og langsinte. Hannhunder er med noen unntak ferdig med slåssinga rimelig raskt, mens tisper gjerne kan bære nag lengre. Og for å ikke snakke om at slåssinga ofte kan være styggere, de slåss for å skade, hannhunder er mer "masse lyd og fakter og styr for å virke kule" :lol: Nei for all del, hannhundslåssing kan være ufint altså, men syns ofte tispekrangling virker værre og sintere på en måte.

Min kan fint gå løs med relativt ukjente hannhunder, også jevngamle, uten bråk. Bråker ikke de, bråker ikke han. Men jeg tar ikke den sjansen i tide og utide selvsagt. Han har blitt angrepet skikkelig en gang, men er såpass stødig at det gikk fint og virker ikke å ha satt noe støkk i ham (det var ikke på noe løsslipp, men på trening hvor alle hundene inkl min og den som angrep var i bånd). Så jeg tar jo forhåndsregler der, prøver ikke å sette ham i situasjoner som kan trigge bråk, for eksempel. Videre tar jeg forhåndsregler rundt løpetisper, han får ikke stå og ruse seg opp på tisseflekker, og på trening får han værsågod fokusere og ikke bli kåt-tulling.

Men, smaken er som baken. Noen liker tisper, andre liker hanner, og det er ikke sånn at det ene kjønnet egentlig er verre enn det andre tror jeg. Det handler om smak, og hva man prioriterer selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere med hannhunder: Har de løpetid hele året? Kan dere trene i nærheten av løpetisper? Oppfører de seg bra mot andre hanner? Sitter de med "stellet" ute i tide og utide? Kan de gå løs på tunet uten å stikke av?

Har de løpetid hele året: Nja, sier jeg. Det kommer nok litt an på individ, men min reagerte på hunder i nabolaget osv og var teit lenge om vi møtte/gikk tur med løpetispe. Ikke så ille utenom stådagene da. Det gikk garantert ikke bare på oppdragelse, han sleit virkelig rundt løpetisper, hadde det vondt rett og slett.

Kan dere trene i nerheten av løpetisper: Ja så lenge de ikke står. Vanskelig og si om det kunne blitt bedre med trening (var liksom ikke noen lp hund s har ikke trent s mye p det) menassert p oppførsel hjemme så hadde det i beste fall vært jækla vanskelig, nettopp fordi han var utrolig plaga under løpetid.

Oppfører de seg mot andre hanner: Igjen, nja. Min gikk fint med andre hanner han kjenner til tross for at han er en rase kjent for samkjønnsaggresjon og til tross for at han sleit med usikkerhet. Fremmede hanner derimot var han ikke begeistra for, men kan fint gå båndtur med fremmede uten problem (han overser), men løs, nix.

Sitter de med stelle ute i tide og utide: Jepp, hver dag ila sine 5 år.

Kan de gå løs på tunet uten og stikke av: Ja, aldrig hatt noe problem med. Men når jeg odde slik til at jeg hadde den muligheten så var det ikke mange løpetisper i nerheten heller, bodde ganske øde.

Sånn generellt sett så er det jo fordeler og ulemper både med hanner samt rase og individforskjeller, men til syvende og sist så tror jeg bare det kommer an på personlige preferanser. Jeg er definitivt et tispemenneske og skal aldrig ha hannhund igjen. Og nei, jeg tror ikke alt kommer an p trening. Noen sliter mer enn andre, sånn er det bare, enten det er snakk om tispe eller hannhund, men trening har nok en del og si i de fleste tilfeller.

Edit: Beklager evnt skriveleifer, tastaturet henger seg opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har de løpetid hele året? JA med store bokstaver, min er helt sprø, men det gjelder egentlig bare svarte labradorer og flatter hele året, når det er faktisk er løpetid er han helt tullerusk da også og bare piper og bærer seg, nevnte jeg at jeg har labrador :P

Kan dere trene i nærheten av løpetisper? njaa, så lenge du har grillpølser funker alt

Oppfører de seg bra mot andre hanner? jepp, veldig underdaning, og gidder ikke å bråke

Sitter de med "stellet" ute i tide og utide? Nei, men det drypper sånne fine gule dråper rundt i tide og utide

Kan de gå løs på tunet uten å stikke av? ja, han stikker av om han kjeder seg men kommer alltids tilbake etter en 20 minutter

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar alle sammen! Jeg er helt overveldet over responsen må jeg si. Veldig gøy å lese om alle hundene deres. Det er rett og slett alt mulig, men mye kommer an på rase og oppdragelse. Har faktisk ikke tenkt på at en kan " forby" markering, jukking og slikt. Trodde rett og slett det var noe alle hannhunder måtte gjøre til en viss grad. At det gikk an å trene lydighet med løpetisper i nærheten trodde jeg virkelig ikke var mulig!

Ble mye snakk om stell her, men det er slikt det er greit å spørre om på et forum, og ikke folk jeg treffer på gata liksom:) Takk for utlevering av deres gutter på det området ( tenker de ikke bryr seg nevneverdig ;)).

Har selv opplevd skikkelig sure tisper, men mi (golden) var aldri sint på noen. Tror muligens hun manglet litt språk, for det var endel hannhunder faktisk som ikke likte henne. Ble overfalt stadig vekk, men alltid like blid:) Av andre tispeting ble hun gravid en gang ( sto i bånd og fikk besøk av en Airdale terrier - ble abort det gitt), hadde innbilt svangerskap en gang og livmorbetennelse. Aldri PMS eller noe slikt.

Rasen jeg skal ha nå er portugisisk vannhund, og ifølge oppdretter er ikke hannene kjent for å være spesielt hormonelle.

Igjen takk for svar. Dere er en fantasisk gjeng, med store kunnskaper og skriverglede. Får håpe jeg blir mer aktiv på posting selv etterhvert, nå er jeg mest en kikker. Føler liksom ikke jeg kan skrive så mye om min forrige hund, hun har jo tross alt vært død i 13 år nå ( men savner henne enda:().

Skal lære meg å lage avsnitt på IPad snart ser jeg. Stakkar den som må lese dette. Unnskyld.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar alle sammen! Jeg er helt overveldet over responsen må jeg si. Veldig gøy å lese om alle hundene deres. Det er rett og slett alt mulig, men mye kommer an på rase og oppdragelse. Har faktisk ikke tenkt på at en kan " forby" markering, jukking og slikt. Trodde rett og slett det var noe alle hannhunder måtte gjøre til en viss grad. At det gikk an å trene lydighet med løpetisper i nærheten trodde jeg virkelig ikke var mulig!

Akkurat dette med griseatferd er hos noen/mange (de lærde strides) selvforsterkende. Min kan jeg fint la markere endel uten at han blir grisete, så han får også lov til det, mens andre hunder eskalerer på de har jeg skjønt. Jeg har en stopper på opphausing på tispelukt, det er nulltoleranse, det samme er jokking. Det er aldri lov, med mindre det er en planlagt parring. Det er sjelden han jokker egentlig, men der blir han pent og pyntelig løftet vekk med beskjed om å gi ****. Og han er ganske grei på det. Enkelte tisper fikserer han på, løpetid eller ei (og da er han en dust på billigsalg), mens han kan fint gå tur med andre tisper som er tidlig i løpetida, og være løs, uten at han blir grisete. Nå er han ung fortsatt, men samtidig i den "kjipeste" alderen sånn sett, så ser ikke sååå mørkt på fremtiden, hehe. Jeg er også der at det ikke er tispas ansvar alene å måtte hanskes med slitsom hannhund, så jeg går ikke å venter på at tispa skal smelle ifra om han er ufin, jeg smeller tidligere. Det å lære krapylet høflig atferd er jo opp til meg, liksom ;)

Jeg høres veldig fæl ut med han altså, men jeg er ikke det altså :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund var han. Synes egentlig han var veldig grei. vi har gått agility konkuranser, med løpske tisper (tror det er en trenings sak, man må trene kontakt, med alt av forstyrelser) ikke stakk han av. På vogna kunne vi slippe han løs ut, var bestandig så vi kunne se han (noe jeg aldri hadde gjort med tispe dyrene vi har nå) Markerte jo ute endel. Men etter vi overtok Nita, ser jeg at hun markerer mye mer. Å en mer lojal hund har jeg aldri hatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi han er unghund kanskje. Pax satt med stellet ute fra tid til annen som unghund, men nå har han sluttet med det. Heldigvis :P

Hvorfor har jeg fått en sånn som sitter med tissen ute da? Hææ? :frantics:

Hannhunden min hadde "leppestiften ute" som tulip så fint kaller det ( :lol: ) i tide og aller helst utide da han var unghund, men etter at han bikka ca 2 år har leppestiften holdt seg på plass gitt ;) Ser nå på hannhunden til noen venner av meg at han har fått et leppestiftproblem (hihi), den detter liksom ut en gang i blant, særlig når det skjer noe spennende som tisper i nærheten eller lek med andre hunder. Tror nesten det er en del av den hormonelle unghundpakka for hannhundeneH jeg? har heldigvis aldri sett voksne hannhunder som lufter leppestiften titt og stadig - heldigvis :sweat:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kjenner jo jeg oppdretter godt, og de hundene som de har hatt opp igjennom. Uten unntak har samtlige vært utrolig snille, gode hunder med lite diller eller fakter, for å si det sånn. I en flokk er hannene stolte påpassere, men de oppfører seg utrolig fint mot både folk og hunder. Jeg synes ikke portishanner er grisete, slik jeg dessverre har erfaring med at andre hannhunder kan være til tider. Jeg har selv arrangert og deltatt på vannhundtreff i flere år nå, og vi har alltid hatt hundene løse i i løpet av turen. Frislipp med både tisper og hanner har alltid gått fint med portisene. Eneste gangene jeg har opplevd knuffing var hjemme hos oppdretter da det kom en hann på besøk og noen av tispene hadde løpetid. Men de er enkle å stoppe og jeg opplever det ikke som aggressjon. Dessuten synes jeg tispene ofte er skarpere enn hannene i denne rasen. Har selv en skarp tispe, så..

Jeg trente aktivt agility med en portishann for noen år tilbake. Utrolig snill hund, MEN veldig glad i damer. Så han stakk gjerne en tur om han følte for det. Løp plutselig ut midt i en bane osv. Men der vil jeg påstå at det manglet litt oppdragelse altså. Han var en stor vims bare. En annen oppdretter av rasen har alltid sagt til meg når jeg spør om hanner at det går på oppdregelse. Selv er hun veldig nøye med å tilvenne hannene sine det å faktisk omgås løpetisper OG oppføre seg ordentlig helt fra de er små. Hun sier selv at hun er mest fan av hannhundene og at de er litt "blonde". :)

Som jeg skrev tidligere har jeg utrolig sansen for hannhundene.. :) Han oppdretter har hjemme nå er så sjarmerende at det er til å smelte av. Vet ikke om du har truffet ham, men altså... :wub:

Tror du fint kan ha tillitt til at oppdretter finner en hund som passer deg/dere og familien. Uavhengig av kjønn. Det er mange raser der jeg ville tenkt mer på kjønn enn det jeg tenker at er nødvendig på portis, faktisk. Individet er mer avgjørende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for utfyllende svar Maria (og andre). Skal nå se å få tatt en tur og hilst på oppdretter snart, og får nok snakket mer da. Kanskje jeg får treffe en hannportis også. Jeg burde sikkert tatt en tur på treff også, men føles litt teit å komme uten hund selv om jeg vet det er helt greit egentlig. Så det er leppestift en kaller det altså? Hehe. Altså stort sett på unghunder? Og noen større griser. Jaja, det er vel ikke verdens undergang med litt vifting, bare lurte litt. Tror ikke jeg skal starte en lik tråd om tisper selv om det hadde vært interessant. Kunne jo laget poll hvis jeg hadde peiling, men det har jeg altså ikke:) Så er det bare å vente i endeløse omtrent 4 mnd. Sukk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for utfyllende svar Maria (og andre). Skal nå se å få tatt en tur og hilst på oppdretter snart, og får nok snakket mer da. Kanskje jeg får treffe en hannportis også. Jeg burde sikkert tatt en tur på treff også, men føles litt teit å komme uten hund selv om jeg vet det er helt greit egentlig.Så det er leppestift en kaller det altså? Hehe. Altså stort sett på unghunder? Og noen større griser. Jaja, det er vel ikke verdens undergang med litt vifting, bare lurte litt. Tror ikke jeg skal starte en lik tråd om tisper selv om det hadde vært interessant. Kunne jo laget poll hvis jeg hadde peiling, men det har jeg altså ikke:)Så er det bare å vente i endeløse omtrent 4 mnd. Sukk.

Nei, kjære vene! Dra på treff selv om du ikke har hund! Det lærer man masse av og folk flest elsker å dele erfaringer og å snakke om hundene sine til dem som har spørsmål :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Hannhunden min hadde "leppestiften ute" som tulip så fint kaller det ( :lol: ) i tide og aller helst utide da han var unghund, men etter at han bikka ca 2 år har leppestiften holdt seg på plass gitt ;) Ser nå på hannhunden til noen venner av meg at han har fått et leppestiftproblem (hihi), den detter liksom ut en gang i blant, særlig når det skjer noe spennende som tisper i nærheten eller lek med andre hunder. Tror nesten det er en del av den hormonelle unghundpakka for hannhundeneH jeg? har heldigvis aldri sett voksne hannhunder som lufter leppestiften titt og stadig - heldigvis :sweat:

Tror det er litt individuelt. Hannen min hadde aldri snoppen ute som unghund heller. Eneste gang jeg har sett den har vært når han vasker seg (da ser jeg riktignok mer enn bare tuppen :lol: ). Jeg har også sett voksne hannhunder med utstyret ute, men de har alle sammen vært stressa og med eiere som ikke bryr seg om de oppfører seg som kåtet griser :P Men. Det finnes jo noen få hannhunder som faktisk har for høy hormonproduksjon også. Så vi får ikke dømme alle eiere nord og ned om de har en kåtsak. Men det gjelder nok fåtallet og det kan du like gjerne få hos tisper.

Hannen min er ikke noe problem når det er løpetid i nabolaget. Jeg merker ingen ting innendørs. Går han rett etter der ei løpetispe har gått og markert blir han gira, men får ikke lov å være grisemann. Det funker stort sett fint. Han kan fint trene lydighet rundt løpetisper. Det er litt vanskligere, men når han er på jobb, så jobber han. Men det er selvfølgelig noe vi har trent på, det kommer ikke av seg selv.

Hannen min liker stort sett ikke andre hanner. Han kan fint trene rundt dem og vi kan gå tur sammen så lenge de andre ikke kommer bortpå han, men om han blir utfordra svarer han. Fordelen med hanner er at det stort sett er mye lyd og knuffing. Tisper er ikke like ofte kranglete med andre tisper de møter på gata, men de sloss gjerne skikkelig om de ikke liker noen.

Sånn i det store og hele tror jeg det er en smakssak hvilket kjønn man foretrekker. Jeg har hatt tispe også, og strengt tatt syns jeg vel egentlig at tisper er enklere, men jeg liker hanner best. De er enkle og rett frem kompiser :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har de løpetid hele året? Kan dere trene i nærheten av løpetisper? Oppfører de seg bra mot andre hanner? Sitter de med "stellet" ute i tide og utide? Kan de gå løs på tunet uten å stikke av?

Jeg har bare hatt hannhunder, og de har vært veldig forskjellige.

Generelt sett synes jeg de er veldig enkle å ha med å gjøre. Merker jo selvfølgelig at Lyng er veldig interessert i løpetisper hvis han møter dem, men det er ikke sånn at han blir helt rabiat og umulig å kontrollere. Går an å trene i nærheten av dem, så lenge godbiten er interessant nok og det er litt avstand i mellom.

Har aldri hatt noen problemer med andre hannhunder, men nå er min veldig konfliktsky og egentlig ganske høflig mot andre hunder. Han kan boffe hvis han skvetter litt eller ser noe "skummelt", men tror det er mer individbetinget enn kjønnsbetinget?

I forhold til snoppen så er den på vift støtt og stadig :P Den kommer som oftest ut når han sitter. Alltid hyggelig når vi har kaffebesøk og bikkja sitter med alt ute og slikker seg selv :thumbsup:

Vi kan ikke slippe Lyng løs i hagen nå, men etter min erfaring har det mer med rase og type å gjøre enn kjønn. Vi har ikke verdens beste innkalling på Lyng, men det er tross alt snakk om en harehund som gjør som han skal når han er løs: jakter selvstendig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...